Gå til innhold
  • Bli medlem

Fimax

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 593
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Alt skrevet av Fimax

  1. Jeg bruker Keen-sandaler (de har beskyttelse forran) og neoprensokker oppi når det er kaldt. Neopren er det mest gnagsårvennlige materialet (noe som ofte er et problem hvis du tilbringer halve tiden i vann og halve tiden i tung gange med dårlig fottøy). Sandalene tørker raskt, og kan brukes i campen med tykke sokker. Har på lengre turer enten med med joggesko eller fjellstøvler i tillegg. Ulempen er at sandalene ryker fort på slikt bruk (jeg ødelegger et par i året), og noen gnager. Har også benyttet Merrel og Teva-sandaler. Har prøvd meg med Vadebukse. I tillegg til at den kan være skummel, er den ofte alt for varm, og den er kjip å ta på som regnbukse og ikke spesielt god å gå med på turer. Jeg har også brukt noen Salomonsko beregnet for vannsport. Ulempen er dårlig snøring (så skoen sitter ikke godt nok på) og at vann renner mye dårligere ut av sko enn sandaler. Jeg har vurdert Neoprenstøvler, men har forkastet det. Lars Monsen fikk store problemer med sine (365-dagers ekspedisjonen). De modellene jeg har sett på har for dårlig støtte til å fungere som fullverdige støvler. Da vil jeg heller ha to par neoprensokker og sandaler som tørker fort. Jeg advarer mot å dra på lengre turer med bare sandaler. Selv de beste ryker under slikt bruk.
  2. Jeg har ikke brukt Parispulken med bare taudrag, men med tau og elektrikerstenger. Pulken har jeg festet til sekken. Du kan lese mer om løsningen på denne linken: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7981&highlight=ent (Se innlegg av Martin M og Fimax). Løsningen er billig (ca 200kr) og lett å lage og reparere. Hvor hensiktsmessig denne løsningen er for deg kommer ann på hva du legger i "relativt kuppert terreng". Jeg har gått fra Finse til Haugastøl via Krekkja (relativ kuppert i min terminologi), en mindre tur i Rondane og litt til og fra hytta med løsningen, og synes det fungerer greit. Fordeler: - Fungerer fint oppover, bortover og lettere nedoverbakker. Fungerer også bra i ujevnt terreng og når pulken ligger sideveis - Lett utstyr, lett å ta med på offentlig transport - Lett å alternerer mellom bruk av sekk og pulk - Billig - Parispulken tåler juling. Trakk den på vei fra slutten av løypa til Haugastøl togstasjon uten at det ga noe spesielt med riper. Hadde ikke gjort det med en pulk til 3000,- kr. Ulemper: - I brattere bakker kommer pulken bakfra. Den får større fart enn deg. I bratte bakker er da den beste løsningen å hekte den av sekken, og kjøre med den ved siden av deg. - Passer ikke så godt i vanlige skiløyper, da bakkene ofte er litt for bratte og pulken har såpass dårlig styring at den kan lage problemer for andre folk i løypa (i skogen). - Tror belastningen på ryggen blir noe større enn om man har et fastere drag - Har du ikke en sekk eller annen løsning som egner seg til å feste pulken på, koster en separat sele ganske mye Personlig ville jeg ikke tatt med Parispulken med "min løsning" i Jotunheimen, eller opp på Hallingsskarvet, eller for den saks skyld i marka (med mye mennesker).
  3. Fisker ikke, så jeg kan ikke gi noe tips der. Knutis forslag er godt. Kan anbefale "Kanoboka" av Laila og Pål Krogvold. Den inneholder en DVD med teknikk. Det 14 dager har dere god tid til å utforske området, selv med mange fiskedager. I tillegg til turen anbefalt tidligere kan en fra Reva, dra opp i Rogen på sørsiden av sjøen. Padl inn i Våndåviken, og opp i L Vonsjöen. Bæringen over til Vonsjöen er tøff. 2km i ur, stien er lite gått, men greit å følge når man først finner den. Fra Vonsjöen går turen til Bredåsjöen og Rogen (men kan utvides ned til Töfsingdalens nasjonalpark). Dette området er lite besøkt. De eneste jeg har møtt er et lag som ble fløyet inn i helikopter.
  4. Harhuga skriver: Allyen holder seg bra. Jeg vil råde deg til å passe godt på de første gangene du monterer Allyen. Etter hvert vil den "sette" seg - aluminiumsspantene vil få sin "faste plass" i duken. Prøver du å montere kanoen raskest mulig de første gangene er det sjanse for at kanoen mindre retningsstabil enn hvis du er nøye. Duken blir noe lettere å montere etter hvert. Det er vanskelig å unngå at noen av spantene blir litt sammenpresset under bæringer, velting i elv mm (disse kan selvfølgelig byttes). Fjærene i stengene vil etter hvert ruste og ryke, men byttes ganske lett (den første røk etter 5 år). Jeg råder deg til å lime på forstrerkningsstriper langs ripa, kjølen og gjerne under kanoen. Spesielt kjølen kan kanske fort få litt skader (det gjør lite å vente til skadene oppstår). Når dette er sagt - Allyen tåler juling. Bruk den!
  5. Enig med Knutis! Runden Käringsjövallen - Rogen - Reva - Styggsjøen - Røa - og tilbake over Rogen er en av de fineste og mest varierte turene i området. Man får distansepadling på Rogen, nydelig elv langs Reva og Røa, og små trolske sjøer. Det er for så vidt en del bæringer og lempinger, men de er ikke blant de værste. Er dere sterke går turen greit med tyngre kanoer. Ulempen - dere er avhengig av relativt godt vær over Rogen.
  6. Hatt Allyen i 10 år. Allyen har ligget på taket på mindre kjøreturer, fra hytta til vassdrag i nærheten ol. Det går greit. En del slitasje på duken. Man bør legge tøystoff mellom duk og takgrinn. Jeg vil fraråde folk å kjøre med Allyen på taket i høy hastighet/mye vind. Aluminiumsrammen vil helt klart bli bøyd. Kanoen blir ikke ødelagt, men retningsstabiliteten i kanoen blir påvirket.
  7. Jønna skriver: Nei! Käringsjövallen er en parkeringsplass. Ca 1km lett bæring til Østre-Vingarna, som er et vel så fint startsted som Käringsjöen. Jeg har aldri sjekket bommen selv, men den er inntegnet på de svenske Lantmäteriets Fjällkarta (Helags-Funäsdalen-Rogen), en kartserie jeg vil anbefale (mer informasjon enn M711, men i skala 100.000). Du skrive også: Definitivt! Femunden er større, Rogen ligger høyrere. Vi (to mannfolk og ei tispe på 40kg) har selv måttet bære kano og utstyr over Kläppnäset, fordi det var umulig å padle rundt odden inn i Rødviken. Bøker om området advarer mot vinden på Rogen. Samtidig er ikke distansene lengre enn at vante padlere kommer langt på noen kvelds- eller nattetimer, da vinden ofte løyer. I dårlig vær er det mye å se nord for Rogen (Vestre Rödsjöen til Käringsjöen). Jeg vet ikke hvor lenge dere planlegger å være borte, og hva slags kano dere har, og hvor mye erfaring dere har. Man bør ha med minst mulig cargo. Terrenget er ganske tøft og gå i, og det er potensielt mange bæringer/lempinger. Med Allykano er store områder lett tilgjengelig, men en jeg husker fremdeles en bæring av en aluminiumskano fra Rogen til Bredåsjöen med skrekk. Rogenstugan og Skrdbrogstugan er gode for proviantering.
  8. Ja, man må tenke på hvert gram på slike turer, og jeg utrykte meg litt klønete. Om 178cm*52cm blir for kort er avhengig av egen lengde og sovestil. Downmaten er litt glatt (i allefall med min gamle dunsovepose). Jeg er for lang og sover for urolig for "ikke-DLX". Når valget stod mellom DLX7 med vekt 1170g og oppgitt temperatur til -24, og DLX9 på 1260g og oppgitt temperatur til -38, var det enkelt for meg, men jeg har ingen planer om ekspedisjon. Jeg tar ofte med meg et 1/2 Ridgerest på turer. Downmaten tar tid å blåse opp, og det er greit å ha noe å sette knærne på når du gjør det, og som en ekstra sikkerhet/økt isolasjon. Vær også observant på at 7cm ekstra høyde kan få mange telt til å bli i laveste laget. Exped selger også et koblingssett for å feste Downmat'er sammen. Tror de har dem på Oslo Sportslager.
  9. Jeg har hatt Downmat DLX 9 i mange år. Den sprakk da jeg satt litt nærme bålet i høst (ble for varmt), men fikk ny på reklamasjon. Underlaget er utrolig varmt, og behagelig. Er imidlertid skeptisk til "ikke- DLX" versjonene. De er bare 51cm brede, og når du ligger 7cm eller 9cm oppe blir det høyt. Tror den ekstra vekten er verdt å ta med seg.
  10. Kortfeller skal normalt ikke sitte på skiene. Det beste er å legge fellene mot hverandre. Se forøvrig: http://asnes.com/Article.aspx?articleid=24 På overnattingsturer har jeg latt fellene stå på skiene. På sist tur i vinterferien holdt fellene på å blåse av den ene skia på den tredje dagen. Det gikk dårlig å tørke fellene på primusen. Sølvtape ble løsningen. Har derfor gått til innkjøp av ekstra feller.
  11. Noen interessante videoer med telt i sterk vind: Lurt med stormmatter!
  12. Fimax

    Duk

    Har overteltet til et gammelt mønetelt. Det er 190cm*380cm, og veier 580g med snorer. Lå ute med det natt til lørdag. Fikk litt nedbør, uten at det gjorde noe. Jeg synes størrelsen er passende for en person hvis en slår det opp for å få litt le (ned til bakken på vindsiden). Tre med utstyr får plass under, hvis en benytter det som "seil" (Monsen måten). Stenger er bare tull, noen meter tau holder.
  13. Martin M har beskrevet hvordan en kan lage et drag til Paris-pulken. Jeg gikk med den pulken fra Finse til Haugastøl i julen med ca 30kg på pulken og tidligere en tur i Rondane. Pulken var festet direkte til sekken med karabinkroker. Jeg har tidligere gått med Fjellpulken for barn og en gammel varepulk, begge med U-drag. Draget er meget fleksibelt. Slik jeg opplevde det har det både fordeler og ulemper. Fleksibiliteten gjør at pulken skjeldent veltet, selv i bratt og ulent terreng. I oppover, bortover og svake nedoverbakker fungerte løsningen veldig godt. Problemene oppstod i brattere nedoverbakker. Stengene jeg valgte var så fleksible at pulken kjørte slik den ville. Noen ganger kjørte den foran meg, og svingte inn. På den andre siden har jeg opplevd at U-drag ofte er så stivt at pulken "krangler" mer ved ujevnheter, både oppover og nedover. Et fleksibelt drag er også fordelaktig i bjørkeskogen, da det er mye enklere å komme seg mellom trærene. Jeg har ikke prøvd løsningen i løssnø. I vanlige oppkjørte løyper (med folk) har en litt for dårlig styring på pulken. Draget er ekstremt lett, og enkel å reparerere.
  14. Jeg synes lista til squidman ser fin ut jeg. På soloturer bør man absolutt ha med nok utstyr. En -25 sovepose er ikke allverden hvis man er dårlig eller utslitt. Ekstra tørt undertøy og en bivybag kan gjøre susen da. Multitool og reperasjonsutstyr må man ha med. Det oppdager du hvis du går nok på tur. Jeg hater goretexjakka, men når en selv i jula på 1200 meters høyde får regn (det fikk jeg sist jul), er ofte mikrofiberjakka el liknende ikke nok. En skikkelig jakke med god hette er det viktigste plagget man har. Jeg har ikke sett en softshelljakke med god nok hette for vinterbruk. Softshelljakka/buksa gir mindre varme per gram enn fleece/ull, men er mer allsidig som yttertøy. Det jeg savnet på lista er noen lange vindvotter, og eventuelt en ansiktsmaske. Det eneste man kan gjøre for å få ned vekten er å telle gram på hvert ting man kjøper. Gramjakten går ofte utover levetid og noen ganger funksjonalitet. Hillleberg har gjort seg noen erfaringer med vinterutrustning, som en kan finne på www.hilleberg.se/default_sv.HTM, under Informasjon og Vintertälting. Listen inneholder noen interessante betraktninger om vektforskjell på utstyr: Klädsel mm för skidåkning i normalväder Korta kalsonger (gärna vindskyddade) Långa kalsonger Långärmad undertröja Sockor avpassade till skorna (mjuka som ej ger skav) Vindjacka eller lätt anorak Långa byxor (någorlunda vindtåliga) Damasker (gärna skotäckande) Skidhandske ( I bra väder är oftast vanliga längdåknings handskar bäst. I kyla och sämre väder är en ofodrad tumhandske i "andande" material med lös innervante i fleece eller ull att föredra). Mössa, som helst inte är för varm men hyggligt vindtät. Solglasögon som även skyddar mot ströljus från sidorna. Skidskor (ev kompletterade med överdrag) Skidor Stavar Bindningar (ev fångrem) Extra utrustning (förvaras i ryggsäcken alt. pulkan) Jacka eller anorak 0,4 - 1,5 Överdragsbyxor 0,3 - 1,0 Tröja eller annat värmeplagg 0,3 - 1,0 Varm mössa 0,1 - 0,5 "Stormglasögon" 0,1 - 0,3 Ombytes- och reservkläde Extra sockor 0,2 - 0,4 Undertröja 0,1 - 0,4 Kortkalsonger 0,1 - 0,2 Långkalsonger 0,1 - 0,3 Vantar 0,1 - 0,3 Övrig utrustning Ryggsäck 1,5 - 3,5 Sovsäck 1,5 - 3,5 Liggunderlag 0,5 - 2 Kompass 0,1 - 0,5 Karta 0,1 - 0,2 Toalettartiklar 0,1 - 0,5 Toalettpapper 0,1 - 0,2 Bestick 0,1 - 0,2 Mugg 0,1 - 0,3 Tallrik eller "storkåsa" 0,1 - 0,3 Flaska och/eller termos 0,1 - 1,2 Tändstickor och/eller tändare 0,1 - 0,2 Kniv eller multifunktionsverktyg 0,2 - 1,0 Lampa 0,2 - 0,5 Valla (om ej vallningsfria skidor används) 0,0 - 0,5 Reparationsutrustning och reservdelar 0,2 - 0,5 Totalvikt: 6,8 - 21,0 Extrautrustning som kan vara bra att ha, men inte är helt nödvändig Dunjacka 0,6 - 1,5 Täckbyxor 0,3 - 1,0 Bivackskor 0,4 - 1,0 Sovsäcksöverdrag 0,3 - 0,8 Fuktspärrspåse / sovsäckslakan 0,3 - 0,6 Stighudar 0,4 - 0,6 Kamera 0,3 - 4,5 Kikare 0,3 - 1,0 Kartfodral 0,1 - 0,3 Visp 0,1 - 0,2 Snöborste 0,1 - 0,2 Personligt apotek 0,1 - 0,3 Tältlykta 0,2 - 0,5 Lina (4-5 mm tjock, 10-20 m lång, helst röd färg) 0,2 - 0,4 Totalvikt: 3,7 - 9,6 Gemensam utrustning per tältlag om två personer (Halva vikten anges, dvs den vikt som fördelas på varje person) Tält 1,1 - 2,5 Kök (inkl diskutrustning och kokkärl) 0,3 - 0,8 Bränsle 0,8 - 1,5 Snöspade (1st per person i lavinfarligt område) 0,3 - 1,0 Totalvikt: 2,5 - 5,8 ProviantDet är stora viktbesparingar man kan göra genom att planera maten noga. Det är inte alls orimligt att proviantvikten kan variera mellan 0,5 kg och 2 kg per dag! Detta betyder att matens vikt under en sexdagars tur kan variera mellan: 3 - 12 kg! Om vi summerar vikterna i den vänstra kolumnen inkl mat, men utan den icke nödvändiga extrautrustningen får vi: 12,3 kg Ser vi istället på den högra kolumnen blir siffrorna följande: 38,8 kg Extrutrustningen väger i det lätta alternativet: 3,7 kg Extrutrustningen väger i det tunga alternativet: 9,6 kg Med stöd av den här listan bör du klara packningen för en veckotur på vintern i tält utan att komma särskilt långt över 20 kilo, kanske även under.
  15. Jeg har padlet i Rogen-området fire ganger. Alltid startet ved Käringsjövallen. Veien til Käringsjöen er stengt med bom, så vidt jeg vet. Har du avtale med eierene kommer du gjennom. Padling gjennom Østre Vingarna og Store Tandsjön til Rogen er fin, med to mellomlange bæringer. Dere kan klare turen på 6-8 dager, men det kan bli strevsomt. Vekt på utstyret er avgjørende, da spesielt kano. Jeg har selv Ally, og jeg og kameraten(e) har de tre siste gangene bært alt i en vending. Det sparer utrolig mye tid. Første gangen hadde vi også med oss en aluminiumskano, og mer utstyr. Vi kom mye kortere. Terrenget er steinete, og det er tungt å bære vanlige kanoer sammen. Tralle er ubrukelig. Vind og bølger på Rogen kan også gjøre sjøen upadlbar. Været og bølgene har vært såpass at jeg har måttet bære kano og utstyr over Kläppnäset til Rødviken. Vannføringen i Røa varierer mye. Elva kan noen ganger være knapt padlbar, andre ganger kan du padle en del nedover. Det er uansett mange lempinger, fløtinger og bæringer. Du skriver: Dere bør absolutt ha med kano. Området er helt fantastisk for padlere. Et alternativ er å padle tilbake til Käringsjöen/Käringsjövallen. Jeg vil anbefale turen opp Reva til Revsjøen, eventuelt over til Styggsjøan og ned i Storrundhåen (Røa). Er det mye vind på Rogen er Rödsjöene, Uthussjöen mm fine.
  16. Følgende webside sammenlikner priser på noen av de mest kjente og ukjente onlinebutikker: http://www.spadout.com/ Jeg har ikke brukt dem sjøl, så jeg vet ikke noe om hvordan de virker.
  17. Du skriver: Så befolkningen som helhet er hjernevasket, fordi det har gått opp for flertallet at drivhuseffekten utgjør en trussel mot deres levesett? Og så: Al Gore har i sin ungdom jobbet må Maua Lua observatoriet. Det var de som startet kontinuerlige Co2 målinger i 1952, og fant ut at nivået økte år for år. Han er tildelt Nobells fredpris for sitt arbeid (ja han har tjent masse penger, er en kristenfundamentalist, er amerikaner og masse annet gærent). Har du brukt de siste årene dine på å jobbe med drivhuseffekten (etter å ha mislykkes som amerikansk presidentkandidat, he, he...)? Nei! Jeg er ikke mot at du uttaler deg. Men folk som deg og ekstperter som er erklærte motstandere av drivhuseffekten har klart å utsette de nødvendige tiltakene som trengs å gjennomføres. Tenk litt på det før du skriver så skråsikkert. Co2-utslippene må begrenses med 80-90%. I 1990 foreslo Bellona å redusere drivhuseffekten gjennom å forby oljefyring, i 2008 blir forslaget gjennomført. Ting tar tid. Jeg var for en uke siden på skikurs med 20 første og andreklassinger i højregn på Krokskogen. Jeg lurer på hvor mange av dem som i fremtiden blir habile skiløpere?
  18. Fimax

    Tur rute i femundsmarka

    Ønsker dere å padle framfor å bære bør dere heller kjøre til Sverige til Rogen-området. Med utgangspunkt i Kjäringsjövallen har dere et utall fantastiske padelmuligheter på svensk og norsk side av Femundsmarka. Jeg vet lite om fiske, men mye om padleruter. Si fra hvis dere er interessert.
  19. Essem skrev: Det er helt riktig at enkelthendelser ikke sier noe om drivhuseffekten. Hvis du tror jeg er"hjernevasket" av media tar du feil. Jeg jobbet med energi- og drivhuseffekt i Bellona på 1990-tallet. Jeg har sett en utvikling som er værre enn de prediksjonene som ble fremmet på den tiden. At noen enkeltpersoner som Essem opproper seg til eksperter, og diskuterer sine teorier i egen streng på Fjellforum, er helt greit. Mitt poeng er at det utvilsomt har vært en periode med varmere og våtere vær enn den 30-årige perioden som gjennomsnittsværet er basert på. Det ser ut til at jeg også må gå med kip Goretex på vinterfjellet.
  20. Orkan på fjellet er ekstremt skjeldent. En kan finne en del interessante data i Øyvind Nordlis bok "Fjellet i snø, vind, sol og tåke (Samlaget, 2000). F.eks. har Slirå 1300 moh., ikke langt fra Finse, en stormfrekvens på 1% i perioden desember-februar. Fanaråken på 2062 moh. har 5%. Forfatteren konkluderer med at storm er skjeldent på fjellet også vinterstid, om man ikke frekventerer de høyeste toppene. Liten kuling eller sterkere er vanlig for Hardangervidda, med en frekvens på 20-30% av tiden vinterstid. Samtidig ser det ut til at det siden juletider har vært storm med regelmessige intervaller på Hardangervidda. Opplevde selv liten storm ved Krekkja i jula, +2 grader og regn. Det er ikke mye til norsk vintervær. Stygt redd drivhuseffekten bør gjøre at man tar værstatistikken med en klype salt.
  21. Tror ikke at å ha en liggende på teltet er noen god ide. Et forslag (hvis det er greit med snø): - Tramp ned snøen med skiene på over et område som er en del større enn teltet. - Teltet skal stå med baksiden mot vinden - Bruk ekstrastav (ski el) som feste for det bakre, midtre pluggfeste. Sørg for at ekstrastaven sitter meget godt (tramp ned snøen rundt). Nå har dere sørget for et godt pluggfeste. Teltet kan rulles ut og legger seg riktig med vinden. Er vinden sterk lønner seg å feste de to andre bakre pluggfestene også. - Tre i stengene - Reis teltet, det finner selv ut hvordan det vil stå - Fest framre, midtre pluggfeste, og sidefester (gjerne mindlertidig med ski) - Plugg i andre pluggfester - Fest barduner - Spa snø opp om veggene ca 10-20cm. Snøpluggene krever under de fleste forhold at dere tråkker ned snøen rundt dem, og spar på litt ekstra snø. Jeg har med en telesskopstav som ekstrastav. Den egner seg meget godt som "superplugg". Den er også god å ha når man tar ned teltet (selvfølgelig siste man tar opp). Ski skal man være forsiktige med i meget sterk vind. De kan knekke. Bør heller graves ned (men er da yppelige snøplugger for barduner). Som Andreas skriver er det en fare for at teltet blir en kite, hvis det ikke er plugget i bakken. Er vinden meget sterk bør en feste teltet i bakken flere steder før en trer i stengene. Benytt ski og staver, vanlige snøplugger gir ikke nok hold.
  22. Det er rimelig individuelt hvilken vindstyrke man opplever som vanskelig. Ut fra egen erfaring begynner det å bli vanskelig hvis vinden nærmer seg sterk kuling (hvis jeg setter opp teltet alene). Liten kuling til stiv kuling er kanskje den kraftigste vinden dere bør begynne med. Det at dere er to kan ofte gjøre det litt vanskeligere. I stiv kuling er det vanskelig å kommunisere. Viktigste når en setter opp teltet er å tenke gjennom hvert ting man skal gjøre på forhånd. Man må også kjenner teltet godt. Gode snøplugger er også greit å ha med seg. Som dere påpeker er det ingen god ide å legge seg for nærme en skavl el. Nedbør kombinert med vind kan fort begrave teltet. Det betyr selvfølgelig ikke at man skal legge teltet der det er mest vindutsatt. Ps: Hvis dere drar til Finse er en grei måte å teste hvor kraftig vinden har vært å sjekke vindmålingene på Dyranut: http://vegklima.vegvesen.no/vermelding.aspx
  23. Er det noen av dere som har Bibler telt, som har innvendige stenger, som har forsøkt å sette opp teltet i sterk vind og snødrev. Det virker på meg som en relativ vanskelig ting?
  24. Jeg har gått med vanlige kortfeller i mange år, men ikke vært spesielt fornøyd. Kjøpte Åsnes Rago/Amundsen med integrert kortfell i fjor. Det gir en helt anne skiglede. Fine å kjøre nedover med. Sitter bedre oppover enn ski med smøring, men du må gå fiskebein i de bratteste bakkene (eller ha med langfell). Fine å trekke pulk med, også i relativt bratt terreng. Fungerer godt på kaldt føre. I sludd kan fellene kladde (det finnes felleimpregnering). Fellene er vanskelige å tørke på telttur, da kan det være lurt å ha med ekstra feller eller smurning. Etter å ha vært ute i 3 dager, ble det plussgrader. Vinden hadde tatt tak i fellene på den ene skia, og den nederste delene hadde løsnet. Det var da vanskelig å få fellene til å sitte igjen. Sølvtape var en grei midlertidig løsning.
  25. Det aller viktigste er å få riktig støvel. I og med at føttene er forskjellige kan andres anbefalinger av støvler bare tas som veilendende. Noen solide ski for mest bortover er Åsnes Rago/Amundsen. Jeg benytter Alfa Skarvet en venn Crispi Stetind. Vi er begge fornøyde. Oslo Sportslager, som nevnt ovenfor, har et stort utvalg av støvler og like høy pris som f.eks. XXL har på sin "Amundsen-pakke."
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.