Vidar

Fikk du tatt turen i fjor? Husker det som en fin tur for noen år siden, grei adkomst til alle toppene.

Jeg fikk i 2006 feber som ikke gav seg tidlig på Aconcagua på gruppetur med lokalt guide selskap. Måtte avbryte allerede etter å ha vært inne ved foten av fjellet (3800) og komme meg ned i komfortsted (Santiago) og lå rett ut flere dager. Fikk igjen 14000 på vanlig Europeiske reiseforsikring uten noen spørsmål. De pengene er øremerket ny topptur.

Takk for tips. Vi slo til på Sportsnett sitt lørdagssalg på telt, betalte ca 3400 for Eureka Tunnel Star Compact, som er et 4 manns telt på 4,6*2,5 meter, 2 meter høyt. Luftmadrasser ble handlet på biltema, så da er vi klare for campinglivet

Fant dette teltet ved litt nettsøk: http://outshop.dk/shop/high-peak-telte-5202p.html Ser ut til å være passe størrelse i allefall. Noen med erfaringer med high-peak telt?

Hei, vi er en familie med ett barn og planlegger campingferie på campingplasser og steder man når med bil i lavlandet. Ønsker ett mye romsligere telt enn vårt 2 manns fjelltelt: Må være mulig å sitte på campingstol i forteltet og god soveplass til 3 i innerteltet uten å være ett 20 kilos luksustelt. Har sett telt i aktuell størrelse koster 800-8000 kr - hverken billigste eller dyreste er aktuelt... Har noen noe å anbefale? evt erfaringer med telt man bør styre unna?

Gratulerer så mye Øyvind Har ikke vært i tvil om at du skulle fikse dette etter en av dine første turrapporter (tror det var den over Svartdalspiggene direkte), men man vet jo aldri med lumske snøfelt og regnvåte fjellsider Turrapportene dine har gitt meg høydeskrekkfølelse foran pc'n - mye som høydeskrekken min foreløpig forhindrer å besøke. Har heldigvis en del titalls rundere topper igjen.

Takk for fine tips. Reiser i morgen med en liten utskriftsbunke av turforslag - blir nok ikke så feit av denne ferien heller

Trenger turforslag, gjerne med kort rutebeskrivelse for Hemsedal med omkringliggende fjell. Skal på firmahytta en uke med kone og datter på 18 mnd i bæremeis. Gjerne toppturer eller annet fint... Tuva fikk sin første 2000 m tidligere i sommer da Snøhetta ble besøkt - far var definitivt mer sliten enn henne etter 7 timer med bæremeisen

Den i Lom er teknisk svært enkel, stort sett bare en bratt skråli med lite variasjon, flertallet på dette forumet ville nok kommet opp uten noen form for sikring. Men du får en flott utsikt når du kommer opp, og stien ned mot Lom sentrum etterpå er også en fin tur. Vil anbefale dette som en familietur - søker du utfordring/spenning bør du heller oppsøke Tronberget klatrefelt i Lom eller topptur i Jotunheimen. Mener en Via Ferrata bør vise klatrevariasjoner som sva, overheng, hylle traversering, småegger og dieder/kløfter. Har gått en på Corsica som inneholdt mye slikt og gav en ikke klatrer som meg flott spenning!

Kongetur!!! Når godværet var i helgen tenkte jeg det måtte være noen som benyttet muligheten (særlig når folk vasser over Hestbrepigger i vær helgen før). Gjelder å bruke godværsvinduene sent på høsten (som jeg gjorde for 2 år siden https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3854&highlight=vidar )

Fra Trolltinden og nordover kan jeg anbefale å holde litt mer mot vest, da får man fin ur nedover og noen snøfelt (sikkert mye snø tidlig på sommeren, nå i helgen var det ca 100 høydemeter jeg skled ned med en spiss stein som isøks). Vi var på Trolltinden og Storsmeden lørdagen - så ikke så veldig mye inne i skya men synes likevel at ryggen fra sør mot Trolltinden over 1897 er det fineste strekningen jeg har gått i Rondane. Smedeggen tok flere i turfølget dagen etter, men den ble for bratt og utsatt for meg - foreløpig

Er fra Kodal men flyttet til Oslo for 12 år siden. Holdt greit følge med Kenneth tidligere (20-25 år siden) Skal ned og være listefyll på Kodalmila i helgen, som på Gråtassen. Gråtassen triatlon kan jeg anbefale - morsomt og gjørmete! Jobber meg gjennom lista med topper jeg og, flott motivasjon til å gå på nye turmål. Har 120 igjen på den gamle lista med 300 topper (før Morten m.fl. begynte å lete opp flere 10-metere)

Ble rent sliten av å lese om dag 6 turen Imponerende å ta alle disse toppene på samme dagen - og bare 9 timer er ekstremt Øyvind. Du har tydeligvis kondis og motbakkestyrke som en topptrent utholdenhetsutøver og klatrer som spiderman. Bra du kasta røykpakke og begynte trene og tok i bruk talentet i fjellsport! Har selv hatt 4 flotte dagsturer for å nå de samme toppene - og 3 av dem var på minst 9 timer. Så jeg kan glede meg over å hatt fire ganger mye tid i fjellet Ps: Trent noe med Kenneth og de andre i sykkelgruppa i Kodal? Blitt bra nivå i bygda etterhvert...

Fin rapport og morsom film! Bra laget Hyggelig at dere satte pris på sporene våre opp bratta til Østre Tverråtind. Neste gang må vi campe høyt også istedet for å gå massevis av høydemeter hver dag + stresse for å rekke middagen. En dårlig trent kropp blir sliten av sånt

Norske sportsbutikker har ikke fanget opp utviklingen som har skjedd på toppturski - selv Oslo Sportslager vet knapt hva dette er. Mye lett av ski og randonne bindinger må man nå kjøpe selv fra utlandet. Anbefaler å satse litt på dette i vintersesongen, f.eks. Dynafit, Dynastar alti osv Forøvrig er det bra dere har et fungerende apparat bakenfor allerede i form av butikkene - selve web delen er jo enkel i forhold. Det skjønte ikke dot.konk investorene...

Alf B Bryn selvsagt! Ruta de klatret i 1909 er gradert til 4- i boka. Returen gikk veldig greit da jeg visste hvilke renner og varder som skulle følges (og hvilke som var forbeholdt de mer høyde og klyvesterke), tok vel drøyt 3 timer tilbake. Forøvrig rikelig med rent drikkevann i bekken ved Mori hytta, lenger ned var det en del dyr på beite så man bør ha med drikke for strekket opp til 2000 meter.

Korsika har en mengde flotte topper - muligens flere 2000 metere enn i Norge! En av de flotteste man kan gå på uten å være dreven tinderangler er Paglia Orba på 2525 meter. Kjørte fra leilighetshotellet i Calvi ved soloppgang, og parkerte ved vei D84 i hårnålssvingen 4 km nord for Col de Vergio, 1329 meter. La i vei innover stien kl 8.40, turen opp var normert til 5,5 timer iflg boka Corsica Mountains av Robin G Collomb. I første stikryss droppet jeg å ta fram kartet, men stusset over retningen stien jeg valgte etterhvert tok og dro kartet fram fra sekken. Feil - amatørmessig av en gammel o-løper Kom meg på rett sti og fulgte den forbi en seter (Bergeri de radule) som var i drift og solgte geitost. Var nå på GR20 stien som fulgte Golo dalen inn til foten av fjellet. Fra 1750 meter var det jevn fin skråning strake veien opp til Mori hytta på 2000 meter. Nådde denne etter 2.35. Herfra gikk det en liten sti opp steindalen mellom Paglia Orba sin sør-vest rygg og Capu Tafunato (2335). Tråkket spredte seg innunder fjellet mot flere renner som ville gi noen meter bratt klyving. Sjekket boka og rundet nedenfor en hammer og fant en solid varde som markerte starten på en sti videre. Litt ovenfor møter man noen enorme blokker - flere muligheter her også - og igjen små varder på alle alternativene. Enkleste er nok å krype mot venstre bak en diger blokk. På omtrent 2300 meter må man opp en 10 meter bred / 30 meter høy bratt søkk. Første del gikk lett, men så ble det verre. Så ingen varder - og heller ingen ok avslutning på renna. Faen tenkte jeg, 1+ stod det i boka - det skal da ikke være så bratt? Gikk noen meter ned og der stod varden inntil en smal og våt renne helt til høyre. Renna så grei ut, bortsett fra at den startet 2,5 meter oppe. Etter 4 forsøk gav jeg opp. Pokker! Etter en del sondering fant jeg det mulig å klyve over til den smale renna 7-8 meter oppe. Deretter var det 10 meter klyving før det ble enkelt igjen. Høyere opp ble jeg lurt av franskmennenes varding av alle mulige varianter. Vardingen gikk ut på en hylle man måtte krype på grunnet lavt overheng rett over. Der hylla åpnet seg hellet den feil vei, masse løs grus på og klyving videre opp. En titt utfor stupet ned i fjellsiden noen hundre meter nedenfor trigget all min høydeskrekk og det ble umiddelbart helt uaktuelt å fortsette Krabbet tilbake på hylla og gikk ned 30 -40 meter og fant en varde i renna til høyre. Her var det helt greit, og snart stod jeg på fortoppen. Rå utsikt og resten av ruta til hovedtoppen måtte være enkel. Først ned 50 meter i en renne til høyre, holde høyden 200 meter og så opp på sva og tråkket inn på den brede toppryggen. Stor var gleden over å sette seg på varden og skue utover store deler av øya! 4.40 hadde jeg brukt opp - utrolig nok en time raskere enn boka anga til tross for mye nøling og leting etter farbar vei. En titt utfor øststupet er nok til å beundre Torgeir Bryn, en av stifterne av Tindeklubben, som klatret opp denne veggen som førstemann i 1909.

Fredag kveld var knallbra med Minor Majority og Dum Dum som avslutning. Skikkelig bra konsert og super stemning. Og det gikk bra å kombinere festival med et par topper!

Imponerende luftig/utsatt tur! For de som har høydeskrekk (som meg) og vil på sør-toppene er den flotte ryggen opp til S2 litt bratt men ikke for luftig før man er omtrent 20 høydemeter unner toppen. Der er det 5-10 meter på meget smal egg med langt nok ned på hver side. Etter litt vurdering ble det derfor retur ned til ca 1840 meter og ura bort til like bortenfor det laveste mellom S1 og S2. Start med litt sva og så mer ur oppover. Løse småsteiner, men de større er faste nok. Kommer opp på søreggen til S1. Derfra enkelt til S1 og S2 selv med høydeskrekk!

Takk for turen Peder! Vi ble såpass trøtte og slitne at klatrestien i Lom ble utsatt til mandagen. Å legge seg klokka 8 om morgenen rett ut på plenen mens sola varmer mer og mer gir ikke den beste søvnen...

Hei Erik, Jeg gikk Trulsbu-2143 - 2160 - ryggen videre til 300 meter før 2132. Inntil fjellet der var det en passasje som var mye snillere enn den bratte skavelen ellers ned mot Heimste Breen. Vi gikk rett over breen og til fots opp mellom 2131 og 2172. Leser at du tidligere har hatt dårlig vær i området - jeg hadde minst like godt vær sist jeg var her. Gikk da dagstur fra Netosætri til Høgset og plukket toppene sør-vestover. Satte dengang pers i solforbrenning!

4. - 7. mai 2006 hadde alle høytrykk samlet seg over sør Norge. Flaks at vårskituren var booket da! Vi pakket teltene ved Sota seter og la i vei til fots oppover lia mot Holåbretinder først nærmere 11. Sola varmet skikkelig i motbakken og svetten rant, men ovenfor skogen kom en kald vind som fjernet shorts-faktoren. Vi la ruta mot over Grøntjønna - sør for Ytre Gjelhøi, parkerte sekkene ved Midtre Holåtind, besøkte så Austre-Midtre-Vestre før vi stod ned breen mot Trulsbu. Hytta er flott - anbefales. Neste dag gikk vi bratt opp mot Hestbrepiggene. Da jeg manglet bare Store og toppunktet 2131 gikk jeg veldig rolig mot 2143 mens de andre gikk opp på Vestraste og Vestre. Godt jeg hadde med liggeunderlaget slik at jeg kunne legge meg ned og nyte solvarmen Hadde fra sist bestemt meg for å droppe ryggen ut til Store, valgte derfor å gå over breen fra like vest for Austre. Returen la vi ned Heimste Breen - nedkjøringen gikk raskt og fint. Men nede i dalen møtte vi dønn råtten snø , og turen de 11 km inn dalen ble vanvittig tung (4 timer ) Motiverte skallen med tanker om fenalår, jægermeister og budeier for å holde ut tråkkinga! Nådde hytta 11 på kvelden. Neste dag ble derfor retur til Sota uten at Tverrådalskyrkja engang ble vurdert. Været var supert, så kvelden ble tilbrakt rundt bålet før vi køyet i og rundt teltet. Søndag tok vi en snartur i klatrefeltet ved Lom - her var det full sommer og over 20 grader! Få dager senere tok jeg en solo-tur fra Skjåk på Lomseggen og Moldurhøi. Varmen siste uka hadde tydelig tæret på snøen - skia ble båret fra 500 meter til 1150, derfra lå snøen kun i bekkedrag opp til 1600. Høyere opp var det mer snø, ja til og men noen cm tørr nysnø oppe på skaren. Se http://www.bergtatt.net/turer/2000m/050528_storivilen/main.htm for detaljer om ruta. Sommervarmen fra en uke siden manglet fullstendig nå! OBS: La inn bildene i feil rekkefølge - så begynn nederst

Mål for dagen var Steindalsnosi og Fannaråken. For å få varme i kroppen etter en kjølig natt ute valgte jeg å ta bilen fra Turtagrø til Galgeberget med varmeapparatet på max. Vurderte å gå fra Galgeberget, men hele oppstigningen så hvit og kald ut der den lå i skyggen. Snudde derfor og kjørte tilbake til Helgedalen ved Turtagrø. Her starter man med 2,5 km nyere vei å gå på før stien tar av til venstre mot Fannaråken. Ved Ekrehytta kom jeg opp i den varmende sola, og resten av dagen gikk turen i sol. Valgte å ta Steindalsnosi først, tok av fra stien i 1450 m høyde inn mot Steindalen. Selve toppen består av 400 høydemetere ur, så denne er nok morsommere å ta på ski i mai. Fra toppen er det super utsikt i 360 grader. 113 topper over 2000 telte jeg, og det var sikkert noen jeg overså. Fikk etterhvert besøk på toppen av to hyggelige vandrere som hadde gått fra Galgeberget - godt å vite at det i allefall er noen fler som vet å nyte knallværet. Nordsida av Fannaråken så bratt ut mot slutten, og med en god del snø på valgte jeg å gi opp på en kilometers avstand. Den solfylte sør-vest ryggen fra Steindalsnosi så langt mer innbydende. Ryggen ut var lett og fin å gå, 2-10 meter bred før den breiet seg ut opp mot høyeste punkt, 1936 m. Videre sørover måtte jeg ned en halvbratt ur, som var svært løs med ganske spisse steiner 20-60 cm størrelse. Plutselig skle alle steinene jeg tråkket på unna i et par skritt og balansen forsvant mens det ene foten delvis hang igjen mellom et par steiner. Jeg faller sidelengs ned ura og ser i et øyeblikk en spiss stein midt i fallretningen. Au rekker jeg å tenke, men når jeg ligger der gjør det overraskende lite vondt. (i dag har jeg innsett at det er en brist i et eller to ribbein) Tar det ennå mer med ro resten av nedturen og følger Helgedalssladen ned mot Ekrehytta og grusveien tilbake til bilen. Vil anbefale å gå opp der jeg kom ned pga den løse ura. Takk for tips Tom, skal ta det med meg inn i en eller annen varm dunpose!

Abstinensen etter nye topper hadde økt betraktelig siden jeg midt i september nærmest blåste ut av Jotunheimen. Værvarselet var godt, og webkameraet på Fondsbu viste minimalt med snø på Galdeberget torsdag. En kjapp sjekk blant fjellvenner gav negativt resultat, så da fikk jeg dra alene. Kom meg tidlig opp lørdag morgen og lot Corsa'n løpe fra Oslo mot Fagernes (1.50) og videre om Øvre Årdal. Hadde blinket meg ut vest-toppene på Austabotntind som turmål. Vel framme la jeg i vei ved 11 tida - været var kjølig men krystallklart. Tok det med ro oppover da jeg hadde god tid, men ble likevel varm etterhvert som sola snudde minusgrader til et par pluss. Utsikten ble stadig bedre og jeg kunne bare glede meg over å ha forlatt hovedstaden denne helgen. Bildene taler for seg

Svartdalen opp fra Torfinnsbu til det høyeste er helt sikkert snøfri. Videre blir det blanding av snø og bart nå. De som hadde gått fra Leirvassbu til Gjendebu for 13 dager siden klaget på mye råtten snø å gå i - men nå må det være bedre. Beregn bare litt ekstra tid og bruk gamasjer. Skal selv til Torfinnsbu lørdag og satser på Kvitskartind og evt. Mesmogtind.