Turfamilie

Hei igjen. Jeg har fått så fine tilbakemeldinger her, at jeg gjerne vil høste mer av deres erfaringer........... Jeg vil gjerne at mine barn skal bli glad i naturen, og det å være ute. Og det gjøres vel best med å gi dem fine opplevelser? Hva gjorde inntrykk på dere da dere var små, og hva har dere erfart fungerer godt for å få de minste "hektet"? Mine erfaringer hittil er: 1. Ikke legge listen for høyt/ha for store ambisjoner om hvor langt vi kommer............. (De minste er snart 4) 2. Øve dem opp til å SE det som er rundt oss: Legge merke til planter, fugler og småkryp o.l. og snakke om det. 3. Ha en fin stemning og snakke sammen 4. Huske mat! (Jaggu blir store og små gretne når sulten gnager ) 5. Ikke bli FOR pedagogisk korrekt og jatte/gnåle for mye........ 1. For min egen del tror jeg at jeg er glad i naturen fordi vi hadde et landsted som lå veldig pent til, og hvor det var lite andre barn. Så jeg var mye ute i naturen i fred og ro, og lærte å sette pris på den. (Er fra storby) 2. I ungdommen hadde jeg hund som var MITT ansvar. Da måtte jeg ut i skauen til alle døgnets tider i all slags vær. Og da fikk jeg mange flotte naturopplevelser som sitter i fremdeles. (P.S. Jeg og min familie er ikke på langt nær så aktive og flinke friluftsmennesker som dere altså, men vi prøver da og har som mål å bli flinkere. Altså: Ikke mange topper på merittlisten, og ikke noe overnatting ute (ennå....?)) Og så: Mat! Jeg ser at ungene synes det er kjempekjekt når vi lager mat på bål/primus. Blir litt lei av de evindelige pølsene og lappene. Hva har vært suksess på den fronten hos dere?

Far i huset her er ganske så hendig med kniven. Den er alltid med på tur, og foruten alt mulig praktisk som ordnes med den, så er det ikke lite han har laget til ungene, f.eks. små båter til å seile på vannet med mast og seil og greier (selvfølgelig laget av det som finnes i naturen! ) Nå har vi vært på Geilo og var innom Brusletto og eldstejenta som er syv fikk seg en skikkelig speiderkniv (med stopp). Han har satt igang med å lære henne å smi og spikke, og under hans veiledning har hun laget en sleiv til meg som bare en mor kan elske (men den er nyyydelig) Egentlig er jeg for at barn skal lære å håndtere verktøy, men jeg får litt klump i magen og.................selv var jeg en del eldre før jeg fikk kniv. Hun får selvsagt ikke bruke den alene, og den oppbevares et trygt sted. Hva synes dere om når ungene bør lære å bruke kniv?

I håp om å bli en mer aktiv familie.......... Mine egne fjellstøvler er nå HELT ferdige etter mange års bruk og manglende stell og plassering på varmekabler Hadde Crispi Besseggen, men kunne tenke meg å prøve Goretex denne gangen. For "alminnelig" turbruk i skog og mark og fjell, ikke noe "heavy", men fordel med det som tåler væte ettersom vil holder til på det fuktige Vestland. Noen råd/anbefalinger...............? Og så ungene: Ser helt klart at det vil være mye kjekkere for dem å gå i annet enn støvler.......men det blir jo dyrt når det er tre stykker som skal utstyres Vel, er det noen som har erfaring/anbefalinger å komme med? De minste er 4 og eldstemann 7. På forhånd takk