langsom

Annamoo sitt innlegg vitner om en forsvarsposisjon overfor hundeeiere generelt, siden hun synes å ville "bevise" sin uskyld når det gjelder årsaken til at hun er blitt allergiker. Ut fra dette får jeg et inntrykk av at hun er blitt møtt med liten forståelse når hun har bedt om at hunder holdes ute på DNTs hytter, alternativt at hun har vært så aggressiv i utgangspunktet at dette har blitt krangler. Hun har selvsagt et krav på at hyttene holdes hundefrie, og hundeeiere har en plikt til å følge lover og regler når de har valgt selv å holde hund! Ikke alle er innstilt på dette, og dessverre er det alt for mang hunder som løper fritt og forstyrrer, skremmer og er til plage for andre. Som mangeårig medlem av DNT har jeg sluttet å bruke hyttene etter at jeg fikk hund, dette er en ulempe for meg, men sånn er det: man må ta konsekvensen av egne prioriteringer. Uansett er fjellturene enda hyggeligere nå, med en kjempeflott hund som turvenn!

Har en gang gått med skaller og sennagress på Finnmarksvidda i tretti minus. Null ull, men aldri vært så varm på føttene som da!

Heller enn å ødelegge stålkant-ski ville jeg kjøpt Breidablikk, da har du ski for flere situasjoner. Min hund holder seg unna skiene, men jeg tar ingen sjanser etter å ha hørt om bikkjer som er blitt ødelagt ved avkuttede sener i porene. Er veldig fornøyd med Breidablikk, supert med kortfell oppover og flyter godt i løssnø nedover. Så for bruk på tur i høyfjellet uten oppkjørte løyper er de en fest, rett og slett

Har også en Helium, og er ganske fornøyd med den, særlig at den er så lett og samtidig romslig. Men jeg bruker den stort sett uten å fylle den helt, dvs ikke til teltturer. Har sans for din holdning om å ikke kjøpe nytt uten at det er nødvendig. Det jeg imidlertid IKKE liker med Heliumen er at klipsene blir så harde og vanskelige å åpne når det er kaldt (ca minus ti og under). Noen som vet om en sekk som er lett og praktisk også når det er kaldt?

Kjøpte Åsnes truger til 1600. Fornøyd med disse, enkle å ta på og bekvemme. Men jeg har ikke brukt dem på krevende turer, bare i relativt flatt terreng.

Virker som litt spesielt engstelige folk i disse situasjonene, og som dessuten ikke har fått med seg den enorme utviklingen i utstyr som har foregått og som gjør det mye sikrere å være ute nattestid. De nyere hodelyktene tillater flotte turer utenfor løyper og det er helt håpløst å skulle forestille seg en meldepliktdersom en planlegger turer når det er mørkt! Tror dette vil normalisere seg etterhvert som det blir vanlig å se ferdsel med lykt.

Siden snøen har kommet, har også nye Åsnes truger kommet i hus, utprøving til helga Ellers rare holdninger til "fruene" her på lenka... Må være slitsomt med så mye lureri! Er glad jeg har råd til eget utstyr og har min frihet i behold. Sørger også innimellom for høykvalitets friluftsutstyr for mannen i mitt liv

Ikke vært der i sommer, men var og så på den i fjor. Det var da skremmende å se hvor mye den hadde minket siden vi gikk den ned fra Stølsnos i 2006. Nesten halvert, og dermed ender nedsiden i veldig bratt berg. Dessuten synlige, store sprekker i fjor Men det er vel håp: med lang vinter og kort sommer i år har den vel begynt å legge på seg...

Huff, har oversett dette spørsmålet, så svaret er kanskje alt for seint for å være nyttig. Allikevel: min vorsteher er en super hverdagshund også inne. Men dette er sikkert avhengig av at du veit hva du vil og sørger for den graden av lydighet som du selv er bekvem med. Jeg har ofte bikkja med på jobben og der ligger han i bur eller på den plassen han får tilvist. Om han ligger hjemme hele dagen, trenger han noe lenger tur enn om han er med på jobben. Men ellers er min erfaring at vorstehere ikke trenger så ekstremt mye aktivitet som mange synes å tro. Noen dager får han bare en halv time, men omtrent annenhver dag en hel time. Og innimellom lange trekkturer på ski eller sykkel, men dette er jo ikke i hverdagen.

Takk for tankevekkende innspill, det er virkelig nyttig å lese om disse erfaringene Ligger ennå i tenkeboksen, har nok også tenkt at det samspillet som i dag oppleves som tett på en god måte kan endre karakter og virke noe fjernere når det blir to kompiser (forhåpentlig) og en sjef ( meg antakelig). Har samtidig inntrykk av at min hund ville hatt veldig glede av en kamerat. Han er ikke i det hele tatt en dominant hund, heller forsiktig, men heller ikke noe redd for dominante hunder, virker heller som han synes det er litt stas. Og han er ekspert i å få i utgangspunktet litt sure hunder til å bli med å leke til slutt, allikevel. Ut fra synspunktene her, blir det å vente til det dukker opp en passe valp, og det blir nok helst samme rase ( vorsteher) - det er noe med at samme rase har samme leke-"språk" og da er det lettere å finne ut av ting, tror jeg. Dermed er det jo litt uberegnelig når det gjelder samspillet når den yngste er blitt voksen, men det skal vel en del til før det går helt gærent, vil jeg tro..

Har vært mye i skog og på fjell i nesten 50 år. Fordi det er der jeg blir glad

Morsomt å lese om alle de fine opplevelsene folk har, med forskjellige raser Er selv blitt veldig glad i min strihårede vorsteher: råsterk til trekk av meg og pulk, og en skikkelig sosial "gladgutt". Er også overraket over at det ikke er nødvendig med så lange turer, bare det blir mye sosial kontakt og at det skjer ting.

Hei, takk til deg, Umbros, for fyldig svar og synspunkter. Har også tenkt tanken på hannvalp, litt for å unngå strevet med tispe og løpetid. Viktig da er jo å ha tid til det du nevner når den er liten, så det bør jo times godt. Ellers har jeg hørt at den eldste bør være godt voksen år det kommer ny valp, så det er ennå kanskje litt tidlig...

Jeg har en hannhund på to og et halvt år, dette er den første hunden jeg har oppdratt fra valpestadiet og jeg synes det har gått veldig bra. Har et inntrykk av at bikkja synes "flokken" er litt liten når det er bare oss to på hytta, så jeg lurer veldig på å få en hund til. Finnes det noen erfarne her som har synspunkter på hva jeg bør gå for- ny valp, samme eller motsatt kjønn, jevnaldrende eller litt eldre hund?

Tror at en slik settermiks innebærer liten risiko når det gjelder uheldig kombi av egenskaper, så foreldrenes gemytt er vel det viktigste her. Når det gjelder prisen, er det jo utgiftene ETTER at valpen er kommet hjem som drar mest -utstyr, for og veterinær kan fort bli like mer enn valpeprisen det første året. Og er det en seriøs oppdretter, har jo vedkommende allerede lagt ut en del ifb veterinærutgifter o.l, så jeg tenker at litt bør man betale..