krølltopp

Gå alene, hvis du vil det. Nyt hvert øyeblikk! Vi jenter må ble flinkere til å ikke bry oss om hva andre mener. Jeg koser meg på tur alene. God tur!

Jeg synes dette insektet er utrolig ekkelt. Det setter seg innenfor klærne og i håret, kravler og klør. Mot myggen har vi myggmiddel. Har noen forslag til hva som kan brukes mot hjortelusa??

Fin rapport! Og til alle forum-lesere, spesielt i Østlandsregionen: Aurskog-Høland er et område verdt et besøk! Bare 45 minutter med bil fra Oslo, men merkelig ukjent for de fleste. Flott natur, og mye dyreliv. I tillegg til det "vanlige" som elg, rådyr og mye småvilt og skogsfugl, så er det ulv... Det heter vel ikke løp og kjøp i denne sammenhengen - men dra avgårde og opplev!

Enig! Mario har gjort en kjempeinnsats i to episoder. Båret sekken til Astrid og holdt humøret oppe. Jeg cil ha Mario som turkamerat!

Takk for fin rapport, veldig godt skrevet og hyggelig å lese. Og velkommen til topps! Du har mange flotte opplevelser foran deg.

Vi gikk Finse - Krækkja - Kjeldebu - Dyranut nå i helga. Fine forhold. Lite gjennomslag. Noen elver begynner å bli utfordrende å passere, men ingen av oss ble våte på beina. Men det smelter mye nå, så ikke godt å si hvor lenge det varer.

Fin turrapport! Du forteller at du satte på store trinser. Kan du fortelle mer om disse? Jeg bruker vanlige langrennsstaver i marka, men har ofte irritert meg over de små triksene som er ubrukelige utenfor oppkjørte spor.

Vi hadde en flott tur for et par år siden. Vi kjørte bil til Haugastøl, lånte sykler der. Syklet så til Finse hvor vi overnattet. Neste dag syklet vi videre til Flåm hvor vi leverte fra oss syklene. Deretter overnatting på hotell i Flåm. Neste morgen tok vi bussen inn i Aurlandsdalen. Og så gikk vi Aurlandsdalen opp. En fantastisk opplevelse! Helt anderledes enn å gå den ned. Vi rakk bussen fra turisthytten øverst (som jeg ikke husker navnet på i farten, der hvor "alle" starter turen nedover dalen) til Geilo med god margin. Så ny buss til Haugastøl hvor vi fannt igjen bilen. Hvis du har en dag ekstra kan denne varianten anbefales!

Har du prøvd en stoff-butikk? Alternativt en gardinbutikk, de kan også ha noe, men antagelig mindre utvalg

Jeg anbefaler at du går til en stor sportsbutikk og prøver de modellene de har. Ikke se på merke eller prislappen, men finn den buksa som passer best til deg og din kropp. Deretter kan du se på prisen og om det er et spesielt merke du heller vil ha framfor et annet. God passform er det aller viktigste! Jeg gjorde det på denne måten sist jeg kjøpte bukse. Og - hurra! - den buksa som jeg syntes var best på var billig også! Selv om jeg trodde jeg skulle kjøpe Norrønna da jeg gikk inn i butikken.... Lykke til!

Hva gir man i bursdagsgave til en 11-åring som har alt og ikke ønsker seg noe? Onkel og tante er glade i å gå i fjellet, og fikk en ide: Vi gir henne gavekort til hennes første 2000-meter. Værmeldingen var god og alle tre var forventningsfulle ved avreise fra Oslo fredag ettermiddag. Det var mye kø ut av byen, så dvd-spilleren var god å ha i baksetet for å få tiden til å gå. Fem timer tok turen til Beitostølen, og etter en rask matbit var alle tre godt fornøyde med å kunne ta kvelden. Lørdag morgen var det avmarsj fra Valdresflya mot dagens mål: Rasletind. Vi hadde startet dagen med å se på kartet og lese turbeskrivelse, og var enige om veivalget: Korteste vei opp til Ø Steindalen, opp til høyde 2010 og så til topps. Starten gikk unna i bra tempo, og de voksne var begeistret over det fantastiske været. Skyfri himmel, nydelige høstfarger og ikke et vindpust – er det mulig å ønske seg noe mer? I den bratteste oppstigningen, til høyde 2010, valgte vi å dele oss. Onkel ville klyve eggen rett opp, mens Ida og tante holdt til høyre for snøfeltene, der vi så at andre gikk foran oss. Det var gøy å leke i snøen! – og slitne føtter fikk litt lettere reise en stund. Som andre toppvandrere før henne oppdaget Ida at det man tror er toppen, ikke er det allikevel… Men da hjelper det å ha noen Gjendeburgere i sekken. Hva det er? To Gjendekjeks med nugatti imellom, pakket inn i aluminiumsfoile. De gir energi! Og plutselig var vi på toppen. 2105 m. Wow! Slitet var glemt, nå var det bare store smil. Det blåste på toppen, så turen gikk raskt videre. Over toppen og ned bakken til venstre mot vann 1798 og Raslet. Det var mye ur på hjemveien, og tempoet sank gradvis. Vi måtte ta noen pauser med drikke og sjokolade for å holde motet oppe. Gøy ble det da vi fant et par snøbakker. Der ble det akekonkurranse mellom drikkeflaska og termosen – hvem kom først ned? Og vi fant ut at snøbakker er supert underlag for å slå hjul! Den siste biten fikk Ida ansvaret for GPSen. Den viste hvor vi hadde gått på veien opp, og oppgaven var å sørge for at vi fant samme vei hjem igjen. Fint å ha noe å konsentrere seg om, for da glemmer man hvor sliten man er! Etter åtte og en halv time var vi tilbake i bilen. Slitne, men fornøyde. Og tilbake på Beitostølen kunne Ida innkassere gevinsten: Så mye lørdagsgodt hun ville. Tante og onkel hadde en flott tur, og vi håper å få med oss Ida på flere topper i årene som kommer.

Høydeskrekk er for min del ganske uberegnelige saker. Jeg har ikke hatt det bestandig. Det kom plutselig for noen år siden da jeg skulle gå opp en bratt, svingete steintrapp til et kirketårn i York. Plutselig var det helt stopp, jeg kom meg verken opp eller ned, bare kaldsvettet og var livredd. Jeg måtte ha hjelp for å komme meg ned igjen. Jeg har kløvet og klatret litt i fjellet. Vil jo så gjerne opp på 2.000 metrene jeg også, når turvennene går opp dit! Så lenge jeg har på meg klatresele og har en taustump å holde i - ja, da er det helt greit og jeg kan gå overalt. Uten sikring kan det plutselig bli skummelt. Og det kommer som kastet på, uten forvarsel. Jeg kan godt krabbe og klyve opp en bratt, utsatt gressbakke. Men er det like bratt og utsatt med stein eller fjell som underlag, så klarer jeg ikke å gjennomføre. Selv om jeg jo vet at det antagelige er tryggere med bedre tak/friksjon på bart fjell. Jeg vet at dette er irrasjonelt, men hjernen min fungerer sånn. Jeg lurer på om jeg blir raskere redd på dager hvor jeg er mentalt sliten. Enten fordi jeg har hatt harde dager på jobb og er sliten, eller fordi jeg har gått i fjellet i flere dager og har "brukt opp" tøffheten min. Veldig interessant å lese hvordan andre opplever dette. Vil gjerne høre om noen har gode råd til hvordan takle turvenner som ikke forstår hvordan jeg har det, men bare står lenger oppe og roper "Kom igjen - det er ikke farlig!"

Hva bruker du krekling til? Er ikke den litt smakløs...?

Hva med å starte med Lomseggi? For deg som tydeligvis er i god form, vil jo det være en enkel treningstur...

Du kan også vurdere å ta med creme fraiche i stedet for rømme. Like god smak sammen med fisken, og jeg opplever at holdbarheten er bedre.