oddis
-
Innlegg
244 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Innlegg skrevet av oddis
-
-
Denne måten å rappellere på praktiserer vi aldri.
Vi bruker alltid to stk slyngebånd eller statisk tau.
Det ene litt lenger enn det andre.
Det lengste ligger kun som backup, den korteste tar all vekt.
Førstemann ned er alltid den tyngste. (Person pluss utstyr)
Når førstemann er nede har den korteste slynga bevist sin styrke.
Andremann fjerner da den lengste slynga (tar den med seg),
før han rappellerer ned på den korteste.
Dag, dette svaret kommer kun fordi jeg ikke ønsker at en tilfeldig internettsøkende fersking skal lese ditt innlegg og tro at dette er i henhold til riktig metode.
For å sitere DNT fjellsport Oslo sitt metodesett for klatring: "Rapellfeste skal bestå av minst 2 utlignede forankringer som hver kan ta den totale belastningen. (Brukes et tre eller en kraftig fast installasjon kan man se bort fra kravet om 2 forankringer.)".
At man i fjellet blir nødt til å improvisere og ikke alltid har full redundans på alle punkt er ikke ukjent, men for min del er det fullstendig uforståelig at noen vil ta en rappell på bare en sikring for å spare 30 kroner (gitt at man bruker slyngebånd eller taubit).
-
-
Morsom side og video
Den fortjener absolutt et bokmerke!
-
Utrolige bilder!
Gratulerer med godt gjennomført tur.
Sjelefreden som karen til høyre i bildet C Gunnar Fermann P1020467 copy.jpg opplever må være absolutt
-
Denne blogposten er interessant i denne diskusjonen:
-
Og om man aksepterer litt snøvassing så er jo Råna innenfor rekkevidde også når man er på Elsandtinden. Da får man dekket kjendisfaktoren også.
Deilig å skli på snø ned Nordkopen vil jeg tro
-
Hva med å gå ryggen som går fra Saksa via Breidfonnhornet til Elsandtindane?
Arnt gikk opp til Saksa 11.juni i 2006, da såg ryggen videre farbar ut i alle fall: http://www.westcoastpeaks.com/Peaks/saksa.html
-
http://www.smp.no/nyheter/article327652.ece
Dette er selfølgelig en trist hending men er ikke helt enig i at det skal bli oppfattet som akseptabelt å bevege seg så nærme som 10 cm fra en slik skavl, og det av en redningsleder. Trodde man skulle holde behørig avstand, vertfall når man har problem med å lokalisere fast fjell. Rart visst flaks og uflaks skal skille mellom liv og død på en strekkning fra A til B.
Slik jeg leser det stod ikke vedkommende ti cm fra kanten av skavelen, men fra der skavelen brøt av. Den ene foten, den han hadde vekten på, var på feil side.
Dermed bør vi vel kanskje bare stole på det Hole sier.
-
Er det slik at old-school 6c går som 7a i dagens buldreverden kanskje?
Tror ikke man kan si det for alle, nei.
Går det an å leie crashpads der nede?Ja. Vi bodde hos Neil Hart på maisonbleau. Der kunne vi leie pad'er for en slikk og ingenting. Om han leier ut til andre vet jeg ikke. Send han en e-post og hør
Ellers er det flere eiere av giter som også har pad'er til utleie. Blant annet de som eier den i Recloses.
-
Det ser virkelig flott ut altså, mye å velge i der git:) Regner med du fikk bra formøkning under oppholdet, ble det noe persing?
Fra null kan det bare gå oppover
Jeg har hatt en skade i ryggen som har gjort at det bare har blitt koseklatring de siste 10 månedene før Font. Dermed var forventningene svært lave. De to første ukene gikk jeg en 6a, ellers masse fint på 3,4 og 5 tallet. Det gjorde underverker for en gammel kropp. Etter det ble det mer støting og 7a som hardeste, som forsåvidt også er pers i buldring. Den 7a'en vi gikk er nok ikke verdens hardeste og jeg vil for eksempel si at Duroxmanie, som er en gammel klassiker og som står i 6c, opplevdes som hardere for meg. Det som virkelig var fint med å være der nede så lenge var at man kunne hvile nok. Vi har pleid å være der en uke i gangen tidligere, og da er man omtrent sengeliggende når returnerer hjem.
-
Hei oddis.
Fikk ikke noe særlig mer lyst til å dra en tur til buldrefeltene i Fontainebleau etter denne vidioen, nei.
Har hørt snakk om, og sett bilder derfra siden begynnelsen av 90 tallet, fra klatrekompiser.
Takker for vidiosnutten.
Hei Martin,
kjekt å høre at videoen gir deg lyst til å stikke ned. Det fine med Font er at det finnes ubegrenset med problemer for alle nivå og i tillegg er det på de fleste felt kort vei fra superlette til balleharde utfordringer. Svært mange av problemene er også en del av en såkalt sirkel, som gjør at man kan følge en ferdig laget rute gjennom en hel dag, sånt blir det trening av
Odd Arne
-
Hei,
jeg har forsøkt å lage en liten film fra noe av buldringen vi gjorde under vårt opphold i Fontainebleau i oktober.
Resultatet finner dere her:
Odd Arne
-
For de av dere som ser på topptauing som pysete: Top Rope Tough Guys.
Filmen er for øvrig del av en konkurranse på Reel Rock Tour.
-
Dette begynner jo å bli en koselig liten solotråd, så jeg fortsetter i god stil
Har fått noen svar fra Bodø klatreklubb. Rapellen ned fra Rundtind er ikke mer enn 30 meter. Videre er det to rapeller ned i skaret fra Spisstind, deretter travers bort til pinakkelen i skaret og ny rapell derifra. Det er også en rapell til ned fra sørligste Falkflågtind. Også her holder det med ett tau på 60 meter.
-
[] løse steiner er farlig uansett om man er bundet inn i tauet eller ikke.
De har en helt annen effekt når du ikke er bundet inn i tauet. Det har vi opplevd i Molladalen i sommer, med dødelig utgang, og i linken i en av mine tidligere poster.
-
Klatreteknisk er vel kanskje ikke Nordøsteggen noe stort problem, men at man pakker bort sikringsutstyret i den type terreng vil jeg si er relativt dristig. Romsdalen er jo ikke kjent for å ha verdens mest solide fjell, og ting kan løsne, selv om klatringen er enkel. Sjekk feks denne.
Bapp, der gikk det fort i svingen (!). Skjønner nå at Emil kommenterte Nordveggen på Romsdalshorn. Den har jeg ikke gått, så skal ikke si noe på hans valg der.
-
Vi gikk 2 taulengder før vi pakka ned dingeldangelet og grafset oss opp til toppen At det var regnvær gjorde heller ikke noe fra eller til.
Klatreteknisk er vel kanskje ikke Nordøsteggen noe stort problem, men at man pakker bort sikringsutstyret i den type terreng vil jeg si er relativt dristig. Romsdalen er jo ikke kjent for å ha verdens mest solide fjell, og ting kan løsne, selv om klatringen er enkel. Sjekk feks denne.
-
Jordnøtt (Conopodium majus) er en lekkerbisken på Vestlandet. Som navnet tilsier spiser man knollen som ligger i jorden.
-
Gratulerer. Bra møte med Romsdalen det der
Vi inspirerer hverandre her inne tydeligvis. Dine bilder fra Via Lara ble gjennomgått før helgen. Greit å få den av listen etter å ha bodd tre år i Oslo. En viss forskjell i kvaliteten på fjellet i Nissedal, kontra Romsdalen....
-
En fjellfant har gått Fivaruta nå i sommer.
-
Legger ut et par bilder fra en tur opp på Steigtind sent torsdag kveld i forrige uke
-
1
-
-
Her er enda litt mer info.
Hentet fra Veggslarv 71 - oktober 2003:
"I fjellet har aktiviteten vore låg, særleg på nytursida. Ingen nye ruter er gått, men Remi Bendiksen og Sveinung Råheim gjekk som dei fyrste ”Børvasstindane rundt”. Dei starta på Per Kalsatind, gjekk inn via Spisstind og Sørlege Falkflaugtind og utatt Åselitindrekka. Turen byr på 7-8 rappellar, eit par taulengder klatring, mykje luftig klyving og mange høgdemeter."
-
-
Hei,
jeg har vært i distriktet omkring Bodø i helgen og det ble forelskelse ved første øyekast.
I etterpåklokskapens lys burde jeg ha stilt disse spørsmålene før turen, men det var jeg for kjekkas til.
Er det noen som vet hvor mange rapeller man må regne med for å traversere de vestlige Børvasstinder, Falkflågtindan, fra nord til sør?
Jeg fant et rapellfeste ned fra Rundtinden, men dette kan omgås ved å gå følge østryggen et stykke - relativt utsatt - for så å runde inn under toppen igjen. Rapellfestet fant jeg for øvrig på den vestlige skulderen av Rundtinden. Ser ikke bort fra at det krever to rapeller for å komme ned her, så det er mulig det også er et feste lengre nede.
Deretter kom jeg bort i mer rapellterreng etter Spisstind. Det første rapellfestet kan omgås ved å gå rundt til venstre over sva og hyller, deretter var det bom stopp og nytt rapellfeste. Nedtur.
Det ser også ut som at det er en skikkelig pinakkel i skaret mellom Spisstind og Navnløs - 1070 moh - som muligens vil skape problemer.
Videre lurer jeg på hvordan det er å komme seg ned fra Navnløs - 1146 moh - i retning skaret som ligger i enden av Åsalidalen?
Dersom noen har informasjon om traversen av Åsalitindan - de østlige Børvasstinder - tar jeg i mot info med takk.
Turen fra Per Ka(r?)lsatind til Spisstind er for øvrig en ryggtravers av ypperste klasse. Anbefales på det varmeste.
Odd Arne
At det var regnvær gjorde heller ikke noe fra eller til.
Forsøk på Gjuratinden – kaldt, slitsomt og englevakt 3. januar 2012
In Turrapporter
Skrevet
For min del blir det søkt å bruke sporløs ferdsel som et argument for at det å rapellere på en slynge er ok.
Jeg brukte ikke 500fjell sin rapport som utgangspunkt når jeg tenkte på ferskingene, det var din kommentar jeg tenkte på. Den gir en "riktig" løsning for å rapellere, uten at du nevner din manglende kursing eller hva metodesettene faktisk anbefaler.
Her er vi på nett Knadne, å bruke en skredrapport for Strynefjellet som utgangspunkt for skrevurderingen innerst i Isfjorden kan vel omtrent sammenlignes med å sjekke UD sitt reiseråd for Stockholm når man skal på tur til Bagdad.
Det som derimot er imponerende med Sondre er at han ikke går av veien for å skrive en rapport når ting har gått til h. Langt de fleste av oss ville holdt godt kjeft og håpet at vi aldri hadde blitt konfrontert med "nettpolitiets" meninger.