Gå til innhold
  • Bli medlem

Philipp

Aktiv medlem
  • Innlegg

    28
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

13 Neutral

Om Philipp

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Bergarten er hovedsakelig en gneiss, die grønn-blå mineralene er kyanit (også kalt disthen) og påpeker på høytrykk-metamorfose. Jeg selv fant mye disthen en gang for tusen år siden i Skibotn/Troms, i nærheten av typiske ledsagende mineraler som granat, muskovitt osv. Disthen har egenskapen at Mohs-hardheten avhenger av ritseretningen (5,5 i c-/lengderetning og 7 på tvers) - nomen est omen her. Mere kann du finne her: https://www.mindat.org/min-2303.html Hvis du sjekker „Localities for kyanite“ helt nederst på siden finner du flere referanser til Troms. Hilsen, Philipp
  2. Her får du hjelp: http://classiccampstoves.com/threads/graphite-foil-back-in-stock.32704/ Materialet funker absolutt bra. Hilsen, Philipp
  3. Luftige egger finner dere massevis i sør, særlig rundt Tasermiut-Fjorden og videre sørover. Men bare en måned? Det er ganske kort tid…;-)
  4. Min Exped Thunder kom allerede med en aluminiumstange som var bøyd i den øverste delen. Dette er gjort til å holde sekken fra å dytte en i nakken. Thunder’n min var nå i bruk i tre uker med opp til 25 kg og stanga holdt bra. Syns at med Thunder’n har jeg funnet endelig en lettvekts- men likevel ekte ryggsekk. Hilsen, Philipp
  5. Heihei! Graver opp dette gamle emnet og lurer på hvordan det går å gå opp fra Femunden ti l Rogen via Røa. Man leser mye om turen fra Rogen nedover til Femunden, men vil man padle en rundtur må man jo komme seg opp til Rogen igjen. Noen tips/erfaringer? Vi er en familie med to barn (på 5 og 7) og søker etter et godt område for en 2-3 ukers padling. Tenker meg at Rogen og omegn er kanskje for liten for et lengre tidsrom, derfor burde kanskje Femunden bli med (og tilbake til Rogen). Takk for svar og hilsen, Philipp
  6. Sir Martin Conway: "No man's land", en historie om Spitsbergen/Svalbard fra dens oppdagelse gjennom W. Barentsz. Det myldrer av nederlandske hvalfangere der - blant engelske selvsagt . Men om det var så mange man ville i dag kalle for „oppdagere“ hvet jeg ikke… Hilsen, Philipp
  7. Jeg ville ikke anbefale å bruke syre på aluminium, siden aluminium angripes av syrer. Prøv gjerne den andre veien og fyll kjelen med en liten pakke bakepulver (eller annen hydrogenkarbonat), hell oppi kokende vann og la stå i en halv time. Skyll godt ut. Hilsen, Philipp
  8. Zeiss, Leica, Svarovski, Steiner, Eschenbach, Bresser (sannsynligvis ikke europeisk produksjon)... Når man “utvikler en ny type kikkert” burde man nok kjenne sine konkurrenter… .
  9. Jeg syntes også at kjelestøttene er for høye når man bruker kjele med varmeribber (bruker selv en Optimus ETA 1 l kjele på min 123 R). Har nå ombygget kjelestøttene så at de er a) lavere og lengre for å kunne holde ein vindskjerm av aluminium. Funker nå veldig bra og kombinasjonen av brenner-kjele-vindskjerm gjør 123R’en meget effektiv nå. Ingen sot eller eksoslukt heller. Dumt er bare at de originale kjelestøttene er 3,5 mm tykke og at det var vanskelig for meg å skaffe slik stål. Etterhvert fikk jeg tak i strikkenåler lagt av messingrør med 3,5 mm i ytre og 3 mm indre diameter og som gjør de nye kjeleholdere av 3 mm stål akkurat passende. Elsker denne deilige brenneren, nesten som min ombygget Primus 71 Hilsen, Philipp
  10. Jeg kan anbefale dunsoveposer fra Cumulus.pl for våre elskede små . Har nettopp kjøpt en Junior 250 for min sønn på 7 år, med ytterlige 50 g dun på toppen, altså 300g sammen, kostet € 165 inkl. porto. Posen veier omtrent 600 g og kan stappes tett sammen at den finner bra plass i en liten barneryggsekk. Cumulus er veldig flexibel mht spesielle ønsker og prisene er stortsett bra. Jeg synes at det ikke lønner seg å kjøpe soveposer som passer akkurat til barnas nåværende størrelse – de bare vokser så fort… God tur med barna!
  11. Minicap'en funker bra på Optimus 123 R, har en selv og siden bruker 123 R’en bare med den. Kjøpte den fra i.materialise i Belgien, som burde være billigere enn fra shapeways. Anbefales på det varmeste. Hilsen, Philipp
  12. Prøv med en (hjemmelagd) pakning av Viton (http://en.wikipedia.org/wiki/FKM). Er etter min erfaring mer pålitelig enn en blypakning. Viton kan du få kjøpt i små stykker på ebay e.l. Funker meget bra på mine gammeldagse brennere (Optimus 00, Barthel Juwel 21 og andre). Hilsen, Philipp
  13. Hei! Vi er tilbake fra Norge og jeg skal gi noen opplysninger om turen vår i Hardangervidda med den selvbygde trallen. Vi startet på Solheimstulen og gikk traktorveien til den krysser turstien Rauhelleren-Mårbu. Dette gikk helt bra, trallen med ca. 30 kg (mat for 4 personer og for > 8 dager, telt, kjøkken osv.) kunne spille ut sin stor fordel ovenfor en veldig (for) tung ryggsekk og var ganske lett å trekke. Siden svingte vi inn på turstien til Rauhelleren som først gikk bra og så, vel, ikke lenger så bra. Spesielt selve stien var tung å gå siden de store steinene er preparert ut av turgjengerne og gjør det vanskelig å komme seg frem – som ventet…Ifølge den tørre sommeren var det ofte lurt og godt mulig å unnvike over myra som var ganske tørre. Ned til Lågen og et stykke opp igjen videre mot Rauhelleren var jeg ganske fortvilet og ville helst kaste hele bagasjen i elven...men lot heldigvis være. Hengeren veltet ofte men bare ett sted og over brua måtte jeg bære. Videre over myra til Hansbu ved Rauhelleren gikk det igjen bra bortsett fra noen veldig gjørmete sted hvor hengeren sank inn helt til bagasjeplattformen. Fra Hansbu ved Rauhelleren gikk vi tilbake til Solheimstulen på stien via Dagfiskehyttun og fra bruen over Lågen ved innsjøen Hølen på den gamle traktorveien (som er i betraktelig verre tilstand her, altså ikke kjedelig å gå) over Høljabrotet til Ulvelilægret. Jeg er overbevist at vi kunne ha fortsett til Dyranut gjennom de sentrale og flate delene av Hardangervidda, men siden denne turen ikke ville by på stort andre opplevelser lot vi det være og snudde. I de steinete områdene ble hengeren meget sterkt belastet, hjulene ble punktert flere ganger og stavene bøyet, men vi kunne alltid fortsette. Noen ting ved trallen vil jeg endre, flere ting ville være fine å forbedre, men jeg frykter at jeg er litt for lat for det. Det ville være kult å ha en tralle med større, fjærete og litt skjevt stilte hjul og en bagasjeplattform som ligger dypere enn akselen, men en sånn konstruksjon er bortenfor mine ferdigheter… Fasitten for oss: i lett terreng, på store stier og på kjerre-/traktorveier kan en tralle godt brukes for bagasjetransport. Er du på tur med små barn og vil du ha med mat for mer enn noen få dager så er en tralle kanskje uunngåelig dersom du ikke er en Herkules (som jeg er ihvertfall ikke). Med spesiell tanke på Hardangervidda er jeg overbevist om at den kan krysses med en sånn tralle via traktorveiene og de stiene som er lettere å gå fra t. eks. Solheimstulen eller Imingfjell via Lågaros til Dyranut hvis man er villig å slite litt på noen steder og å gå delvis på kryss og tvers gjennom myra og buskaset. Da vi senere tok oss en tur fra Hjelle i Utladalen til Stølsmaradalen i Hurrungane NP med barna lot vi trallen selvfølgelig i bilen J. Siden det var bare noen få dager gikk det også bra med all maten i – den tunge - sekken. Hilsen, Philipp
  14. Takk, alle sammen, for svar! Hilsen, Philipp
  15. Hei! Vi skal til Hardangervidda om noen dager og har tenkt å starte fra en av de ovnnevnte stedene. Vet dere om man kan parkere bilen der og om det må betales avgift? Jeg kunne ikke finne noe om parkeringsavgift på ut.no eller nettstedene av turisthyttene. Ville glede meg om opplysninger. På forhånd takk! Hilsen, Philipp
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.