Gå til innhold

Memento mori

+Støttemedlem
  • Innholdsteller

    2 996
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    235

Omdømmeaktivitet

  1. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Beerplace for en artikkel, Jotunheimen på tvers - Et tilbakeblikk på hvorfor jeg startet med lettpakking   
    Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. 
    Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg  meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i  5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. 
    Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger
    Telt:  Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på  550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram  Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den.
    Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden.
    Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. 
    Dag 0:
    Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum  «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. 
    Dag 1 (24 juli 2008): 
    Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir.  

    Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne.

    Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien.

    På vei i Helgedalen.

     Kl 12 pause med varm mat.

    Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. 



    Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger.

    Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder.


    Breene i Hurrungane. 

    Ekrehytta kl 18

    Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass.
    Dag 2:
    Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu.

    Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger.

    Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. 

    Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen.


    Klart norsk fjellvann

    Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. 


    Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær.
    Dag 3:
    Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur.  Fortsatt hadde vi varmt og fint vær.

    Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. 

    Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. 

    Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her.

    Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh.

    Dag 4:
    Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen.



    Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke....

    Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom.



    Steinete rute som krever gode sko.


    Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen.

    Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper.

    Lengden på fisken er 41 cm.

    Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen.


    Dag 5:
    Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga.


    Krysset i Storådalen.


    Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. 

    Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt.

    Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. 

    Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder

    Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer.

    Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form.


    Dag 6:
    Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid,  gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. 
    kl 6.21 Vi  våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen.


    kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake.



    Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille.

    Det går opp før det igjen går bratt ned

    Memurubu sett fra Sjugurdtinden 
     
    Gjende, i retning mot Gjendesheim.

    Tjønnholåe

    Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37

    Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no  

     29 juli kl 14.42  var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 

    29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004!
    Tanker etter turen
    Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra.  Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra.  Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. 
    Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem.
    Hva kunne vært gjort annerledes?
    Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. 
    På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. 
    Gpx fil og pakkliste:
    Turtagø_til_Gjendesheim.gpx
    Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
  2. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Rev66 for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  3. Liker
    Memento mori fikk poeng fra elgen for en artikkel, Jotunheimen på tvers - Et tilbakeblikk på hvorfor jeg startet med lettpakking   
    Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. 
    Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg  meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i  5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. 
    Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger
    Telt:  Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på  550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram  Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den.
    Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden.
    Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. 
    Dag 0:
    Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum  «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. 
    Dag 1 (24 juli 2008): 
    Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir.  

    Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne.

    Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien.

    På vei i Helgedalen.

     Kl 12 pause med varm mat.

    Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. 



    Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger.

    Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder.


    Breene i Hurrungane. 

    Ekrehytta kl 18

    Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass.
    Dag 2:
    Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu.

    Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger.

    Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. 

    Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen.


    Klart norsk fjellvann

    Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. 


    Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær.
    Dag 3:
    Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur.  Fortsatt hadde vi varmt og fint vær.

    Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. 

    Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. 

    Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her.

    Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh.

    Dag 4:
    Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen.



    Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke....

    Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom.



    Steinete rute som krever gode sko.


    Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen.

    Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper.

    Lengden på fisken er 41 cm.

    Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen.


    Dag 5:
    Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga.


    Krysset i Storådalen.


    Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. 

    Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt.

    Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. 

    Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder

    Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer.

    Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form.


    Dag 6:
    Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid,  gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. 
    kl 6.21 Vi  våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen.


    kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake.



    Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille.

    Det går opp før det igjen går bratt ned

    Memurubu sett fra Sjugurdtinden 
     
    Gjende, i retning mot Gjendesheim.

    Tjønnholåe

    Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37

    Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no  

     29 juli kl 14.42  var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 

    29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004!
    Tanker etter turen
    Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra.  Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra.  Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. 
    Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem.
    Hva kunne vært gjort annerledes?
    Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. 
    På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. 
    Gpx fil og pakkliste:
    Turtagø_til_Gjendesheim.gpx
    Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
  4. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Johanks for en artikkel, Gjøvik og hjem til Sundvollen   
    Turen ble planlagt på skiforeningens kart, med pendlerrennet sin trasé og ruta som @TarjeiSkrede hadde brukt. Jeg kjørte bilen til Gjøvik på fredags ettermiddagen, hvor kona tok over for å kjøre den hjem. For å slippe å gå gjennom noen veier i et byggefelt, ble pulken satt av der hvor pendlerrennet startet i år.  Første overnatting ble etter ca 3,5 km, men jeg var igang med turen og det føltes bra, for kona hadde lurte på om jeg angret når jeg så hvor langt der faktisk var, mens vi kjørte til Gjøvik.

    Ruta går langs med RV4, nedover mot Oslo. Fra Hunndalen er det motbakke opp mot Skumsjøen, den første av mange på turen, og jeg hadde med mat og bensin til primusen for hele turen i pulken så motbakker kjennes godt. Men det var tørrsnøforhold og fint å gå i løypene. Var en tur innom Osbakken, for en vaffel og en kaffe. Fikk rådet om å gå om Mæhlumsetera, det passet fint med en overnatting på den, siden den er DNT og nøkkelen var med i pulken. 

    Flotte løyper på turen, skogen forsatt hvit i andre uka i mars. God gammeldags vinter. 

    Turen var bra merket frem til Lygna. Etter dette var det merking mot Oslo.  Artig med slike skilt, selv om ikke så mange starter på Gjøvik, men som det viser at det er mulig.

    Gikk med samme utstyret som jeg ville ha brukt på høyfjellet, kjekt med pulk, med Artic bedding hvor liggeunderlag og sovepose, samt dunjakka for rasting ligger. Bare å sette seg på toppen av det hele. Hadde også teltet i en pulkpose slik at det var lett/raskt å sette opp/ta ned. 

    Mye sol på turen, selv om den kom og gikk mange ganger i løpet av dagen. Lite folk i løypene på tross av helg og fint vær. 

    Litt trist og grått og ikke all verdens utsikt ned mot Eina. Her var det riktige bygdeskiløyper mellom hus og gårder. 

    Det kom snø, og jeg valgte å gå på den nedlagte jernbanen fra Trevatn stasjon, flatt og fint, men det var ikke kjørt etter at snøen hadde falt i løpet av kvelden og natta. Gikk den delvis brøyta veien mot Sønstebygrenda, mere snø, men normalt mindre bratte kneiker enn skiløyper. Det var grått så utsikten fra Glomhaugen ville vært dårlig uansett.

    Pleide å ta 2 gode pauser hver dag, her satt jeg mitt i løypa, og det gikk fint, hadde ikke sett en sjel på  to dager. Fortsatt ikke kjørt, så det å tråkke løyper var tungt. 

    Kartet over midtre del av ruta. Lygna til Grua.

    Mot Rossumsetera var det ikke mye som syns av skisporet, bare en stor katt som hadde gått i den. På dette partiet, var det fint å ha sporet på GPSen. 

    Fra Rossumsetera var det himmelske oppkjørte maskinløyper, du verden hvor lett de var å gå i, kontra å tråkke løyper selv. 

    Måtte ta en stopp på Lygnaseter, for en sjaførlunsj og kaffe. Første delmål var nådd. Parkerte pulken blant bilene. Ble kvitt litt søppel, ladet powerbanken den timen pausa tok. 

    Når jeg skulle ta noen små scooterløyper for å komme ned mot Grua, var det ikke kjørt. Da var både plan A og plan B brukt opp, og hadde ikke noen plan C. Sliten også, så slo opp teltet i krysset for å lage en ny plan. Det er vondt å gå fiskebein med ski med bare kortfeller i delvis kjørte scooterløyper. 

    Begynte å bli kaldt på natta minus 27 grader, men scooteren kjørte forbi på kveld, og da kunne plan B brukes allikevel.  

    Som regel når det er så kaldt på natta, er det fint vær på dagen, så også denne dagen, men kald trekk. Helsport Patagonia teltet fungerte veldig bra hele turen. 

    Små scooterkjørte løyper har en egen sjarm.

    På Langevann var det tydigvis mye snø, for stikka var nesten helt bort og nye satt opp.

    Etter den kalde natta, var det viktig å få luftet soveposen og dunjakka så bra som mulig. 3-4 grader kaldere hver natt, og skulle det forsette var soveposen på -32 grader for kald. Ble en lengere rast i sola ved Auretjernet. Nyinnkjøpte clementiner og ferske pizzaboller fra Kiwi på Grua smakte fortreffelig i sola, etter å ha fått RV4 og E16 på rette siden, delmål 2 var oppnådd.

    De som er godt kjent går ikke rundt Auretjern, men krysser rett over. 

    Mye ned og opp de samme høydemeterne, litt kjedelig å kjøre ned, når du vet du må oppigjen omtrent det samme. Mye bedre psykisk å gå opp og kjøre ned. 

    Etter bakken opp fra Grua, ble det en overnatting på en holme utpå Fjellsjøen.  Sol og klart fint vær.

    Kartet over Nordmarka som skulle krysses på tvers av dalførene. På Grua var det en som kunne ha kjørt meg til Mylla, men takket høflig nei, men hadde fått en mye flatere trasé å gå i. 

    Fjellsjøen må være ei stor kuldegrop, for det ble minus 30 grader om natta. Ny personlig rekord for min del. Våknet en gang på natta, så soveposen/liggeunderlaget fungerte veldig bra. 

    Måtte bare ta bilde av tempmåleren, yr hadde sagt minus 12 grader...

    Ved Løvlia siste natta kom det varmere vær, og snøen blåste og ramlet ned fra trærne. Må innrømme jeg gikk litt i zikk-zakk for ikke å få det i hode. 

    Det kom veldig blaut snø, hadde tidens kladder,  ikke noe hjalp. Heldigvis gikk skiløypa rett ved veien til Retthella, så jeg gikk på beina 1,5 km opp bakken. Og i høyden var det kaldere, pluss at det hadde sluttet å snø. 

    På Kleivstua kunne jeg se hjem igjen. Litt rart å fullføre, mere tomhet over at 10 dager på tur var over, enn glede over å ha gjennomført turen. 
    Hadde under hele turen lagt ut litt bilder og tekst på tråden Gjøvik -hjem til Sundvolden her på forumet, så de som ønsker mer info bør lese den. 
     
  5. Takk
    Memento mori fikk poeng fra Walle for en artikkel, Gjøvik og hjem til Sundvollen   
    Turen ble planlagt på skiforeningens kart, med pendlerrennet sin trasé og ruta som @TarjeiSkrede hadde brukt. Jeg kjørte bilen til Gjøvik på fredags ettermiddagen, hvor kona tok over for å kjøre den hjem. For å slippe å gå gjennom noen veier i et byggefelt, ble pulken satt av der hvor pendlerrennet startet i år.  Første overnatting ble etter ca 3,5 km, men jeg var igang med turen og det føltes bra, for kona hadde lurte på om jeg angret når jeg så hvor langt der faktisk var, mens vi kjørte til Gjøvik.

    Ruta går langs med RV4, nedover mot Oslo. Fra Hunndalen er det motbakke opp mot Skumsjøen, den første av mange på turen, og jeg hadde med mat og bensin til primusen for hele turen i pulken så motbakker kjennes godt. Men det var tørrsnøforhold og fint å gå i løypene. Var en tur innom Osbakken, for en vaffel og en kaffe. Fikk rådet om å gå om Mæhlumsetera, det passet fint med en overnatting på den, siden den er DNT og nøkkelen var med i pulken. 

    Flotte løyper på turen, skogen forsatt hvit i andre uka i mars. God gammeldags vinter. 

    Turen var bra merket frem til Lygna. Etter dette var det merking mot Oslo.  Artig med slike skilt, selv om ikke så mange starter på Gjøvik, men som det viser at det er mulig.

    Gikk med samme utstyret som jeg ville ha brukt på høyfjellet, kjekt med pulk, med Artic bedding hvor liggeunderlag og sovepose, samt dunjakka for rasting ligger. Bare å sette seg på toppen av det hele. Hadde også teltet i en pulkpose slik at det var lett/raskt å sette opp/ta ned. 

    Mye sol på turen, selv om den kom og gikk mange ganger i løpet av dagen. Lite folk i løypene på tross av helg og fint vær. 

    Litt trist og grått og ikke all verdens utsikt ned mot Eina. Her var det riktige bygdeskiløyper mellom hus og gårder. 

    Det kom snø, og jeg valgte å gå på den nedlagte jernbanen fra Trevatn stasjon, flatt og fint, men det var ikke kjørt etter at snøen hadde falt i løpet av kvelden og natta. Gikk den delvis brøyta veien mot Sønstebygrenda, mere snø, men normalt mindre bratte kneiker enn skiløyper. Det var grått så utsikten fra Glomhaugen ville vært dårlig uansett.

    Pleide å ta 2 gode pauser hver dag, her satt jeg mitt i løypa, og det gikk fint, hadde ikke sett en sjel på  to dager. Fortsatt ikke kjørt, så det å tråkke løyper var tungt. 

    Kartet over midtre del av ruta. Lygna til Grua.

    Mot Rossumsetera var det ikke mye som syns av skisporet, bare en stor katt som hadde gått i den. På dette partiet, var det fint å ha sporet på GPSen. 

    Fra Rossumsetera var det himmelske oppkjørte maskinløyper, du verden hvor lett de var å gå i, kontra å tråkke løyper selv. 

    Måtte ta en stopp på Lygnaseter, for en sjaførlunsj og kaffe. Første delmål var nådd. Parkerte pulken blant bilene. Ble kvitt litt søppel, ladet powerbanken den timen pausa tok. 

    Når jeg skulle ta noen små scooterløyper for å komme ned mot Grua, var det ikke kjørt. Da var både plan A og plan B brukt opp, og hadde ikke noen plan C. Sliten også, så slo opp teltet i krysset for å lage en ny plan. Det er vondt å gå fiskebein med ski med bare kortfeller i delvis kjørte scooterløyper. 

    Begynte å bli kaldt på natta minus 27 grader, men scooteren kjørte forbi på kveld, og da kunne plan B brukes allikevel.  

    Som regel når det er så kaldt på natta, er det fint vær på dagen, så også denne dagen, men kald trekk. Helsport Patagonia teltet fungerte veldig bra hele turen. 

    Små scooterkjørte løyper har en egen sjarm.

    På Langevann var det tydigvis mye snø, for stikka var nesten helt bort og nye satt opp.

    Etter den kalde natta, var det viktig å få luftet soveposen og dunjakka så bra som mulig. 3-4 grader kaldere hver natt, og skulle det forsette var soveposen på -32 grader for kald. Ble en lengere rast i sola ved Auretjernet. Nyinnkjøpte clementiner og ferske pizzaboller fra Kiwi på Grua smakte fortreffelig i sola, etter å ha fått RV4 og E16 på rette siden, delmål 2 var oppnådd.

    De som er godt kjent går ikke rundt Auretjern, men krysser rett over. 

    Mye ned og opp de samme høydemeterne, litt kjedelig å kjøre ned, når du vet du må oppigjen omtrent det samme. Mye bedre psykisk å gå opp og kjøre ned. 

    Etter bakken opp fra Grua, ble det en overnatting på en holme utpå Fjellsjøen.  Sol og klart fint vær.

    Kartet over Nordmarka som skulle krysses på tvers av dalførene. På Grua var det en som kunne ha kjørt meg til Mylla, men takket høflig nei, men hadde fått en mye flatere trasé å gå i. 

    Fjellsjøen må være ei stor kuldegrop, for det ble minus 30 grader om natta. Ny personlig rekord for min del. Våknet en gang på natta, så soveposen/liggeunderlaget fungerte veldig bra. 

    Måtte bare ta bilde av tempmåleren, yr hadde sagt minus 12 grader...

    Ved Løvlia siste natta kom det varmere vær, og snøen blåste og ramlet ned fra trærne. Må innrømme jeg gikk litt i zikk-zakk for ikke å få det i hode. 

    Det kom veldig blaut snø, hadde tidens kladder,  ikke noe hjalp. Heldigvis gikk skiløypa rett ved veien til Retthella, så jeg gikk på beina 1,5 km opp bakken. Og i høyden var det kaldere, pluss at det hadde sluttet å snø. 

    På Kleivstua kunne jeg se hjem igjen. Litt rart å fullføre, mere tomhet over at 10 dager på tur var over, enn glede over å ha gjennomført turen. 
    Hadde under hele turen lagt ut litt bilder og tekst på tråden Gjøvik -hjem til Sundvolden her på forumet, så de som ønsker mer info bør lese den. 
     
  6. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Fjellskald for en artikkel, Jotunheimen på tvers - Et tilbakeblikk på hvorfor jeg startet med lettpakking   
    Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. 
    Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg  meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i  5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. 
    Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger
    Telt:  Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på  550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram  Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den.
    Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden.
    Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. 
    Dag 0:
    Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum  «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. 
    Dag 1 (24 juli 2008): 
    Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir.  

    Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne.

    Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien.

    På vei i Helgedalen.

     Kl 12 pause med varm mat.

    Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. 



    Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger.

    Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder.


    Breene i Hurrungane. 

    Ekrehytta kl 18

    Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass.
    Dag 2:
    Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu.

    Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger.

    Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. 

    Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen.


    Klart norsk fjellvann

    Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. 


    Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær.
    Dag 3:
    Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur.  Fortsatt hadde vi varmt og fint vær.

    Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. 

    Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. 

    Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her.

    Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh.

    Dag 4:
    Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen.



    Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke....

    Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom.



    Steinete rute som krever gode sko.


    Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen.

    Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper.

    Lengden på fisken er 41 cm.

    Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen.


    Dag 5:
    Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga.


    Krysset i Storådalen.


    Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. 

    Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt.

    Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. 

    Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder

    Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer.

    Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form.


    Dag 6:
    Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid,  gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. 
    kl 6.21 Vi  våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen.


    kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake.



    Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille.

    Det går opp før det igjen går bratt ned

    Memurubu sett fra Sjugurdtinden 
     
    Gjende, i retning mot Gjendesheim.

    Tjønnholåe

    Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37

    Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no  

     29 juli kl 14.42  var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 

    29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004!
    Tanker etter turen
    Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra.  Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra.  Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. 
    Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem.
    Hva kunne vært gjort annerledes?
    Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. 
    På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. 
    Gpx fil og pakkliste:
    Turtagø_til_Gjendesheim.gpx
    Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
  7. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Miffi79 for en artikkel, Jotunheimen på tvers - Et tilbakeblikk på hvorfor jeg startet med lettpakking   
    Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. 
    Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg  meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i  5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. 
    Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger
    Telt:  Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på  550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram  Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den.
    Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden.
    Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. 
    Dag 0:
    Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum  «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. 
    Dag 1 (24 juli 2008): 
    Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir.  

    Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne.

    Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien.

    På vei i Helgedalen.

     Kl 12 pause med varm mat.

    Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. 



    Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger.

    Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder.


    Breene i Hurrungane. 

    Ekrehytta kl 18

    Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass.
    Dag 2:
    Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu.

    Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger.

    Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. 

    Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen.


    Klart norsk fjellvann

    Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. 


    Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær.
    Dag 3:
    Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur.  Fortsatt hadde vi varmt og fint vær.

    Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. 

    Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. 

    Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her.

    Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh.

    Dag 4:
    Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen.



    Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke....

    Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom.



    Steinete rute som krever gode sko.


    Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen.

    Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper.

    Lengden på fisken er 41 cm.

    Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen.


    Dag 5:
    Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga.


    Krysset i Storådalen.


    Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. 

    Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt.

    Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. 

    Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder

    Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer.

    Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form.


    Dag 6:
    Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid,  gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. 
    kl 6.21 Vi  våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen.


    kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake.



    Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille.

    Det går opp før det igjen går bratt ned

    Memurubu sett fra Sjugurdtinden 
     
    Gjende, i retning mot Gjendesheim.

    Tjønnholåe

    Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37

    Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no  

     29 juli kl 14.42  var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 

    29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004!
    Tanker etter turen
    Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra.  Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra.  Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. 
    Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem.
    Hva kunne vært gjort annerledes?
    Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. 
    På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. 
    Gpx fil og pakkliste:
    Turtagø_til_Gjendesheim.gpx
    Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
  8. Liker
    Memento mori ga poeng til sinje for en artikkel, Nord Atlanteren - en seildrøm av de sjeldne   
    Turrapport
    Det var tid for å sette de store seildrømmene ut i live. Den 20. juni 2017 skulle vi seile rundt den Nordlige delen av Atlanteren. Mannskapet på denne turen bestod i hovedsak av Jarl Spandow, Max Spandow og meg som skulle være med på hele turen. I tillegg hadde vi fått med oss fire til som skulle være med på mindre etapper underveis. Allerede i 2015 måtte jeg takke nei til en Atlanterhavskryssing med min gode venn og turkamerat Max Spandow. Jeg var i forsvaret og dessverre var det umulig å ta seg tre uker fri for en slik tur. Heldigvis dukket det opp en ny mulighet to år senere, som var vel så bra. Turen det nå var snakk om skulle starte i Canada, følge den Canadiske kysten nordover før kursen skulle settes mot Grønland, Færøyene og hjem til Norge. Det er ikke hver dag man får slike tilbud, så det var klart jeg måtte bli med på dette! Igjen var det Max som inviterte meg på tur.

    Max og jeg har vært mye på tur i yngre alder, og som 15 og 16 åringer kjøpte vi en seilbåt sammen. Vi hadde en drøm om de store eventyrene. Etter to år hadde drømmene vokst seg større enn båten kunne klare, så den ble derfor solgt. For vår del stoppet det ikke der, for vi har hatt mange turer etterpå til Skottland, Sverige og Danmark. Den største turen vi har gjennomført sammen var da vi seilte en 37 fots båt til Polen og tilbake til Oslo igjen. Dette var som 17 og 18 åringer og turen ble gjennomført så godt som uten voksene om bord. De siste to årene hadde Max fortsatt med seiling som sin store lidenskap. Det har resultert i at det meste av området rundt Atlanteren er blitt godt utforsket. For min del har det blitt mindre seiling og mer fjell, så det var på tide å komme tilbake på sjøen.

    18. juni kom jeg hjem fra bestigningen av Elbrus, så det var så vidt jeg rakk å vaske klærne før flyet til Canada lettet. Optimalt sett burde jeg hatt flere dager hjemme, men jeg kan ikke klage over luksusen i de å kunne reise på slike turer! Den første uken i Canada skulle tilbringes i et bilsete, så restitusjon og hvile ville det bli nok av uansett. Høydepunktet på bilturen var besøket av L'anse Aux Meadows. Vikingbosettingen fra Leif Erikssons sin oppdagelse av Amerika. Det var den norske eventyreren og arkeologen Helge Ingstad som hadde stått for utgravingen av stedet og båndene til Norge var sterke.

    Nå var det på tide å starte seilingen nordover. På vestkysten av Newfoundland var vi tilbake i båten med kurs over til Labrador. Datoen var nå kommet til 28 juni.Vi befant oss på Labrador og skulle ta del i feiringen av 150-års dagen til Canada som nasjon. Det var både kaker og grilling på det lokale samfunnshuset, samt utlodding, parader og mye mer. Det var en fantastisk opplevelse å få ta del i. Her fikk vi virkelig sett hvor stolte canadierne er av lande sitt, til tross for en unge alderen. Vi jobbet oss gradvis lengre nord, og vi valgte å tilbringe noen dager i Battle Harbour. Dette skulle vise seg å bli et av høydepunktene i Canada. Tidligere hadde dette vært en stor fiskelandsby, som dessverre hadde gått under på grunn av overfiske av torsk. I dag er hele stedet bygget opp og restaurert som et museum og hotell, med en utrolig sterk historie. Det gjorde sterkt inntrykk å se hvordan konsekvensene ble for et samfunn der hovednæringen gikk under. Det ble sagt at dette var den eldste og største bosettingen langs hele Labradorkysten på 1800-tallet, med ca. 350 innbyggere på det meste. Etter dette besøket var det tid for å rette tankene mot Grønland. I påvente av et godt værvindu for overseilingen fikk vi tilbrakt flere dager langs kysten. Ruten langs kysten ble lagt til både en liten inuittlandsby kalt Black Tickle, og noen dager i brunbjørnens rike i området Eagel Cove.

    Det er noe spesielt med lange havkryssinger. Aktivitetsområdet kan regnes som svært begrenset og det er kun hav og himmel så langt øyet kan se. Dette gir en fantastisk ro over tilstedeværelsen og timene går med på lange tankesprang man ikke har tid til i den travle hverdagen hjemme. På mange måter var dette en fin måte å få bearbeidet alle inntrykk som ble skapt på land tidligere. De første dagene av en overseiling er alltid harde og brutale. Kroppen og hodet fungerer dårlig med 4 timer på og 4 timer av, men plutselig faller brikkene på plass og du kommer inn i rutinen. Jeg har vært med på en del kalde og våte seilaser tidligere, men denne turen skulle snart utvide standarden mine for vått og kaldt. Om nettene lå hav- og lufttemperatur i overkant av seks grader. Sjøsprøyten sto ofte over cockpiten i et stummende mørke. Tanken på å være varm var alltid fjern. Det eneste lyspunktet var den varme soveposen som etter hvert minutt som gikk, kom litt nærmere. Det var helst føtter og fingre som lengtet mest til en varm og ikke minst tørr sovepose. Heldigvis tar vaktene alltid slutt, og etter noen timer i soveposen er man klar for ei ny vakt. Morgningen den fjerde dagen hadde isfjellene dukket opp rundt oss da Grønland plutselig kom sigende ut av tåkehavet. Vi kunne skimte fjell ca. 60 nautiske mil (100 km) øst. Det gikk fort opp for meg hvor stor disse fjellene faktisk var.

    Qaqartoq ble det første stoppet på Grønland det var den 10. juli og vi skulle være her i tre dager. Dette er Grønlands tredje største by med litt over 3000 innbyggere. I norsk målestokk kan dette regnes som et tettsted, men her var dette en storby. Byen var sjarmerende med hus malt i alle regnbuens farger. Dessverre er det i denne byen et Inuittsamfunn som var preget av store alkoholproblemer. Dette var også er et gjennomgående problem andre steder på Grønland. Det er lite arbeid for menneskene som bor her og vi fikk raskt inntrykk av at subsidiene fra Danmark var hjørnestenen til landet. Etter noen dager i sivilisasjonen var det klart for Max og meg å reise på tur. Det var vanskelig å se for seg både reiserute og turmuligheter. Kart og turbeskrivelser var så godt som ikkeeksisterende. Dette vil jeg si er en del av sjarmen med Grønland, og som gjør dette til et perfekt utgangspunkt for enhver eventyrer som ønsker å oppdage skattene selv.

    De første dagene på tur ble både slitsomme og tunge. Regn og tåke omkranset oss den første dagen, og fiskevannet vi hadde sett for oss var helt dødt. Neste dag fikk jeg mulighet til å utforske en spesielt fin tinderekke som jeg hadde sett meg ut på forhånd. Været hadde slått om, så både solen og myggen meldte sin ankomst. Eggen skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur og den hadde flere bratte opptak som fint kunne omgås på vei ned. Vi slo opp telt midt på denne ryggen og to kilometer lengre nede kunne vi skimte et lite vann. Det vaket kraftig der hele kvelden, noe som tente håpet om fisk hos oss! Allerede morgenen etter ble de første kastene tatt. Det var raskt klart at det var mye fiske her. Allerede etter tretti minutter med fisking, måtte vi gi oss mens leken var god. På land lå sju halvkilos røyer som skulle redd lunsjen og middagen denne dagen. Dette var et helt fantastisk sted å være på tur, og det beste var at vi hadde alt helt alene. Rundt oss var det en praktfull natur som omringet oss på alle kanter. Her snakket vi urørt natur!

    Den 16. juli ble vi plukket opp av båten og reiste viere til noen varme kilder rett øst for Sydprøven. Her feiret vi kapteinens Jarl Spandow sin fødselsdag med god mat og drikke. Det ble også en høytidelig gaveoverrekkelse under desserten. Vi hadde nå vært på tur i en måned og det var tide for mannskapsbytte. For min del betydde dette at sydspissen av Grønland og Cape Farvel var rett rundt hjørnet. Vi hadde på forhånd hørt at dette skulle være som Lofoten på steroider! Loddrette fjell som strekker seg 3000 meter rett opp og fjellformasjoner man ikke skulle tro man kunne oppdrive noen steder.

    Jeg har lenge drømt om å klatre et isfjell med stegjern og isøkser. Jeg forstod at den siste sjansen på denne turen hadde kommet. Max tok ansvar for filming med drone og Jarl ble med som gummibåtsjåfør. Med hjertet i halsen og med et altfor høyt adrenalinnivå ga jeg meg ut på min store drøm. Planen var å starte lett på noe isfjell i nærheten av båten. Dette ble en kort affære, og de var raskt besteget. Tilbake i båten ga jeg uttrykk for at jeg ønsket et større isfjell lengre ut i fjorden. Påhengsmotoren ble presset til maks i det vi hadde kursen mot isfjellet, dessverre var det loddrette vegger opp fra vannet. Vi fant et mulig startpunkt for forsøket og etter mye frem og tilbake var det bare å gå for det. Det var en rar følelse å henge etter øksene over det blå vannet på 4 grader. Jeg kunne se båten forsvinne under meg og jeg hadde passert «point of no return». Arbeidsoppgavene er heldigvis lette, men konsekvensene ved uflaks eller et feilskjær kan fort bli katastrofale. Jeg klatret rundt på isfjell i en 40 minutters tid før jeg sa meg fornøyd. Hele klatreopplevelsen var helt magisk! I ettertid angrer jeg heller ikke et sekund på en ellers «idiotiske» ideen jeg hadde hatt. Jeg fikk drømmen min i oppfyllt!

    Det å seile rundt på sjøen blant høye fjell fikk satt perspektiv på livet. Vi var plutselig bare en liten brikke i et stort puslespill. Sammenlignet med eksistensen hjemme, var det ro og harmoni rundt alt som ble gjort. Tanken om hvordan resten av verden gikk var fraværende. Det samme var internettilkoblingen. For min del er det en god følelse å kunne legge bort telefonen og maset hjemme. Samtidig var det viktig å informere venner på hvordan turen gikk de få gangene muligheten bød seg.

    Tiden på Grønland nærmet seg slutten og det var klart for å besøke vårt siste mål på fastlandet, Aappilattoq. Dette er en inuittby med 50 innbyggere. De får forsyninger til den lille matbutikken annenhver uke, og for å ta seg til andre byer bruker de som regel å sitte på med fiskebåter. Det var ingen hoteller eller noen utpreget severdigheter å se her. Da kan man skjønne hvor privilegert vi var som hadde mulighet til å besøke dette stedet. Til vår store overraskelse var det bryllup i byen når vi var der. Vi var også heldige at vi ble invitert med på festen. Her fikk vi føle på hvordan inuittkulturen kan være. Dette var en stor opplevelse! Under gudstjenesten var det enda en begivenhet som skulle skje, det ble nemlig døpt en nyfødt gutt. Jeg tror vi hadde kommet til riktig tid siden vi fikk være vitner til en så stor begivenhet i denne lille byen. Mannskapet på båten var enige om at dette var det koseligste stedet på hele turen etter å ha vært med på både bryllup og dåp. Dagen ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri. Tidlig neste morgen starten hverdagen brutalt igjen, fra fest og glede til problematikk blant innbyggerne. Alkoholproblemene var igjen synlig for oss og en realitet for menneskene i byen. Ut over denne mandagen begynte skytteltrafikken fra alkoholhyllene og ut på gatene for fullt. Vi var sjokkerte og triste over hvordan nok en inuittby hadde store problemer med å funger.

    For oss ventet den største utfordringen så lagt på turen, den siste fjordarmen Prins Christian Sund, rett ved Kapp Farvel. Denne fjorden regnes som en av verdens fineste fjorder å seile i. Dette var derfor et av de store målene vi hadde på turen. Dessverre hadde drivisen pakket seg godt i hele sundet. Bare noen dager før vi skulle prøve, så vi måtte ventet noen dager i håp om å få bedre forhold ut fjorden. Vi la planer om isbjørnsafari til en av nabofjordene, her hadde en han isbjørn drevet ned med havisen tidligere i år. Jeg gledet meg som en unge på julaften. Endelig skulle jeg få se isbjørn! Før vi skulle dra inn i denne fjorden fikk vi siste oppdatering på iskartene over området. Isen hadde sluppet taket i Prins Christian Sund og plutselig var det håp om å kunne seile gjennom. Vi droppet planene våre om isbjørn for å kunne ha sjanse på å komme ut denne fjordarmen. Her fikk vi oppleve mer is enn vi noen gang hadde gjort på denne turen. Det lå tett i tett og det var så vidt vi kunne snike oss ut i nærheten av land der isen var tynnere. Vinden var heldig vis også fraværende, noe som gjør drivisen mer forutsigbar. Det gikk sakte, men sikkert framover og vi jobbet oss i riktig retning. En sveitsisk stålbåt hadde tatt følge med oss i håp om å komme seg gjennom Prins Christian Sund. Etter en stund måtte vi få stålbåten i front for å brøyte vei. Isen lå tett i tett, og vår glassfiberbåt kunne ikke klare dette alene. Ti timer hadde vi brukt gjennom sundet, og nå kunne vi si oss fornøyde med å være første norske båt som seilte gjennom Prins Christian Sund denne sesongen. I ettertid har vi fått vite at vi var en liten håndfull båter som klarte å komme gjennom denne fjorden i 2017. Grønland forsvant bak oss i det fjerne, og om noen dagers til skulle vi få Island i sikte.

    Seilaset over til Island var av den enkle typen. Vinden var fraværende og det ble mye motortøffing. Det ble en veldig behagelig overfart. Dessverre meldte rastløsheten seg raskt hos meg. Mange dager med dette kunne bli tøft for kropp og sinn. Det var derfor viktig å aktivisere seg så godt som mulig. Det hele stod derimot i sterk kontrast til forrige kryssing, her var det plutselig lett å holde seg varm og tørr. Gradestokken viste flere dager 12 grader. Dette kjentes ut som Syden i forhold temperaturene vi hadde hatt på Grønland. For Max og meg begynte tiden å renne ut til skolestart. Dette gjorde at oppholdet på Island ble kort. Etter kun en dag satte vi kursen mot Færøyene. Her ventet tre dager med mye vind og sjø. Dette resulterte i at farten til tider var svært høyt og loggen var stabil på over 9 knop. Det gikk opp for oss at turen sang på det siste verset. Vi måtte fokusere de siste dagene på å nyte den siste tiden på Færøyene så godt vi kunne. Heldigvis ble det to fantastiske dager for vår del, før vi måtte komme oss tilbake til Norge.
     
    Kalenderen kunne nå informere oss om at det nesten hadde gått to måneder siden vi startet i Canada. Det var dette som hadde blitt livet, og det sosiale livet i sivilisasjonen var en fjern tanke for oss. Det pleier alltid være godt å komme hjem etter sånne turer, men samtidig skulle jeg gjerne ha fortsatt videre mot et nytt eventyr. Dette hadde virkelig vært en fantastisk tur. Vi hadde fått sett steder og truffet mennesker som kun et fåtall har muligheten til å gjøre. Dette hadde vært med på å sette livet mitt i perspektiv, og jeg er sikker på at jeg har kommet ut med en større raushet etter denne turen. Det har også gått opp for meg at det er de store turen og øyeblikkene som jeg virkelig brenner for her i livet. Dette er derfor jeg med stor trygghet kan si at dette ikke var min siste store ekspedisjon, men heller en begynnelse på noe enda større.
  9. Takk
    Memento mori ga poeng til Martin HJ for en artikkel, Høyfjellsprell i jotnenes rike   
    Fire gode kamerater ut på eventyr igjen, vi er gode på dette. Å samle vennene man har hatt siden barneårene ihvertfall en gang i året har blitt en årlig greie, noen ganger en håndfull staute karer og noen ganger hele fjorten mann. Antallet varierer fra år til år, men uansett antall så er det alltid like god stemning uansett hvor man befinner seg i det ganske land. Jotunheimen er en plass som vi har besøkt opptil flere ganger, men vi blir like overrasket hver gang over den heftige naturen og den store variasjonen. Her er det alt fra den eldste urskog til de høyeste fjell, de strieste elver til de mektigste fosser og alt imellom. Alt som finnes her inne er i de øverste grenser for hva som går, det er som om naturen har prøvd å bli best i alt. Og på mange områder så har den klart akkurat dette.
    Idet vi kommer opp på Valdresflya så kjenner vi det, Jotunheimen følelsen. Vi stopper opp mitt oppe på platået og går ut av bilene for å trekke inn den kalde, friske luften. Planen vår er å komme oss rundt og inn til Leirvassbu og finne leir i området. Der inne finnes det 2000 metere på alle kanter, man kan velge og vrake i en mengde av heftige topper å bestige. Mange av kjempene ligger tett på turisthytta som vakre Stetind,  luftige Tverrbytthornet og den særegne Kyrkja. Og litt lenger unna Leirvassbu er det mange kjente steinkjemper som bare venter på at noen skal besøke dem. 

    Simen kjenner på sesongens første snøfall etter en brennhet sommer
    Det er gråvær i lufta mens vi kjører nedover dalen på den smale veien inn mot Leirvassbu, regnet sildrer ned og tåka sniker seg rundt fjelltoppene. Det er en særegen stemning. Lufta er ganske kald og omtrent da vi kommer til turisthytta går regnet over til snø. Det lyser innbydende fra vinduene på hytta og vi rusler inn i varmen for å få oss noe godt i glasset. Vi strekker på kroppene i sofaen med noen forfriskende øl og kikker på kartet, vi får nyss om en steinbu ikke så langt unna herifra. Det kunne jo bli riktig så koselig og få innlosjert seg der fremfor å tukle med teltene i dette rufseværet. 
    Pakning på og med jevn marsj mot mål finner vi frem til steinbua oppi lia, en flott liten sak og akkurat plass til fire mann. Vi pakker ut og hygger oss inne i bua mens snøen velter ned utenfor, det er en fin følelse å sitte inne i ly av steinveggene mens vi titter ut på Kong Vinter.


    Hygge i heimen

    Fire karer som vet å kose seg
    Dagen etter våkner vi til et lettere vær, skyene er spredt og sola titter frem til tider. Snøen har lagt seg som et tynt teppe utenfor vårt midlertidig hjem, vi ser opp mot toppene og ser at snøen ligger tykkere dere oppe i høyden. Vi har en vandringsplan med værforbehold, så hvis været blir kjipt så endrer vi opplegg og flytter på oss til der det er bedre forhold - vi tar en dag av gangen med andre ord. Vi nipper til morgenkaffen og retter blikket opp mot dagens tur, en høyreist majestet som har sitt snødekte kirkespir presset opp gjennom skyene. Kyrkja med sine 2032 meter over havet er et ikon som ligger på østsiden av Leirvatnet, denne skal bestiges idag og vi håper på at værgudene vil la oss gjennomføre toppturen. Det er meldt ustabilt og metrologene har helgardert seg.

    Gutta er klare for tur med Kyrkja ruvende i bakgrunnen

    Vandring i et landskap malt med nysnø, Øvre Høgvagltjønnen i forgrunnen.
    Det er godt å kjenne at kroppen er igang, blodet bruser i årene idet vi tråkker oss oppover. Etter noen småskader og rusk tidligere i år så er kroppen trent opp igjen og alt kjennes hundre prosent bra! Man har alltid det i bakhodet når man har opplevd kjipe opplevelser på tur før knyttet til at kroppen krangler, men nå er ting på stell. Steinrøys og motbakke vandres med stødige steg oppover fjellsiden med alle årstider rundt oss. Are som har en hvilepuls på 18 og sykler dagstur Mandal - Hammerfest på en god dag er alltid et godt stykke foran oss og spretter oppover fjellet som en røyskatt. Vi som er av den mer normalt trente typen holder et tempo som er passende for ungdommer på rundt trettifem.

    Thor og Simen poserer i en deilig høyfjellsol 

    Kyrkja er et nydelig fjell
    I bunnen av den bratte delen der man starter oppstigningen av selve Kyrkja kommer snøværet og tåka inn for fullt. Vi stopper for en matbit før vi fortsetter oppover. Det er ikke godt å se hvor det er vanlig å gå hen blant de snødekte steinene, men vi spotter noen varder og følger disse på vår ferd. Været er grått og snøen er våt, det hadde vært en nedtur bokstavelig talt og snudd før toppen så vi satser beinhardt på at værgudene er med på notene. 

    Humøret er det ingenting i veien med blant fjellkvartetten

    Det jobbes i fjellsiden
    Siste del av fjellet før toppen er en klyveetappe som de fleste kan klare om man ikke har for mye høydeskrekk. Det er en fordel med tørt snøfritt fjell, men så lenge man bruker hodet og finner gode steder for å plassere føtter og hender så er det en grei skuring selv med nysnø. Plutselig dukker et lite norskt flagg opp og toppen av Kyrkja er et faktum, sola kommer frem igjen og det er særs god stemning i fjellet.

    Toppen er besteget

    Undertegnede ville også være med på et bilde

    Smørstabbmassivet titter frem gjennom skylaget

    Det er tidvis påskestemning i fjellet på vei ned

    Etter endt tur så tar vi en titt på værmeldingen og det lover ikke godt på denne siden av Jotunheimen, det er meldt kuling og regn. Det er dårlig kombo her oppe i høyfjellet. Vi gjør en vurdering og velger å flytte oss til andre siden av heimen til skogområdene langs Sjoa, der er det meldt lite vind og opphold. Vi diskuterer hva slags fjelltur vi kan gjøre unna fra denne siden og finner ut av at Besshøe kunne vært en fin topp å bestige, det er en langdryg tur så vi klemmer inn en hviledag i skogen for å la legemet hvile seg etter Kyrkja. Leirliv er noe som settes pris på i gjengen så det blir bålkos og hygge blant store furutrær og bjørk, samt en rundtur i urskogen ved Birisjøen.

    Vi finner en veletablert leir med ferdig ved og bålplass klar til bruk

    Pølser, bacon og stappe er digg mat på tur

    Reinsfjellen fant seg en fin plass mellom noen bjørketrær

    Skogens ro
    Etter litt slaraffenliv skulle Dronningen av Gjende bestiges, Besshøe. En enorm kuppel av et fjell som kan ses fra store deler av østsiden av Jotunheimen, da spesielt når man kommer kjørende over Valdresflya er Besshøe et skikkelig blikkfang. Det er et godt stykke å gå med 23 km tur/retur og ca. 1200 høydemeter, så man må starte tidlig på dagen og ha gode støvler som er gode å gå langt i. Vi går fra Bessheim og rusler oppover langs elva Bessa, så holder vi nordsiden av Bessvatnet til vi tar av til høyre ved bekken Grotåe og starter oppstigningen på Besshøe. 

    Simen på vei langs Bessa med starten av Besseggen på venstre side

    Den lange vandringen langs Bessvatnet med gedigne Besshøe rett imot

    Oppover Besshøe med Besseggen i bakgrunn og Tjønnholsmassivet lengst bak

    Meg selv ved porten oppi røysa speider opp mot Besshøe

    Simen på vei opp Brua med breen under seg over kanten

    Toppen til Besshøe er nådd og en velfortjent utepils på 2258 moh smaker helt utrolig 

    Vi holder oss godt unna kanten til stupet ned mot Russvatnet som er 1000 meter rett ned

    Fornøyd kar med dagens topptur
    Nok en herlig tur til en av Norges flotteste nasjonalparker er unnagjort for denne gang, vi lengter allerede tilbake og ser frem til nye toppturer og vandringer i selveste Jotunheimen. Takk for nå  
  10. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Fjellskald for en artikkel, Drømmehelg på turskøyter Tyrifjorden -Carpe Diem i praksis   
    Det finnes ikke sikker is, men det finnes sikre skøytere. Kunnskap om is er viktig, og alle som beveger seg på isen må skaffe seg kunnskap for egen sikkerhet. Har du det, åpner det seg et utrolig fint transportmiddel, nemlig -turskøyter.  Du kan få unike opplevelser, når isen spiller på lag.
    Hele verselinjen er «Carpe diem quam minimum credula postero», det vil si «Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste». På turskøyter er dette tilfelle i praksis. Når isen har lagt seg, og har blitt sterk nok til å kunne gå på med nødvendig kunnskap og utstyr, og før det kommer snø på den, oppstår gyldne turmuligheter. Ofte står det om timer.

    Andre helga i mars var et slik tidspunkt. På fredags ettermiddagen, gikk jeg rundt Storøya. Her måtte jeg gå langs land, bølgene har brutt ned isen slik at det som var igjen var sterkt nok til å gå på.

    Veldig klar og fin stålis. Det syns en hvit sprekk i isen, da ser jeg hvor tykk den faktisk er.

    Det som er med turskøyter er at du bruker skiskoa, og har bindinger på skøytene. Fort gjort å vippe de av, slik som her hvor jeg måtte på land rundt et lite nes. Spesielt sko med BC bonden er nesten like gode å gå på som fjellsko. 

    Tok også av skøytene når jeg gikk tvers over Geitøya. GPS sporet er lastet opp på Skridsko.net som er et eldre svenskt system for de som går på turskøyter. 

    RegObs.no har også mye info om både snø og is. Lett å lese isen her, hit men ikke lengere....

    Nesten skummelt klart, så bunn på 4-5 meter. Legg merke til sprekkene i isen, de gir mye informasjon om tykkelsen på isen. Blir kalt gardin, ikke sprekker i isen, da er du på veldig tynn is, og må bruke staven for å sjekk hvor tykk den er.

    På lørdagens fellestur med Rollers var vi 13 stk. Dette er ruta vi gikk. Ofte er det enkel områder slik som her mellom øyer og land, at det dannes is i et basseng. Vi prøvde oss mot Utøya, men var for tynn is, til at en gruppe på 13, kunne gå begge veier.
    Her filmer jeg mens de bare glir, fantastisk lyd fra ise, og en hører at den er tynnnere.
     

    Det er mye press i isen, her har det blitt et telt, men ved vind kan det bli åpne sprekker, som blir fort større. 

    Søndagens nybegynnertur samlet nesten 40 stk. 

    Franklin er meget flink til å formidle sitt budskap. Mange lærte veldig mye på kort tid. 

    Pause med bål hører med på en slik tur.

    Litt åpne råker, også kalt for vindbrønner. 

    Her er vi ved iskanten. Vinden bryter ned isen til den er sterk nok til å tåle vinden. Her kunne vi gå helt til kanten. Stavene brukes til å sjekke tykkelse på isen. 

    Franklin går litt, for så å stoppe og fortelle, så å gå ett stykke igjen.

    Hold en arms avstand på isen. Her hadde det knaket litt, da mange klumpet seg rundt Franklin, som på forrige stopp hadde sagt, hold avstand...

    Etter søndagens felles tur, ble Karianne, Jo og Nils med meg på en ny tur. Vi gikk mot Frognøya, på utrolig fine forhold, superglatt og hard is. Skrittstropp på sekken, isstav, ispigger og kasteline hører med. 

    Nyslipte skøyter var et must. Sjelden hard is. Jo sjekker mot en sprekk i isen, vinden har begynt å flytte et kjempestort flak ut i fjorden. 

    Pause i sola, på Bønsnes brygge, siden dette var en ekstra tur, delte vi broderlig det vi hadde igjen av drikke og mat. Var så varmt at vi satt bare i tøyet vi gikk i, selv om alle hadde med ekstra tøy i tilfelle vi gikk gjennom.
     
    Det er en isskole på varsom.no - denne anbefales. Mer åpne råker mot Storøya, Normarka i bakgrunn.
    Hoppepassering av sprekk. 

    Søndagens tur, 27 km. De som gikk mest var oppe i nesten 50 km på en dag. Legg merke til at jeg har lagret et punkt 0057 ute på isen, dette på grunn av at det var vanskelig og finne et sted å passere over.
     
    Fantasisk flott filmet av Nils, både fotograf og objekt i motsatt rotasjon.

    Vi møtte Terje på isen, en av de lokale som er veldig flink til å være tidlig utpå og nyte fin ny is. 
    For mer info: varsom.no og skiforeningens turskøytegruppe, Skridsko.net og ikke minst Rollers som holder til i Oslo, men som går turer i hele østlandsområdet. 
    Natt til mandag kom det snø, og eventyret var over for denne gang. 
    Bilder og film er tatt av Karianne Mortensen, Nils M. Huseby og meg selv.
     
  11. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Vidar Brenden for en artikkel, Jotunheimen på tvers - Et tilbakeblikk på hvorfor jeg startet med lettpakking   
    Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. 
    Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg  meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i  5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. 
    Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger
    Telt:  Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på  550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram  Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den.
    Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden.
    Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. 
    Dag 0:
    Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum  «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. 
    Dag 1 (24 juli 2008): 
    Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir.  

    Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne.

    Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien.

    På vei i Helgedalen.

     Kl 12 pause med varm mat.

    Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. 



    Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger.

    Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder.


    Breene i Hurrungane. 

    Ekrehytta kl 18

    Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass.
    Dag 2:
    Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu.

    Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger.

    Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. 

    Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen.


    Klart norsk fjellvann

    Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. 


    Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær.
    Dag 3:
    Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur.  Fortsatt hadde vi varmt og fint vær.

    Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. 

    Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. 

    Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her.

    Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh.

    Dag 4:
    Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen.



    Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke....

    Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom.



    Steinete rute som krever gode sko.


    Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen.

    Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper.

    Lengden på fisken er 41 cm.

    Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen.


    Dag 5:
    Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga.


    Krysset i Storådalen.


    Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. 

    Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt.

    Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. 

    Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder

    Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer.

    Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form.


    Dag 6:
    Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid,  gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. 
    kl 6.21 Vi  våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen.


    kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake.



    Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille.

    Det går opp før det igjen går bratt ned

    Memurubu sett fra Sjugurdtinden 
     
    Gjende, i retning mot Gjendesheim.

    Tjønnholåe

    Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37

    Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no  

     29 juli kl 14.42  var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 

    29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004!
    Tanker etter turen
    Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra.  Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra.  Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. 
    Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem.
    Hva kunne vært gjort annerledes?
    Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. 
    På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. 
    Gpx fil og pakkliste:
    Turtagø_til_Gjendesheim.gpx
    Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
  12. Liker
    Memento mori fikk poeng fra wakananka for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  13. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Gronlund for en artikkel, Jotunheimen på tvers - Et tilbakeblikk på hvorfor jeg startet med lettpakking   
    Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. 
    Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg  meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i  5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. 
    Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger
    Telt:  Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på  550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram  Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den.
    Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden.
    Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. 
    Dag 0:
    Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum  «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. 
    Dag 1 (24 juli 2008): 
    Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir.  

    Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne.

    Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien.

    På vei i Helgedalen.

     Kl 12 pause med varm mat.

    Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. 



    Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger.

    Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder.


    Breene i Hurrungane. 

    Ekrehytta kl 18

    Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass.
    Dag 2:
    Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu.

    Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger.

    Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. 

    Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen.


    Klart norsk fjellvann

    Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. 


    Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær.
    Dag 3:
    Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur.  Fortsatt hadde vi varmt og fint vær.

    Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. 

    Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. 

    Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her.

    Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh.

    Dag 4:
    Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen.



    Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke....

    Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom.



    Steinete rute som krever gode sko.


    Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen.

    Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper.

    Lengden på fisken er 41 cm.

    Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen.


    Dag 5:
    Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga.


    Krysset i Storådalen.


    Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. 

    Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt.

    Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. 

    Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder

    Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer.

    Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form.


    Dag 6:
    Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid,  gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. 
    kl 6.21 Vi  våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen.


    kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake.



    Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille.

    Det går opp før det igjen går bratt ned

    Memurubu sett fra Sjugurdtinden 
     
    Gjende, i retning mot Gjendesheim.

    Tjønnholåe

    Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37

    Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no  

     29 juli kl 14.42  var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 

    29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004!
    Tanker etter turen
    Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra.  Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra.  Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. 
    Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem.
    Hva kunne vært gjort annerledes?
    Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. 
    På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. 
    Gpx fil og pakkliste:
    Turtagø_til_Gjendesheim.gpx
    Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
  14. Takk
    Memento mori fikk poeng fra Johanks for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  15. Liker
    Memento mori fikk poeng fra a_aa for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  16. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Leinad for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  17. Liker
    Memento mori fikk poeng fra FMH for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  18. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Karkenshu for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  19. Liker
    Memento mori fikk poeng fra whistler for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  20. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Phoney for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  21. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Bjarne H.S. for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  22. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Kjell Iver for en artikkel, Tyrifjorden rundt via Holleia- Finnemarka-Vestmarka-Krokskogen på 12 dager under drømmeforhold   
    I disse Monsen minutt for minutt tider, laget jeg en tråd her på forumet for å dele turen aktivt med andre. Jeg la ut fra ett til tre innlegg hver dag. Ikke noe system på når det ble lagt ut, tilgang til nett og når jeg hadde pauser avgjorde når det ble publisert.
    Alt ble gjort med en IPhone X og noen få apper. En app for å vaske bilder, slik at de ble enklere å laste opp, en layout app for å sette sammen flere bilder til et. Eneste redigering som ble utført var å snu noen bilder, så her er det nofilter som gjaldt.  Tok bilder av det jeg kom over som var av interesse, total nesten 900 bilder. 
    Noen triks ble brukt, lastet opp bilder når jeg hadde god dekning, slik at det bare var å legge til tekst i pausene.  Tekst krever lite av nettet. Bildene ble lagt i kladder, og kopiert direkte inn i innlegget.
    Jeg må innrømme at jeg hadde fokuset på turen, så «live» bloggingen gikk fort for seg. Er ikke spesielt god i norsk, men her var det bilder og historiefortellingen som var viktig. Det sitter mange på jobb og hjemme som liker å aktiv følge med på slike turer. Har valgt å skrive veldig kort om hver dag, og så kan de som vil gå inn på link for hver dag for mere info. Har tatt et utvalg av bildene for hver dag, ellers ville artikkelen blitt veldig lang. 

    Dag -1 Planlegging 12 dagsturer på rad med overnatting krever at du tenker gjennom litt, spesielt når butikkene er stengt når du passerer. Ruta ble laget på lommekjent.no og overført til GPSen. Skriv også ut kart selv fra kartverkets turkart. Limte sammen 12 ark og tegnet hvor jeg skulle gå. Da kunne jeg regne ut ca hvor mange dager jeg brukte på hver del. Sendte mat, dorull etc i posten til Sylling. Da hadde jeg mat til Vestmarka og Krokskogen.

    Dag 0 Kjøre ut depo  Siden dette var i pinsen  var det mye helligdager, kjørte derfor ut et matdepo på campingen på Vikersund. Da hadde jeg mat over Finnemarka på tvers. Sekken ble pakket klar. Ble frysetørret mat for å få ned vekta på sekken, som ente på 14 kg inkl mat for 5 dager.

    Dag 1 Gile - Aklangen  Hadde valgt startpunktet på E16 utenfor Hønefoss. Da fikk jeg delt etappen som nødvendigvis måtte gå på asfalt i to. Måtte starte den 16 mai for å tidsplanen til å gå i hop.

    Startpunktet og også sluttpunktet 12 dager seiner om jeg kom rundt. Zpacks arc blast 52 liters sekk

    Her ser jeg utover Holleia, som var første del av turen. At været skulle bli slik hele turen er ganske unikt.

    Gikk stier og små grusveier der hvor det var mulig, kom over noen som trente en hund - de grillet pølser ! Var heldig å få en på veien

    På Ask ser jeg mye av ryggen på Nordmarka, her skulle jeg gå rundt.
    Dag 2 Aklangen - Hovinkoia

    17 Mai i skogen, lå ved et flott vann. Fikk ikke fisk.

    Bra merket på Holleia, et lett område å gå i. Blir flere turer til dette område.

    Vannet ved Hovinkoia til DNT. Knallvær

    Litt forskjellige typer av frysetørret mat, Lyo Food er en av favorittene. Legg merke til skjea som er så lang at den stikker opp over kanten. 

    Det ble tarp den natta.

    Tarp er fint, ligge å se på sola som har gått ned, ikke insekter.
    Dag 3 Hovinkoia - Haukevatne

    Havnet inni et område med utrolig mye nedfall og toppbrekk, på det værste var ca halvparten av trærne skadet. Ikke lett å gå når det er slik. Måtte legge om ruta. Der hvor det er kjørt skiløyper er det ryddet, og gjorde det mye lettere å komme frem.

    Vindstille - klart varmt vær, ikke insekter.

    Hadde med et solcellepanel til ladning av mobil og GPSen som ble brukt hele turen, fungere knall i sola.

    Sov under åpen himmel den natta.
    Dag 4 Haukevatne - Lorta
     
    Litt fuktighet om morran.

    Ikke ofte du treffer steiner med eget navn, er nok en skjult hemmelighet på Holleia

    Nok en stille varm fin kveld.
    Dag 5 Lorta - Vikersund

    Suppe til frokost, ikke minst den viktige kokekaffen om morran. Ikke fisk å få... Halve dagen blir lit transport for å gå fra Holleia og over til Finnemarka.
    Dag 6 Vikersund - Lunnaas

    Dammen på toppen av Dokkaløypa. Mye folk i området. 

    Prøvde meg på litt fiske på dagen, men ikke noe napp. Varmt og fint vær fortsatt.

    Statskog har en åpen koie, hvor natta ble tilbrakt, ganske unikt med åpne koier. 
    Dag 7 Lunnaas - Svarteputt

    Reservatet i Finnemarka er utrolig flott, hit skal jeg igjen, det er sikkert.

    Knallvær og varmt, heldigvis er det små varder å gå etter, ikke annen merking på en del av løypene.
    Dag 8 Svarteputt - Asdøltjern

    Finnemarka til venstre, og Vestmarka til høyre, Krokskogen rett frem. Er i Sylling, fikk hentet maten min i post i butikk.

    Er en del nedfall etter en hard vinter for skogen. 
    Dag 9 Asdøltjern - Damtjern  

    Asdøltjern er en perle i Lier, på andre siden ligger Asker kommune.

    Flotte lette steder å gå mot Sollihøgda.
    Dag 10 Damtjern - Retthelltjern

    Damtjern ved Solihøgda, flott varmt og vindstille.

    Enkel og fin teltplass, trenger bare plass til to liggeunderlag, Zpacks Duplex telt.
    Dag 11 Retthelltjern - Gyrihaugen

    Nok en varm fin dag, myggen har våknet for fullt. 

    Måtte ut på kanten av Mørkgånga, ser hele Ringerike.

    Mørkgånga er blitt en mye brukt «inn» topptur.
    Dag 12 Gyrihaugen - Gile

    Ble en natt under åpen himmel, helt vindstille på 682 MOH  

    Lokale stier på vei til å fullføre hele turen, 12 dager med varme og uten regn.
    Etter turen 1 - Tanker når turen er over
     Blir litt tomhet når turen er over, føler meg veldig privilegert over å få til en slik tur på 12 dager. Kroppen like fin, veier det samme.
    Etter turen 2 - Hva kunne vært gjort andeledes
    Er alltid noe som kan bli bedre, kart ned både ski og stier på samme kartblad  er et av punktene.
    Utstyr som ble brukt på turen

    En liten gjennomgang av alt jeg hadde med, optimal pakking etter mine kunnskaper. Ca 10,5 kg før mat og gass inkl fiskeutstyr  
    GPS analyse - Hvor gikk jeg feil

    Prøver å tracke turen. Greit å se om det er et mønster når jeg går litt feil. Mitt er når jeg er sliten og går fra en stor sti og inn i en veldig liten. Alle kryss er lurt å sjekke også, men ikke mye feil på nesten 16 mil😀
    gpx fil:
    Spor.gpx
  23. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Linn Mari for en artikkel, Jotunheimen på tvers - Et tilbakeblikk på hvorfor jeg startet med lettpakking   
    Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. 
    Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg  meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i  5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. 
    Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger
    Telt:  Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på  550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram  Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den.
    Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden.
    Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. 
    Dag 0:
    Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum  «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. 
    Dag 1 (24 juli 2008): 
    Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir.  

    Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne.

    Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien.

    På vei i Helgedalen.

     Kl 12 pause med varm mat.

    Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. 



    Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger.

    Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder.


    Breene i Hurrungane. 

    Ekrehytta kl 18

    Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass.
    Dag 2:
    Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu.

    Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger.

    Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. 

    Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen.


    Klart norsk fjellvann

    Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. 


    Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær.
    Dag 3:
    Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur.  Fortsatt hadde vi varmt og fint vær.

    Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. 

    Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. 

    Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her.

    Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh.

    Dag 4:
    Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen.



    Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke....

    Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom.



    Steinete rute som krever gode sko.


    Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen.

    Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper.

    Lengden på fisken er 41 cm.

    Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen.


    Dag 5:
    Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga.


    Krysset i Storådalen.


    Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. 

    Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt.

    Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. 

    Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder

    Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer.

    Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form.


    Dag 6:
    Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid,  gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. 
    kl 6.21 Vi  våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen.


    kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake.



    Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille.

    Det går opp før det igjen går bratt ned

    Memurubu sett fra Sjugurdtinden 
     
    Gjende, i retning mot Gjendesheim.

    Tjønnholåe

    Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37

    Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no  

     29 juli kl 14.42  var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 

    29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004!
    Tanker etter turen
    Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra.  Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra.  Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. 
    Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem.
    Hva kunne vært gjort annerledes?
    Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. 
    På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. 
    Gpx fil og pakkliste:
    Turtagø_til_Gjendesheim.gpx
    Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
  24. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Walle for en artikkel, Jotunheimen på tvers - Et tilbakeblikk på hvorfor jeg startet med lettpakking   
    Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. 
    Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg  meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i  5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. 
    Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger
    Telt:  Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på  550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram  Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den.
    Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden.
    Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. 
    Dag 0:
    Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum  «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. 
    Dag 1 (24 juli 2008): 
    Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir.  

    Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne.

    Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien.

    På vei i Helgedalen.

     Kl 12 pause med varm mat.

    Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. 



    Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger.

    Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder.


    Breene i Hurrungane. 

    Ekrehytta kl 18

    Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass.
    Dag 2:
    Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu.

    Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger.

    Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. 

    Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen.


    Klart norsk fjellvann

    Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. 


    Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær.
    Dag 3:
    Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur.  Fortsatt hadde vi varmt og fint vær.

    Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. 

    Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. 

    Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her.

    Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh.

    Dag 4:
    Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen.



    Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke....

    Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom.



    Steinete rute som krever gode sko.


    Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen.

    Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper.

    Lengden på fisken er 41 cm.

    Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen.


    Dag 5:
    Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga.


    Krysset i Storådalen.


    Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. 

    Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt.

    Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. 

    Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder

    Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer.

    Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form.


    Dag 6:
    Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid,  gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. 
    kl 6.21 Vi  våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen.


    kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake.



    Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille.

    Det går opp før det igjen går bratt ned

    Memurubu sett fra Sjugurdtinden 
     
    Gjende, i retning mot Gjendesheim.

    Tjønnholåe

    Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37

    Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no  

     29 juli kl 14.42  var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 

    29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004!
    Tanker etter turen
    Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra.  Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra.  Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. 
    Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem.
    Hva kunne vært gjort annerledes?
    Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. 
    På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. 
    Gpx fil og pakkliste:
    Turtagø_til_Gjendesheim.gpx
    Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
  25. Liker
    Memento mori fikk poeng fra Magne39 for en artikkel, Gjøvik og hjem til Sundvollen   
    Turen ble planlagt på skiforeningens kart, med pendlerrennet sin trasé og ruta som @TarjeiSkrede hadde brukt. Jeg kjørte bilen til Gjøvik på fredags ettermiddagen, hvor kona tok over for å kjøre den hjem. For å slippe å gå gjennom noen veier i et byggefelt, ble pulken satt av der hvor pendlerrennet startet i år.  Første overnatting ble etter ca 3,5 km, men jeg var igang med turen og det føltes bra, for kona hadde lurte på om jeg angret når jeg så hvor langt der faktisk var, mens vi kjørte til Gjøvik.

    Ruta går langs med RV4, nedover mot Oslo. Fra Hunndalen er det motbakke opp mot Skumsjøen, den første av mange på turen, og jeg hadde med mat og bensin til primusen for hele turen i pulken så motbakker kjennes godt. Men det var tørrsnøforhold og fint å gå i løypene. Var en tur innom Osbakken, for en vaffel og en kaffe. Fikk rådet om å gå om Mæhlumsetera, det passet fint med en overnatting på den, siden den er DNT og nøkkelen var med i pulken. 

    Flotte løyper på turen, skogen forsatt hvit i andre uka i mars. God gammeldags vinter. 

    Turen var bra merket frem til Lygna. Etter dette var det merking mot Oslo.  Artig med slike skilt, selv om ikke så mange starter på Gjøvik, men som det viser at det er mulig.

    Gikk med samme utstyret som jeg ville ha brukt på høyfjellet, kjekt med pulk, med Artic bedding hvor liggeunderlag og sovepose, samt dunjakka for rasting ligger. Bare å sette seg på toppen av det hele. Hadde også teltet i en pulkpose slik at det var lett/raskt å sette opp/ta ned. 

    Mye sol på turen, selv om den kom og gikk mange ganger i løpet av dagen. Lite folk i løypene på tross av helg og fint vær. 

    Litt trist og grått og ikke all verdens utsikt ned mot Eina. Her var det riktige bygdeskiløyper mellom hus og gårder. 

    Det kom snø, og jeg valgte å gå på den nedlagte jernbanen fra Trevatn stasjon, flatt og fint, men det var ikke kjørt etter at snøen hadde falt i løpet av kvelden og natta. Gikk den delvis brøyta veien mot Sønstebygrenda, mere snø, men normalt mindre bratte kneiker enn skiløyper. Det var grått så utsikten fra Glomhaugen ville vært dårlig uansett.

    Pleide å ta 2 gode pauser hver dag, her satt jeg mitt i løypa, og det gikk fint, hadde ikke sett en sjel på  to dager. Fortsatt ikke kjørt, så det å tråkke løyper var tungt. 

    Kartet over midtre del av ruta. Lygna til Grua.

    Mot Rossumsetera var det ikke mye som syns av skisporet, bare en stor katt som hadde gått i den. På dette partiet, var det fint å ha sporet på GPSen. 

    Fra Rossumsetera var det himmelske oppkjørte maskinløyper, du verden hvor lett de var å gå i, kontra å tråkke løyper selv. 

    Måtte ta en stopp på Lygnaseter, for en sjaførlunsj og kaffe. Første delmål var nådd. Parkerte pulken blant bilene. Ble kvitt litt søppel, ladet powerbanken den timen pausa tok. 

    Når jeg skulle ta noen små scooterløyper for å komme ned mot Grua, var det ikke kjørt. Da var både plan A og plan B brukt opp, og hadde ikke noen plan C. Sliten også, så slo opp teltet i krysset for å lage en ny plan. Det er vondt å gå fiskebein med ski med bare kortfeller i delvis kjørte scooterløyper. 

    Begynte å bli kaldt på natta minus 27 grader, men scooteren kjørte forbi på kveld, og da kunne plan B brukes allikevel.  

    Som regel når det er så kaldt på natta, er det fint vær på dagen, så også denne dagen, men kald trekk. Helsport Patagonia teltet fungerte veldig bra hele turen. 

    Små scooterkjørte løyper har en egen sjarm.

    På Langevann var det tydigvis mye snø, for stikka var nesten helt bort og nye satt opp.

    Etter den kalde natta, var det viktig å få luftet soveposen og dunjakka så bra som mulig. 3-4 grader kaldere hver natt, og skulle det forsette var soveposen på -32 grader for kald. Ble en lengere rast i sola ved Auretjernet. Nyinnkjøpte clementiner og ferske pizzaboller fra Kiwi på Grua smakte fortreffelig i sola, etter å ha fått RV4 og E16 på rette siden, delmål 2 var oppnådd.

    De som er godt kjent går ikke rundt Auretjern, men krysser rett over. 

    Mye ned og opp de samme høydemeterne, litt kjedelig å kjøre ned, når du vet du må oppigjen omtrent det samme. Mye bedre psykisk å gå opp og kjøre ned. 

    Etter bakken opp fra Grua, ble det en overnatting på en holme utpå Fjellsjøen.  Sol og klart fint vær.

    Kartet over Nordmarka som skulle krysses på tvers av dalførene. På Grua var det en som kunne ha kjørt meg til Mylla, men takket høflig nei, men hadde fått en mye flatere trasé å gå i. 

    Fjellsjøen må være ei stor kuldegrop, for det ble minus 30 grader om natta. Ny personlig rekord for min del. Våknet en gang på natta, så soveposen/liggeunderlaget fungerte veldig bra. 

    Måtte bare ta bilde av tempmåleren, yr hadde sagt minus 12 grader...

    Ved Løvlia siste natta kom det varmere vær, og snøen blåste og ramlet ned fra trærne. Må innrømme jeg gikk litt i zikk-zakk for ikke å få det i hode. 

    Det kom veldig blaut snø, hadde tidens kladder,  ikke noe hjalp. Heldigvis gikk skiløypa rett ved veien til Retthella, så jeg gikk på beina 1,5 km opp bakken. Og i høyden var det kaldere, pluss at det hadde sluttet å snø. 

    På Kleivstua kunne jeg se hjem igjen. Litt rart å fullføre, mere tomhet over at 10 dager på tur var over, enn glede over å ha gjennomført turen. 
    Hadde under hele turen lagt ut litt bilder og tekst på tråden Gjøvik -hjem til Sundvolden her på forumet, så de som ønsker mer info bør lese den. 
     
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.