Gunslinger

Litt usikker om jeg er på tynn is, men uansett (jeg tar utgangspunkt at du har nødvendige kvitteringer/tilsv): Jakke: Opplagt reklamasjon. Du skriver at det er en regnjakke og da skal den definitivt holde i sitt naturlige element i mer enn ett år. Fiskestang. Her mener jeg forbrukerkjøpsloven kommer til sin rett. Den ble revidert for noen år siden (usikker når), men jeg mener å huske at den nå sier at utstyr som er ment å vare lenger enn to år har du fem års reklamasjonsrett på. Det er ikke sikkert at produksjonsfeil kommer til syne umiddelbart (du skriver at stangen er lite brukt) og det er mulig at feil kan avdekkes over tid. Ikke alle produksjonsfeil gir akutte/umiddelbare symptomer. Hvis din stang ikke er eldre enn fem år ville jeg uten tvil ha fremmet reklamasjon. Det verste du kan få fra butikken er "Nei", men i så fall ville jeg ta saken videre til forbrukertvistutvalget (eller hva det å enn heter) - det koster deg ingenting. Jeg mener at du skal stå på i denne saken (dvs stangen ikke eldre enn fem år). Det er mulig at jeg er en kverulant, men jeg har ALDRI fått nei på en reklamasjon innenfor tidsfristen. Ved et par tilfeller har butikken prøvd seg med noen håpløse unnskyldninger og bortforklaringer, men når du kan vise til et par spenstige paragrafer i forbrukerkjøpsloven så ordner alt seg plutselig. Merkelig... Ved ett tilfelle har jeg tatt saken til forbrukertvistutvalget (tidkrevende prosess), men jeg vant saken og butikken måtte innrette seg. Mitt tips i kontakt med butikken er å være høflig, men likevel vise at man har stålkontroll over lovgivningen på området. Kjør på og lykke til!

Jeg har hatt en Thermo i mange år. Kvalitet/slitestyrke er meget bra, men for min del har den et litt begrenset bruksområde. Den har vært med på diverse overnattingsturer (vår/sommer/høst), men har blitt lite brukt - kun som pute. Etter å ha drasset på denne mange ganger (den veier litt og tar også en del plass i sekken) ble den i år liggende hjemme uten at den ble savnet. For skiturer om vinteren har den vært fin. Den er topp å ta frem i en pause eller i bivuakkområdet. Jeg er dog usikker på om jeg hadde kjøpt en duk i dag hvis jeg hadde visst det jeg vet nå...

Hei! Jeg vurderer å kjøpe Alfa Horn fjellsko/støvler. Jeg har prøvd de i butikken og de satt godt på foten min samtidig som de var gode å gå i. Førsteinntrykket var derfor bra, men jeg har bare funnet én test av skoene (her:http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article668952.ece). Det hadde derfor vært veldig interessant å høre om det er noen personer her på forumet som hadde noen erfaringer med disse?

Jeg har selv en Mauser (30.06) med falk og hakekors. Min rifle er produsert i 1939 og stokken bar tydelige spor av bruk og slitasje da jeg kjøpte den for en billig penge fra Forsvaret på midten av 80-tallet. På skytebanen viste den seg dog å være svært presis og med litt pussing på stokken ble det til slutt et flott våpen! "Ekspertene" har fortalt meg at rifler produsert før krigen er kvalitetsvåpen, men at løpet kan være noe slitt. Dette vil variere fra rifle til rifle. Våpen produsert mot slutten av krigen kunne lide av varierende kvalitet i både finish og materialkvalitet. Får du muligheten til et slikt kjøp så prøv riflen og skyt gjerne en del skudd med den. Du kan finne en utskutt, gammel museumsgjenstand som helst skulle vært plombert, men du kan også finne noen glimrende våpen som bærer sin alder med glede.

Jeg kjøpte en Bergans rask-jakke i 2007. Bruker jakken til fritid og lette turer. Det var ingen nøye teknisk vurdering som lå bak valget av jakke, men den hadde i alle fall en gunstigere pris sett i forhold til Norrøna.

Jeg husker da Gore Tex (GT) for alvor kom til landet var det mye skepsis til dette nymotens stoffet, og ofte med rette. Kvaliteten var ganske ymse og plaggene ble tidvis brukt helt feil. Mange var også skuffet da dette vidunderet likevel ikke viste seg å løse alle problemer når du var på tur, dvs fuktighet, sult, kulde og hjemlengsel. Jeg hadde ingen erfaring med GT selv, men pga alle historiene holdt jeg meg langt unna. For noen år siden kjøpte jeg meg noen Ecco-sko, som tilfeldigvis hadde GT-membran. Plutselig var det mulig å stå på bussholdeplassen i regnvær og likevel være tørr på bena. Jeg kjøpte meg så noen vinterstøvler fra Viking som også hadde GT-membran, og de holder fortsatt selv etter fire års jevnlig bruk. De er gode, varme og tørre selv etter å ha vasset i slaps i lange tider. Faktisk er sålen på vei til å bli utslitt før membranet har begynt å lekke. For snart tre år siden hadde jeg noen kroner til overs og fant ut at jeg skulle kjøpe meg en skalljakke. Valget falt på en Bergans Rask med Dermizax til 3000.- Jakken er ikke perfekt, men passer godt til mitt bruk, dvs lett fritidsbruk og lette turer. Å stå på bussholdeplassen en våt høstdag/vårdag (og mild vinterdag med fleece under) ble plutselig en god opplevelse. Som sagt har ikke jakken blitt utsatt for tung bruk, men den har så langt fungert glimrende og jeg passer godt på den. Hvis jeg mister den i morgen kommer jeg til å å løpe til butikken for å kjøpe meg en ny jakke. Jeg er en "varm" person som fort svetter, men det har fungert utmerket med Bergans-jakken. Så: Membran-bekledning (og sko) har blitt forbedret gjennom årenes løp, og med riktig bruk og godt vedlikehold gjør de nytten sin og vel så det. Det finnes mange røverhistorier om slikt utstyr, men mitt råd til folk er at de bør prøve selv. Tro halvparten av det du ser og ingenting av det du hører...

Jeg kjøpte meg en Cold Steel SRK i fjor. Jeg har ellers brukt en 8" samekniv og en Leatherman, men synes ofte at samekniven har blitt litt for stor til normal/lett turbruk. Jeg var derfor på jakt etter en mer hendig kniv, men som samtidig var solid og anvendelig. Etter en del undersøkelser endte jeg opp med en CS SRK. Jeg skulle gjerne hatt en Fällkniven, men den koster vesentlig mer enn en SRK. Jeg kikket også på diverse kniver fra blant annet Helle, men endte opp med SRK fordi den hadde tyngde og god balanse, bra stål, godt grep og en solid slire. Så langt er jeg veldig fornøyd og samekniven er parkert hjemme. Jeg har fortsatt med Leatherman'en på tur, men SRK'en har vist seg å være veldig anvendelig - akkurat som jeg håpet: nesten like anvendlig som samekniven, men mye, mye hendigere. Så langt har jeg intet problem med å anbefale SRK. Jeg har også prøvd Mora-kniver og de fungerer bra, men trenger ofte en omgang med brynen før turen. Jeg synes de er for lette i bladet i forhold til feks SRK og derfor ikke like anvendelige, men til lette jobber er de fin-fine. Du slipper også å gråte blod hvis du mister den.

Her er min status: Hagler: 0 Rifler: 1 (ex-tysk umodifisert Mauser med jernsikter) Kikkert: Nei Avstandsmåler: Det går nok fortsatt i boermetoden her i gården... Fiskestenger + isfiske komplett med tilleggs utstyr: 3 stenger som til sammen koster ca 2000.- kr Telt: 1 (McKinley, kostet 999.- da vi kjøpte det for ca 8 år siden) Soveposer: 2 (en tre-sesongs og en vinter) Våpenskap: Selvsagt (se "Rifler"...) Liggeunderlag: 2 (ett til meg og ett til min kone/sønn. Forsvarets modell som jeg har "mistet") Sett jakt/fiske klær: 2 (ett sivilt og ett militært) Kajakk/kano: Nei Samband/jaktradio: Tale/rope Støvler: 2 par (Garmont og M77) Primus: Coleman 442 etter anbefaling fra runegutt GPS: Null - bruker kart og kompass på gamlemåten Dette utstyret er godt vedlikeholdt og har gitt meg og familien masse glede i mange år. Og flere år foran foran oss! Mitt inntrykk er at det viktigste ikke er å ha topp/dyrt utstyr, men kunne bruke det utstyret som du har. Det er altfor mange ukyndige utstyrsfreaker ute i naturen som tror at det er mulig å kjøpe seg til et bekymringsfritt liv i friluft. En artig historie: For ett års tid siden var vi ute og gikk en turorienteringsløype og hadde akkurat funnet en post. Plutselig knaket det i krattet og ut kom det tuslende en mann som var i samme ærend som oss. Han hadde ikke kompass, men hadde laget seg en rigg med plate/remmer slik at han hadde et kartbord foran seg på brystet. På kartbordet lå det en Garmin GPS med fargekart, og fra GPS'en gikk det en ledning til en ekstern antenne som han hadde festet på skulderen. Han hilste pent på oss, klippet på posten og ruslet blid og fornøyd videre.

Dette er vel et godt eksempel på en tråd som "tok av" og sporet av . Synes Håvard sier mye fornuftig, men nå sitter karen der med et par M77 som han skal ha maks ut av. Min personlige erfaring er at de første svarene er de beste, dvs fukt dem og gå med dem våte slik at de former seg etter foten. Gå med dem regelmessig (til/fra skole, elskerinne, butikk, SFO, diskotek etc etc) slik at foten venner seg til støvelen. Ved å impregnere dem holder de vann ute en stund, men vær samtidig klar over at foten kan bli våt innenfra hvis du svetter mye på bena. Bruk Kiwi skokrem (synes den fungerer best) og puss skoene skikkelig. Etter bruk må de rengjøres (vann og klut) og deretter evt impregneres før de settes inn med skokrem. M77 er en rar greie: Du kan få et kjempepar som bare sitter som støpt på foten, men du kan også få et par som er umulig å ha med å gjøre. Jeg har to par: Ett par har mykt skinn (kjøpt 1988) og jeg kan gå 20 mil uten å få vondt et eneste sted. Det andre paret ble kjøpt i 2006 og ødelegger føttene etter 20 minutter. De har nå ca 300 km bak seg og det er ikke lenger mulig å si "de må bare gås inn". Det er akkurat som å stikke bena ned i gapet på en bever. Det gamle paret er dog suverent og brukes kun ved "festlige" anledninger.

Tilbake igjen, og har nå brukt primusen noen ganger. Erfaringen så langt er: Jeg fulgte anbefalingen til Runegutt og kjøpte 4-takts miljøbensin på Statoil, noe som kostet ca 160 kr for 5 liter. Jeg kjørt også på en dråpe olje på pakningen. Første gangen jeg brukte primusen var det uvant mye pumping (jeg er vant til 111-primusen), men overgangen gikk temmelig greit. Etter et par turer var den nye teknikken i boks. Miljøbensinen luktet ikke noe og fungerte glimrende. Den første gangen primusen ble fyrt opp var det vanskelig å finne riktig justering på brenneren. Enten var det gul flamme, eller så var det vanskelig å holde den i gang. Allerede etter fyring nr 2 gikk det mye bedre og det var ikke noe problem å holde flammen stabil. Justeringen krever dog en følsom hånd. Åpningen for fuel var litt kronglete og Clas Olsson ble derfor besøkt for å kjøpe inn en trakt. Ved å bruke trakten og fuel fra 1/2-liters brusflaske gikk det hele greit. Primusen tenner med en gang (den er brukt i temperaturer fra -5 til + 5) uten forvarming, og jeg har nå blitt vant til justeringen. Det er derfor ikke noe problem å kjøre på lav effekt. Jeg har sett på dette forumet at det har vært en diskusjon om effekten fra primusen, men det er helt utenfor mål: den varmer mer enn godt nok og passer suverent til mitt bruk. Om primusen bruker 3:00 minutter eller 3:30 for å koke opp en liter vann er knekkende likegyldig for meg. Det viktigste er at den er driftssikker og brukervennlig (slik at også kona kan bruke den). Primusen klarer å varme opp en kald garasje og har ikke noe problem med å varme opp et 3-manns telt i det hele tatt. Så lenge kakaoen er klar er både kona og sønnen fornøyd. Primusen står stødig og kokekaret står også stødig på brenneren. Foldebena fungerer ypperlig og gjør primusen svært stødig, selv på isete underlag. Jeg kjøpte primusen fra rei.com og betalte ca kr 630 for primusen inklusive rep-sett og reservepumpe. i tillegg kom toll på kr 113. Alternativet mitt var å kjøpe en brukt 111 eller en ny Multifuel, men basert på erfaringene så langt må jeg si at Coleman har vært et røverkjøp. Den er enkel, solid og brukervennlig. Jeg bruker den på kortere turer med kone og sønn, og tar utgangspunkt i dette bruksmønsteret. De som skal til Nordpolen eller klatre i Himalaya har kanskje behov for andre primuser, men for min del fungerer Coleman 442 suverent. Jeg var skeptisk til å begynne med (amerikanerne kanvel ikke noe om dette?), men Runegutt fikk meg til å prøve denne primusen. Og jeg angrer ikke i det hele tatt. Følsomme fingre er dog en fordel for å justerer brenneren optimalt, men er man gift er ikke det noe problem

Jeg har i lenger tid ønsket meg en skikkelig primus og har snust rundt lenge etter noe god informasjon om slike apparater. Jeg må si at Fjellforum har vært veldig nyttig i så måte, og etter en liten tenkepause gikk jeg til innkjøp av en Coleman 442 fra Rei.com. Runegutt's promotering av Coleman var viktig i så måte! I går kom den i hus etter en svært rask tur fra USA. Dagen i dag gikk med til snømåking, men jeg fikk etterhvert tid til å kjøpe inn en kanne med miljøbensin. Satser på å teste vidunderet i morgen og ser frem til mange koselige turer og kvelder i telt.