Vallers

Jeg er ute etter en APP som kan dele min posisjon, men som ikke krever at jeg aktivt må dele posisjonen min konstant eller på oppfordring. Jeg har testet Glympse, og den krever at jeg aktivt deler posisjonen når familiemedlem ber om det ELLER at jeg deler posisjon konstant opptil 12 timer som sluker batteri. Dette krever at jeg "må tenke på" å dele posisjon, som i mine øyne er en svakhet - spesielt i en nødsituasjon. Finnes det ikke en APP som kan kjøre i bakgrunnen konstant, som helt enkelt deler min posisjon på et kart kun i et par minutter i et selvvalgt automatisk tidsintervall (f. eks hver time eller hver fjerde time)? Formålet er at et famlimedlem kan gå inn å sjekke selv på eget initiativ uten å forholde seg til meg, og at jeg deler posisjon nå og da uten å forholde meg til appen - og uten at appen suger alt batteri. Så kan familiemedlem se min "rute" sporadisk og sånn ca. ha kontroll på min posisjon. Hvis noe skulle skje med bevisstheten, og jeg VIRKELIG ønsker å dele posisjon, så hjelper det lite å ha en app hvor jeg selv må fysisk inn å dele posisjonen... Noen som har forslag til APP som løser dette?

Stemmer! Det som selges på turisthytta dekker da noe sørover. Fint!

Forutenom Sønstevatn ved Imingfjell Turistheim, er alt av vann oppi her private, eller? Tenkte å ta turen opp løypa fra Solheimstulen og deretter inn i "trekanten" Solheimstulen/Imingfjell/Mårbu. Finner ikke fiskekort til noe. Og heller ikke sør for 24km-løypa eller langs 13km mot Lufsjå i øst.

"Langtur" er jo relativt for mange, men siden trådstarter sammenligner med dagstur, så er kanskje også 3-4 dager en lengre tur. Min erfaring er at du kan ta med deg hva som helst av frossenmat i en myk kjølebag som får plass i sekken og forvente at det tiner ganske sakte, selv på de varmeste dagene i året. Jo større "frossenblokk" med mat, jo bedre. 10 x grillpølser, fryst kjøtt, fryst gryte/suppe osv. + en flaske vann som er fryst til en isblokk (eller kanskje saft, juice eller noe annet mer smakfullt) er et effektivt kjøleelement som holder seg ganske lenge. Da kan du stappe oppi litt valgfritt pålegg etc. også som da vil holde seg kjølig nok. En stadig kald bokspils er jo heller ikke å forakte etter et par dager på sommertur. Jeg har ingen betenkligheter med å gjøre dette på en 3-4 dagers tur. Ha kjølebaggen minst mulig i sola, og utnytt nettene, myrer, bekker osv. til å ivareta kulden så lenge som mulig. Går du forbi en snøflekk høyt i sommerfjellet, så putt litt i en pakkpose - så har du et nytt element som holder en stund til. Yes, blir litt å bære, men det er jo smak og behag. Hvis lettest mulig er målet, så er mine favoritter potetmos, pastaposer, nudler, Pågen-brød og div. spekemat.

Det med "villmarksfølelse" og være alene er utfordrende med kano i Sør-Norge, føler jeg. Litt sesongavhengig selvsagt. Da tenker jeg hovedsakelig Østafjells sør for Trondheim. Man må helst godt inn en nasjonalpark, og padlebare kanoelver er det ikke flust av her, er min erfaring. Vassdrag finnes det mer av, men ofte innebærer det solide bæreøkter. Atna-elva er fin å padle, men dere blir neppe alene - og det er bilvei ganske tett på. Grimse et steinkast lenger nord er vel ca. i samme gate, litt mer utfordrende å padle har jeg hørt. Sølna kan jeg anbefale, og trolig litt mindre folk. Rolig elv. Mistra er nok litt stri og avhengig av god vannføring lenger opp, mens nedre del virker fin å padle. Usikker på folk her, men Mistdalen Camping er jo i nærheten. Femundsmarka (Reva, Røa, Rogen) er du sikkert kjent med. Flott, og muligheter for lite folk på de riktige stedene. Røa-vassdraget var til tider folksomt før, i hvert fall. Man kan også padle Nordvika og via tømmerrenene ned til Feragen, og helt til Røros. Folk ser du nok. Her kan dere svippe innom nedre del av Mugga også (å padle hele mugga medstrøms er en solid tur for spesielt interesserte. Mye bæring). Det er jo ellers noen fine vann/vassdrag i sørlige deler av Femundsmarka også, utenfor nasjonalparken. Sikkert litt folk her vil jeg tro da adkomsten er enkel med bil. Litt lenger nord etter Røros har du også Hydda/Hyllingen som ser veldig fint ut padlemessig, men det er mye folk rundt Rien i høysesongen. En god del lenger sør i landet, så har du Holmvatn-området øst for Nisser i Telemark. Og Straumsfjorden-området i Agder. Jeg er selv veldig interessert i "alene"-steder med kano i denne landsdelen, og jeg er villig til å bære et stykke både til/fra og underveis. Så bare å dele hvis noen andre vet om noen godbiter!

Takker for svar! Jeg tenker også at det sikkert er utfordrende å lokalisere et bittelite hull uten å kunne senke underlaget i vann for luftbobler. Vinterstid blir vel oppgaven ekstra vanskelig i felt, ja. Teip er nok lurere, og man kan dekke over litt større overflate og har da større sannsynlighet for å kanskje treffe et usynlig hull.

Lappe hull i oppblåsbart liggeunderlag f. eks. i minusgrader. Repair kit inneholder jo ofte en liten limtube. 1. Fester det i minusgrader i det hele tatt? 2. Hvis limet har frosset, er det da å anse som ødelagt eller kan man varme opp tuben (kroppsvarme) og fortsatt forvente effekt? 3. Noen som vet om lim i repairkit (exped) er vannbasert eller tåler minusgrader? 4. Lim til repair kit til div. årsaker (Ally, telt, exped), holder tubene "evig" hvis aldri brukt? Holdbarhet? Foreløpig ikke hatt behov for å reparere noe med lim, men greit å være føre var.

Var i sørlige deler av Femundsmarka siste for en drøy uke siden. Strålende sol, stille under tregrensa, liten bris oppe i høyden og 25-30 grader på dagtid. Store mengder knott ved noen av skogsvanna. Til tider klegg (blinding) i hopetall over tregrensa hvor det lufter litt mer. Jeg følte det var lite mygg generelt. Kanskje bedre forhold nå om dagen når det er litt kjøligere og mer fart i vinden.

Isteren (nordenden) er fin for kano og ser fristende ut på kartet (padle ut Sømåa og inn i Bjørnefjorden), men vær obs på at det kan være folksomt i hver en vik i dette området på godværsdager om sommeren. Virket som et yndet "feriested" for både gamle og unge da jeg padlet der i fjor sommer. Motorbåter som dorger er også populært på Isteren. Så man får ikke helt villmarksfølelsen, etter min mening. Trolig bedre på høsten, er mitt tips! Isteren er lett tilgjengelig fra bilvei, så det har nok en del med det å gjøre. Du har jo tømmerrennene som starter i nordenden av Femunden og ned til Feragen (evt. via Håelva hele veien inn til Røros), men du vil nok støte på folk sommerstid. Revsjøen og Styggsjøan er alternativer med mindre folk, men blir noen solide bæringer når man ikke kan gå via Røa/Sverige (eller starte i Sverige). Det samme gjelder Grøtåa og Vonsjøene med tjønenne rundt. Ellers så ser Storjyltingen - Bursjøen - Håan - Skjeftsjøen og kanskje litt nedover Staupåa spennende ut. Mener det skal være mest hvit fisk i dette området. En rute jeg selv skal prøve en dag! (Jeg mistenker det kan være folksomt innover der også på sommerstid, men det må noen andre bekrefte. Aldri vært i denne delen av Femundsmarka, men går jo noen skogsveier innover rund omkring her, og da tenker jeg alltid at tilgjengeligheten for øker).

Takk! Dette var lett forståelig! Case closed!

Kompass, misvisning, korrigering. Greit! Men 1cm på kartet er vel fortsatt 500m i terrenget selv om man beveger seg i disse smale rutene? Det er vel ikke slik at kartet er "komprimert" i disse smalere rutene?

Funker det der! 👍 Ser også at du har et skumunderlag i ganske standard bredde nederst. Jeg pleier å rulle den tøyposen stangdelene ligger i INN i liggeunderlaget, slik at selve underlaget fungerer som stangrør. Solid polstring! Fester så underlaget loddrett på sekken.

Takk for svar! Hva vil det i praksis si? Noe jeg må være obs på når man orienterer i slike områder på et kart? Linken ble litt vel teoretisk å fordøye for min praktiske hjerne.

Hvis du får fisk tidlig på dagsetappen, men ikke vil spise før kvelden eller dagen etter (altså, du skal bære med deg fangsten), så pleier jeg å putte sløyd/saltet fisk i en pakkpose. Så har jeg en litt mindre pakkpose med kald, fuktig myrtorv/leire oppi (selvfølgelig snø hvis det finnes) og bruker den som et kjøleelement oppi fiskeposen. Pass på at den er helt tett. Holder bra i sekken, og du kan evt. refreshe elementet langs ruta. 500-1000g element holder som regel. Det er uforutsett ekstravekt jeg lever godt med på mine turer. Røyke fisken er jo også en god løsning som forlenger holdbarheten, men altfor mye styr hvis man ikke absolutt er tvunget til det. Og det er man ytterst sjeldent. Heller noe å teste for smakens skyld, i så fall.

Dette er et utsnitt fra Sylan "Norge-serien". Linjene samles nordover midt i Nesjøen i Tydal.

Noen som kan forklare årsaken til disse? Jeg vil tro at avstanden er like lang i luftlinje over disse rutene som over hvilken som helst annen kvadratisk rute på et kart?

Det er jo en knallgod løsning hvis man går med sekk! Takk for tips! Nå har jeg foreløpig ikke skulderstropper på pulkbeltet mitt, men kjente egentlig behovet for det sist jeg gikk i bratt terreng med litt tung pulk.

Skal jeg orientere nøyaktig og se på kartet ofte, så har jeg gjerne kartmappa rundt halsen eller hekta på bærereimene på sekken eller lignende. Altså et eller annet sted på fremsiden av kroppen, lett tilgjengelig. Opplever det likevel som litt plagsomt i lengden, hvis det blåser litt fra siden, at snora (festet til hvert sitt øvre hjørne på kartmappa) spinner rundt med vinden og tvinner seg strammere og strammere. Føler meg som Frodo som bærer ringen etter hvert, mens kartmappa veiver hit og dit som en drage ute av kontroll. Pesent. Har noen ganger løst det ved stikke mappa på innsiden av jakka mellom slaga, men synes ikke det er helt optimalt. Blir litt mye opp og igjen med glidelåsen osv. Spesielt hvis man har pulk + skistaver, er dette en utfordring. Noen som løser dette på en annen smart måte, når dere bærer kartmappa på kroppen?

Nordenden av Femunden - via tømmerrennene og til Røros er kanskje noe for dere. Her er en tilfeldig video:

Takk for svar!

Noen som vet standarden på denne åpne koia (er vel den som heter Djupsjømyrbua)? Et par brisker, tørr og gjerne en vedovn er god standard for meg. Og hvordan er adkomsten til koia fra hovedvegen mot Elgå er? Den er merket av som "Åpen koie" på Femunden Sør-kartet fra 2015, så bør jo være tak/vegger tenker jeg...

Over mange timers padling er vel da trapper-stilling vs. standard sittestilling like langtekkelig og ubehagelig. Personlig kan jeg ikke sitte på knærna spesielt lenge uten at blodomløpet skriker etter å rette ut beina igjen. Veksle litt på, er kurrant. Skal sjekke opp dette dere skriver om rygglene. Ofte enkelt å mekke en rygglene for i hvert fall en av personene med en litt solid pakket ryggsekk også bak seg.

Hva er trapper-stilling? Video/bilde? Jeg tipper jeg sitter feil i min Ally-kano. Har setene riktig vei, da. Plages ikke med kul i ræva, men man får jo plastsmak i rumpeballene okke som. Jeg har hjemmemekka et skumgummilag på 1-2 cm som er tilpasset setets areal/overflate, og det hjalp en del. Vurderer å gå for enda tykkere polstring enn dette.

Hvis jeg var i Norge, og sto overfor en situasjon hvor jeg innså at jeg faktisk blir helt nødt til å skaffe meg mer mat for å kunne overleve en periode, så ville jeg konsentrert energien min mot å se på kartet etter koier, hytter, bebyggelse og sette kursen i den retningen tidsnok. Det er såpass mange av disse i norsk natur og villmark, at jeg tror gangavstanden til en slik ville vært mindre energikrevende enn å bruke disse kreftene på å lete etter karbo i naturen. Oddsen for å finne en hermetikk-boks eller noe annet skikkelig energirikt der, er nok mye bedre enn å bruke energien på å lete etter røtter/planter som gir nok næring til å dekke behovet. Samtidig ville jeg funnet le for vind og vær, og kanskje også en mer brukbar varmekilde. Kanskje er det nada matrester igjen i koia, så da ville jeg prioritert å finne nok vann. Jeg tror det skal ekstremt mye til å ikke bli funnet i en koie/hytte i Norge innen 2-3 uker av hjelpemannskaper, så lenge man har fulgt regelen: "Meld fra hvor du drar" og oppdaterer pårørende underveis som man forflytter seg hvis man er på lengre turer. Regner med at koier/hytter er noe letemannskaper sjekker tidlig i prosessen, hvis de vet sånn ca. i hvilket område du befinner deg. ^Er man så tom for energi at det er risikofullt å forsøke og nå frem til en koie/hytte, så er man nok for tom for energi til å lete etter karbo i naturen også. Så ville jeg oppsøkt nærmeste vann-kilde, lett etter best mulig le for vind/vær der og holdt meg i ro til hjelpen høyst sannsynlig kommer. Det samme vile jeg nok gjort hvis jeg hadde mistet kartet og været var usikkert. Hadde jeg derimot vært med i en konkurranse om å overleve i disse trakter, så hadde jeg nok satset hardt på fisking uansett sesong, og supplert med det jeg fant av bær osv. hvis det var sesong for det.

Jo, man kan jo alltids lene seg på "lotto"-kortet i alle sammenhenger, hvis man foretrekker det. Det var 157 lottomillionærer i Norge i 2018. Til sammenligning finnes følgende tall: 13 personer døde av snøskred i Norge i 18/19 sesongen 3 døde av å gå gjennom isen i Norge 17/18 sesongen 70 personer som kjørte eller satt på i bil døde i trafikken i 2018 20 gående/syklende/akende personer døde i trafikken i 2018 102 personer døde av drukning i 2018 Så det er vesentlig flere personer som blir lottomillionærer hvert år enn som dør av diverse aktiviteter man ofte er innom når man utøver friluftsliv. Likevel tar jeg på meg klær på snaufjellet vinterstid, selv om jeg vet om mange flere lottomillionærer enn folk som har frøset i hjel i fjellheimen her til lands.