Trond Monkvik

Etter å ha lest noen sider i forumet om dette emnet, gikk jeg tilbake til Faarlunds klassiker "Friluftsliv" og leste kapittel 4 for n-te gang. Les det gjerne, alle som ikke har lest det. Jeg synes det oppsummerer grunnlaget i denne diskusjonen ganske greit. Farer er en del av hverdagen for oss alle, men det som er livsfarlig for noen, er kanskje dagligdags rutine for andre. Hvis alle kunne ha dette i hodet, og prøve å være bevisst og årvåken på seg selv, må vi bare leve med det fullstendig usannsynlige som allikevel av og til skjer.

Fryser på føttene om vinteren. Vanskelig å finne varme nok sko. Bruker vanligvis skostørrelse 42. Brukte et par timer i butikken da jeg kjøpte Svalbard. Prøvde diverse variasjoner av såler og sokker. Gikk til slutt for størrelse 46! Har ikke angret. Støvlene føltes umiddelbart unaturlig store å gå med, men det vente jeg meg raskt til, og: jeg fryser ikke på føttene, og skoene sitter godt nok, også til telemarkkjøring.

Tusen takk for at du deler dette flotte prosjektet med oss! Har aldri seriøst vurdert kvist/pinnebrenner, hovedsakelig fordi det i høyfjellet på våre kanter tar mye tid å finne nok tørt brensel hvis det har regnet en uke. (og det er ikke sjeldent hos oss) Hvis man ikke går for høyt, har man riktignok dvergbjørka, som alltid brenner. Tror derfor jeg skal lage meg en sånn, og prøve når det blir sommer igjen. Hvis du alltid setter den på en flat stein, trenger du da bunn? Jeg har blitt skikkelig minimalist etter at jeg ble dårligere til beins, og prøver å unngå unødvendig vekt, spesielt i sekken. (jeg syr turtøy selv, og synes det er lettere å bære ting i lommer fordelt rundt omkring, enn i sekken). Nok engang: Takk!

Det er ikke så lett for meg å svare deg, da jeg ikke forstår problemet. Jeg koser meg nemlig alene i fjellet og skogen, og synes det er slitsomt å dra på noen andre. Jeg svarer allikevel, for jeg kan fortelle deg hva jeg bedriver når jeg er ute på tur. Jeg bruker min nysgjerrighet hele tiden. Prøver å bli kjent med og finne ut av alt jeg kommer over på min ferd: Dyr, vekster, bergarter, terreng, og kort sagt alt som er rundt meg hele tida. Jeg beveger meg mange timer om dagen, kanskje 12-14-16 timer. Rusler rundt etter innfallsmetoden og hvis jeg ser noe som ser spennende ut. Tar pauser når det faller seg slik. Fisker av og til for å få variasjon i kosten. Slår meg ned for å sove først når jeg er trett. Liker ikke å gå hardt i 5-7 timer til jeg blir trett, for så å ligge i en leir og vente på sengetid. Jeg vet ikke når jeg har spist frokost hvor jeg skal sove neste natt,(eller om jeg kanskje skal gå store deler av natta, det gjør jeg også av og til). Har i alle fall aldri tid til å kjede meg.

Jeg prøver stort sett å unngå de letteste traseene, og kommer ofte ut i ulendt terreng. Har sjelden noe mål for dagen. Stanser hvis jeg finner et spennende vann eller andre fine steder. Slik unngår jeg å treffe folk, og har følelsen av å gå i relativt urørt natur. Bruker ofte minst 4 timer på en mil. Kan derfor også være i bevegelse 12-14 timer på en dag. Poenget er: Hastigheten avhenger av hva slags tur du er ute på.

Hvis du legger iglooen din på en haug/forhøyning, kan du lett få gulvet høyere enn inngangen. Det gir mye bedre sovekomfort. En igloo til to personer lager du med litt øvelse på ca to timer, hvis snøen er ok. Øvelse gjør mester! (Jeg synes din igloo ser for spiss ut). En god igloo har alle fordelene både til et telt og en snøhule. Dvs: behagelig temperatur og minimalt kondens. Det er vel verdt den ekstra tiden det tar å bygge den

Alle fjellfolk burde bruke noe tid til orienteringsløp eller i det minste turorientering. Det gjør orienteringen til en nær automatisk funksjon. Dessuten hjelper det på kondisen. Det nytter ikke å starte orienteringen når du er gått vill. Greia er å alltid vite hvor du er. Observer terrenget mens du går, snu deg stadig. Lag deg et mentalt kart over området du er i mens du går. Du ser hvor det er koller og daler ved å observere terrenget fra skiftende posissjoner mens du går. Sammenlign med det memorerte kartet. En GPS er nyttig hvis det er tåke eller mørkt, og du er på vann. Hvis du er på land er det beste å bruke noen timer for å memorere kartet, spesielt hvis du skal ut i nytt terreng. (ha med kartet på tur hvis det skulle være noen detaljer du har glemt). Et kompass er nyttig, hvis det er mørkt eller tåke. Man greier det meste ved å følge med på bekker, elver, evt. stier og hellingen i terrenget. Tell skritt hvis det er kritisk med avstander. (test ut skrittlengden i aktuelt terreng på forhånd). Hvis du lærer barna dette på dine turer i tillegg til bruk av kart og kompass, gir du de verdifull kunnskap. De lærer å bli ett med landskaper så å si. Jeg bruker Inreach for å ha kontakt med familien med meldinger, og for å ha en nødknapp. Har aldri sett nytten av GPS.

Knapper kan vel være ok hvis du har varmebuksa ytterst. Da er det lett at den blir våt, i hvert fall her i nord. Dessuten blir fingrene fort kalde. Jeg synes alt i alt at glidelås er best.

Buksa har vært brukt mye, og er super i leir. Satte i dobbel glidelås, men løsningen med en drager ovenfra og ned er nok den beste. Vurderte ikke borrelås, da den etter min erfaring hekter seg opp i alt den ikke skal feste i. Spesielt i ull som jeg bruker mye. Sydde i glidelåsen slik at buksa blir litt trang, for å få god plass inne i turbuksa (som er sydd av en knappeteltduk). Jeg har imidlertid (forløpig) ikke klippet av overskuddet som gir en overlapp. Buksa er varm nok også uten den ekstra overlappen.

Gjennomføringen er en aluminiumsplate med hull i. Det er en tight fit, og vi har ikke vært plaget av vannintrenging. Det er svært gode luftemuligheter, og ikke noe problem med primus.

Når jeg leser alt dette, er jeg enda mer glad for at jeg hadde verdens beste bestefar.

Har hatt et taigatelt med vedovn i ca 5 år, og det er det ultimate hotell etter våre begreper. ( vi er som regel 2-3 personer). Eneste ulempe er at det ikke er egnet for lang bæring. Er imidlertid det foretrukne når turen går på vann, med en eller annen slags farkost. Ekstremt vindstabilt pga alle barduner. (det kan blåse kraftig i skjærgården). Jeg har ikke hørt om det nye teltet, men ut fra tegninger og bilder ser det spennende ut. Synes imidlertid det ser mindre ut? Det er godt å ha litt fri plass rundt vedovnen, som kan bli veldig varm, og det er ikke så lett å regulere varmen trinnløst med en slik ovn (etter min erfaring). Lykke til! Hører gjerne om erfaringer!!

Kjøpte et stykke Eta-proof bomull. Det ble en ny, helforet fjellanorakk/parkas med masse lommer, bl.a. ullforede varmelommer. Den skal testes ut i løpet av vinteren. Har hørt mye bra om dette stoffet. Gleder meg til å høste erfaringer!

image.jpeg 151 kB · Lastet opp Januar 16 Modifisert forsvarsbrukt. Fungerer godt, meget rimelig og behagelig