pulknewbie

Det ligger ute en video på youtube av Exped Orion Extreme II eller !!! i  noe vind.  Jeg synes ikke det er tillitsvekkende hvor  lite vind det skal til før Orion Extreme  "kollapser".   Filmen er  i iallfall årsak til at jeg har forkastet kjøp av Orion Extreme.

borgern skrev (På 21.2.2022 den 15.58):

Jeg har Brediablikk. De har lavt smørespenn standard. Og verre blir det hvis du veier noen kilo ekstra kontra lengde på ski og hvis du har tung sekk på ryggen.
Jeg har 35 og 45 synt og 45 mohair. På hardt underlag er det best å bruke synt, mest pga slitasje på fell.  Jeg bruker nesten alltid 35mm synt til det. 
I løssnø og finere snø 45mm mohair.  Viktig å klippe til fell også, jeg har kortet ned synt en del.
God glid blir det ikke uansett på de, hvertfall hvis du er vant til langrennski. 
På normalt vinterføre er det like greit å bruke blå extra. Dog bør du ha med boksen i lomma. Siden smørespenn er lavt slites smurning fortere.
Er det løst og du trekker pulk f.eks er feller bedre for å ha solid grep oppover. 

Jeg har også brukt klister på mine, det krever dog god grunning av klister eller forsvinner det fort.
Men jeg ser ikke Breidablikk som noen langturski. Jeg kjøpte mine for å "klatre" rundt i skogen, da er det ofte greit at det ikke glir for bra nedover.

 

I mitt tilfelle er det ikke snakk om glid i det hele tatt.  Tilnærmet null glid, og det er for  jævlig.  Men du sier noe interessant-  "

"Lavt smørespenn".  Betyr fet det samme som "kort smørespenn", dvs det er en relativt kort del av skia som skal smøres?  Og selvfølgelig veier jeg noen kilo ekstra i forhold til lengden på ski.  Kanskje det er der problemet er?  Jeg løser vel neppe problemet med å skifte til 45 mm felle? Beste løsningen er kanskje da å gå for en smørefri variant.

Jeg kjøpte nylig inn Åsnes Breidablikk ski med 58 mm Mohair feller.  De ble testet for første gang sist lørdag, og da fikk jeg meg litt av en overraskelse.  Jeg gikk på hardpakket løype ved siden av oppkjørte spor, og jeg satt omtrent fast i underlaget.  Det var omtrent som å gå på sandpapir.  Måtte til og med stake i nedoverbakkene for å få framdrift.  Fellene kleppet ikke.  Lufttemperatur, var minus 3-5 grader. Gliden var så dårlig at det må være en feil et eller annet sted, men hva består feilen i?  Kan noen fortelle meg det?  Alle tips og forslag mottas med takk.

Jeg gikk litt i løssnøen, og da kunne det synes som om skiene fungerte noe bedre, men i hardpakket løype var skiene altså helt ubrukelige.

Har foreløpig tenkt på følgende mulige løsninger: 1. Bruke smallere fell. 2. Selge skiene og heller kjøpe den smørefrie versjonen.  Kan dette være en mulig vei ut av uføret?  Slik det er nå virker det som om jeg sitter der med et par ubrukelige ski.

Hammer skrev (4 minutter siden):

Lettere å gå. Dvs. Skoa har litt større "flex" (i mangel av et bedre ord), og det føles/er mindre stivt. 

Hammer skrev (25 minutter siden):

Vil anbefale 75mm på de skiene du allerede har jeg. Har samme ski med 75. Har også ingstad med 75mm.har hatt Amundsen og første gen. Ingstad med BC magnum. Jeg har betydelig bedre kontroll på skia med 75mm. Jeg går uten wire. Men er føret virkelig ille, så setter jeg på wire ved enkelte nedkjøringer. 

Du kan gå bedre på ski med Finnmark enn breidablikk med tanke på spenn osv. 

Så er det mengde trening som skal til for å bli trygg. 

Har lest påstander om at 75mm bindinger ikke fungerer så godt på lengre turer, sammenlignet med BC binding. Eller sagt på en annen måte, BC bindinger  er overlegne i flatt terreng og oppover, mens 75mm kun har sin styrke i nedkjøringer.  Har også lest at  langturer gir store belastninger på "leppa" framme på skiskoene og i enkelte tilfeller har man opplevd at leppa nærmest går i oppløsning.   Har  selv ingen erfaring med 75mm, så det er interessant å høre andres meninger om 75mm bindinger sammenlignet med BC.

sneakyowl skrev (1 time siden):

Som om det ikke var nok med første fjellskitur forrige helg i Langsua ble denne helgen tilbrakt på Hardangervidda, område Dyranut > Trondsbu med litt ulike tur/retur ruter og fokus på navigasjon med kart og kompass.
En god del kaldere denne gangen, og fullstendig whiteout og sterk vind i dag på returveien. Alt i alt en veldig bra tur!

Det nye Fjällräven Keb Endurance 3-teltet tok vinden som om det var ingenting, og det var helt nydelig med plass inne i det! Veldig fornøyd med kjøpet.
 

Brukte du Nansen med de ny  Rottefella xplore bindingene på denne turen?  Lurer på hva erfaringen din er med denne bindingen etter helgens tur.

sneakyowl skrev (På 7.1.2022 den 11.12):

Følger tråd. Er selv nybegynner på fjellski, og gikk for Rottefella Xplore. Mitt inntrykk er at bindingen er ment for mye forskjellig, både nedkjøringer og også langturer. Det som utgjør mye av det er hvilke ski, sko og disse utskiftbare "pivot-platene" du velger å bruke. Jeg har da gått mer for "langtur"-aspektet med tanke på ski (med stålkant) og sko.

På første tur på skiene mine (Åsnes Nansen) forrige helg slapp jeg heldigvis for tøffe nedkjøringer, og var veldig glad for å ha kortfellene på! 😂 Så lenge jeg får til å bremse, og det går nedover relativt trygt så er jeg fornøyd inntil videre. Tror det fort kan bli værre hvis det er skare-føre.

Hvilken sko gikk du for?

Valget står mellom  Alfa Guard Advance GTX og Crispi Svartisen. Noen som har formening om hvilken som egner seg best av disse to i forhold til krevende nedkjøringer?

Marius Engelsen skrev (2 minutter siden):

Hva slags terreng og område er det snakk om? Skal jeg gå langt i vestlandsk fjellterreng hvor det er mye opp og ned, har jeg gått tilnærmet helt over til å bruke superlett randoutstyr med mohair feller. Mye bedre å gå oppover med enn fjellski, mye bedre enn fjellski nedover, jeg føler meg alltid trygg, men man går litt saktere på flatene (med mindre det er dyp snø).

Fjellski bruker jeg nå bare på hardangervidda, i skarvheimen og i oppkjørt løype. Det skal være mye flatt og slake bakker før jeg tar fram fjellskiene.

Hadde telemarkbindinger på Åsnes Falketind noen år. Det ble en slags mellomting, men veide mye mer enn lett randoutstyr og var dårligere til alt.

——

Når jeg kommer over bratte områder på dårlig føre med fjellski renner jeg ned på skrått, stopper og snur, renner andre retningen på skrott, stopper og snur, og fortsetter sånn nedover. Er det gjennomslagsføre bruker jeg ofte trynet til å stoppe med - får du ørene under skarelaget så er det en effektiv måte å stoppe på 👍

Stivt drag er fint å renne nedover med, mens taudrag er noe dritt, synes jeg.

Superlett randoutstyr?  Det høres svært, svært interessant ut.  Men rando forbinder jeg med harde plastsko, totalt uegnet for å gå langt med? Det finnes vel ikke randosko i lær?  Hadde vært flott hvis du kunne spesifisere bittelitt hvilket randoutstyr du bruker.   

Jeg kjenner godt til den teknikken med å stoppe med "trynet".   Ikke å anbefale i lengden da der er en viss risiko for å skade nakken hvis man er uheldig.

Jeg har sett noen underholdende videoer på youtube der pulker i taudrag seiler opp på siden eller foran skikjøreren.  Jeg foretrekker stivt drag, og har på de siste turene eksperimentert med å holde fast i draget i nedkjøringer.  Det kan synes om om det kan være en aktuell teknikk for å unngå havari.

Jeg er ikke akkurat en «kløpper» på ski, til tross for at jeg liker svært godt å være oppe i åpne landskap med ski og helst hund.  Min store utfordring og bekymring har alltid vært disse «tøffe» nedkjøringene som man ofte må gjennomføre for å komme seg ned fra fjellet.   Det er såpass krevende at jeg bruker å ha med truger på toppen av pulken når jeg har med pulk.  Har som nyttårsforsett å få bedre kontroll og trygghet på nedkjøringene, men jeg er usikker på hvordan jeg skal gripe saken an.  Et alternativ jeg vurderer er å skifte ut fjellskiutstyret.  Jeg bruker pr.  dato Åsnes Finnmark med BC bindinger.   Vil jeg f.eks kunne oppnå en forbedring ved å gå over til f.eks  Åsnes Breidablikk med 75 mm binding eller den nye rottefella xplore? Og hva vil jeg i så fall miste ved en slik overgang?  Jeg liker å gå relativt lange dagsetapper, f.eks fra hytte til hytte.  Vil en 75mm binding eller nye Rottefella xplore egne seg for slik langdistansebruk, eller er det kun BC binding som egner seg til langdistanseturer?  Har forstått det slik at 75mm og xplore hovedsakelig har fokus på nedkjøringer, men kanskje ikke egner seg like godt til å gå lange distanser i flatt terreng.  Har jeg misforstått?   Alle råd, innspill og forslag mottas med stor takk.

Har søkt på nett for å finne ut hvor man får kjøpt Hilleberg Tarp Stang.  Men alle aktuelle utsalgsteder ser ut til å være fri for  denne varen.  Noen som vet hvor man får kjøpt Hilleberg Tarp stang i Norge?   Finnes det noe alternativt produkt som kan anbefales?

Jeg hadde nylig en diskusjon med en kamerat angående preparering av ski, og da kom han med noen  påstander jeg aldri har hørt før.  Det han sa var at sålene på  dagens langrennski og toppturski m.m er av plast.  Å vokse eller glide plastsåler har ingenting for seg, fordi plasten har ikke porer som voksen trenger ned i.  Voksen blir kun liggende på overflata og vil forsvinne etter korttids bruk.  At sålen etter en tids bruk går fra å være svart til å bli grå har med oksidering å gjøre. og er ikke et tegn på at sålen  er i ferd med å tørke ut.  Kameraten min har altså ingen planer om å preppe, eller vokse skiene sine.  Har han et poeng?  Alle kommentarer mottas med takk.

I tillegg undres jeg på hvor ofte det er vanlig å slipe stålkanten på en toppturski for en mosjonist?  Gjøres det så ofte som en gang sesongen?   Hvor lang levetid har i så fall en toppturski før det ikke er noen stålkant igjen.   Slike ting turer lurer man på, på en onsdags morgen.   

Jeg fikk nettopp i hus et par K2 Wayback 96mm brede ski.  Når jeg studerer spesifikasjonene ser jeg at bindingen, som er satt på, er en Marker KingPin 13 100-125mm som er beregnet for ski med bredde 100-125mm. Det finnes også en Marker KingPin 75-100mm som er beregnet for ski med bredde 75-100mm.  Mao på papiret er det satt på en binding som ikke er beregnet for ski med bredde på 96mm.  Har dette noe praktisk betydning?  Er dette en reklamasjonssak?  Hva er ulempen med å bruke en binding som er beregnet for en bredere ski?

For å få med meg madamen på telttur til vinteren trenger jeg et system for å varme opp teltet.  Ser på Kovea Cap heater som et produkt som kan være aktuelt.  I den forbindelse lurer jeg på følgende:

1.       Hva er hovedforskjelllene  mellom de to brennerne Kovea Booster + 1 og  Kovea booster dual max? Tror det står en plass at «dual max» er en stillebrenner.  Betyr det at den ene brenneren er mer stillegående enn den andre?

2.       På noen steder står det at den eneste brenneren som har spor spesielt tilpasset for å feste Kovea cap heater er Kovea booster dual max.  På andre steder står det at  både Kovea Booster + 1 og Kovea booster dual max kan brukes sammen med Kovea Cap heater.  Betyr det at også Kovea Booster + 1 har spor for å feste Kovea Cap heater?  Noen som vet?

Bjørn J skrev (7 timer siden):

Du bruker bare bunndelen av Trangiasettet, slik som på bildet. Du må skjære tre snitt for kjelestøttene, med en Dremel el.l. går det greit. Dette er en veldig smart kokeløsning siden du får svært god vindskjerming, og kan fortsatt bruke Easyfuelen separat hvis du vil det. Stekepanne settes på toppen av vindskjermen, da får du jevn og fin varmefordeling.

Aha!  Veldig oppklarende!  Tusen takk!

Er det slik at en primus easyfuel brenner kan passe inn i et et trangia oppsett uten noen større tilpasning?  Dvs erstatte en trangia gassbrenner?  Noen som vet?

pulknewbie skrev (3 timer siden):

Jeg mener du vil få en langt bedre bedre turopplevelse hvis du anskaffer deg skikkelig vinterutstyr.  Og da mener jeg  pulk og et   "pulketelt" som f.eks Spitsbergen pro, Spitsbergen x-trem, Keron, Nammatj, Keb endurance,  Abisko Endurance m.fl.

Dette trenger ikke koste all verden.  XXL solgte f.eks  for noen dager siden "verdens beste pulketelt", Spitsbergen x-trem 3 Camp for kr 6750,-, (inklusive 25% DNB Mastercard rabatt),  Altertnativt kan du kjøpe et lite brukt telt for 5-6000 kroner på Finn.no. En god pulkeløsning koster heller ikke all verden.  Den rimeligste pulkeløsningen, av bra standard, mener jeg vil være Fjellpulken  Transporter 155 med fast drag som du kan kjøpe relativt rimelig hos f.eks Fjellsport.

Hvis du på "død og liv" kun skal bruke ryggsekk, anbefaler jeg deg å gå for lette tunneltelt som Fjellheimen pro, Lofoten Pro, Abisko Endurance, m.fl. Disse vil fungere langt bedre som vintertelt enn kuppeltelt.  Hovedårsaken er at tunnelteltene har store fortelt der man kan oppbevare utstyr og kokkelere.  Det er i så måte viktig å  grave (kulde)grop i forteltet, slik at man får ståhøyde. Dette er gull verdt i forbindelse med matlaging m.m.  Finnes mye info om hvordan det skal gjøres på f.eks youtube.

pulknewbie skrev (Akkurat nå):

Jeg mener du vil få en langt bedre bedre turopplevelse hvis du anskaffer deg skikkelig vinterutstyr.  Og da mener jeg  pulk og et   "pulketelt" som f.eks Spitsbergen pro, Spitsbergen x-trem, Keron, Nammatj, Keb endurance,  Abisko Endurance m.fl.

Dette trenger ikke koste all verden.  XXL solgte f.eks  for noen dager siden "verdens beste pulketelt", Spitsbergen x-trem 3 Camp for kr 6750,-, (inklusive 25% DNB Mastercard rabatt),  Altertnativt kan du kjøpe et lite brukt telt for 5-6000 kroner på Finn.no. En god pulkeløsning koster heller ikke all verden.  Den beste og  rimeligste pulkeløsningen mener jeg vil være Fjellpulken  Transporter 155 med fast drag som du kan kjøpe relativt rimelig hos f.eks Fjellsport.

Hvis du på "død og liv" kun skal bruke ryggsekk, anbefaler jeg deg å gå for lette tunneltelt som Fjellheimen pro, Lofoten Pro, Abisko Endurance, m.fl. Disse vil fungere langt bedre som vintertelt enn kuppeltelt.  Hovbedårsaken er at tunnelteltene har store fortelt der man kan grave (kulde)grop og få ståhøyde. Dette er gull verdt i forbindelse med matlaging m.m.

runquest skrev (På 12.11.2020 den 21.42):

Hei,

Tenkte å høre om noen hadde anbefalinger eller erfaringer å dele for valg av telt til vinteren. Jeg har i utgangspunktet bestemt meg for å gå for kuppeltelt, selv om jeg ser noen kompromiss her, som; Størrelse og antall fortelt. Jeg ønsker å kunne fyre brenner i fortelt, samt ha plass til sekk.

   1) Hvor stort fortelt bør man egentlig ha – eller klarer man seg med - for kokkelering?

   2) Mange(?) kuppeltelt krever at innertelt settes opp før ytterduk. Utfordringer jeg ser med dette er at teltet vil i de fleste turer måtte settes opp av meg alene. Bor også i Vesterålen, så vind og raske værskifter kan (les:vil) forekomme :) Er dette grunn til bekymring?

   3) Jeg tror også det vil være fordelaktig med to innganger; stemmer dette?

Teltet vil bli brukt av meg (180cm), og noen ganger med et barn. 

   4) Vil et tomannstelt være tilstrekkelig med tanke på plass vinterstid?

Jeg har ikke pulk, så telt vil måtte bæres i sekken. I så måte vil vekt være et tema.

   5) Noen tips om hvilken vektgrense jeg bør sette?

Jeg hadde sett meg ut The North Face Mountain 25, 4,5 kg.

•    + Meget god ventilasjon
•    + Tørkeloft
•    + Store og mange innvendige lommer
•    - Vekt
•    - Innertelt før ytterduk
•    - Knapt fortelt? For lite for kokkelering?
•    - Vekt?
•    (- i praksis kun ett brukbart fortelt?)

Jeg så videre på MSR Remote 2, 3,1 kg. Dette finner jeg lite om, kanskje det er relativt nytt?

•    + Stort fortelt
•    + Brukbart 2. fortelt
•    + God takhøyde, hvertfall sammenliknet med Mountain 25
•    - Ventilasjon; ikke lufting i toppen? Har jeg grunn til bekymring? Ser for meg det vil bli noe fyring inne i teltet for kos og tørking.
•    - Innertelt før ytterduk
•    - Er det  fare for snøfokk med tanke på glippe mellom innertelt/ytterduk?

Teltene har forskjellig løsning på liggeposisjon, i Mountain 25 ligger man «på langs», mens i Remote 2 på tvers. Dette har jo ganske stor betydning på bredden av fortelt.

   6) Jeg ser for meg at det også er en fordel å ligge «på tvers» - da har man takhøyden på sin side når man sitter oppreist på «sin plass», samt at det vil være lettere å vri bena ut som kanskje er en fordel både når man skal sitte i inngangen, samt det å komme seg inn og ut. Tenker jeg riktig, eller er det hipp som happ?

Siden jeg ikke klarte med overbevisning å velge mellom disse lette jeg videre, og fant også Hilleberg Staika, 3,7 kg.

•    + Innertelt og ytterduk slås opp sammen! Genialt?
•    ? Hvordan er ventilasjonen?
•    - Små innerlommer og intet tørkeloft??
•    - Er fortelt for små for kokkelering?

Når Hilleberg entrer ser det også ut til at pris er nødt til å vektlegges, dette var da veldig dyrt? Er det verdt det? (Får ikke tørkeloft og lommer en gang?

 

Håper noen kan gi meg litt innsikt, om så for noen av spørsmålene. Hvorfor har ingen lagd det perfekte teltet?  Eller har dere et alternativ til de jeg har sett på?

Bilder og mål for sammenlikning;

Jeg mener du vil få en langt bedre bedre turopplevelse hvis du anskaffer deg skikkelig vinterutstyr.  Og da mener jeg  pulk og et   "pulketelt" som f.eks Spitsbergen pro, Spitsbergen x-trem, Keron, Nammatj, Keb endurance,  Abisko Endurance m.fl.

Dette trenger ikke koste all verden.  XXL solgte f.eks  for noen dager siden "verdens beste pulketelt", Spitsbergen x-trem 3 Camp for kr 6750,-, (inklusive 25% DNB Mastercard rabatt),  Altertnativt kan du kjøpe et lite brukt telt for 5-6000 kroner på Finn.no. En god pulkeløsning koster heller ikke all verden.  Den beste og  rimeligste pulkeløsningen mener jeg vil være Fjellpulken  Transporter 155 med fast drag som du kan kjøpe relativt rimelig hos f.eks Fjellsport.

Hvis du på "død og liv" kun skal bruke ryggsekk, anbefaler jeg deg å gå for lette tunneltelt som Fjellheimen pro, Lofoten Pro, Abisko Endurance, m.fl. Disse vil fungere langt bedre som vintertelt enn kuppeltelt.  Hovbedårsaken er at tunnelteltene har store fortelt der man kan grave (kulde)grop og få ståhøyde. Dette er gull verdt i forbindelse med matlaging m.m.

Turetur skrev (14 timer siden):

Treffer alltid de skrå veggene ved fotenden i innertelt og skal derfor bytte ut Nammatj med Keron. 
Skal brukes som solotelt. Keron 3 er 100% bestemt, men er usikker på med eller uten GT. Hva tror dere?

 

Kommer til å bæres både i pulk og sekk.

Bare av nysgjerrighet.  Hvor lang er du siden du  kommer i berøring med skråveggen i et Nammatj?  Hva mener du er maks lengde for en som kan bruke Nammatj uten å komme i berøring med skråveggen?

Med (u)jevne mellomrom gjør teltprodusentene små endringer/forbedringer på teltene sine.  Er det noen som vet nårtid Hilleberg sist gjorde endringer på Keron GT?  Vil et ti år gammelt Keron GT være nøyaktig likt det samme Keron GT som som du kjøper nytt i dag?

Har for tiden følgende telt i samlinga mi:

1. Hilleberg Niak - solo og padling
2. Hilleberg Staika - Padling
3. Hilleberg Nallo 3 GT - fjelltelt
4. Hilleberg  Nammatj 3 GT - vintertelt/pulk
5. Helsport Spitsbergen pro 3 camp - vintertelt/pulk. vurderes byttet til et Spitsbergen X-trem 3 Camp
6. Helsport Fjellheimen X-trem 4 Camp  - vintertelt/pulk

Vurderer anskaffelse av Kaitum 3/4 GT og/eller Lofoten x-trem 3 camp, selv om det ikke på noen måte kan begrunnes i et udekket behov.  Lurer på om Spitsbergen pro kan "moddes", slik at man kan ta i bruk dobbelt stangsett på denne modellen.  Noen som vet?

Jeg antar at  Helsport Spitsbergen pro 3 camp må være sårbar for  sterk vind inn fra siden. Noen som vet om det er mulig å modifisere Spitsbergen pro 3 camp, slik at det  kan brukes dobbelt stangsett på denne modellen?  Er stangkanalene store nok til å få inn dobbelt sett med stenger, og er det mulig, på enkelt vis, å skifte stangkoppene på denne modellen slik at de tar dobbelt stangsett?  Hvor vanlig er det å bruke  dobbelt stangsett på Spitsbergen x-trem modellene? Det ender vel med at jeg må krype til korset, og oppgradere min Spitsbergen pro til x-trem modellen for å kunne bruke dobbelt stangsett?

For å ta en oppsummering, så konkluderer jeg med at Helsport godt kan begynne å  produsere sine telt i flere farger for å treffe en bredere kundemasse.

Jeg vurderer å investere i Packraft, men  jeg har ikke tatt meg tid til å sette med inn temaet.  Håper  istedet på en "quick-fix" på fjellforum.  Jeg er 180 cm høy, veier 95-100 kg.  Packraften er tenkt brukt i forbindelse med vandring og fisking fra vann til vann.   Så jeg tenker følgende kriterier er viktig  når man skal velge modell

1. Vekt
2. Pakkvolum - må være så lite pakkvoluim at det er mulig å få med seg i sekken
3. Må være mulig å feste på sekken uten å ta ut lufta i de tilfeller det er kort avstand mellom vannene.
4. Må kunne tåle en del
5. Må kunne tre på sprutrekke
6. Må kunne få med en 50-65 liters ryggsekk med 20 kg last
7. Stabilitet
8. Holdbarhet - må kunne tåle litt "juling"
9. Klarer jeg å få¨med en 20 kg bikkje hadde det vært helt topp.

Klarer neppe å få med kjæresten på packraft eventyr, men hvis det mot  formodning skulle lykkes, hvilken tomanns løsning anbefales?  Ellers samme kriterier som over.

Jeg er takknemlig for alle innspill.