Gå til innhold
  • Bli medlem

Bjellesau

+Støttemedlem
  • Innholdsteller

    103
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Omdømmeaktivitet

  1. Hehe
    Bjellesau fikk poeng fra Arcticpeak i Kuldemaske   
    Eller prikken over i-en til  Star Wars kostymet... 
  2. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Frank Sørensen i Vaude erfaringer - utskilt fra Hva har du kjøpt nå!   
    1500 må jo være et kupp. Var det på xxl? Og har du vært på tur med teltet? Kjøpte et Vaude invenio 3p for 3 år siden som har vært med meg overalt, så jeg har gode erfaringer med denne produsenten. 
     
  3. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra uteturen i Vaude erfaringer - utskilt fra Hva har du kjøpt nå!   
    1500 må jo være et kupp. Var det på xxl? Og har du vært på tur med teltet? Kjøpte et Vaude invenio 3p for 3 år siden som har vært med meg overalt, så jeg har gode erfaringer med denne produsenten. 
     
  4. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra REJOHN i Reve havn til Frilufthuset på Orre   
    Selvstående kuppel med en tung stein i bardunene..... 
  5. Liker
    Bjellesau ga poeng til REJOHN i Reve havn til Frilufthuset på Orre   
    Sol, sand og strand.
    Det ble en grei tur på fredag. Opp mot 14 kilometer, som ofte er en langtur. Siden turen gikk langs sjøen, ble det lite bakker og i grunnen en lett tur. Hva med lørdag? Bestyrerinnen var klar på at dagen var satt av til kost og klut – hjemme. Det er ikke til å legge skjul på at det har blitt mye mer rengjøring på Blåfjellenden enn hjemme. Bestyrerinnen mente vi fikk ta et skikkelig tak i dette. Hva med den vanlige lørdagsturen? Etter et par timers arbeid med kost og støvsuger, kunne jeg forsiktig begynne å planlegge litt. Værmeldingen var slik at jeg ikke så syn på å ta rundt Lifjellet, som hadde vært valget om jeg startet fra morgenen av.
    Med mye nedbør i det siste , var jeg heller ikke fristet av en tur på Høgjæren. Det ville i så fall bli en kort runde. Med mye sorpe og vann. Det er greit å ha kort vei til sjøen og strand. Der er alltid mulig å gå en tur i frisk luft med vid utsikt over Nordsjøen. Stranden er heller aldri den samme. Sjø og vind flytter på sanden, og det bygger seg ofte opp store mengde tare enkelte plasser. Det var en stund siden jeg hadde gått fra Reve havn. Turen sørover til Friluftshuset har i mange år vært en fast vintertur. Det er ikke langt å kjøre, og turen tar opp mot to timer. Akkurat passe for en kjapp tur når det er snø og is og glatt andre plasser. Eller når jeg starter litt sent på dagen.
    Som denne gangen. Jeg kom ikke i gang før nærmere ett. Det er jo egentlig helt greit, men hadde jeg dratt til Dale i Sandnes, så hadde jeg ikke vært hjemme før nesten fem. Og da er det mørkt. Som nevnt skjer det saker og ting i sjøkanten. Ved Reve havn var det kommet opp skilt om parkeringsgebyr. Slik jeg forsto det, så skulle betalingen skje ved hjelp av «vips». Og for oss som ikke har slike greier? Bestyrerinnen ville ikke være med på turen fra Reve til Orre. Hun mente det ville være for mye sorpe. Til min overraskelse var greit å komme fram uten å bli våt, selv med lave sko. Jeg måtte går rundt en plass, men det var alt.
    Reve stranden var igjen blitt sandstrand. Denne stranden skifte fra rullestein til grus og til sand med vær og vind, og det er vanskelig å vite hva som møter en. Denne gangen var det sandstrand, og helt grei å gå på helt ut til selve revet. Fra revet til Friluftshuset var det også strand. Forrige gang gikk sjøen helt opp til sand-dynene, men denne gag var det igjen strand. Det var meningen å ta en liten pause ved Friluftshuset. Jeg hadde både kjeks og te med meg i sekken. Det ble til at jeg bare satt ned i noen sekunder før jeg fortsatte tilbake mot bilen.
    Tilbaketuren gikk det første stykket inne i landet litt bak sand-dynene. Der er det et spesielt landskap med gamle dyner og marehalm. Det var andre ute og gikk denne dagen. Flere folk enn det jeg regnet med å treffe. Nå var det aldri mange folk. Selv på de beste soldagene, er det ikke fullt på stranden, parkeringsplassen derimot...
    Jeg nådde tilbake til bilene i fin form. Det hadde vært en helt grei tur, uten regn og med lite vind. Selv om jeg prøvde å holde farten opp, kunne jeg se at det hadde tatt lengre tid enn tidligere. Helt greit, jeg kommer meg fortsatt på tur.







  6. Liker
    Bjellesau ga poeng til Espen Ørud i Dagens bilde, med muligheter for bildekritikk/tips   
    Da var det slutt på sola for i år. Kom seg aldri helt over kanten i dag. Sees igjen ca 20. januar....

    Da 
  7. Liker
    Bjellesau ga poeng til Skogens Stønn i Kva gjer folk på tur ?   
    Leica Ultravid 8x20 BR
    Vekta som oppgis rundt omkring ligger noen titalls gram under 260 gram. Det er fordi de veier kun kikkerten. 260 gram (258 for å værehelt nøyaktig) er fra vekta mi med reim og okulardeksler påsatt (men uten etui som jeg uansett ikke bruker).
     
  8. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Skogens Stønn i Kva gjer folk på tur ?   
    Godt poeng med at kikkerten må være tilgjengelig. Kan godt forestille meg at den aldri kommer ut av sekken om den blir pakket ned der. Og skarpsnipa er som kjent lynrask... 😉
    Hvilken kikkert har du som bare er 260 gram? 
  9. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Kristian J. Vabø i Hva har du kjøpt nå!   
    Vaude space seamless 1-2. Dette skal erstatte Helsport ringstind superlight 2 som jeg akkurat solgte. Solotelt. 1590 gram og god romfølelse. Dette kan slås opp med yttertelt og innertelt sammen, men kan også settes opp med innertelt først, eller bare benytte innerteltet på varme dager. Sømmene i duken er sveiset sammen istedenfor tradisjonell sying med nål og tråd. Ser lovende ut etter oppsett i stua. Kjøpt med rabattkode hos outnorth til 6200.

  10. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Vandrefalken i Hva har du kjøpt nå!   
    Vaude space seamless 1-2. Dette skal erstatte Helsport ringstind superlight 2 som jeg akkurat solgte. Solotelt. 1590 gram og god romfølelse. Dette kan slås opp med yttertelt og innertelt sammen, men kan også settes opp med innertelt først, eller bare benytte innerteltet på varme dager. Sømmene i duken er sveiset sammen istedenfor tradisjonell sying med nål og tråd. Ser lovende ut etter oppsett i stua. Kjøpt med rabattkode hos outnorth til 6200.

  11. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra rune1974 i Hva har du kjøpt nå!   
    Vaude space seamless 1-2. Dette skal erstatte Helsport ringstind superlight 2 som jeg akkurat solgte. Solotelt. 1590 gram og god romfølelse. Dette kan slås opp med yttertelt og innertelt sammen, men kan også settes opp med innertelt først, eller bare benytte innerteltet på varme dager. Sømmene i duken er sveiset sammen istedenfor tradisjonell sying med nål og tråd. Ser lovende ut etter oppsett i stua. Kjøpt med rabattkode hos outnorth til 6200.

  12. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Aurejeger i Hva har du kjøpt nå!   
    Vaude space seamless 1-2. Dette skal erstatte Helsport ringstind superlight 2 som jeg akkurat solgte. Solotelt. 1590 gram og god romfølelse. Dette kan slås opp med yttertelt og innertelt sammen, men kan også settes opp med innertelt først, eller bare benytte innerteltet på varme dager. Sømmene i duken er sveiset sammen istedenfor tradisjonell sying med nål og tråd. Ser lovende ut etter oppsett i stua. Kjøpt med rabattkode hos outnorth til 6200.

  13. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra REJOHN i Fra Varhaug gamle kirkegård til Obrestad havn.   
    Fin og stemningsfull den kirkegården ved havet. 
  14. Liker
    Bjellesau ga poeng til Truant76 i Kva gjer folk på tur ?   
    Har som oftest samme camp i mange dager, gjerne en hel uke, men likevel nok å gjøre; fyre kvistbrenner til morgenkaffe ol, samle kvist, fiske litt, studere kart og planlegge dagsutflukter, og da er det på tide med kaffe igjen og ny runde med kvistbrenneren. Så justeres det gjerne på telt og tarp, går jo noen dager før man er fornøyd. Så må man fylle på vannposen og henge den opp i treet igjen og da roper jaggu kvistbrenneren og kaffekoppen atter en gang. Så kokes det vann til termosen bare sånn just in case. På et tidspunk må man ha middag så da går det jo minst en time eller mer, og etter den skal det jo ofte slappes av med kaffe og en sjokoladebit og en dæsj baileys. Så litt mer tid med kartet, litt spikking, sondering av matlager, sjekke værmelding om man har dekning, fotografere litt, ta en liten kosetur i kanoen, og så er jo dagen plutselig på hell og det ble ikke dagstur den dagen, jaja det blir nok i morgen. 
    Sånn går nu dagan og etter 14 dager har man ikke litt lyst til å reise hjem. Min sommerferie i et nøtteskall siden 2012.
  15. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Kjell Iver i Island, Kerlingarfjöll   
    Det er nok like flott natur ved Laugavegur, men i Kerlingarfjöll slipper du å gå i kø. Vi gikk i to døgn før vi traff andre folk.
  16. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Anders P i Kva gjer folk på tur ?   
    Når leiren er etablert tar jeg ofte små oppdagelsesturer i nærheten og tar litt bilder. Ellers har jeg med et ark fra et kryssordhefte. Foretrekker det foran lesing. Føler også litt skam ved nettsurfing. Prøver å la det høre hverdagen til. Men podcast eller lydbok før en slumrer inn er fint. Spesielt nå på høsten. Det blir tidlig mørkt og jeg greier å sove klokka 19:00.
  17. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Skogens Stønn i Skjærgårdstelting langs kyststi - Stavern   
    Omkring høstferien får vi en overgangstid i fjellet. Den første snøen kan falle på vidda og nettene blir markant kjøligere. Ofte blir den planlagte fjellturen ikke så fristende lenger. Frysing i minimalistiske 3-sesongs poser overlater jeg til andre. I høstferien ble det istedet solotur på kyststi med start i Larvik og avslutning på Helgeroa, der det er bussforbindelse tilbake til Larvik

    3 dager og 36 km målt etter skiltposter. Jeg har pakket min 40 liter Boreas buttermilk, og slanket den ned til 8,5 kg. Dette er inkludert litt mat, men på denne turen benytter jeg også muligheten til å kjøpe mat og drikke underveis. I tillegg starter jeg med 2 liter vann, fordelt i 1 Nalgene og 1 sammenleggbar platypus flaske. Teltet jeg har pakket er et Helsport ringstind superlight 2. Første etappe starter på Batteristranda i Larvik og følger fjordstien ned mot Stavern. 

    Stien går over knauser, viker, gjennom skogholt og strender. 

    Det er et spennende området rundt den bratte, trange og dype Merraklova. 

    I Stavern blir det et måltid på Skipperkroa. Smørbrød med saltet torsk og et glass forfriskende hveteøl etterfulgt av blåbærpai og kaffe. Og så er det veldig viktig å be om vann, slik at jeg kan dra med 2 fulle liters flasker videre. Jeg har ikke tilgang på drikkevann før jeg passerer campingplassene ved Naverfjorden i morgen. Nå ligger selve indrefileten av kyststien forann meg. Etter å ha passert Fredriksvern

    og sjømennenes minnehall

    går stien gjennom siv og kratt og ut til Rakke med formidabel havutsikt. Her ute blåser det friskt så skalljakken må på. Svabergene på odden mellom Gumserødbukta og Røvika er om mulig enda flottere. Her går kyststien helt ut på det blankskurte fjellet. 

    Jeg kan levende se for meg hvordan dette området er i full storm, der hav og skum slår inn over hele landtungen. 

    En liten kilometer fordi Røvika ligger det et fint friområde. 2 nes ligger side om side, og jeg finner en liten flat gressflekk på den østlige odden.

    Akkurat stor nok til ringstind. Etter litt niste og kaffe drar jeg på en oppdagelsesferd på knausen helt ute ved havet.

    Her finner jeg noen vakre og mystiske bergformasjoner med et tydelig rødskjær. 


    Rett før klokka 20 blir det helt mørkt og jeg legger meg i teltet for å høre på vinden og havet.

    Neste dag bryter jeg leir klokka 11 og tar meg tid til en tur ut på den vestlige odden. Det er et flott friområde her også. Jeg finner 2, kanskje 3 mulige teltplasser for små skjærgårdstelt.

    Skydekket har brutt opp og jeg får en svak etterklang av sommeren der jeg tusler tilbake til stien. 

    Med en halv liter vann igjen gjelder det å holde øynene åpne. Jeg kommer snart forbi en campingplass, Lydhusstranda tror jeg, som har vannkraner med drikkevann nede ved stranden.

    Borte ved den ene kranen står en kar og ordner med noe. Det viser seg at de stenger vannet i uke 40 og at han i dette øyeblikket holder på med akkurat det. Snakk om griseflaks. Det er ikke ofte jeg er så glad for 2 liter vann. Hadde jeg gått forbi 5 minutter senere hadde kranene vært tørre. 

    Så blir det en transportetappe forbi hyttefelt og campingplasser ved Naverfjorden, og en lunsjpause ved en liten båthavn. Der er det også en vannkran og jeg kan gå videre med full tank. Ut Hummerparkfjorden er det igjen et idyllisk område med trange viker, krattskog og en og annen overraskelse:



    Rundt klokka 17:30 slår jeg meg til ute på Styggåsodden. 

    Her er det også en merkelig type stein, helt forskjellig fra den jeg slo leir ved i går. Den kan nesten minne om et stort tigerskinn.

    Etter middag med chilli-con-carne og iste sitter jeg og speider ut over havet.

    Mørket kommer snikende som et ullpledd og legger seg over hele landskapet. Og jeg legger meg i teltet. 

    Jeg døser inn imens jeg hører på lydbok. Det kommer lett regn i grålysningen, så jeg fortsetter på lydboken etter frokost og venter på opplett. I ti tiden stopper trommingen mot teltduken. 

    Videre mot Nevlunghavn er svabergene såpeglatte etter regnværet. Jeg tar det rolig og forsiktig. 

    Det blir etterhvert en deilig temperatur når solen kommer frem, terrenget tørker fort, og de hvite husene i Nevlunghavn kommer nærmere og nærmere. På kondittoriet blir det rekesmørbrød og solo med kaffe og en koloss av et napoleonskakestykke. 

    Kakestykket ligger tungt i magen og jeg kan fortsatt kjenne vekten av det når jeg kommer frem til gravrøysene på Mølen. 

    Dette må være alle rullesteinsstrenders Moder. Her ligger det rullesteiner så langt øye kan se. 

    En mektig urkraft henger over gravrøysene som er stablet opp, stein på stein. 

    Solen skinner og varmer. Den åpne havutsikten og den store, flate stranden får landskapet til å virke enormt. 

    Utvilsomt et av høydepunktene kyststien har å by på. En liten time seinere kommer jeg til Helgeroa og turen er over. Men jeg kommer tilbake. Det er mange fine kyststiløyper å utforske. Særlig nå på høsten, når den travle sommertrafikken er over. 

  18. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Luesveis i Skjærgårdstelting langs kyststi - Stavern   
    Omkring høstferien får vi en overgangstid i fjellet. Den første snøen kan falle på vidda og nettene blir markant kjøligere. Ofte blir den planlagte fjellturen ikke så fristende lenger. Frysing i minimalistiske 3-sesongs poser overlater jeg til andre. I høstferien ble det istedet solotur på kyststi med start i Larvik og avslutning på Helgeroa, der det er bussforbindelse tilbake til Larvik

    3 dager og 36 km målt etter skiltposter. Jeg har pakket min 40 liter Boreas buttermilk, og slanket den ned til 8,5 kg. Dette er inkludert litt mat, men på denne turen benytter jeg også muligheten til å kjøpe mat og drikke underveis. I tillegg starter jeg med 2 liter vann, fordelt i 1 Nalgene og 1 sammenleggbar platypus flaske. Teltet jeg har pakket er et Helsport ringstind superlight 2. Første etappe starter på Batteristranda i Larvik og følger fjordstien ned mot Stavern. 

    Stien går over knauser, viker, gjennom skogholt og strender. 

    Det er et spennende området rundt den bratte, trange og dype Merraklova. 

    I Stavern blir det et måltid på Skipperkroa. Smørbrød med saltet torsk og et glass forfriskende hveteøl etterfulgt av blåbærpai og kaffe. Og så er det veldig viktig å be om vann, slik at jeg kan dra med 2 fulle liters flasker videre. Jeg har ikke tilgang på drikkevann før jeg passerer campingplassene ved Naverfjorden i morgen. Nå ligger selve indrefileten av kyststien forann meg. Etter å ha passert Fredriksvern

    og sjømennenes minnehall

    går stien gjennom siv og kratt og ut til Rakke med formidabel havutsikt. Her ute blåser det friskt så skalljakken må på. Svabergene på odden mellom Gumserødbukta og Røvika er om mulig enda flottere. Her går kyststien helt ut på det blankskurte fjellet. 

    Jeg kan levende se for meg hvordan dette området er i full storm, der hav og skum slår inn over hele landtungen. 

    En liten kilometer fordi Røvika ligger det et fint friområde. 2 nes ligger side om side, og jeg finner en liten flat gressflekk på den østlige odden.

    Akkurat stor nok til ringstind. Etter litt niste og kaffe drar jeg på en oppdagelsesferd på knausen helt ute ved havet.

    Her finner jeg noen vakre og mystiske bergformasjoner med et tydelig rødskjær. 


    Rett før klokka 20 blir det helt mørkt og jeg legger meg i teltet for å høre på vinden og havet.

    Neste dag bryter jeg leir klokka 11 og tar meg tid til en tur ut på den vestlige odden. Det er et flott friområde her også. Jeg finner 2, kanskje 3 mulige teltplasser for små skjærgårdstelt.

    Skydekket har brutt opp og jeg får en svak etterklang av sommeren der jeg tusler tilbake til stien. 

    Med en halv liter vann igjen gjelder det å holde øynene åpne. Jeg kommer snart forbi en campingplass, Lydhusstranda tror jeg, som har vannkraner med drikkevann nede ved stranden.

    Borte ved den ene kranen står en kar og ordner med noe. Det viser seg at de stenger vannet i uke 40 og at han i dette øyeblikket holder på med akkurat det. Snakk om griseflaks. Det er ikke ofte jeg er så glad for 2 liter vann. Hadde jeg gått forbi 5 minutter senere hadde kranene vært tørre. 

    Så blir det en transportetappe forbi hyttefelt og campingplasser ved Naverfjorden, og en lunsjpause ved en liten båthavn. Der er det også en vannkran og jeg kan gå videre med full tank. Ut Hummerparkfjorden er det igjen et idyllisk område med trange viker, krattskog og en og annen overraskelse:



    Rundt klokka 17:30 slår jeg meg til ute på Styggåsodden. 

    Her er det også en merkelig type stein, helt forskjellig fra den jeg slo leir ved i går. Den kan nesten minne om et stort tigerskinn.

    Etter middag med chilli-con-carne og iste sitter jeg og speider ut over havet.

    Mørket kommer snikende som et ullpledd og legger seg over hele landskapet. Og jeg legger meg i teltet. 

    Jeg døser inn imens jeg hører på lydbok. Det kommer lett regn i grålysningen, så jeg fortsetter på lydboken etter frokost og venter på opplett. I ti tiden stopper trommingen mot teltduken. 

    Videre mot Nevlunghavn er svabergene såpeglatte etter regnværet. Jeg tar det rolig og forsiktig. 

    Det blir etterhvert en deilig temperatur når solen kommer frem, terrenget tørker fort, og de hvite husene i Nevlunghavn kommer nærmere og nærmere. På kondittoriet blir det rekesmørbrød og solo med kaffe og en koloss av et napoleonskakestykke. 

    Kakestykket ligger tungt i magen og jeg kan fortsatt kjenne vekten av det når jeg kommer frem til gravrøysene på Mølen. 

    Dette må være alle rullesteinsstrenders Moder. Her ligger det rullesteiner så langt øye kan se. 

    En mektig urkraft henger over gravrøysene som er stablet opp, stein på stein. 

    Solen skinner og varmer. Den åpne havutsikten og den store, flate stranden får landskapet til å virke enormt. 

    Utvilsomt et av høydepunktene kyststien har å by på. En liten time seinere kommer jeg til Helgeroa og turen er over. Men jeg kommer tilbake. Det er mange fine kyststiløyper å utforske. Særlig nå på høsten, når den travle sommertrafikken er over. 

  19. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Erlend Gudvangen Bjørkeng i Skjærgårdstelting langs kyststi - Stavern   
    Omkring høstferien får vi en overgangstid i fjellet. Den første snøen kan falle på vidda og nettene blir markant kjøligere. Ofte blir den planlagte fjellturen ikke så fristende lenger. Frysing i minimalistiske 3-sesongs poser overlater jeg til andre. I høstferien ble det istedet solotur på kyststi med start i Larvik og avslutning på Helgeroa, der det er bussforbindelse tilbake til Larvik

    3 dager og 36 km målt etter skiltposter. Jeg har pakket min 40 liter Boreas buttermilk, og slanket den ned til 8,5 kg. Dette er inkludert litt mat, men på denne turen benytter jeg også muligheten til å kjøpe mat og drikke underveis. I tillegg starter jeg med 2 liter vann, fordelt i 1 Nalgene og 1 sammenleggbar platypus flaske. Teltet jeg har pakket er et Helsport ringstind superlight 2. Første etappe starter på Batteristranda i Larvik og følger fjordstien ned mot Stavern. 

    Stien går over knauser, viker, gjennom skogholt og strender. 

    Det er et spennende området rundt den bratte, trange og dype Merraklova. 

    I Stavern blir det et måltid på Skipperkroa. Smørbrød med saltet torsk og et glass forfriskende hveteøl etterfulgt av blåbærpai og kaffe. Og så er det veldig viktig å be om vann, slik at jeg kan dra med 2 fulle liters flasker videre. Jeg har ikke tilgang på drikkevann før jeg passerer campingplassene ved Naverfjorden i morgen. Nå ligger selve indrefileten av kyststien forann meg. Etter å ha passert Fredriksvern

    og sjømennenes minnehall

    går stien gjennom siv og kratt og ut til Rakke med formidabel havutsikt. Her ute blåser det friskt så skalljakken må på. Svabergene på odden mellom Gumserødbukta og Røvika er om mulig enda flottere. Her går kyststien helt ut på det blankskurte fjellet. 

    Jeg kan levende se for meg hvordan dette området er i full storm, der hav og skum slår inn over hele landtungen. 

    En liten kilometer fordi Røvika ligger det et fint friområde. 2 nes ligger side om side, og jeg finner en liten flat gressflekk på den østlige odden.

    Akkurat stor nok til ringstind. Etter litt niste og kaffe drar jeg på en oppdagelsesferd på knausen helt ute ved havet.

    Her finner jeg noen vakre og mystiske bergformasjoner med et tydelig rødskjær. 


    Rett før klokka 20 blir det helt mørkt og jeg legger meg i teltet for å høre på vinden og havet.

    Neste dag bryter jeg leir klokka 11 og tar meg tid til en tur ut på den vestlige odden. Det er et flott friområde her også. Jeg finner 2, kanskje 3 mulige teltplasser for små skjærgårdstelt.

    Skydekket har brutt opp og jeg får en svak etterklang av sommeren der jeg tusler tilbake til stien. 

    Med en halv liter vann igjen gjelder det å holde øynene åpne. Jeg kommer snart forbi en campingplass, Lydhusstranda tror jeg, som har vannkraner med drikkevann nede ved stranden.

    Borte ved den ene kranen står en kar og ordner med noe. Det viser seg at de stenger vannet i uke 40 og at han i dette øyeblikket holder på med akkurat det. Snakk om griseflaks. Det er ikke ofte jeg er så glad for 2 liter vann. Hadde jeg gått forbi 5 minutter senere hadde kranene vært tørre. 

    Så blir det en transportetappe forbi hyttefelt og campingplasser ved Naverfjorden, og en lunsjpause ved en liten båthavn. Der er det også en vannkran og jeg kan gå videre med full tank. Ut Hummerparkfjorden er det igjen et idyllisk område med trange viker, krattskog og en og annen overraskelse:



    Rundt klokka 17:30 slår jeg meg til ute på Styggåsodden. 

    Her er det også en merkelig type stein, helt forskjellig fra den jeg slo leir ved i går. Den kan nesten minne om et stort tigerskinn.

    Etter middag med chilli-con-carne og iste sitter jeg og speider ut over havet.

    Mørket kommer snikende som et ullpledd og legger seg over hele landskapet. Og jeg legger meg i teltet. 

    Jeg døser inn imens jeg hører på lydbok. Det kommer lett regn i grålysningen, så jeg fortsetter på lydboken etter frokost og venter på opplett. I ti tiden stopper trommingen mot teltduken. 

    Videre mot Nevlunghavn er svabergene såpeglatte etter regnværet. Jeg tar det rolig og forsiktig. 

    Det blir etterhvert en deilig temperatur når solen kommer frem, terrenget tørker fort, og de hvite husene i Nevlunghavn kommer nærmere og nærmere. På kondittoriet blir det rekesmørbrød og solo med kaffe og en koloss av et napoleonskakestykke. 

    Kakestykket ligger tungt i magen og jeg kan fortsatt kjenne vekten av det når jeg kommer frem til gravrøysene på Mølen. 

    Dette må være alle rullesteinsstrenders Moder. Her ligger det rullesteiner så langt øye kan se. 

    En mektig urkraft henger over gravrøysene som er stablet opp, stein på stein. 

    Solen skinner og varmer. Den åpne havutsikten og den store, flate stranden får landskapet til å virke enormt. 

    Utvilsomt et av høydepunktene kyststien har å by på. En liten time seinere kommer jeg til Helgeroa og turen er over. Men jeg kommer tilbake. Det er mange fine kyststiløyper å utforske. Særlig nå på høsten, når den travle sommertrafikken er over. 

  20. Takk
    Bjellesau fikk poeng fra Martin HJ i Skjærgårdstelting langs kyststi - Stavern   
    Omkring høstferien får vi en overgangstid i fjellet. Den første snøen kan falle på vidda og nettene blir markant kjøligere. Ofte blir den planlagte fjellturen ikke så fristende lenger. Frysing i minimalistiske 3-sesongs poser overlater jeg til andre. I høstferien ble det istedet solotur på kyststi med start i Larvik og avslutning på Helgeroa, der det er bussforbindelse tilbake til Larvik

    3 dager og 36 km målt etter skiltposter. Jeg har pakket min 40 liter Boreas buttermilk, og slanket den ned til 8,5 kg. Dette er inkludert litt mat, men på denne turen benytter jeg også muligheten til å kjøpe mat og drikke underveis. I tillegg starter jeg med 2 liter vann, fordelt i 1 Nalgene og 1 sammenleggbar platypus flaske. Teltet jeg har pakket er et Helsport ringstind superlight 2. Første etappe starter på Batteristranda i Larvik og følger fjordstien ned mot Stavern. 

    Stien går over knauser, viker, gjennom skogholt og strender. 

    Det er et spennende området rundt den bratte, trange og dype Merraklova. 

    I Stavern blir det et måltid på Skipperkroa. Smørbrød med saltet torsk og et glass forfriskende hveteøl etterfulgt av blåbærpai og kaffe. Og så er det veldig viktig å be om vann, slik at jeg kan dra med 2 fulle liters flasker videre. Jeg har ikke tilgang på drikkevann før jeg passerer campingplassene ved Naverfjorden i morgen. Nå ligger selve indrefileten av kyststien forann meg. Etter å ha passert Fredriksvern

    og sjømennenes minnehall

    går stien gjennom siv og kratt og ut til Rakke med formidabel havutsikt. Her ute blåser det friskt så skalljakken må på. Svabergene på odden mellom Gumserødbukta og Røvika er om mulig enda flottere. Her går kyststien helt ut på det blankskurte fjellet. 

    Jeg kan levende se for meg hvordan dette området er i full storm, der hav og skum slår inn over hele landtungen. 

    En liten kilometer fordi Røvika ligger det et fint friområde. 2 nes ligger side om side, og jeg finner en liten flat gressflekk på den østlige odden.

    Akkurat stor nok til ringstind. Etter litt niste og kaffe drar jeg på en oppdagelsesferd på knausen helt ute ved havet.

    Her finner jeg noen vakre og mystiske bergformasjoner med et tydelig rødskjær. 


    Rett før klokka 20 blir det helt mørkt og jeg legger meg i teltet for å høre på vinden og havet.

    Neste dag bryter jeg leir klokka 11 og tar meg tid til en tur ut på den vestlige odden. Det er et flott friområde her også. Jeg finner 2, kanskje 3 mulige teltplasser for små skjærgårdstelt.

    Skydekket har brutt opp og jeg får en svak etterklang av sommeren der jeg tusler tilbake til stien. 

    Med en halv liter vann igjen gjelder det å holde øynene åpne. Jeg kommer snart forbi en campingplass, Lydhusstranda tror jeg, som har vannkraner med drikkevann nede ved stranden.

    Borte ved den ene kranen står en kar og ordner med noe. Det viser seg at de stenger vannet i uke 40 og at han i dette øyeblikket holder på med akkurat det. Snakk om griseflaks. Det er ikke ofte jeg er så glad for 2 liter vann. Hadde jeg gått forbi 5 minutter senere hadde kranene vært tørre. 

    Så blir det en transportetappe forbi hyttefelt og campingplasser ved Naverfjorden, og en lunsjpause ved en liten båthavn. Der er det også en vannkran og jeg kan gå videre med full tank. Ut Hummerparkfjorden er det igjen et idyllisk område med trange viker, krattskog og en og annen overraskelse:



    Rundt klokka 17:30 slår jeg meg til ute på Styggåsodden. 

    Her er det også en merkelig type stein, helt forskjellig fra den jeg slo leir ved i går. Den kan nesten minne om et stort tigerskinn.

    Etter middag med chilli-con-carne og iste sitter jeg og speider ut over havet.

    Mørket kommer snikende som et ullpledd og legger seg over hele landskapet. Og jeg legger meg i teltet. 

    Jeg døser inn imens jeg hører på lydbok. Det kommer lett regn i grålysningen, så jeg fortsetter på lydboken etter frokost og venter på opplett. I ti tiden stopper trommingen mot teltduken. 

    Videre mot Nevlunghavn er svabergene såpeglatte etter regnværet. Jeg tar det rolig og forsiktig. 

    Det blir etterhvert en deilig temperatur når solen kommer frem, terrenget tørker fort, og de hvite husene i Nevlunghavn kommer nærmere og nærmere. På kondittoriet blir det rekesmørbrød og solo med kaffe og en koloss av et napoleonskakestykke. 

    Kakestykket ligger tungt i magen og jeg kan fortsatt kjenne vekten av det når jeg kommer frem til gravrøysene på Mølen. 

    Dette må være alle rullesteinsstrenders Moder. Her ligger det rullesteiner så langt øye kan se. 

    En mektig urkraft henger over gravrøysene som er stablet opp, stein på stein. 

    Solen skinner og varmer. Den åpne havutsikten og den store, flate stranden får landskapet til å virke enormt. 

    Utvilsomt et av høydepunktene kyststien har å by på. En liten time seinere kommer jeg til Helgeroa og turen er over. Men jeg kommer tilbake. Det er mange fine kyststiløyper å utforske. Særlig nå på høsten, når den travle sommertrafikken er over. 

  21. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra SnorreL i Skjærgårdstelting langs kyststi - Stavern   
    Hyggelig at du liker bildene, Snorre. De er kun tatt med mobilkamera på Huawei P20 pro. Jeg betrakter ikke meg selv som en god fotograf, men satser solid på kvantitet. Ser jeg en stilig stein, tar jeg gjerne 15 bilder av den. Tanken er at i alle fall ett av de blir bra😆. Blir ofte bra bilder i spektakulær natur i fint lys. Se gjerne på tur rapporten min fra Island, Kerlingarfjöll. Der var det bare å fyre fra hofta... 
  22. Liker
    Bjellesau ga poeng til aleks i Hvor har du vært på tur i dag - 2020   
    Tur til Grønkampen i Rendalen med utsikt til Rondane og Sølen. Nydelig vær, men mye vind.
     


  23. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Lars Stenseth i Skjærgårdstelting langs kyststi - Stavern   
    Omkring høstferien får vi en overgangstid i fjellet. Den første snøen kan falle på vidda og nettene blir markant kjøligere. Ofte blir den planlagte fjellturen ikke så fristende lenger. Frysing i minimalistiske 3-sesongs poser overlater jeg til andre. I høstferien ble det istedet solotur på kyststi med start i Larvik og avslutning på Helgeroa, der det er bussforbindelse tilbake til Larvik

    3 dager og 36 km målt etter skiltposter. Jeg har pakket min 40 liter Boreas buttermilk, og slanket den ned til 8,5 kg. Dette er inkludert litt mat, men på denne turen benytter jeg også muligheten til å kjøpe mat og drikke underveis. I tillegg starter jeg med 2 liter vann, fordelt i 1 Nalgene og 1 sammenleggbar platypus flaske. Teltet jeg har pakket er et Helsport ringstind superlight 2. Første etappe starter på Batteristranda i Larvik og følger fjordstien ned mot Stavern. 

    Stien går over knauser, viker, gjennom skogholt og strender. 

    Det er et spennende området rundt den bratte, trange og dype Merraklova. 

    I Stavern blir det et måltid på Skipperkroa. Smørbrød med saltet torsk og et glass forfriskende hveteøl etterfulgt av blåbærpai og kaffe. Og så er det veldig viktig å be om vann, slik at jeg kan dra med 2 fulle liters flasker videre. Jeg har ikke tilgang på drikkevann før jeg passerer campingplassene ved Naverfjorden i morgen. Nå ligger selve indrefileten av kyststien forann meg. Etter å ha passert Fredriksvern

    og sjømennenes minnehall

    går stien gjennom siv og kratt og ut til Rakke med formidabel havutsikt. Her ute blåser det friskt så skalljakken må på. Svabergene på odden mellom Gumserødbukta og Røvika er om mulig enda flottere. Her går kyststien helt ut på det blankskurte fjellet. 

    Jeg kan levende se for meg hvordan dette området er i full storm, der hav og skum slår inn over hele landtungen. 

    En liten kilometer fordi Røvika ligger det et fint friområde. 2 nes ligger side om side, og jeg finner en liten flat gressflekk på den østlige odden.

    Akkurat stor nok til ringstind. Etter litt niste og kaffe drar jeg på en oppdagelsesferd på knausen helt ute ved havet.

    Her finner jeg noen vakre og mystiske bergformasjoner med et tydelig rødskjær. 


    Rett før klokka 20 blir det helt mørkt og jeg legger meg i teltet for å høre på vinden og havet.

    Neste dag bryter jeg leir klokka 11 og tar meg tid til en tur ut på den vestlige odden. Det er et flott friområde her også. Jeg finner 2, kanskje 3 mulige teltplasser for små skjærgårdstelt.

    Skydekket har brutt opp og jeg får en svak etterklang av sommeren der jeg tusler tilbake til stien. 

    Med en halv liter vann igjen gjelder det å holde øynene åpne. Jeg kommer snart forbi en campingplass, Lydhusstranda tror jeg, som har vannkraner med drikkevann nede ved stranden.

    Borte ved den ene kranen står en kar og ordner med noe. Det viser seg at de stenger vannet i uke 40 og at han i dette øyeblikket holder på med akkurat det. Snakk om griseflaks. Det er ikke ofte jeg er så glad for 2 liter vann. Hadde jeg gått forbi 5 minutter senere hadde kranene vært tørre. 

    Så blir det en transportetappe forbi hyttefelt og campingplasser ved Naverfjorden, og en lunsjpause ved en liten båthavn. Der er det også en vannkran og jeg kan gå videre med full tank. Ut Hummerparkfjorden er det igjen et idyllisk område med trange viker, krattskog og en og annen overraskelse:



    Rundt klokka 17:30 slår jeg meg til ute på Styggåsodden. 

    Her er det også en merkelig type stein, helt forskjellig fra den jeg slo leir ved i går. Den kan nesten minne om et stort tigerskinn.

    Etter middag med chilli-con-carne og iste sitter jeg og speider ut over havet.

    Mørket kommer snikende som et ullpledd og legger seg over hele landskapet. Og jeg legger meg i teltet. 

    Jeg døser inn imens jeg hører på lydbok. Det kommer lett regn i grålysningen, så jeg fortsetter på lydboken etter frokost og venter på opplett. I ti tiden stopper trommingen mot teltduken. 

    Videre mot Nevlunghavn er svabergene såpeglatte etter regnværet. Jeg tar det rolig og forsiktig. 

    Det blir etterhvert en deilig temperatur når solen kommer frem, terrenget tørker fort, og de hvite husene i Nevlunghavn kommer nærmere og nærmere. På kondittoriet blir det rekesmørbrød og solo med kaffe og en koloss av et napoleonskakestykke. 

    Kakestykket ligger tungt i magen og jeg kan fortsatt kjenne vekten av det når jeg kommer frem til gravrøysene på Mølen. 

    Dette må være alle rullesteinsstrenders Moder. Her ligger det rullesteiner så langt øye kan se. 

    En mektig urkraft henger over gravrøysene som er stablet opp, stein på stein. 

    Solen skinner og varmer. Den åpne havutsikten og den store, flate stranden får landskapet til å virke enormt. 

    Utvilsomt et av høydepunktene kyststien har å by på. En liten time seinere kommer jeg til Helgeroa og turen er over. Men jeg kommer tilbake. Det er mange fine kyststiløyper å utforske. Særlig nå på høsten, når den travle sommertrafikken er over. 

  24. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra nordicminds i Skjærgårdstelting langs kyststi - Stavern   
    Omkring høstferien får vi en overgangstid i fjellet. Den første snøen kan falle på vidda og nettene blir markant kjøligere. Ofte blir den planlagte fjellturen ikke så fristende lenger. Frysing i minimalistiske 3-sesongs poser overlater jeg til andre. I høstferien ble det istedet solotur på kyststi med start i Larvik og avslutning på Helgeroa, der det er bussforbindelse tilbake til Larvik

    3 dager og 36 km målt etter skiltposter. Jeg har pakket min 40 liter Boreas buttermilk, og slanket den ned til 8,5 kg. Dette er inkludert litt mat, men på denne turen benytter jeg også muligheten til å kjøpe mat og drikke underveis. I tillegg starter jeg med 2 liter vann, fordelt i 1 Nalgene og 1 sammenleggbar platypus flaske. Teltet jeg har pakket er et Helsport ringstind superlight 2. Første etappe starter på Batteristranda i Larvik og følger fjordstien ned mot Stavern. 

    Stien går over knauser, viker, gjennom skogholt og strender. 

    Det er et spennende området rundt den bratte, trange og dype Merraklova. 

    I Stavern blir det et måltid på Skipperkroa. Smørbrød med saltet torsk og et glass forfriskende hveteøl etterfulgt av blåbærpai og kaffe. Og så er det veldig viktig å be om vann, slik at jeg kan dra med 2 fulle liters flasker videre. Jeg har ikke tilgang på drikkevann før jeg passerer campingplassene ved Naverfjorden i morgen. Nå ligger selve indrefileten av kyststien forann meg. Etter å ha passert Fredriksvern

    og sjømennenes minnehall

    går stien gjennom siv og kratt og ut til Rakke med formidabel havutsikt. Her ute blåser det friskt så skalljakken må på. Svabergene på odden mellom Gumserødbukta og Røvika er om mulig enda flottere. Her går kyststien helt ut på det blankskurte fjellet. 

    Jeg kan levende se for meg hvordan dette området er i full storm, der hav og skum slår inn over hele landtungen. 

    En liten kilometer fordi Røvika ligger det et fint friområde. 2 nes ligger side om side, og jeg finner en liten flat gressflekk på den østlige odden.

    Akkurat stor nok til ringstind. Etter litt niste og kaffe drar jeg på en oppdagelsesferd på knausen helt ute ved havet.

    Her finner jeg noen vakre og mystiske bergformasjoner med et tydelig rødskjær. 


    Rett før klokka 20 blir det helt mørkt og jeg legger meg i teltet for å høre på vinden og havet.

    Neste dag bryter jeg leir klokka 11 og tar meg tid til en tur ut på den vestlige odden. Det er et flott friområde her også. Jeg finner 2, kanskje 3 mulige teltplasser for små skjærgårdstelt.

    Skydekket har brutt opp og jeg får en svak etterklang av sommeren der jeg tusler tilbake til stien. 

    Med en halv liter vann igjen gjelder det å holde øynene åpne. Jeg kommer snart forbi en campingplass, Lydhusstranda tror jeg, som har vannkraner med drikkevann nede ved stranden.

    Borte ved den ene kranen står en kar og ordner med noe. Det viser seg at de stenger vannet i uke 40 og at han i dette øyeblikket holder på med akkurat det. Snakk om griseflaks. Det er ikke ofte jeg er så glad for 2 liter vann. Hadde jeg gått forbi 5 minutter senere hadde kranene vært tørre. 

    Så blir det en transportetappe forbi hyttefelt og campingplasser ved Naverfjorden, og en lunsjpause ved en liten båthavn. Der er det også en vannkran og jeg kan gå videre med full tank. Ut Hummerparkfjorden er det igjen et idyllisk område med trange viker, krattskog og en og annen overraskelse:



    Rundt klokka 17:30 slår jeg meg til ute på Styggåsodden. 

    Her er det også en merkelig type stein, helt forskjellig fra den jeg slo leir ved i går. Den kan nesten minne om et stort tigerskinn.

    Etter middag med chilli-con-carne og iste sitter jeg og speider ut over havet.

    Mørket kommer snikende som et ullpledd og legger seg over hele landskapet. Og jeg legger meg i teltet. 

    Jeg døser inn imens jeg hører på lydbok. Det kommer lett regn i grålysningen, så jeg fortsetter på lydboken etter frokost og venter på opplett. I ti tiden stopper trommingen mot teltduken. 

    Videre mot Nevlunghavn er svabergene såpeglatte etter regnværet. Jeg tar det rolig og forsiktig. 

    Det blir etterhvert en deilig temperatur når solen kommer frem, terrenget tørker fort, og de hvite husene i Nevlunghavn kommer nærmere og nærmere. På kondittoriet blir det rekesmørbrød og solo med kaffe og en koloss av et napoleonskakestykke. 

    Kakestykket ligger tungt i magen og jeg kan fortsatt kjenne vekten av det når jeg kommer frem til gravrøysene på Mølen. 

    Dette må være alle rullesteinsstrenders Moder. Her ligger det rullesteiner så langt øye kan se. 

    En mektig urkraft henger over gravrøysene som er stablet opp, stein på stein. 

    Solen skinner og varmer. Den åpne havutsikten og den store, flate stranden får landskapet til å virke enormt. 

    Utvilsomt et av høydepunktene kyststien har å by på. En liten time seinere kommer jeg til Helgeroa og turen er over. Men jeg kommer tilbake. Det er mange fine kyststiløyper å utforske. Særlig nå på høsten, når den travle sommertrafikken er over. 

  25. Liker
    Bjellesau fikk poeng fra Vidalroger i Skjærgårdstelting langs kyststi - Stavern   
    Omkring høstferien får vi en overgangstid i fjellet. Den første snøen kan falle på vidda og nettene blir markant kjøligere. Ofte blir den planlagte fjellturen ikke så fristende lenger. Frysing i minimalistiske 3-sesongs poser overlater jeg til andre. I høstferien ble det istedet solotur på kyststi med start i Larvik og avslutning på Helgeroa, der det er bussforbindelse tilbake til Larvik

    3 dager og 36 km målt etter skiltposter. Jeg har pakket min 40 liter Boreas buttermilk, og slanket den ned til 8,5 kg. Dette er inkludert litt mat, men på denne turen benytter jeg også muligheten til å kjøpe mat og drikke underveis. I tillegg starter jeg med 2 liter vann, fordelt i 1 Nalgene og 1 sammenleggbar platypus flaske. Teltet jeg har pakket er et Helsport ringstind superlight 2. Første etappe starter på Batteristranda i Larvik og følger fjordstien ned mot Stavern. 

    Stien går over knauser, viker, gjennom skogholt og strender. 

    Det er et spennende området rundt den bratte, trange og dype Merraklova. 

    I Stavern blir det et måltid på Skipperkroa. Smørbrød med saltet torsk og et glass forfriskende hveteøl etterfulgt av blåbærpai og kaffe. Og så er det veldig viktig å be om vann, slik at jeg kan dra med 2 fulle liters flasker videre. Jeg har ikke tilgang på drikkevann før jeg passerer campingplassene ved Naverfjorden i morgen. Nå ligger selve indrefileten av kyststien forann meg. Etter å ha passert Fredriksvern

    og sjømennenes minnehall

    går stien gjennom siv og kratt og ut til Rakke med formidabel havutsikt. Her ute blåser det friskt så skalljakken må på. Svabergene på odden mellom Gumserødbukta og Røvika er om mulig enda flottere. Her går kyststien helt ut på det blankskurte fjellet. 

    Jeg kan levende se for meg hvordan dette området er i full storm, der hav og skum slår inn over hele landtungen. 

    En liten kilometer fordi Røvika ligger det et fint friområde. 2 nes ligger side om side, og jeg finner en liten flat gressflekk på den østlige odden.

    Akkurat stor nok til ringstind. Etter litt niste og kaffe drar jeg på en oppdagelsesferd på knausen helt ute ved havet.

    Her finner jeg noen vakre og mystiske bergformasjoner med et tydelig rødskjær. 


    Rett før klokka 20 blir det helt mørkt og jeg legger meg i teltet for å høre på vinden og havet.

    Neste dag bryter jeg leir klokka 11 og tar meg tid til en tur ut på den vestlige odden. Det er et flott friområde her også. Jeg finner 2, kanskje 3 mulige teltplasser for små skjærgårdstelt.

    Skydekket har brutt opp og jeg får en svak etterklang av sommeren der jeg tusler tilbake til stien. 

    Med en halv liter vann igjen gjelder det å holde øynene åpne. Jeg kommer snart forbi en campingplass, Lydhusstranda tror jeg, som har vannkraner med drikkevann nede ved stranden.

    Borte ved den ene kranen står en kar og ordner med noe. Det viser seg at de stenger vannet i uke 40 og at han i dette øyeblikket holder på med akkurat det. Snakk om griseflaks. Det er ikke ofte jeg er så glad for 2 liter vann. Hadde jeg gått forbi 5 minutter senere hadde kranene vært tørre. 

    Så blir det en transportetappe forbi hyttefelt og campingplasser ved Naverfjorden, og en lunsjpause ved en liten båthavn. Der er det også en vannkran og jeg kan gå videre med full tank. Ut Hummerparkfjorden er det igjen et idyllisk område med trange viker, krattskog og en og annen overraskelse:



    Rundt klokka 17:30 slår jeg meg til ute på Styggåsodden. 

    Her er det også en merkelig type stein, helt forskjellig fra den jeg slo leir ved i går. Den kan nesten minne om et stort tigerskinn.

    Etter middag med chilli-con-carne og iste sitter jeg og speider ut over havet.

    Mørket kommer snikende som et ullpledd og legger seg over hele landskapet. Og jeg legger meg i teltet. 

    Jeg døser inn imens jeg hører på lydbok. Det kommer lett regn i grålysningen, så jeg fortsetter på lydboken etter frokost og venter på opplett. I ti tiden stopper trommingen mot teltduken. 

    Videre mot Nevlunghavn er svabergene såpeglatte etter regnværet. Jeg tar det rolig og forsiktig. 

    Det blir etterhvert en deilig temperatur når solen kommer frem, terrenget tørker fort, og de hvite husene i Nevlunghavn kommer nærmere og nærmere. På kondittoriet blir det rekesmørbrød og solo med kaffe og en koloss av et napoleonskakestykke. 

    Kakestykket ligger tungt i magen og jeg kan fortsatt kjenne vekten av det når jeg kommer frem til gravrøysene på Mølen. 

    Dette må være alle rullesteinsstrenders Moder. Her ligger det rullesteiner så langt øye kan se. 

    En mektig urkraft henger over gravrøysene som er stablet opp, stein på stein. 

    Solen skinner og varmer. Den åpne havutsikten og den store, flate stranden får landskapet til å virke enormt. 

    Utvilsomt et av høydepunktene kyststien har å by på. En liten time seinere kommer jeg til Helgeroa og turen er over. Men jeg kommer tilbake. Det er mange fine kyststiløyper å utforske. Særlig nå på høsten, når den travle sommertrafikken er over. 

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.