askjell

Vel , ingen svar å få. Nå har jeg kjøpt meg en i siste liten. Norrøna tar den ut av sortimentet sitt og erstatter den med noe helt annet. Forstå den som kan, kanskje økonomene hadde noen vektige argumenter. uansett, hvordan lommene virker i drittvær vil jeg nå erfare selv.

Så noe på tv her forleden som jeg skal prøve selv. Det var riktignok med sild, men fisk er fisk skulle man tro. Salt og pepper og kanskje en smørklatt i buken på fisken. Fisken pakkes så inn i vanlig matpakkepapir/ bakepapir. Deretter inn i avispapir, bare et flak. Lag et bål som du så lar brenne ut. Begrav fisken i asken. Silden ble vist ferdig på ti minutter. For den som lurer. Papiret tok ikke fyr da det ikke ble tilgang på luft nede i asken. Man skulle ikke fukte avispapiret, kun legge det i tørt. De prukte samme teknikken på poteter. De pakket inn en og en potet, men de skulle ligge en halv time. Håper å få testet ut dette i løpet av sommeren selv.

Prøvde jakken, Norrøna Svalbard i gore tex, på en norrønabutikk i stavanger i dag. Passform og snitt virket perfekt for mitt bruk. Eneste ankepunktet jeg hadde, og som må sjekkes ut, er hvordan lommene fungerer i sterk vind og regn. Vil det blåse regn inn under klaffene og ned i lommene? Dette er det helt sikkert mange i dette forumet som har erfaring med. Ville satt pris på om de ble delt med meg.

Det taes til etterretning.

Hadde en helsport varanger lavvu for noen år siden. Dette var en stor enstangslavvu. Jeg kommer aldri igjen til å kjøpe en enstangslavvu igjen. Tror egentlig ikke at det kan kalles lavvu, den har egentlig mer til felles med et spisstelt. Jeg kjøpte istedet telt fra http://www.holmeslet.no/ Jeg har en Taiga og en explorer. Disse teltene har god plass, ståhøyde og i taigaen kan du ha ovn. Disse teltene står godt i sterk vind uten at de lager noe leven. Enstangslavvu blafrer og lager mye leven, får bananform og tåler vind dårlig. Veggene i holmesletteltene er helt rette, noe som gir god plass helt ut i sidene. I enstangslavvuene har svært skrå vegger (motsatt form av holmesletteltene) og man har ståhøyde kun inne ved stanga, som forøvrig er i veien hele tiden. Hadde en del problemer med helsport sin varanger lavvu. Sømmene lakk, vannet strømte ned langs yttersiden på innerteltet og samlet seg på bunnduken i nette små dammer. Bunnduken var festet i ytterduken, slik at det som rant ned på innerteltet rant ned på bunnduken. Fikk tapet sømmene på helsport og lagd innfestinger for bunnduken i innerteltet, slik at det vannet som fortsatt lakk inn gjennom bardunfestene, og fortsatt rant ned utenpå innerduken, nå gikk til jord og ikke samlet seg i bunnduken. Jeg vet ikke hvordan enstangslavvuene er i dag. Jeg kjøpte min i 2001, (og solgte den i 2006) Ellers er reisateltet også et godt alternativ http://www.nordtro.no/reisateltet.5334-78779.html, forutsatt at vekt ikke er veldig vikdig. Lavvu er helst sikkert bra, men da bør man etter min mening kjøpe ekte lavvu, med mange stenger som går langs kantene.

Takker for info, satser på yr.no på iphone.

Vurderer en tur fra Rjukan til kalhovd i påsken. Er det mobildekning? (værmelding på Yr.no).

Har vært igjennom samme prosessen. Vi er to voksne og 3 barn 7-11-og 13. Vi bruker holmeslet sine explorer og taiga på sommeren. Hadde tenkt å bruke exploreren som vintertelt, men på vinteren ble exploreren for krevende og sette opp synes jeg. Teltet skal også være en nødbivuakk og da tar det for lang tid å sette opp exploreren og spesielt siden vi har ST versjonen, det er fryktelig mange plugger som skal settes. Vi kjøpte derfor nå Hilleberg Keron 4 GT. Har nå prøvd det på vintertur og vi er kjempefornøyde. Alle sov godt, det er god plass til koking og fyring, lett og raskt å sette opp, veldig bra ventilasjon og lett å varme opp. Vi har planlagt å bruke det på skitur i påsken.

Har brukt paris pulk, og eller nå i det siste fjellpulkens tilsvarende modell, på skitur de siste årene. Det skal være veldig ulendt og mye skog for at jeg tar ryggsekk i stedet for pulke. Jeg har også en gammel, (1995) recon sekk fra norrøna. det går greit å bruke pulkdraget på den når man bruker sekk i tillegg. Forslag: Kjøp en parispulk eller fjellpulkens tilsvarende modell, en lang pulkbag fra sportsnett, pulksele og legg sekken ferdigpakket i pulkbagen i pulken. Da skulle du vel være forberedt på det meste. Tips. Jeg bruker kun en snor til å trekke pulken. Jeg har en hanefot på pulkselen. En kaus på hanefoten. Hanefot med kaus på pulken. Snoren mellom haneføttene er lang, denne fletter jeg til kortere lengde ved behov. Jeg bruker forskjelleig lengde etter hvordan terrenget er. Er det kuppert terreng er man høyt i bakken før tyngdekraften drar i pulken, og man er på toppen og kan gå bortover eller nedover mens pulken enda ikke er på toppen. Med andre ord man forkorter tiden man drar pulk i motbakke. Jeg har en tykk kalesjestrikk i snora nærmest hanfoten på pulken. I tillegg flere knuter i samme område. Disse fungerer som en brems i nedoverbakke.

da vil jeg bare takke for alle bidrag. Alle ble lest og vurdert. Endte opp med Hilleberg keron 4 GT. Kjempetelt. Har testet det ned mot minus 17, ingen problemer med å få nok varme med å fyre med en primus i ytterteltet. I helgen var hele familien på skitur og vi fikk testet teltet. Vi var 5, mor og far samt tre gutter på 7-11 og 13. Vi hadde med godt med mat og utstyr fordelt på tre pulker (parispulk). Vi hadde god nok plass til å sove og alle sov godt. Det var også god plass til oppbevaring av pulker og utstyr og til å kokkelere. Vi hadde ned mot minus 8 grader celsius om natten og det var helt fritt for rim i innerteltet, selv om vi var 5 mennesker som purket og sov derinne. Nei, dette var gildt.

Sårr (gammel råtten snø)

http://www.jernia.no/k/ki.aspx?sku=609018 http://www.prisjakt.no/product.php?p=335158 http://www.mekk.no/Fritid/Fritid/Turutstyr/Annet%20Turutstyr/Bahco-tursag-396LAP-+-kniv.html anbefaler denne. Har provd mange forskjellige konsepter, samekniver coldsteel, helle etc. Men denne er den kniven som absolutt har vært den beste å bruke. Stålet er fra mora og skaftet passer min hånd perfekt. Den finnes i mange byggvarebutikker. Koster der litt under hundrelappen. Foretrekker imidlertid de jeg har kjøpt på byggmakker og byggern, de er orange og dermed lettere og finne igjen når de er forlagt i lyngen. Har en elektrisk knivsliper kjøpt på claes ohlson, den setter opp denne kniven på under et minutt. Sliren passer akkurat i den lange tynnne lårlommen på mine fjellrevenbukser. Tursagen til bacho er også å anbefale.

Dette høres ut som et tips jeg vil prøve. Føler kanskje at membranen i gore tex skoa kommer for nærme foten. Jeg lærte vintertjeneste i forsvaret da den gamle tåladden og østerdalssokken enda var virksom, goretexen var enda ikke oppfunnet. Uansett vi lærte, og erfarte at det alltid "slår seg" (kondenserer) på innsiden av det ytterste laget. Så da var det bare å lage et nytt ytterlag utenpå skoa. Fikk man til dette skikkelig ble det is på innsiden av tåladden mens skoa var tørr på innsiden. Det var teorien og av og til praksisen, sannheten var at det var mye plunder og heft og dårlig passform så det var så som så med effekten av og til. Etterhvert kom jo da fotposen, som brukte samme prinnsipp, og det var jo sukksess. Tørr sko, fukten samlet seg på innsiden av det ytterste laget og kunne børstes ut. Et annet tips som følger samme prinsippet. jeg har en gammel Jerven duk. Den heter thermo, er fra 1995 og har kun ytterduk og innerduk uten polstring i mellom. Dette er en tomannsmodell, som når jeg har den helt åpen dekker hele bredden i innerteltet. Når vi ligger ute og det er kalt, enten i gapahuk eller i telt, legger jeg denne over soveposene. Dette mener jeg flytter null punktet ut fra posen og eventuell fukt og kondens fester seg på duken hvor den er lett å børste av. Dette er også med på å holde hverandre varme. I tillegg får man et lunt område mellom hver enkelt person hvor det er fint å lagre skoa om natten. Enda et tips. Dette har jeg brukt for å holde ungene varme når vi har ligget ute om vinteren. Jeg har varmet steiner, på en god knyttnevestørrelse, i bålet. Der har de ligget til de er blitt rødglødende, deretter har jeg tatt de ut av bålet og latt de avkjøle seg til at jeg har kunnet pakke de inn i papir uten at papiret tar fyr. Deretter har jeg brukt noen avklipte buksebein fra en dongeribukse og pakket de inn i på måte slik at de ikke løsner og smelter posen. Denne har jeg lagt nederst i soveposen til ungene. Det utrolig hvor mye varme en slik stein magasinerer. Jeg har ligget ute gapahuk i 10 kuldegrader, og da kjente jeg om morgenen varmen fra steinen guttungen hadde fått i sin sovepose kvelden før. Jeg kjente da varmen fra steinen gjennom hans og min sovepose. Og som alltid hadde vi jervenduken løst oppå soveposene.

takk for det tor kjell, joda jeg er imponert av teltet så langt. Men tror nok jeg burde åpnet for litt mer gjennomlufting etter at primussen var slukket. Fikk mye Rim på innsiden av innerteltet etter en god natts søvn, 4 i teltet, far med tre gutter. Er det noe du har registrert i ditt telt av samme type? Rimet skapte for så vidt ikke problem utover at det tok en xtra halvtime med fyring for å tørke opp teltet om morgenen.

Fyring i telt. Har nettopp kjøpt et Hilleberg Keron Gt 4 manns som jeg nå noen netter har testet ut i hagen. Ikke kaldere enn minus 17 dessverre. For dere som ikke kjenner typen er det et standard tunneltelt med fortelt i begge ender. GT versjonen har et forlenget fortelt på den ene siden. jeg var spent på om jeg klarte å varme det opp med bare en primus. (fuelforbruk). Jeg brukte en MSR Whisperlight Jeg tok da utgangspunkt i at jeg ville fyre kun i forteltet, har innerteltet fullt av unger. For å få den varme luften inn i innerteltet la jeg derfor enden med forteltet hvor jeg skulle fyre, inn i vinden. Primusen lå ca 25-30 cm foran åpningen til innerteltet. Jeg sørget for at lufteventilen som var på samme ende som primusen, var mer strupet i forhold til ventilen på motsatt ende. Dette for at jeg skulle ha en trekk med varm luft gjennom innerteltet. Teorien var at primusen skulle suge luft inn den trange ventilen og den oppvarmede luft skulle sige mot den enden med minst luftmotstand. I tillegg ville ventilen medvinds ha et undertrykk som bidro til samme effekt. Innerteltåpningen mot primussen var fullt åpen mens den andre innerteltåpningen, på motsatt side, hadde kun en spalte øverst som var åpen. Denne primussen kommer med en tykk folie som skal brettes rundt brenner og kokekar for å beskytte mot vinden. Denne brukte jeg som en reflektor bak primussen for å få mest mulig av varmestrålene inn i innerteltet. Dette ga faktisk en effekt. Skulle gjerne sagt at dette var en nøye gjennomtenkt løsning, men jeg oppdaget det ved en tilfeldighet. Konklusjon: Jeg klarte i allefall ved hjelp av nevnte teknikk, ned til minus 17 grader, å holde innerteltet så varmt at jeg kunne sitte hvor som helst i innerteltet kun iført et sett ullundertøy. Kan godt hende at dette ikke blir bra nok når det blir enda kaldere, men da har jeg en primus til jeg kan bruke, så det burde holde. PS det var ikke nok snø i hagen til at jeg kunne lage kuldegrop. En annen erfaring. Vi bruker bestandig sommer som vinter to liggeunderlag. Et 5 cm thermarest og et vanlig ajungilak bamse extreme. Vi har bestandig hatt det oppblåsbare øverst(mindre sjangse for punktering om sommeren). Oppdaget at den overflaten som ikke var dekket av soveposen fort ble kald om natten når det ikke ble fyrt. Snudde derfor rekkefølgen sist natt. Thermaresten nederst og bamse extreme underlaget øverst. Stor forskjell, bamse underlaget trengte ikke varmes opp av kroppen, det kjentes varmt ut med en gang. Ga god effekt både når man lå i posen og når man satt i teltet, kun iført ullundertøyet og fyrte primus.

Vel, det er vel noen fornøyde skarven alfa brukere også. Når det blir gnagsår handler det vel oftest om feil sko til feil fot. Kjørte nettopp et par timer telemark med mine nyervervede alfa skarvet og åsnes nansen. Hadde det dritgøy, og jeg synes skoene gir mer en nok støtte til min bruk. Har ikke prøvd de på en lengre tur enda men har på følelsen av at det skal gå bra det og.

Vært igjennom samme problemstillingen. Endte opp med å kjøpe Åsnes nansen med kortfeller samt alfa skarvet. Virker bra så langt bortsett fra en ting, nemlig at jeg kjøpte skoene et nummer for små (43). Jeg rakk å bruke de to ganger samt impregnere de før jeg fant det ut, og kunne derfor desverre ikke bytte dem. Kjøpte nye skarvet i går, nå i riktig størrelse (44). Hvis du bruker 43 i boots(fjellsko) og 42 i joggesko er det meget stor sjangs for at de skoa som var for små for meg passer deg. Vil ha 1/2 pris av sportsnett sin nypris.

Burde lest dette innlegget mer nøye. Var på sportsnett og kjøpte alfa skarven og Åsnes nansen sist torsdag. I går var og byttet skoa til en størrelse større, da hadde jeg brukt dem to ganger og funnet ut at joda de var nok i minste laget. Smurt de inn med beee-wax hadde jeg også gjort. Så da var det bare å bla opp for et nytt par sko, fikk heldigvis bra med prosenter. kjennes veldig bra ut på min fot, (det nye paret). Noen som er interessert i et par alfa skarven størrelse 43? Brukt kun to ganger, en i bakken og en kort skitur, ferdig innsmurt med et lag bee-wax? Selges til halv sportsnett nypris.

[quote]Jeg leser stadig turbeskrivelser fra folk som tiner frosne skisko om morran, for så å ha det vondt ganske lenge før de får gått føttene varme. Jeg skjønner ikke hvorfor de gjør det, det er ikke nødvendig. Stein

Takk for omtanken Lompa. Men du kan ta det med ro. Det blir ingen fyring i innerteltet. Da måtte jeg i såfall tape fast ungene først. Men fyring i ytterteltet blir det. Får eksperimentere litt med ventilasjon og kanskje bruke to primuser.

Da er Hilleberg keron 4 GT kjøpt inn. Etter et prøveoppsett i stua er familien enig om at vi vil få plass til å sove alle fem. Ser forresten at Sportsnett anbefaler dette teltet til to voksne og tre barn nå. Ble veeldig imponert over kvalitet og løsninger på dette teltet. Gleder meg til å prøve det i kulde og ruskevær. Det neste som blir spennende nå er å se hvor varmt jeg klarer å få det vinterstid. Det er mye luft i dette teltet, og en kompis av meg som har Helsportversjonen av samme telt, spitsbergen 4 camp, snakket om at han syntes det var vanskelig å få opp tempereturen i teltet, selv om han brukte primus og det kun var noen få blå ute. Noen som har erfaringer med fyring i Keron 4 GT eventuelt spitsbergen 4 camp?

Hei, har stått på ski siden jeg var liten og gått aktivt langrenn i oppveksten. Har stått litt telemark på gamle kombiski med lærsko 1991 modell, men er ikke god i telemark, kommer meg greit ned barnebakken og de ikke altfor barette bakkene hvis det ikke er for isete. Så der har du mitt nivå. I går kveld prøvde jeg mine Åsnens Nansen 205 med BC binding og alfa skarvet sko. Jeg er 188 Høy. Prøvde de med feller i og utenfor løypa og i bakken uten feller hvor jeg sto litt telemark. For meg, KJEMPESKI, og BC systemet, fungerte bra. Skoa trengs å gås inn, det var stor forskjell på de fra jeg begynte til jeg sluttet. Mitt bruk er Lange fjellturer og skileik i bakken når jeg er i slalom bakken med barna. Jeg tror jeg har funnet en kombinasjon som for mitt bruk er tilnærmet perfekt og jeg gleder meg til i morra, da skal jeg ut på skitur med pulk, unger og bålkos. Lykke til med skia. Askjell

Det blir jo da det samme prinsippet, men i en og samme sokk. Friksjonslaget blir mellom sokken og skoen, og ikke mellom sokken og foten. Er det ull i denne sokken? På meg blir det kanskje Alfa Skarvet, Crispi stetind eller den nye Gaiterskoa fra alfa, samt Åsnes Nansen med kortfeller. Var imidlertid på skitur med minstemann i dag med mine gamle Asolosko og Atomic Combiski fra 1991. Flott føre, gode ski og god og varm på beina. Nostalgien sliter i hele kroppen, det blir tungt å parkere gamleskia.

Dette var en interresant lenke både fordi at jeg skal bytte ut mine Asolo 1991 model og fordi den inneholdt en del tips om gnagsår. For 25 år siden var jeg infanterist og gnagsårproblematikken var absolutt til stede. Jeg og mange med meg brukte tynne sokker UTENPÅ tykke sokker for å motvirke gnagsår. (compeed og tensoplast var ikke oppfunnet). Vi hadde en tykk ullsokk innerst og en tynn glatt sokk utenpå der. Dette med for mange, meg selv inkludert, stort hell. Teorien bak er at du uansett vil få en grad av friksjon mellom skoen og det som er innenfor. Stram snøring - lite bevegelse men med større trykk. Løs snøring - mere bevegelse mindre trykk. Og som alltid ellers i livet er som regel det midt i mellom best, og det som passer for en passer ikke en annen osv. Men uansett, litt bevegelse og friksjon vil det alltid være. Da vil det etter mitt syn være best å legge denne friksjonsflaten lengst vekk fra huden. En godt tilpasset tykk ullsokk vil som det innerste laget ligge stødig mot huden. Den tynne glatte sokken utenpå vil ligge godt inntil den tykke sokken og friksjonen vil bli mellom den tynne sokken og læret. I motsatt tilfelle vil den tykke sokken, spesielt etter at den har blitt litt fuktig, klistre seg til læret, og den tynne sokken skli mot hælen. Et annet triks er å gå bærfot i skoa så ofte man kan til hverdags. Det herder huden og gjør den mer motstandsdyktig til man skal på tur. Askjell