Gå til innhold
  • Bli medlem

eer

Passivt medlem
  • Innlegg

    70
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

eer vant dagen sist 8. august 2022

eer hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

156 Excellent

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Oslo

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Helt enig, men som @Humbug er inne på så skal vi vel være ytterst forsiktige med å anbefale bruk av brenner i telt uansett type(?). Heldigvis er et Trangia 27 (eller 25) med spritbrenner så uendelig mye mer enn 😂😂 Det er et MEGET stødig, driftssikkert og pålitelig system etter min erfaring. Jeg har selv hatt noen nære velt og kraftige skump uten noen form for dramatikk. Du skal virkelig være uforsiktig og uaktsom for å oppnå det du beskriver. Eller ha utrolig uflaks,,, Helt personlig synes jeg det er rart å gå fra å være storpatriot av et produkt til å forkaste produktet på grunn av en brukerfeil. I dette tilfelle å sparke til en brenner. I min verden går brukerfeil på brukeren og produktfeil på produktet. Er et produkt utsatt for gjentagende brukerfeil av samme type, så må man selvsagt se på konstruksjon av produktet eller på opplæringen av brukerne.😊 Jeg har med overlegg forsøkt å velte et brennende stormkjøkken for å erfare hvordan det utarter seg: - Det skal overraskende mye til for å klare velte stormkjøkkenet slik at mesteparten av spriten renner ut. Brenneren har et innvendig reservoar, slik at all sprit i "koppen" ikke umiddelbart kan renne ut. Selve konstruksjonen til stormkjøkkenet er også veldig stabil. Om et velt først skjer, slik at sprit renner ut, så brenner selvsagt spriten godt. Helt klart en lite ønskelig situasjon vi for en hver pris vil unngå. Det sagt, så oppleves brannen/flammene mer rolige og kontrollerte sammenliknet med bensin. Oppfører seg ganske likt som parafin/tennvæske. - Det skal overraskende mye til å skumpe noen dråper ut av brenneren. Og om det skjer, så holder dråpene og flammene seg stort sett inne i selve stormkjøkkenet, oppe på den perforerte "plattformen" hvor brenneren er senket ned. Min personlige erfaring er at jeg har hatt færrest uhell, branntilløp, minst utfordringer og trøbbel med spritbrenner i Trangia 27 og 25 etter drøye 38 år med egenstyrt friluftsliv. Jeg bruker fortsatt mine andre brennere jevnt og trutt for å høste erfaringer og holde ferdighetene i bruk av disse ved like (Optimus Svea 123, Optimus Hiker 111, MSR Whisperlight, Coleman Feather 442, MSR Reactor, Trangia Triangle, Trangia gassbrenner til stormkjøkken, med flere). Skulle jeg bare valgt én brenner og ett system, så er det fortsatt uten tvil Trangia 27/25 med spritbrenner og vintertilsats som gjelder for meg. Dette er det eneste jeg kan stole på at virker når det drar seg til med ruskevær og kulde. Ikke lettest, ikke raskest, ikke høyest effekt. Men høy virkningsgrad, mest driftssikkert, robust, fleksibelt, stabilt, og i mine øyne like trygt som andre brennere med fast vindskjerm, og tryggere enn de brennerne som ikke har fast vindskjerm. Som nevnt når jeg startet tråden i 2019, så var hensikten å løfte frem de positive sidene med spritfyrt stormkjøkken. For det er flest positive sider, og de negative sidene blir minimert betraktelig når man lærer hvordan produktene skal brukes. Det er allerede så mye negativ omtale av spritfyrte stormkjøkken i mange fora, mye basert på regelrette brukerfeil, at ny-introduserte folk til friluftsliv blir lurt til å tro de må kjøpe dyrere og mer kompliserte løsninger. Dette er en uting, og noen må si i fra om det! Trangia stormkjøkken er selv den dag i dag et meget godt og egnet produkt for det meste av friluftslivsaktiviteter, og det fungerer helt utmerket med spritbrenner også, selv om det kanskje er aller enklest å bruke med gassbrenner til kokkelering som krever noe mer enn bare et oppkok - men det blir en egen tråd i så fall😉 God tur!
  2. Ja det virker som en del folk opplever ventilasjonen i dette teltet som noe begrenset. Mulig det stemmer(?). Men min erfaring er at det i hvert fall ikke er verre enn i andre telt av tilsvarende innvendig volum. Om noe, kanskje litt bedre? Men vanskelig å sammenlikne epler og epler pga så mange variabler å ta hensyn til. Jeg bruker teltet hele året, fra kyst til høyfjellsklima. På vinteren, og når forholdene er slik at jeg trenger stormmatter, forventer jeg et bedre inneklima nå med påsydde matter. Dette fordi jeg da kan legge snøen oppå mattene i stedet for inntil og opptil veggene i ytterteltet. Dermed slipper jeg problematikken med yttertelt klemt inntil innertelt, og redusert innvendig volum i teltet som følge av at snøen presser inn veggene i ytterteltet. Teltet er lite og jeg verdsetter den innvendige plassen jeg kan tilegne meg. I de situasjonen hvor jeg ikke trenger stormmattene, være seg vinter eller resten av året, så er de lette å brette inn, og ut av veien, siden de ikke er heldekkende, men splittet i hjørnene. Når forholdene tillater det, eller krever det, så pleier jeg å løfte ytterduken litt opp fra bakken på 2-3 av sidene. Dette i kombinasjon med døren så åpen som det lar seg gjøre, kan se ut til å påvirke inneklimaet positivt til mitt bruk. Ingen eksakt vitenskap her, men mye bruk over en del år gir jo et ganske tydelig bilde. Det blir spennende å se om innbrettede stormmatter vil hemme noe av den ventilasjonen som ellers finner sted i/ved skjørtekanten. Har en tanke om å lime/sy på borrelås-fester slik at mattene kan brettes inn og festes opp på innsiden av ytterduken. Slik at de i minst mulig grad hemmer luftsirkulasjon. Men det enkle er ofte det beste, så jeg ønsker å prøve det ut slik det er rigget nå. Vel, jeg får komme meg ut og prøve dette i praksis under reelle forhold, ikke sitte her inne med tankespinn og teorier😉
  3. Det så lenge ut til at jeg skulle klare meg helt fint uten stormmatter på mitt Hilleberg Soulo vinterstid. Men etter en litt ruskete vintertur i fjor, meldte behovet seg for alvor. Vel, behovet har nok krystallisert seg litt over tid, men det ble veldig tydelig på nettopp denne turen. Etter tips her på forumet tok jeg kontakt med Barents Outdoor. Og vipps, 6 dager etter at jeg sendte teltet til Melhus, stod teltet oppsatt i stua med stormmatter påsydd. Innerteltet fikk også påsydd to lommer i «fot enden», slik at jeg har enkel tilgang til lommerusket mitt, uansett hvilken vei jeg velger å ligge. Håndarbeidet og materialene ser vel så bra ut som det originale fra Hilleberg. Prisene var veldig fair, og servicen var utmerket. Jeg er veldig glad slike aktører finnes her til lands! Anbefales! Siden jeg nå har fått stormmatter påsydd, så kommer jeg vel aldri, noen sinne, til å oppleve forhold hvor stormmatter er påkrevd?! Dermed kan vi vel bare legge ballen død og konkludere med at stormmatter faktisk fungerer?!😉 God vinter videre godt folk!
  4. +1 for Mittet fotposer med innersåle av celleplast/liggeunderlag. De er foret innvendig og har frontåpning og stramming/snøring slik som Forsvarets «nye» type, ellers helt like Forsvarets «gamle». Ta med skiskoene når du kjøper, slik at du kan prøve deg frem til de som passer best. Funker også veldig bra som leirsko med Harjosokken eller liknende tjukke ullkartanker. Meget herlig å stikke undersåttene oppi etter en lang dag i skisko. Når vi snakker om både skisko og overvann; Etter å ha prøvd det meste, så har jeg endt opp med Lundhags Guide Expedition BC. Den bruker jeg nå til alt fra skøyter, pilking, marka-skitur og lang-skiturer. Vanntett opp til anklene og ull-innersokk gjør at føttene mine koser seg på tur👌
  5. eer

    Hundeski

    Min erfaring er at kortfeller ødelegger alt som er av kjøreegenskaper skiene måtte ha, selv i løs «sukkersnø». Har du forsøkt å kjøre nedover uten kortfellene montert på skiene? Personlig har jeg ingen erfaring med Åsnes Breidablikk, men dimensjonene tilsier at de bør være morsomme å kjøre med utenfor preparerte løyper. Så sant du ikke har valgt ski som er alt for lange til leken kjøring da(?). Begrensningen til BC-systemet er brede ski på hard skare og isete underlag, da sliter du med å kante skiene, og skulle du klare å kante dem så er det uansett dårlig feste uten stålkant. Det går helt fint å leke seg maksimalt, hoppe og sette strøkne telemarksvinger med BC-systemet, på løsere underlag, selv på så brede ski som Fischer Jakt Crown. Jeg har selv snart slitt ut 2 par av disse til lek og turbruk.
  6. Normalen min med fjellpulken x-country er nok 37-40 kg. Det oppsettet jeg viser til over har jeg nok dratt opp til 75kg med på kortere etapper. Ingen tegn til slitasje eller materialtretthet. Snap-bolt'ene eller Bisselkrokene (karabinerene) er beregnet til trekkhunder og annet med høy belastning. Kan også fint håndteres med votter på.
  7. En del av produsentene har valgt å flytte «stormklaffen» inn, på innsiden av glidelåsen (så den er ikke helt borte). Noen av fordelene faller da bort, noen forblir, og andre fordeler oppnås (for de som synes den er i veien). Min personlige erfaring og mening med innvendig «stormklaff» er at den oftest lages for smal/snau, og man dermed mister mye av funksjonen. Unødvendig stor lekkasje av vann og kald trekk blir ofte resultatet. Noen tilbyr både innvendig og utvendig stormklaff, ja takk spør du meg. Jeg både foretrekker og velger de modellene som har «stormklaff», mest på grunn av forskjellen jeg synes det utgjør når det blåser mye og er kaldere enn -10°c. KM Brede er nevnt, den har dobbel stormklaff i front - veldig behagelig! Men, som de fleste, har den kun «vanntette» glidelåser til lufting under ermene, ingen stormklaff, og du verden å stor forskjell det er i trekk og lekkasje. Spesielt under aktivitet der armene er ut fra kroppen.
  8. Etter tips fra @Walkabout i denne tråden, om at Brukshunden i Smalvollveien kan sy på D-ringer, så har jeg nå fått gjort det på mitt favoritt-hoftebelte. Hoftebeltet er til en Arcteryx Arrakis 65 og jeg bytter på å bruke det på den og Arrakis 40. Resultatet ble veldig bra og jeg har brukt det mye i vinter. Både til pulk, hund og kombinasjonen av begge. Må si jeg setter veldig stor pris på slike bedrifter som fortsatt kan og vil ta på seg sånn type praktisk arbeid - anbefales!
  9. Jeg bruker den både til å skrape med og som «feiebrett». Du må være nøye når du skjærer til kannen slik at kanten blir rett og dermed skraper godt. Synes det blir minst «støv» når det er en liten lunk i teltet slik som @Jan Erik Hansen foreslår, og rimet dermed blir litt kramt. Jeg fyrer kun med sprit, har gjort de siste årene, så det er lett å kontrollere overgangen fra rim til vann, siden spritbrenneren avgir lite varme.
  10. Jeg har to favoritter til å børste rim; tapet-børste og fiske-børste. De har begge ganske stiv bust. Til å samle opp rimet har jeg skåret til en 5-liters spylevæske-kanne. Veier lite, har høye kanter og tåler mye juling.
  11. Jeg har den i soveposen til jeg står opp. Har en viss varmeverdi som jeg ofte liker å benytte så lenge det varer,
  12. Sømådalen Landhandel var et egnet sted for påfyll av matvarer, for drøye 20 år siden i hvert fall. Kjenner ikke til om de er i drift nå til dags. God tur i et herlig område👍
  13. Et veldig godt svar av @Espen Ørud Følg hans råd! Langrennski er både lettere og raskere enn fjellski når det er gode forhold, så kan være at de med fjellski sinker deg😊 De rådende føre- og snøforhold avgjør mye. Tape av ymse slag kan brukes som feller om det kniper. Ellers skal en ikke kimse av klister fylt med barnåler, lav og annet bøss heller😉 Et tips vedr skismøring når du går utenfor preparerte løyper er å smøre i hele skiens lengde. (Gjelder voks, vær mer moderat om du må bruke klister pga mildvær). Ellers vil et par gamasjer utenpå skiskoene gjøre susen, det samme vil et par med varmere sko/støvler eller fotposer til bruk i leir. Ligger ofte vel så mye i psyken som i utstyret, du kommer langt med positiv innstilling og litt kreativitet😊 God tur!
  14. Gode og riktige råd har du fått allerede👍 Sett fra et lekent synspunkt: Høres merkelig nok ut som spennet da er ganske riktig. Men, jeg synes det rimer dårlig ifht skienes lengde vs guttens vekt og høyde? Min mening, og erfaring ved Skileik; glem spenn og velg ski ut i fra kroppslengde. Lengde på skiene bør være lik guttens høyde +5/-10 cm. Lange ski begrenser leken betraktelig! Bedre med for korte enn for lange ski. Jeg brenner for lek på ski, og har jobbet med skileik 5-7 uker hver vinter de 10 siste årene😊 Er selv 174cm høy. -På jobb bruker jeg ski på 160cm. -Privat på fjelltur og lek bruker jeg 180cm. -På tur i løyper bruker jeg ski på 190cm, disse har riktig spenn til min kroppsvekt. Du klarer fint å flytte over bindingene selv. Søk litt her på forumet og du finner noen emner relatert til montering av bindinger.
  15. @Magávi jeg opprettet et nytt emne jeg. Se svar der😊
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.