Turtelt

I Utemagasinet har Åsnes Ousland fjellski blitt kåret til "best i test", med en skår på 9 av 10 mulige poeng. Til sammenlikning har Åsnes Gamme 54 fått 6 av 10 mulige poeng. I testen heter det blant annet om Gamme 54: "I denne testen er dette skien som oftest gir oss overraskelser ved at vi uventet havner bakpå, som om skien vil kjøre fra oss – selv i beskjedent kupert underlag. I 3-4 cm løs, våt snø merker vi en stivhet som begrenser kontakt og informasjon om underlaget. Merkelig nok mister vi festet lettere sammenlignet med Ousland-skia, som har samme såle og smurning. Både i motbakker og utforkjøringer strever vi mer med denne skien enn forgjengeren. En mer finstemt nybalansering av skiens bøyekurve trengs her, ikke kun en oppmykning av tuppen." Testen er gjort av Pål-Trygve Gamme, som er lillebror av Aleksander Gamme, og som Gamme-skien er oppkalt etter. Kanskje Pål-Trygve kom rett fra et dårlig familieselskap...? Gamme-skien har målene 68-54-61 og veier 1010g per ski (200cm), mens Ousland har 66-52-60 og 900g per ski (200cm). Er det noen som har erfaringer med disse skiene - gjerne med begge?

Takk for svar. Ja, dette er noe av det jeg frykter. Gamme er jo litt smalere enn Ingstad (54 vs 62). Noen tanker om hvordan dette vil være på Gamme? I tillegg lurer jeg på hvordan det vil være i nedkjøringer, om det vil gi merkbart mer ubalanse. Jeg trenger jo å lære meg å stå på slike ski i nedoverbakker... Vil det da være en fordel eller ulempe med 1 mm oppbygging? Samtidig forstår jeg at det kan være en fordel å ha litt oppbygging i spor, slik at bindingen ikke så lett skraper i ytterkantene, men har ingen anelse hvor stor betydning det vil ha.

Hei! Jeg skal montere "Rottefella 75 mm with cable" på Åsnes Gamme ski. Støvlene jeg har er Crispi Bre. Jeg lurer på om jeg også skal gå for oppbyggingsplater på 10 mm. Jeg er noe over hakket nybegynner på langrennski, men tenker at jeg skal forsøke å lære meg dette! Oppover og bortover går fint, det er verre nedover... På alpinski ("slalom-ski") er jeg vel kanskje på litt over middels nivå. Hva vil være fordeler og ulemper med oppbyggingsplater, både generelt og på Åsnes Gamme ski, og for en ganske uerfaren skiløper?

Dersom Pertex Quantum hadde pustet så godt, så ville jo soveposen vært fuktig inn i isolasjonsmaterialet. Og det er vel nettopp noe av hensikten med slikt materiale, at det ikke skal skje. Når det gjelder lav vekt og styrke, så er nok det helt sikkert riktig. Men det finnes sikkert også like sterkt og like lett materiale som puster bedre, men som ikke er like vind- og vanntett. Pertex, og andre tette, "pustende" materialer, puster egentlig ikke så veldig godt. Mindre tette stoffer puster bedre, og vil derved slippe fuktighet lettere gjennom, og på den måten vil isolasjonsmaterialet ta opp fuktighet. I en dundyne vil det selvsagt ikke være ønskelig, spesielt ikke om det er vanskelig å få tørket den. Tykkere og mer myke stoffer vil selvsagt også kunne ta til seg og holde på fuktighet, uten at det må slipppes gjennom til isolasjonsmaterialet. I Norge er det i sommerhalvåret ganske typisk varmere om dagen enn om natten, og da ofte med gode muligheter til å lufte og tørke soveposen. Med et vanntett/vannavisende innerstoff vil det imidlertid være vanskelig å tørke isolasjonsstoffet, dersom "pusteegenskapene" faktisk hadde fungert veldig godt, ettersom fukgtigheten da ikke lenger er i form av damp. Ligger man i en tett pose, så blir man fuktig, uansett om man bruker ullundertøy eller lakenpose. Se for eksempel artikkelen om Børge Ousland: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8mL2V2/boerge-ousland-sov-86-netter-i-denne-plastsekken For øvrig går det som sagt også fint å ligge i ullundertøy i en sovepose med innerstoff som puster bedre... Enig i at man typisk ikke svetter opp mot en liter på en natt. En liter svette i soveposen, ville jo ha gjort den dyvåt, uansett hvor mye innerstoffet puster. Men det er kanskje mer enn 150 ml, se for eksempel artikkelen fra VG. I tillegg blir det, som jeg nevner ovenfor, en ond sirkel, der svetten ikke fordamper, kroppen blir ikke nedkjølt, og man svetter enda mer. At et stoff "puster" betyr at det er permeabelt (gjennomtrengelig) for vanndamp. Jeg skulle kanskje presisert dette innledningsvis i innlegget. Varmetap er noe annet.

Ser at den veier 2,8 kg. Kanskje derfor du solgte den?

"Excellent breathability". https://www.outdoorline.sk/en/content/pertex-quantum

Hensikten med å bruke for eksempel Pertex, er nettopp at det har såkalte "pustende" egenskaper, slik at fukten skal slippe ut gjennom det. Hvis ikke kunne man like gjerne brukt en plastpose som innerstoff. Problemet er imidlertid at slike "pustende" stoffer ikke er så veldig pustende, sammenlignet med andre stoffer som ikke er vindtette og vannavvisende. Og den fukten som da likevel trenger gjennom stoffet, vil også vanskelig komme ut igjen. Med et mer pustende stoff, ville også isolasjonsstoffet i soveposen ha tørket hurtigere. Nettopp! Men de fleste andre, som ikke skal overvintre i dages- eller ukesvis i svært kalde omgivelser, har ikke behov for en tettest mulig - og klammest mulig - sovepose. Det er vel smak og behag hvorvidt man er opptatt av å ikke skitne til soveposen. En god sovepose tåler dessuten fint å vaskes, selv om all vask sliter på ethvert stoff og det således er ønskelig å ikke vaske den for ofte. Det blir også fuktig i en "glatt" sovepose selv om man bruker (langt) undertøy eller en lakenpose som tar en del av fukten. Og med fuktighet blir man som kjent også kald - og da må man bruke undertøy eller lakenpose. Soveposen blir da dessuten uansett skitten så lenge man svetter, selv om man bruker undertøy eller lakenpose. I en mindre tett sovepose blir man mindre fuktig, også om man bruker lakenpose eller langundertøy. Hvorvidt man ønsker å sove i (lang)undertøy, kommer vel ikke minst an på temperatur og soveposens isolasjonsgrad. Men om man må bruke langt undertøy i soveposen, selv om det egentlig er for varmt til det, fordi soveposen ikke skal bli våt innvendig, fordi man da begynner å svette og så likevel blir kald... Da tenker jeg at soveposen er lite funksjonell. Tette innerstoff i soveposer gjør i seg selv også at man svetter mer. Poenget med å svette er at kroppen kjøles ned når svetten fordamper. Dersom svetten ikke fordamper og diffunderer vekk fra kroppen og innsiden av soveposen, blir kroppen varmere, og man begynner å svette enda mer. Det blir en ond sirkel. Og så begynner man å fryse. Dersom tanken i utgangspunktet er at man skal bruke en liner eller undertøy sammen med en sovepose, burde vel dette ha kommet sammen med posen, i det minste burde det ha vært en del av produktbeskrivelsen.

Hvorfor er moderne soveposer glatte og klamme på innsiden? Et stoff som for eksempe er hyppig benyttet, er Pertex Quantum. Dette er vindtett og vannavisende, og visstnok også "pustende". Men et vindtett og vannavvisende stoff vil selvsagt ikke puste like godt som et stoff som ikke er vindtett og vannavvisende. Og det er ikke slik at denne typen stoffer tar unna vanndampen. De "puster" rett og slett ikke godt nok til det. Et voksent menneske svetter gjerne 0,3-0,6 liter per natt, og en voksen mann kan svette opp til én liter per natt. Resultatet er at man blir klam - og kald - i soveposen. Jeg ser at mange anbefaler å bruke en "liner", eller lakenpose, inne i soveposen. Men kjøper man en sovepose til kanskje 3000 - og gjerne mer - skulle det være helt unødvendig å drasse rundt på en lakenpose i tillegg. I min gamle Ajungilak Igloo var fuktighet på innsiden aldri et problem. Finnes det en moderne sovepose med et stoff på innsiden som ikke blir klamt?