Gå til innhold
  • Bli medlem

varmtvann

+Støttemedlem
  • Innholdsteller

    486
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    7

varmtvann vant dagen sist 9. mars

varmtvann hadde mest likt innhold!

Om varmtvann

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

Bokmerker

  1. Forslag til 4 dagers pulktur på Hardangervidda i påska
    Forslag til 4 dagers pulktur på Hardangervidda i påska

    Hei, 

     

    På tross av Covid har vi lyst til å ta en enkel rundtur på Hardangervidda med telt og pulk, noen som har forslag til utgangspunkt når en kjører fra Vestfold?

    Har sett for meg fire dager med rolig tempo, fokus på tur mer en tilbakelagt avstand.

    Har fjellski, vintertelt og utstyret som trengs ellers, har holdt oss på Lifjell og Skrim tidligere for å bygge erfaring, turtips mottas med takk!


  2. Smøring av fjellski - hjelp til ei som ikke har peiling!
    Smøring av fjellski - hjelp til ei som ikke har peiling!

    Hei!

    Jeg har kjøpt meg Åsnes Tonje fjellski, og har lyst å lære meg å smøre skiene. Selger solgte meg 58 mm kortfeller, som fungerer utmerket opp bakker, men bortover og nedover så er det jo svært liten glid og det rykker og napper. Så tenker at disse fellene kun duger for å gå opp? Vet at disse skiene ikke er de med mest glid, men jeg ønsket meg ski som er gode å gå i urørt snø, ulendt terreng og som er greie å svinge i bakker (etter hvert...). Så det var disse jeg fikk anbefalt. Jeg har kjøpt 45 mm mohair kortfeller også, antar at jeg vil få litt bedre glid på områder med flatt terreng med disse? Kommer jo ikke ALLTID til å gå opp og ned, greit at skiene kan gå litt ok framover på flatt terreng også. 

    Uansett - vil det ikke lønne seg å lære seg å smøre istedenfor å bruke kortfeller hele tiden? Jeg har akkurat fått skiene, og har ikke gjort noe med dem fra butikken. Prøvde å ta av fellene på tur i går, men ja, de ble ganske bakglatte på flatt terreng og sykt raske nedover 😂 Men som sagt - jeg har jo ikke gjort noe med dem ut fra butikken så det er kanskje ikke så rart. Må jeg få meg smørebord, smørejern, grunnvoks, festevoks, glider, osv? Hva er beste måten å gå fram på for noen som kun har hatt smørefrie langrennski før? Motivert til å lære! 

    Håper noen har lyst til å hjelpe meg! Gjerne så ukomplisert som mulig. 


  3. Hvordan finne koordinater på fysisk kart?
    Hvordan finne koordinater på fysisk kart?

    Koordinater er oppgitt i margen på alle turkart, så det er bare å finne riktig koordinatverdi både horisontalt og vertikalt og følge de blå eller svarte linjene i rutenettet for finne riktig posisjon på kartet. Nå finnes det et virvar av ulike kartprojeksjoner og koordinatsystemer der ute, men de vanligste er WGS84 UTM og GPS-koordinater, hvorav UTM koordinater er mest praktisk å bruke på norske turkart.

    Jeg lærte mye om orientering og bruk av kart og kompass fra denne boka i sin tid. Skal ikke se bort ifra at den er bittelitt utdatert nå. :) 

    (Logg inn for å se skjult innhold)

     


  4. Hvilket tennstål fungerer best?
    Hvilket tennstål fungerer best?

    En liten forklaring anngående "Firesteel":

    Det finnes mange forskjellige legeringer, men i hovedsak er det to hovedgrupper. Begge ser utseende messig helt like ut. De med høy andel av Ferro (Jern) og de med høyere andel Magnesium. Ofte kalt Ferrorod og Mischmetal rod. Mischmetal betyr egentlig kun blandingsmetall noe begge brannstålene er, men har blitt en betegnelse på brannstål med høyere andel magnesium. Dere har sikkert sett at "gnistregnet" er litt forskjellig på brennstålene, og det er en grunn til dette.

    Så hva er egentlig forskjellen i teori og praksis?

    Ferro rod (typisk Light my fire o.l)

    - Består av Serium, ferro og magnesium, men en høyere andel Jern en mischmetal stengene.

    - Ferro rod stengene vi derfor gi MER og VARMERE gnister.

    - Gnistregnet er kortvarig, og gnistene brenner opp nesten like raskt som de kommer

    - Krever godt forarbeid av det som skal tennes.

    - Lengre levetid på stanga, da mindre andel av den skrapes bort hver gang

     

    Michmetal rod

    - Serium, ferro og magnesium, men mindre jern og mer magnesium.

    - Skaper STØRRE gnister som brenner LENGER  (Magnesium som brenner)

    - Gnistene brenner såpass lenge at det ikke kreves like stort forarbeid av det som skal antennes.

    - Er enfordel hvis du skal tenne overflater som er litt fuktige

    - Blir oppbrukt fortere ettersom man skraper av en større andel av stanga hver gang

     

    Hva hver og en av oss velger er individuelt. Skal jeg ha stanga til å antenne rødsprit eller gassbrenner er en ferro rod med i sekken. Skal jeg benytte den til å lage bål syns jeg en mischmetal stang er det beste. Begge stengene kan man kjøpe i løsvekt uten håndtak på nett. Husk å kjøp med ferdig borret hull hvis du skal ha en tråd i den, da det gnister noe inni H.... å borre i disse. Det finnes forskjellige betegnelser på de forskjellige typene, men navnene jeg har nevt er ofte brukt.


  5. Hjulsett til pulk
    Hjulsett til pulk

    Hei.

    Jeg har laget et hjulsett-konsept til pulk som ser ut til å fungere greit. Kravene til denne løsningen har hovedsaklig vært vekt og plass, deretter så må det være funksjonelt og pulken må kunne styres.  Jeg begynte å tenke på dette da jeg planla å gå NPL fra nord til sør og trengte en løsning for å få med meg pulken gjennom Nordkapptunellen.  Etter å ha sett på diverse andre forslag og løsninger så bestemte jeg meg for å lage min egen variant. Lagde først noen prototyper før jeg var fornøyd. Løsningen er tilpasset min egen pulk, og skal man bruke den på andre modeller så må det tilpasses for den enkelte modell. Hjulsettet gjorde jobben sin og jeg kom meg greit gjennom tunellen. Løsningen har også vært god å ha ved transport til/fra tog/buss/fly.

    Hjulsettet er laget av: 

    - listverk i ask (solid materiale), kryssfiner, 100mm sparkesykkelhjul, svingbart nesehjul fra Clas Ohlson, diverse treskruer, hjulbolter som er borret inn i akslingen, epoxylim.

    - Lister og kryssfiner er skrudd og limt sammen med epoxylim, hele konstruksjonen er "malt" med epoxy lim og tynnet i rødsprit for å bli vanntett.

    Konseptet har noen svakheter som bør fikses men det kan kanskje forumet finne bedre løsninger på. 

    - Svingbart nesehjul er for dårlig. Hjulet holdt ut men all gummien på hjulet ble spist opp.

    - Hvis de store hjulene kan tas av så blir det enklere å pakke hele greia ned i pulken

    - Har ikke langtidstestet løsningen. Kravet var at den måtte fungere i ca 10 km med fullastet pulk og det gjorde den. 

    - Har en drøm om å lage alt i karbon.

     

    God tur

    IMG_20210101_131212_4.jpg

    IMG_20200310_141520_3.jpg

    IMG_20200310_113006_9.jpg

    IMG_20191028_215236_1.jpg


  6. Nyttårsfeiring med fjellski på hytte i fjellet
    Nyttårsfeiring med fjellski på hytte i fjellet

    Nøre delar av Langsua er kjent for å vere snøsikkert, om ein til dømes køyrer inn/opp i Skåbu. 


  7. Den ultimate turkniv finnes den
    Den ultimate turkniv finnes den
    SnorreL skrev (47 minutter siden):

    Podcastepisode fra Villmarksliv om sliping av kniver.  

    (Logg inn for å se skjult innhold)

    En god nyhet kan ikke gjentas for ofte er det vel noe som heter.  (se innlegget over ditt :) )


  8. Den ultimate turkniv finnes den
    Den ultimate turkniv finnes den

    Informativ podcast-episode om knivsliping fra bladet Villmarksliv (utgitt 27.11)

    "Den skarpeste kniven i skuffen. Møt knivsliper Asbjørn Lundsvoll.
    Knivsliper Asbjørn Lundsvoll forteller om sliping, knivstål, vedlikehold og ulike knivtyper til ulike oppgaver."

    Du finner podcasten bl.a. hos

    (Logg inn for å se skjult innhold)


    (Logg inn for å se skjult innhold)


    (Logg inn for å se skjult innhold)


    (Logg inn for å se skjult innhold)


  9. Bruksområde for Fjellreven jakke (G-1000)
    Bruksområde for Fjellreven jakke (G-1000)

    Bot på Vestlandet. Bruker alltid Helly Hansens Odin jakka på tur. Bråker lite, 20.000mm vannsøyle, greit med luftemuligheter og har alltid holdt meg tørr. Regner så mye her at å bruke noe annet bare er risikabelt.


  10. Hva behandler du Alfa Walk King med?
    Hva behandler du Alfa Walk King med?

    Hei,

    Har gått til innkjøp av Alfa Walk King GTX. Ser flere sier at disse trekker vann etter ikke så langt bruk. Jeg lurer på hva dere impregnerer og behandler skoen med? Noen gode tips for å øke vannmotstand og levetid?

    Jeg har disse to fra før:

     

    4.jpg

    3.jpg


  11. Forebygge kneproblemer til lange turer
    Forebygge kneproblemer til lange turer

    Hei! For noen år siden gikk jeg kun dagsturer, men de siste årene har jeg blitt hektet på ukesturer. Jeg har dog fått problemer med ene kneet etter disse turene, og det kan hende det går mot operasjon (innsiden av ene kneet, såkalt medial menisk som er litt slitt). Jeg har lyst å unngå operasjon, men enda mer har jeg lyst å unngå fremtidige problemer med knærne. Derfor spør jeg; hvordan tar dere turfolk vare på knærne deres? Har dere treningsrutiner, eller passer dere på å gå ofte og i variert terreng? Spesielle ting dere syns hjelper?

    Har vært plaget de siste 3-4 månedene etter jeg tok opp treningen ganske hardt etter en periode med familieproblemer og lite fysisk aktivitet. Er i 20-årene, så jeg har lyst å ha mange gode år med fjellturer fremover.


  12. Ukestur i Femundsmarka i oktober
    Ukestur i Femundsmarka i oktober

    Lurer på å ta en uke i Femundsmarka i oktober. Har et mål om å gå til Rogsvola, så lurer på hvordan strekningen Nedre Muggsjø - Revsjø er. Har vært begge plassene tidligere, men ikkje gått mellom de. Ok terreng å gå? Tidsbruk? Avstikkere som er verdt å få med seg etc?

    Til slutt; er det noe jeg innbiller meg, eller er det generelt bedre teltplasser (med tanke på steiner under lyngen) rundt Mugga enn lenger sør i Femundsmarka? 🤔


  13. Norge på tvers i oktober?
    Norge på tvers i oktober?

    Vi er et par jenter som har en ukes ferie i midten av oktober. Leker med tanken om å gå Norge på tvers selv om det er litt utenom sesong. Tips?

    evt forslag om andre turer som kan egne seg på senhøsten?


  14. Fineste fjelldikt
    Fineste fjelldikt

    For meg er det ingen fjelldikt som kan måle seg helt med dette, selv om det finnes flere gode. Når jeg leser dette diktet står jeg på Skinneggen en vindfull høstdag når skyene farer mellom toppene og skyggene flyr innover langs Eidet og utover Bygdin. Herlig og forfriskende tanker:

    Den egg, den tind, den pigg, den klo, den kniv,

    d'er skip og baatar, som fyr vinden driv;

    Dei flug og stup i denne blaae eim

    med svarte portar inn til Jøtunheim.

    A.O. Vinje

    Noen andre som har noen gode å by på? Bl.a. deler av Ibsens Brand og den gamle "Dei gamle fjell i syningom" er vel fine? Kanskje noen har dem, og kan legge de ut her?


  15. [EN] Hardangervidda: Your opinion on hiking route options
    [EN] Hardangervidda: Your opinion on hiking route options

    Hello :-)

    me and a friend will be in Norway from the 12 - 23.08 for a camping tour in the Hardangervidda. In the end we will be hiking seven full days.

    At first we wanted to hike from Finse to Geilo, which is practical because you are right at the Bergen Railway at the start and the end point.

    We then changed our minds and decided to hike from Finse to Kinsarvik (and take the Bergen Railway from Voss), as we've heard it will be the more beautiful route (and we might have a chance to go up the Harteigen). Unfortunately it requires a bus ride from Kinsarvik to Voss at the end, which is a bit annoying.

    Basically we've now identified two route options, but we can't really decide between them:

    (Logg inn for å se skjult innhold)

    (116 km)

    (Logg inn for å se skjult innhold)

    (112 km)

    Which option would you choose and why?
    (Is one maybe easier or more beautiful than the other?)

    We've got quite some hiking experience but never hiked in the Hardangervidda before, so I'm also curious on what you think about how hard this route is going to be. 
    (116km in 7 days with a heavy backpack sounds definitely doable for us, but we don't know the terrain too well).

     

    Thanks a lot in advance!


  16. Snacks og sights i Drammensmarka-sør
    Snacks og sights i Drammensmarka-sør

    Skal ta meg en ekspedisjon i Drammensmarka-sør til helga. Der jeg ikke veldig kjent.

    Jeg ser på kart etter utsiktspunkt, og andre topper, det er stas. Men er det noen "kule" ting som ikke står på kartet. No ala Jakobstigen, en hule/grotte eller noe i den duren? Topper finner jeg selv, det er et must. 

    Ikke spikra noen rute 100%, men går fra Sande stasjon, via Bergstighøgda, Kabaretta, Montebello. Camper ved store eller vesle Øyvannet, og tar noen topper i høgget der. 

    Går mot Finntomtåsen og Skulkerud, og vil på SIrikjerke, og ende opp i Vestfossen eller Mjøndalen tenker jeg. 


  17. Beste turbukse
    Beste turbukse

    Hei, 

    Skal på en 30 dagers ekspedisjon i Canada neste juli, og tenker å pensjonere den gamle arc'teryx og Exofficio turbuksen min til fordel for noe nytt. Har vært ivrig bruker av Exoficcio sin Ziwa Convertible i flere år nå, og er knallfornøyd med den, men den er ekstremt tynn og passer aller best på varme sommerdager. 

    På denne turen har jeg ikke luksusen av å ta sjanser på vær. Vi skal være på 57 grader nord, oppe i Ungava, der forholdene er skiftende, med mye vind og regn. 

    Det jeg trenger av buksen er: 
    Den må føles lett og luftig, og holde høy standard og slitestyrke 
    Lett å tørke 
    Være komfortabel på lange forflytninger med tung sekk under krevende forhold. 

    Så disse supertjukke jakt-buksene er utelukket, og de supertynne Exoficcio buksene blir feil på den "lette" siden av skalaen. Trenger noe midt i mellom. 

    Noen med tips til bukser jeg bør sjekke ut? 

    Og ja, har sjekket KEB, men den virket for meg som en litt for tjukk bukse til forflytninger på flere mil med 40-50 kilo på ryggen. 


  18. Hvordan planlegge elveturer
    Hvordan planlegge elveturer

    Hei, hvordan skaffer dere oversikt over hvor det ligger kraftstasjoner og demninger? Finnes det en karttjeneste som gir oversikt? 


  19. Lett tilgjengelig fiskevann i Drammen og omegn?
    Lett tilgjengelig fiskevann i Drammen og omegn?

    Hei!

    Tenkte å ta med de minste barna på 5 og 6 år på en liten teltur et par dager. De er godt vandt til å være i skogen og sove i telt :)

    Ryggen min er dessverre ikke helt på topp om dagen og det er jeg som må bære det meste. Leter derfor etter et vann som er i maks 30min gå avstand fra parkering. Eller opp til 1 times gå avstand så lenge det er grusvei hvor jeg kan bruke sykkelvogn/tralle for baggasje.

    Noen her inne som har tips til et sted i Drammen/Lier/Sande f.eks?

     

    Jeg har Røysjømarka som nærmeste "nabo", men der er det veldig strengt med teltplass grunnet drikkevann, hvis ikke hadde det vært helt perfekt mtp gåavstand og grusveier :)


  20. 4 dager i Femundsmarka sommer 2020
    4 dager i Femundsmarka sommer 2020

    Hallo godtfolk!
    Årets langtur blir kraftig forkorta og de ti dagene i Femundsmarka vi har sett frem til siden vi tørket opp igjen etter fjorårets tur til Hardangervidda har blitt til fire.
    Ingen av oss har vært på tur der så da må man lytte til kjentfolk.

    Jeg har sett litt på kartene og fjorårets båttider og det ser da ut som at den kan være en ok rute å parkere 1 bil ved Jonasvollen og 1 ved Femundshytta (hvis det er mulig)
    Dette er da førsteutkastet, så det er ikke satt 10siffra koordinater på no teltplass enda. 😎

    Dag 1: Båt Jonasvollen - Revlingen, Marsj til område Grøtådalsetra

    Dag 2: Fiske Grøtåa - forflytning mot Nord-Vest 

    Dag 3: Fiske område Skogtjønna/Røvoltjønna - camp i området

    Dag 4: Forflytning til Haugen og båt over til Femundshytta

     

    Så da er spørsmålet: Ka dokk tru?  Andre muligheter som er bedre? Noe vi burde oppleve? Vi er 4stk som er på tur hvert år. Forflytter oss godt og har ok marsjfart, så distanse kan gå fint på forflytningsdagene. 


  21. Mine dager i Femundsmarka
    Mine dager i Femundsmarka

    Et lite referat fra mine dager i Femundsmarka.

    Dag 1: Kaia Røoset – Skogtjønna.

    Dag 2: Skogtjønna – Grislehåen

    Dag 3: Grislehåen – Djuphåen

    Dag 4: Djuphåen – Kaia Røoset.

    Dag 5: Båt hjem 0930.

    Mandags morgen satte jeg kursen mot Jonasvollen. Hodet var fylt til randen av fisketips og sekken var pakket så lett som forsvarlig er, den var knappe 18 kg, en 55 L Bergans. En halvliter Pepsi Max var gjemt under passasjersetet. Min lille luksus til jeg kommer tilbake til bilen. Med en litt skral rygg, så vil jeg nødig bære på for mye unødvendig vekt. Ruten var også litt åpen, med tanke på nettopp det.

    Det var utrolig «stas» å se Fæmund II legge til kai, selv om jeg har mjøsutsikt og ser Skibladner hjemmefra daglig. Været var grått men fint. Jeg gikk om bord, la sekken på anvist plass for oss som skulle av ved Røa. I god covid19-ånd, så var billett forhåndsbestilt. Et lite «hav» av sekker, noen med flere fiskestenger og 130 liter store. Her var det folk som skulle være lenge på tur! Jeg satt foran i båten og bare dro inn inntrykkene fra den flotte naturen, orienterte meg litt og tittet på terrenget. Det var med vilje jeg valgte å gå på båten på Jonasvollen, da jeg ville ha en god båttur også som en del av turopplevelsen. Det var vel ca 10 personer som gikk av på Haugen og ca 15 som gikk av på Røa sammen med meg.

     

    Gikk av båten på Røa ca 1445. Mygghordene kom brått på i skogholtet mellom kaia og den første broen. Det kom en regnskur, så jeg stoppa for å ta på meg regnjakke. Jeg trodde jeg sto midt i myggstimen, men var like mye overalt. Planen min var å gå på sørsiden av Røa oppover. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor jeg skulle «ta av» for å komme bort der, men regnet nok med at det var et veiskille før broen. Det stemte ikke helt. Ved broen gikk det ingen sti til høyre, men jeg så jo at det var ikke særlig langt bort til morenehaugen. Jeg gikk rett gjennom kratt og steinhauger og fant til slutt stien. Det var verdt slitet. Når jeg kom oppå moreneryggen på sørsiden og gikk østover hadde jeg en spektakulær utsikt ned til strykene. Det var tørr skogsbunn, god plass mellom furuene og fin sti. Det var lett å gå ned til elva og ta en kikk eller fiske. Her oppe var det en del vind og dermed nesten ikke mygg heller. Det går ikke bare en sti, men det går mange stier på kryss og tvers og ned mot elven. Likevel mistet jeg stien ved Vollhåen. Derfra måtte jeg manøvrere litt med kart og kompass for å finne enkleste vei til Svarttjønna og kloppene som går over myra sør for tjernet.

    Endelig kunne jeg gå ned til Nedre Roastens bredd, ved den hytta nederst der. Kjenne på vannet(varmt!) , ta en slurk og noen sjokoladebiter. Fortsatt et lite stykke igjen til kveldens planlagte leir ved Skogtjønna. Jeg skulle gå via Røvolltjønnan. Det var litt godt å komme litt oppå fjellet. Det ble lengre mellom furutrærne og kampesteinene ble større. Jeg var nå inne på rødstien til DNT og den var ganske lettgått. Ikke er det stor stigning opp til Røvolltjønnan heller. Sola skinte og vinden blåste idet jeg kom opp til det første tjernet. Nå skulle endelig fiskestangen frem.

    Prøvde lykken med kobberspinner i Røvolltjønnan og Abbortjønn. Bytta til sluk. Nei. Bytta farge på spinner.  På sluk. Nei. Mark. Nei. Mulig det måtte bli en Real til kvelds. Jeg så et par andre turfølger ha leir der oppe. Her oppe må det ha vært ulevelig varmt for noen dager siden. Jeg er glad temperaturen nå er under 20 grader. Triveligere turtemperatur for meg det. Jeg la meg til på vestsiden av Skogtjønna, så et par andre leire på sørsiden. Fisket litt, men ikke noe napp. Var sliten og trøtt så la meg i teltet ganske tidlig.

     

    Dag 2: Skogtjønna til Grislehåen. Våknet med en veldig vond rygg. Da må etappen bli som den blir. Heldigvis er jeg alene på tur, så tempoet styrer jeg selv. Jeg bestemte meg også for å ikke ta hele hjemturen ned til Røa på en dag, men dele det inn i to dager, tilfelle ryggen ikke er helt på lag. Det var en nydelig morgen. Varmt men vind så myggen var ikke så plagsom. Fisket litt, fikk i meg frokost(ikke fisk), og kom meg avgårde. De to karene i teltet lengre bort hadde fisket hele dagen i går , og fått en fisk. Og de så skikkelig proffe ut også. Gikk forbi en gjeng voksne og barn som skulle slå leir på nordsiden av Skogtjønna. Veldig fint der også. Panoramautsikt opp mot Stor-Svuku. Jeg fisket litt i utoset på Skogtjønna, samt ved et navnløst tjern jeg passerte, men ikke noe. Det ble kaldere på ettermiddagen og noen smådrypp. Fulgte stien ned til de tre hyttene ved Roasten. Traff to gutter fra sørlandet med en veldig flott hund, ellers folketomt. Jeg var rimelig sliten når jeg kom til den lille «broen» over utoset til Grøtåa. Hvordan i alle dager skulle jeg komme meg over der. 3 glatte bjørkestokker og en slags slarkete streng å holde seg fast i. Vurderte å ta på meg crocs og vade. Over måtte jeg og halvveis på broa ville hodet snu, men jeg tvang meg selv over. Den er jo ikke veldig skummel, jeg var bare så sliten i kroppen. Jeg slo leir nedstrøms fra Oppsynsbua på en slags halvøy, mellom utoset Grøtåa og selve vassdraget. Fortsatt på sørsiden av elva. Oppsynsbua sto tom nå, og det var ikke et telt eller et menneske å se.   Fikk opp teltet i den kraftige vinden. Frem med fiskeutstyret, etter noen kast bet en fryktelig gjedde på kroken. Jeg har aldri fått gjedde før, så funderte på hvordan dette skulle ende. For et sjukt kick å få den på land! Sykt sterk sak! Den dro ut og dro ut. Jeg dro den inn igjen. Den lå i sivet og summet seg, før den dro ut igjen med stor kraft. Løsnet bremsen masse, var redd alt skulle ryke. Den dro ut i sjuk fart. Jeg tenkte på hvordan i alle dager jeg skulle få denne i land. Jeg har aldri fått gjedde før, men visste den hadde skarpe tenner. Kan jeg ta ut kroken og hive gjedda uti igjen? Eller setter en ikke gjedder ut igjen? Det endte med at den måtte bøte med livet da den kom i land. Kroken var langt nedi halsen. Det ble en gjeddebit stekt i meierismør til kvelds. Gjedde er ikke min favorittmat, det er vel konklusjonen. Utrolig flott kjøtt, men smaken var jo ikke noe særlig. Jeg hadde ikke vekt eller målbånd, men brukte et kartet mitt på a4-ark som målbånd. Som gammel handelogkontor-blåruss vet jeg jo at et A4-ark er 29.7 cm langt.. Gjedden var noe lengre enn 2 ark, så ca en 70 cm lang.

     

    Dag 3: Våkna tidlig til sol, skyer og en iskald vind. Jeg visste temperaturen skulle synke utover i uka. Det er bare å kle seg. Det er heldigvis ikke mygg da!  Jeg tok morrakaffen i teltet. Jeg har exped chair-kit til liggeunderlaget mitt og kan stramme det opp til en ryggstøtte. Utrolig behagelig for ryggen, og de grammene ekstra i sekken bærer jeg gladelig.  Så jeg sitter og ser på vannet, på sola og bare lar tankene fly. Ladet fiskestangen med noen jeg antok var passende. Kastet ut i Grislehåen og fikk napp før kroken landet i vannet omtrent. En flott ørret!! Stor også. I hvert fall en kilo, eller rundt en kilo. Den ble renset og skjært opp i biter, saltet og lagt i rene ziplock poser. Denne fisken gir meg både lunch og middag i kveldingen.  Utpå dagen så går jeg fra Grislehåen og langs sørsiden av Roasten-vannene. Jeg tenkte det kanskje skulle bli en litt kjedelig tur langs vannet, men jeg beveget meg litt opp i terrenget til tider, alt etter hvor det var fornuftig å gå. Det var HELT nydelig å gå der. Svippet oppom Vassviktjønna. Der var det et telt som sto, det skjønner jeg godt. Der var det utrolig fint. Fant til og med en topp med litt dekning, så jeg fikk gi livstegn hjem.  Det er masse viker, leirplasser og hvite små strender langs de to store vannene. Når jeg var tilbake nederst i Nedre Roasten, så kom jeg inn på rødstien igjen. Traff et par damer på DNT-tur,  de var ikke var veldig interessert i å prate. Jeg fulgte rødstien over elva, og gikk ned til Djuphåen og slo leir der. Været holdt seg stort sett bra, sol, mye vind fra nordvest. Små regn/yr byger. Traff noen gutter med massiv oppakking øverst på nordsiden av Røa. Lengre nede traff jeg faren til en av gutta og hunden hans. De hadde matpause.  All ære til de som er på vei opp Røa, med kano, bikkjer, koner som ikke helt visste hva de sa ja til, samt massiv oppakning. For en jobb! Forhåpentligvis er det en gulrot i enden for kanofolket.

     

    Det kom en ung kar innom leiren min i Djuphåen.  Han hadde vært ute i 8 dager, og vært helt inni Rogen til fots. Han var «litt sliten» sa han. Det ble ikke noe fisking i Djuphåen, da jeg fortsatt hadde masse ørret igjen, som ble kveldsmaten. Og den smakte fortsatt helt nydelig.

     

    Dag 4: Sov lenge, men har ligget vondt i natt. I en bitteliten nesten usynlig nedoverbakke. Likevel nok til at jeg sklei nedover hele natta. Det regnet en del den natten. Jeg var ute på do kl 05, da var det trolsk stemning med et lite tåkelag over vannet. Flotte naturopplevelser døgnet rundt! Våkna igjen 0830. Får godt sovehjerte på tur. Satt i teltåpningen med kaffen da det kom 6 personer i 3 kanoer padlende nedover styrkene. Tøffinger.

     

    Nå skulle jeg bare bruke dagen på å surre meg ned til båtkaia. Fiske og kose meg. Hadde allverdens med god tid. Fikk en knøttliten ørret nedenfor ett av de strykene i Røa, den fikk gå fri. En ordentlig regnskur på veien, blir litt glatt på de store steinene noe som senker marsjfarten betraktelig. I tillegg er det veldig mange stier som går samme vei. Tror det jeg vekslet mellom 3 stier på veien ned langs Røa. En sti helt nede ved vannet, men litt lengre opp, og rødstien som er merket på kart. Noen stier leder bare rett ned til vannet og ikke videre, så det ble mange turer ned sånne, for å snu og opp igjen.  Jeg synes vegetasjonen på nordsiden var mye mer frodig enn på sørsiden også. Mer kratt og løvskog. Stien går generelt lengre unna elven også. Jeg likte nok best stien på sørsiden.

     

    På grunn av elver og alle vannene er denne delen av Femundsmarka, der det lett å navigere seg rundt, selv om den er relativt «flat». Så om jeg havnet uttafor sti, eller var litt forvirret en stund, så gikk jeg bare opp på nærmeste morenerygg, så finn jeg overblikket igjen. Av og til må en få litt overblikk også, for å finne letteste vei gjennom steinhavet. Kartet mitt printet jeg ut fra norgeskart.no, 1:25000. De småhaugene og moreneryggene var ikke lett å se på kartet, men de er vel ikke så høye at de gir utslag i en høydekurve heller kanskje.

     

    Litt fisking med både mark, sluk, spinner og sild langs med elva…men ingenting falt i smak hos ørreten. Til og med den flotte helblanke spinneren min greidde de å motstå. Da så. Har masse spekepølse igjen jeg, om det er slik det skal være.  De fleste jeg har snakket med har ikke fått noe fisk som helst. Så den flotte ørreten jeg fikk skal jeg være evig takknemlig for. Den veier nå for øvrig 2 kg. Ikke 1 kg som i sta. Det er vel slik det skal være i fiskehistorier?

     

    Så var broen over Starrhåen(trenger virkelig litt vedlikehold) i sikte, og jeg var straks ved veis ende. Litt kjedelig å «kaste bort» et halvt døgn på å sove ved kaia var en tanke jeg hadde. Da jeg kom ned til de godt brukte leirplassene ved kaia kom jeg i prat med to trøndere, en eldre far og og en voksen sønn. De hadde tent bål og kaffen var på gang. Det var helt passe med vindpust og kveldssolen tittet frem. Og der ble jeg sittende. Det ble en utrolig koselig kveld med to flotte folk. Eldstemann delte villig vekk turhistorier, fiskehistorier og gode råd. Min neste fisketur ble planlagt inni hodet mitt…. Når jeg la meg i teltet den kvelden følte jeg meg som et rikere menneske.

     

    Det ble en vindfull natt med masse regn. Morgenen rant med et blikk stille Femunden, og solskinn. Det var melisdryss på fjellene på andre siden av vannet. Fra båten så jeg at også Stor-Svuku hadde fått et kraftig melisdryss godt nedover fjellsidene. Det var godt jeg måtte ha solbriller på og var alene på dekk. Det var vemodig å forlate Femundsmarka. For en perle. Jeg kommer tilbake neste år.

    rutepaint.png.f1cf20a2e4b4e3c48b8c31e62265216f.png

    20200701_134153.jpg

    20200629_162348.jpg

    20200701_154645.jpg

    20200701_155626.jpg

    20200701_142551.jpg

    20200701_094818.jpg

    20200629_132910.jpg

    20200629_162211.jpg

    20200629_192639.jpg

    20200630_183759.jpg

    20200629_153610.jpg

    20200629_173045.jpg

    20200630_140044.jpg

    20200629_155647.jpg

    20200701_073452.jpg

    20200630_112051.jpg

    20200630_075912.jpg


  22. Den store hva ser du på youtube tråden
    Den store hva ser du på youtube tråden

    Lager denne tråden i et forsøk på og samle alt i en tråd? :D

    Hvem følger du med på YouTube som lager friluftslivs basert innhold? Selv følger alt for mange på youtube og bruker snart ikke canal digital boksen :)

     

    Backpacking adventures. 

     

    Joe Robinet, var med på alone. Alt fra dagsturer til 10 dagers turer. 

     


  23. Hvorfor bruker ikke alle en kvistbrenner?
    Hvorfor bruker ikke alle en kvistbrenner?

    Jeg vasker mine på følgende måte:
    Først tørker jeg vekk løs sot og rusk med et tørt papir. Deretter vasker jeg med et papir fuktet i matolje. Til slutt tørker jeg vekk sotete og overflødig matolje med et tørt papir. Dette gjør jeg uavhengig av materiale, stål, titan, blikk...

    😉

     


  24. Hvorfor bruker ikke alle en kvistbrenner?
    Hvorfor bruker ikke alle en kvistbrenner?

    Vasker du rustfritt i sterk sitronsyre etter bruk så fjerner du overflødig jern, og rust, og etterlater en overflate metta med krom som oksiderer og beskytter mot videre rust.

    Som passivisering ved sveising, mye det samma når man fyrer bål i rustfritt.


  25. Flytte i Norge
    Flytte i Norge

    Om du skulle flytte i Norge ut i fra natur/friluftsinteresse/aktiviteter, hvor hadde du flyttet? Hvorfor akkurat dette stedet? 

    Sitter med en eventyrer i magen, ser for meg det er mange ukjente perler som jeg ikke vet om. 


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.