Tjohansen

Dette er helt topp! Ja hørte det ble litt dårlig vær. Selv kom jeg meg ikke nordover nå i påska dessverre. Jeg tok forresten opp dolomitt-saken med lederne av gruppa mot vindkraft og jeg vet det har blitt nevnt i flere kronikker og møter allerede. Vet ikke om det blir et eget opprop men.

Takk for dette og innsikten din. Dette er også svært viktig å markere motstand mot. Jeg håper virkelig vindkraftsforlaget blir sablet ned, som du sier. Det er et forferdelig scenario og grusomt å se for seg hvordan de mest kjente fjellene i regionen kommer til å bli seende ut. Og de kommer til å bli særdeles synlige fra alle andre fjellområder i mange mils omkrets. Selv er jeg veldig glad i området rundt Ljøsenhammeren, det er et nydelig kulturlandskap. Det er også helt utrolig hvis Bodø kommune innlemmer en slik juvel av en kommune og svarer med å gjøre alt som ikke er en del av en nasjonalpark til en industripark. Det er imidlertid ikke god å si hva ordføreren kan finne på. Det er viktig å markere en sterk motstand allerede nå, for med en gang det gis grønt lys for konsekvensutredning ruller ballen og blir mye vanskeligere å stoppe. Konsekvensutredninger er som NRK i senere tid har vist ofte av svært tvilsom faglig kvalitet. Til slutt vil jeg takke de av dere som har signert oppropet. Dette er jo et fjellforum og våre fjell og natur er under angrep.

Tusen takk!

13. februar ble det kjent at Nordic Wind ønsker å bygge en av Norges største vindmølleparker i gamle Skjerstad kommune (senere innlemmet i Bodø). Dette innebærer nedbygging av enorme områder med vakker natur som er viktig for vilt og beitedyr. Områdene er kjent for fantastisk fiske, og grenser også opp mot noen av områdets fineste og populære fjelltopper som Børvasstindene og Lurfjellet. Mange mener at utbygging av vindkraft er nødvendig for gjennomføringen av det grønne skiftet. Til de som mener dette vil jeg minne om FN sin rangering av de største truslene mot livet på jorden: 1. Tap av natur, 2. Utnyttelse av natur, 3. Klimaendringer. Nordland har dessuten et kraftoverskudd på over 7 twh, ifølge flere kilder. Jeg håper at dette vil engasjere dette forumet og at så mange som mulig vil signere dette oppropet.

Jeg var på utkikk etter det samme og endte opp med et Canon G1X iii. Har for øvrig også Ricoh GR iiix, men savna zoom på tur og ville ha noe værbestandig som Canon er, med den samme type sensoren som Ricoh (APS-C). Mange anbefaler sony, som over, men det er altså ikke værtettet og har en mye mindre sensor. G1X er ikke så populært fordi objektivet er treigt men det er jo ikke noe problem for landskap i dagslys, eventuelt med et lite stativ i mørket. Landskap på f5.6-8 blir uansett skarpest. Ikke topp batterikapasitet, men kan lades opp via powerbank. Kameraet koster 11-12.000, men grunnet dets upopularitet ville en Power-butikk bare bli kvitt det. Fikk det for 7-8000, husker ikke helt i farta.

Jeg skal ikke påstå at jeg har full oversikt, men tror kanskje det beste er å parkere bilen i Bodø og ta bussen til Beiarn (spør pent om den kan stoppe på fjellet). Så er det bare å ta bena fatt Fra Storvollen må dere komme dere til Dunderland. Enten gå via Bredek (veldig fint der) og på dårlig merket sti videre (der er det veldig mye elg). Eller gå/haike/få skyss langs E6 til Dunderland. Ta toget tilbake til Bodø. Eventuelt så kan du parkere på Dunderland og gjøre det motsatt, men da må du gå til et av busstoppene enten nede i Beiarn eller Vesterli nærmere Misvær. Telegrafruta er mye enklere transportmessig. Som det står på ut.no: Adkomst med kollektivtransport Fra Mo i Rana må en benytte egen bil fram til Bjellånes, mens det er mulig å ta toget til Røkland stasjon og bestille drosje derfra til Russånes.

Et annet alternativ er å gå telegrafruta da. Veldig fint, spesielt fra Søndre Bjellåvatn og Bjøllåga. Hvis turen blir for kort, går det an å gå via Tollådalen. Men for all del, veldig fint øst-vest også. Falkflogdalen er spektakulær.

Bare sliter med å skjønne hvorfor den eneste måten man kan presse seg selv er å bære 44 kg i tre uker. Etter ni år i forsvaret er det virkelig ikke noe jeg vil anbefale.

Enig

Selvfølgelig, hike your own hike som de sier. Jeg synes imidlertid serien med Monsen x2 og han kompisen som skal gå Nordland på langs er et godt eksempel på hva som skjer hvis du drasser rundt på 40 kg gjennom åra. De virker nok så geriatriske hele gjengen. Jeg pakker lett fordi jeg har lyst på et langt langt liv ute i naturen uten diverse slitasjer.

Lol!

Som mange sier er vann overlegent. Man blir skikkelig rein. Dette mener jeg er svaret. Culo clean. Funker på vanlige flasker. Bidet på tur! Som et eksperiment: gni bbq-saus på armen og tørk av med toalettpapir. Lukt deretter på armen. Gjenta det samme, men skyll av med vann. Ganske stor forskjell. Og forurenser ikke.

Durston mener faktisk at det ikke er noen signifikant forskjell mellom 0.5 og 0.8. Jeg vet ikke jeg, mine dyneema-telt er i 0.8 for sikkerhets skyld. Er heller ikke så lett å se igjennom. Eier ingen Durston-telt, men synes fyren deler mye interessant innsikt. Det virker som om det er grei konsensus (i diverse myog-forum) om at silnylon som Hilleberg bruker varer lengst. Stoffet strekker seg en del under belastning som gjør det mindre sannsynlig at det ryker. Det tåler visstnok ikke UV like godt som feks silpoly, så det er jo noe å tenke på hvis man vil at det skal vare lenge/bevare fargen (kanskje ikke la det stå ute i sola i dagesvis). Strekken er på en måte bra, men når det er vått blir det ganske slapt, noe jeg synes er slitsomt å stramme opp i løpet av natta.

Det er mange som har posta reviews om Zpacks sin duplex hvor det virker som om det nettopp er festene som gir etter i løpet av et par år med mye bruk (type thru-hikes). Selve dyneema-fibrene er utrolig sterke og det skal vanvittig mye til før disse ryker. Imidlertid er dyneema som nesten alle andre stoffer vevd i kryss (det har blitt laget noen spesialversjoner hvor de har lagt til fiber på 45 grader også). Det betyr at stoffet faktisk strekker seg noe i diagonalen og dette gjør at bardunfestene til slutt gir etter hos en rekke produsenter. Dan Durston har skrevet mye om dette og mener løsningen er å skjøte panelene langs diagonalene hvor man uansett skjøter/forsterker med tape som har dyneema-fiber som går langs sømmen. På denne måten mener han at teltet faktisk vil tåle veldig mye mer enn andre telt. Nå er jo de nye Pro-versjonene hans laget med dyneema, så man får vel se om et par år om han har rett. Og det tror jeg han har. Hvis han eliminerer dette problemet er det egentlig bare problemet med mikro-punkteringer igjen.

Ja, tror jeg lager en egen post når jeg har testet det litt. Khufu er kjempemessig, japansk kvalitet Særs på vinteren når folk bærer på Hilleberg-beist klarer jeg meg helt fint med bare det uten innertelt. 300 gram ish. De har en skjult bestillingsliste hvor du kan kjøpe forskjellige innertelt med duk i stedet for mesh. Jeg har det men føler det stort sett er unødvendig.

Det var jo betryggende Men la meg ta noen turer med det først. Er sydd inn i selve teltet sånn som SMD og lanshan pro. Fra før har jeg en Locus Gear Khufu med innertelt. Selv om det er et fantastisk telt så begrenses plassen og takhøyden veldig av å ha et innertelt, så jeg ville ha et integrert et. Kunne selvsagt bare kjøpt et SMD, men når man først har fått ideen til et eget design og tegna det så får man lyst til å fullføre.

Jepp Er 132 høyt, 260 langt og et generøst bathtub på 90x220. Også veier det 489 gram inkl pakkpose. Utrolig nervepirrende å sette det opp for første gang, men det ble nesten akkurat som jeg tegna det i Sketchup. Verdt det selv om jeg forbanna tilværelsen da jeg sydde (har ikke tatt i en symaskin siden ungdomsskolen). Designet er mer som en Mountain Laurel Designs Cricket med integrert netting og tub. Ganske minimalistisk, så jeg er litt redd for å bli ledd ut av forumet hvis jeg poster bilder her. Og jeg har jo ikke brukt det ennå.

Jeg er helt enig i at amerikanerne er de mest innovative på teltfronten. Det er nesten litt ironisk fordi designet på hovedtypene som zpacks duplex (og gossamer), og pyramidetelt ble jo flittig brukt her i Norden for mange år siden. Helsport og Hilleberg hadde i oppstarten telt som ligner veldig på duplex spesielt. Selv synes jeg pyramidetelt er helt overlegent i sterk vind. Når det har dype kurver blir teltet veldig stramt og blafrer ikke så mye som et tunelltelt. Innovasjonen kommer også med materialene de bruker, som dyneema. Jeg har to slike telt, men har erfart at stoffet fungerer som et drivhus om sommeren. Spesielt nordpå. Det kan bli helt ulevelig varmt. Nå har jeg laget et eget design og sydd et pyramidetelt med integrert myggnetting i silpoly. Veldig spent på åssen det blir til sommeren.

Jeg synes de pastarettene til Toro er geniale på tur: https://meny.no/varer/middag/middag-kit/pastarett-kit/pasta-di-parma-7039010552257 En sånn familiepakke er to middager for meg (kanskje ha litt smør i). Kommer i flere varianter, og blir da rundt en fjerdedel av prisen til Real. Tar også mye mindre plass.

Det har gradvis blitt mer vektfokus på turutstyr de siste årene, som jo er naturlig når man skal bære det. På dette området synes jeg ikke norske produsenter henger med. Jeg tenker at man kan velge to av disse tre: billig, lett og kvalitet. Norsk utstyr har kvalitet, men er både tungt og dyrt, noe som for meg er en dårlig deal. For eksempel koster en Helsport Rago sovepose hele 5900kr og veier 880 gram og har 800-dun. En sammenlignbar Western Mountaineering Megalite får man pruta ned til samme prisen på Piteraq (tror faktisk jeg betalte rundt 4000) eller kjøpt på tur til USA enda billigere, og veier 200 gram mindre pga bedre dunkvalitet og stoffer. En del utenlandske telt og sekker har innovativt design og er såpass lette at man totalt vil spare mye vekt uten å ofre mye komfort. Mange norske produsenter har produksjon i utlandet uansett, som nevnt av flere, og da får jeg bedre samvittighet av å kjøpe av mindre merker som lager utstyret selv. Så jeg tror ikke norsk utstyr kommer til å gjøre det stort internasjonalt med det første, med unntak av spesielle produkter som Brynje (nevnt av en annen over), Åsnes ski og ekspedisjonsutstyr som pulk og veldig robuste telt ala Barents.

Aha, da er jeg med. Det så fint ut!

Ja, men igjen, så skjønner jeg ikke fordelen med selvstående telt (utenom vinter, som sagt). Jeg ser egentlig bare ulemper pga ekstra vekt. 18 kilo?? Til å gå med? Hva slags telt er dette?

Haha, ja Men jeg synes for det første at teltet har for tynne stenger. Dette er en legitim kritikk, synes jeg. For det andre, og dette er kanskje det viktigste poenget, så ble konklusjonen min at selvstående telt er noe tull (selv om jeg skjønner at det er praktisk på vinteren). For hvis man uansett skal bruke alle bardunene, hva er egentlig vitsen? Da kan man heller bruke tunelltelt eller telt hvor man bruker gåstavene og samtidig spare en god del vekt.

Jeg havna utfor to helt sjuke tordenstormer over tregrensa med Niak i fjor. En storm på Hardangervidda og en på Beiarfjellet i Nordland. Har faktisk den siste på video. Jeg var ikke imponert over teltet. Begge gangene flata teltet helt ut slik at jeg lå med taket i fjeset. I de verste kastene fikk vinden også veldig godt tak under teltet. Det må nok sies at det var litt brukerfeil siden jeg ikke brukte absolutt alle bardunene. Begge kveldene var det solskinn og jeg tenkte det gikk greit. Jeg fikk ingen skader på teltet da.

Veldig godt poeng dette. Samtidig er overgangen til lettpakking ofte gradvis. Som en «mellomstasjon» før man eventuelt får en ultralett pakning kan man teste feks Osprey Exos 48. Denne rommer en god del, er lett, og kan bære ganske tungt. Disse ser jeg også ofte selges brukt.