Gå til innhold
  • Bli medlem

Steggen

Aktiv medlem
  • Innlegg

    246
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Steggen

  1. Jeg har syklet i fem vintre i Tromsø, uansett vær og føre, med felgbremser og vanlig gir. Aldri hatt problemer med bremseeffekt, og i løpet av 5 år med daglig sykling til og fra universitetet har jeg slitt ut én felg. Men bremseklosser gikk det selvfølgelig en del av. Dette var med en hybridsykkel med smale dekk, piggdekk om vinteren. Sykkelen hadde også hele skjermer nært hjulet. Har aldri opplevd problemer med snø, selv om jeg har syklet gjennom over 20 cm løssnø før veiene var brøytet om morgenen. Jeg vasket sykkelen maks en gang i måneden. I lange stabile kuldeperioder er det bare å la være å vaske, da blir det ikke skittent heller.
  2. Jeg bruker selv Nammatj 2GT som helårstelt, og på mange av turene er jeg alene. Jeg kan anbefale dette teltet varmt. Det har tålt utrolig mye vær uten å ta skade av det, har hatt det i 6 år nå. Det er helt greit å bruke et ekstremtelt om sommeren også. Jeg har opplevd storm og tordenvær med heftige vindkast sommerstid, og da har jeg vært glad for å ha et solid telt. Liggelengde har jeg ikke tenkt så mye på siden jeg har god plass i lengden med mine ca. 177 cm.
  3. I kylling: ja, med unntak av noen få produsenter. I oppdrettsfisk: nei. Det er for øvrig svært sjeldent at fisk behandles med antibiotika, og det er aldri blitt funnet antibiotikarester eller resistente bakterier i norsk oppdrettsfisk. Jeg jobber med dette til daglig og spiser oppdrettsfisk med god samvittighet. En avsporing fra debatten, men jeg synes det er viktig at slike usannheter tilbakevises.
  4. Over skoggrensa er jeg ikke mørkredd i det hele tatt, men i skogen er jeg litt redd for å møte på elg. Jeg har møtt noen elger på skitur i skogen en vinterkveld som ikke gadd å flytte seg fra skitraseen. Etter 10 minutter med roping og blinking med hodelykt flyttet de endelig på seg slik at det var trygt å passere. Elg kan jo være farlig og hvis man ikke kan oppdage dem i god tid kan det være litt skummelt. Jeg bor i indre Troms, og tilstedeværelsen av bjørn er alltid i bakhodet når jeg går i skogen i områder hvor det er kjent at det er bjørn. Det er en fordel å oppdage bjørn tidlig for å kunne trekke seg unna, noe som ikke er like lett i mørket. Så ja, jeg unngår å gå alene i mørket i skogen i bjørneterreng. Vinterstid føler jeg meg mer trygg,
  5. Å spraye med Virkon S og la det virke en stund skal ta knekken på Gyro. Du får til og med kjøpt "brusetabletter" av Virkon S som er beregnet for 0,5 l vann. Veldig enkelt å bare putte en tablett i sprayflaska og fylle på 0,5 liter vann. Man får kjøpt det på Felleskjøpet.
  6. Turen i Dividalen, som er mitt nærområde, ville jeg tatt litt tidligere. På fjellet blåser det som regel litt, og da er myggen ikke plagsom i det hele tatt. Det er ellers ikke så ille med mygg uansett her. Myggnetting kan likevel være greit å ha. I september begynner det å bli en del kaldere og det er fullt mulig å oppleve snø i høyden fa begynnelsen av september, selv om det ikke skjer hvert år. Den beste fisketiden er nok også juli-august. Når det gjelder folk, så er det ikke noe å bekymre seg over. Området er så stort at det kan være mange mennesker på tur uten at man møter så mange av de.
  7. Kan anbefale å følge med på bloggen til Statskog/Fjelltjenesten som regelmessig legger ut snø- og ismeldinger. De inneholder nyttig informasjon om føreforholdene i skog og fjell! http://blogg.statskog.no/fjell/default.aspx
  8. Jeg ser ofte på skrednett.no for å se hvor det er utløpssoner for snøskred. Gjennom Isdalen er det ifølge kartet mulig å gå en trygg rute. Den avviker litt fra sommerura, men ikke mye. Det er ett heng hvor man må være forsiktig og velge rett trase, men der tror jeg det er merket med helårs metallstaker som viser vei!
  9. Du kan parkere på Frihetsli om vinteren, men derfra og inn til snuplassen er det ikke brøytet, så du må gå 6-7 km på bilveien først. Det er ingen bratte partier på bilveien og løypa opp til Dividalshytta går fint med pulk. Husk å ta av til venstre ved skiltet like etter snuplassen, ikke følg løypa som følger elva, for da får du en veldig bratt oppstigning til hytta på slutten. Det er fint pulkterreng videre til Havga. Her ligger også Havgahytta som har et åpent rom med to sengeplasser. Derfra går det an å ta seg videre til Vuomajavri gjennom Galggovaggi, rett vest for Havgahytta. Fra Vuoma går det fint å ta seg ned Ajnavassdalen, hold dere etter hvert på nordsiden av elva og sikt dere inn på Ole Nergårdbua (statskog), hvor det er greit å krysse divielva på isen. Derfra følger man løypa ned til snuplassen. Dette tror jeg er en fin rute for en ukestur med pulk.
  10. Har BC på Fisher E99 og 75 mm på Fisher E109 (Rottefella Riva 3) og på Åsnes Nansen (Voilé 3-pin cable). Så ja, BC-bindingen er på typiske gå-ski, de andre er mer kjøre-ski, så egenskapene er ikke helt sammenlignbare.
  11. Bora 95 holder fint til godt over en uke i fjellet (telttur) for meg, både sommer og vinter. Men da er den ikke større en den må være.
  12. I tuppen av 75mm skoene er det støpt inn en metallplate med tre hull i, så det blir jo litt "metall festet i metall" her også, i tillegg til klypa over. Derfor piper skoene i sikkerhetskontrollen på flyplassene, metallplaten kommer godt til syne på vekterens skjerm . Jeg har selv begge systemene og opplever også 75mm-bindingen som mer stødig. Kanskje fordi med en 75mm-binding, så sitter "hele bredden" til skoen fast, mens med en BC-binding er det bare noen få cm hvor skien sitter fast i støvelen, også er det muligheten for hælwire med 75mm da, som gir enda bedre svingegenskaper.
  13. Det hadde også vært flott om filmen innimellom viser på et kart hvor du er og hvilken rute du har gått. Det gir inspirasjon til folk som kan tenke seg å ta seg en tur til et av områdene du har vært i!
  14. Før jeg fikk meg pulk gikk jeg også med sekk opp mot 30 kg, med isbor, telt osv. Nå som jeg er blitt vant til å gå med pulk på slike turer kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til kun sekk. Selv i relativt kupert terreng synes jeg pulk er å foretrekke.
  15. Synes sammenligningen med støy fra motorbåter er litt søkt. Er vel ganske mange flere som driver med friluftsliv i fjellet til alle årstider enn det er folk som padler eller ror, særlig om vinteren. Det er dessuten mye nyttetransport og ferger/hurtigbåter på sjøen som lager støy uansett, det er det ikke så mye av på fjellet.
  16. Hadde det vært en drøy uke eller to ville jeg ikke tenkt på det som en stor risiko. Det kommer også helt an på hvor bilen står parkert. Risikoen for at noe skjer er selvsagt størst når bilen står langs hovedveier med mye langdistansetrafikk. Hvis man kan parkere innerst på en blindvei langt inn i skogen der nesten ingen ferdes er nok risikoen for innbrudd minimal. Jeg ville i ditt tilfelle kanskje forhørt meg med noen av de nærmeste bebodde husstandene der du ønsker å parkere. Kanskje man møter en gårdeier med god plass på gården hvor bilen kan stå trygt og litt under oppsyn. Dette kan være lurt uansett slik at naboene vet om bilen og hvorfor den står der så lenge, slik at folk ikke blir bekymret for at noe har skjedd.
  17. Har tatt fly med turutstyr. Ski kan du legge i en skibag og evt. fylle den opp med annet utstyr som passer inn i den. Å sende pulk med fly er heller ikke noe problem, bare sørg for å feste draget skikkelig til pulken med reimer e.l. Men gassbokser eller fylte bensinflasker til primus er selvsagt forbudt. Hvis du reiser med SAS/Widerøe og ikke har med annen bagasje må du ikke betale ekstra for enten skibag eller pulk (såfremt pulken veier under 23 kg). Skal du ha med begge deler må du regne med 170 kr ekstra per vei (med SAS Go-billett). Med Norwegian er det litt dyrere tror jeg, spesielt om du skal fly flere strekninger per vei. Hvis du skal ha med to tunge kolli på fly som veier godt over 23 kg hver kan det fort lønne seg å kjøpe en SAS Plus-billett, da betaler du ingenting ekstra.
  18. Jeg har kun erfaring med Fjellpulken X-country 130. Jeg er meget fornøyd med hvordan pulken oppfører seg på alle typer underlag. Jeg har som regel hatt ganske tung last i den, inkludert isbor og full oppakning med telt, kokeutstyr osv. Jeg pleier å legge isboret nederst og lette ting øverst, da velter den så å si aldri, heller ikke i dyp snø. Den har plastmeier, og bredden samsvarer stort sett med skispor, men det er ikke nødvendigvis slik at puken da alltid følger sporet, den kan legge seg litt på skrå ned i en av sporene, men det er ikke noe problem, den velter ikke. Også i svingete nedkjøringer fra fjell oppfører den seg utmerket. Jeg ble overrasket over hvor enkelt det var å kjøre ned bakker med mange svinger med denne pulken. Alle pulker er nok tunge å dra i dyp løssnø, men jeg synes det er helt overkommelig med denne.
  19. Jeg ville uansett valgt å ta med telt så lenge det ikke er store hytter med mange sengeplasser man skal besøke. Hva gjør dere hvis koiene er fulle eller det er tomt for ved? Er dere to går det greit å fordele vekten av teltet og primus/plugger på to sekker, da blir det helt overkommelig. Jeg har selv vært på flere lange teltturer vinterstid med en kompis, med alt av sikkerhetsutstyr og isbor på sekken, uten at noen av oss hadde pulk. Tar man med telt kan man droppe fjellduk/vindsekk, ihvertfall hvis man stort sett holder seg i nærheten av skoggrensen. Hvis man planlegger overnattinger i koier kan man likevel redusere mengden drivstoff dere tar med til primusen i forhold til en ren telttur. Ellers bør dere ha skikkelige vintersoveposer etter min mening.
  20. Jeg har i flere år brukt Hilleberg sine snøplugger. De selges i sett på 6 stk. Jeg har som regel hatt med ett eller to sett, avhengig om jeg har gått alene eller ikke. Ski og staver kan nemlig også fint brukes som plugger. Pluggene mine er 30 cm lange og det holder i massevis. Som regel graver jeg de et stykke ned i snøen slik at de ligger horisontalt, festet med det ferdigmonterte tauet midt på pluggen til teltet med klipsen. Det sitter som støpt, og ingen av mine plugger er så langt blitt bøyd.
  21. Jeg har gått mange skiturer i området, men ikke en lang sammenhengende tur slik du planlegger. Jeg har gått fra Gahperus til Somas på ski t/r, og jeg har gått fra E8 ved Helligskogen mot Halti ved grensen og ned Kåfjorddalen. Jeg har også gått fra Galggojavri langs grensen nordover på isfisketur. Sør for E8 har jeg gått på ski fra Kilpis til Golda, Gappo og ned Signaldalen, og jeg har gått fra Rostahytta til Dærta via Stor-Rosta, og ned ved Devdisjavri. Jeg har også gått noen turer på ski i og rundt Dividalen. Jeg har ikke gått ned til Skibotn, men det lar seg nok gjøre.
  22. Jeg har gått deler av denne ruta både vinterstid og sommerstid. For å starte fra Reisadalen, så vil jeg anbefale å starte fra Gahperus et stykke opp i dalen, istedenfor å gå fra Saraelv. Fra Saraelv er det bratt opp gjennom tett skog, men fra Gahperus går det en anleggsvei opp. Det går også skuterløype der. Det er litt langt derfra til Somashytta, så å ha med telt kan være lurt. Strekningen fra Somashytta gjennom Finland har jeg ikke gått, men jeg tror det er greit skiterreng der. Alternativt kan man følge grensa og bruke Statskoghyttene langs grensa (Bizushytta og Loassohytta), og krysse E8 ved Galggojavri, og videre til Goldahytta. Derfra er det en kort og enkel dagsmarsj til Gappohytta. Videre fra Gappohytta og Sørover via Rosta og Dærta går fint. Skal du videre mot Voumahytta og Altevatn så må du ned i skogen i Dividalen. Der kan det være mye løssnø og "sukker", men det kan også være fint føre.
  23. Steggen

    Drivaduppen

    Jeg knytter bare fortommen fast rundt blykula nederst på duppen, som regel ca. 1 meter lang, og hvirvelen øverst fester jeg til hempa på sena. Vet ikke om dette er den rette metoden, men det har ihvertfall fungert greit for meg. Fyller som regel litt vann i den nederste delen av duppen, men ikke helt fullt.
  24. Steggen

    Drivaduppen....

    Jeg knytter bare fortommen fast rundt blykula nederst på duppen, som regel ca. 1 meter lang, og hvirvelen øverst fester jeg til hempa på sena. Vet ikke om dette er den rette metoden, men det har ihvertfall fungert greit for meg. Fyller som regel litt vann i den nederste delen av duppen, men ikke helt fullt.
  25. Borgern, det brukes svært lite antiobiotika i oppdrettsnæringen. Forbruket var høyt frem til begynnelsen av 90-tallet, men siden da har det vært svært lavt. Under 1 % av fisken blir behandlet med antibiotika, og da er det som regel kun snakk om en kur på 7 dager. I landbruket er forbruket fire ganger høyere, selv om det produseres fire ganger mer fisk i Norge enn kjøtt... http://ilaks.no/fire-ganger-mer-antibiotika-i-landbruk-enn-i-laks/
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.