Innaktiv bruker

Myggsesongens start er avhengig av temperatur og snøsmelting. Dette kan være rundt starten av juli +- noen uker. Som nevnt kan du kjøpe myggmiddel i Finland som inneholder mer DEET en tilatt i Norge. 50% kan være greit i noen tilfeller, men dette garanterer ikke at myggen holder seg unna, selv om den ikke stikker. Høyt innhold av DEET er også helseskadelig om det blir brukt over tid. Prøv å søle litt på en plastpose, og se hva som skjer med trykket... Mitt råd er å ta med myggnett som kan brukes mens du fisker o.l. sammen med lette og tette klær. Ellers er mitt inntrykk at myggen i nord er omtrent like oppskrytt som myggen på fjellet i sør. Den er stort sett et problem for de som skal sitte ute på verandaen på kvelden, eller ikek er vant med å være ute. Selv har jeg oppdaget, min overaskelse, at myggen "ikke virker" lenger. Selv om jeg ser myggen stikke, og lar den få gjøre sitt i fred, kommer det ingen kløende myggstikk.

Løst utstyr er festet med strikk til klærne, eller snor rundt halsen. Jeg har faste poser, med fast innhold som alltid er med på tur. Jeg har lister for hva som skal pakkes. Men noen ganger svikter rutinene... Her er noen få eksempler på hva som er blitt glemmt på tur: Jakke (Oppdaget etter å ha kjørt 50 kilometer, og tatt en ferge) Langt undertøy (Oppdaget etter at yttertøyet var gjennomvått) Fjellsko (Oppdaget da jeg skulle skifte fra sandaler) Skisko (Oppdaget da vi hadde kommet til hytten for en helgetur med skikjøring på Oppdal) Kokekar (Finnbiff med potetmos fra svartkjelen som løsning) Kopp (Nå har jeg alltid en reserve i diverse posen) Skje (Er nå festet med strikk til jakkelommen) Kniv (Heldigvis ligger det alltid en ekstra Letherman i repp settet) Mat (Heldigvis finnes det mye å spise i naturen, og Sushi er ikke å forakte om en har fiskelykke) Kart (Det ble tur med bilkart i 1:365000 i Femundsmarka) Det begynner å bli en lang liste etterhvert...

Takk for det Alta er helt sikkert et godt sted å studere! Så lenge linjen har aktiviteter du er interessert i, er det ikke mye å tvile på. Naturen i området byr på det meste, fra vandring på flate vidder til krevende toppturer på ski. Lykke til.

På turkartet for femundsmarka er en del market inn. Kan nevne noen: Roastbua i innoset til Roasten (Koiedongen er dessverre sporløst forsvunnet) Røosbua ved bryggen ved Røoset Roastkoia ved Roastbekken Kløfthåbua ved utoset til Kløfthåen Møllerbua ved Litl Buddhåen Muggsjøbua Muggsjølia Jeg har noen bilder fra ulike buer. Skal se om jeg får tid og mulighet til å finne frem og legge ut litt info og bilder på bloggen de neste ukene.

Reisadalen fra Nedrefoss hytta og oppover (herlig parti med gammelskog). Går du Nordkalottruta fra Kautokeino så vil du gå ned Reisadalen. Grøvudalen (Gjerne når en kommer fra Dovrefjell og går ned dalen). Og alt i Romsdalsområdet

Jeg har en friluftsutdannelse fra Sogndal, så kjenner ikke detaljene i Alta. Forskjellen ligger for det meste i at de ulike høgskolene som tilbyr friluftslivsstudier tilpasser seg lokale tradisjoner og natur. I Sogndal er for eksempel hovedvekten lagt på bre og høyfjell sommer og vinter. Likevel, ut fra studiebeskrivelsen, er det en del fellestrekk. På begge studiene er årstudiet andre året av en bachelor grad. Det er en god blanding av teori og praksis/turer. Osv. Teorien i Sogndal, og sannsynligvis også i Alta, var lagt opp rundt forelesninger og egenstudier. Teori og turer følger samme emne, noe som vil si at det gjerne starter med litt innledende teori, før en tur/ekskursjon, etterarbeid med turen (turlogger/refleksjon) og videre teori. Friluftstudiet følger samme timetall som andre studier ved høgskolen. Siden det går med mange timer for veilederne på turer, er det mange studiedager i løpet av året. Studiedager er ”fridager” til å lese pensum, eller praktisere friluftsferdigheter... På studiet i Sogndal var det i løpet av andre året (som er det samme som årsstudium) 9 turer på til sammen 37 dager. I tilegg hadde vi 2 uker med praksis (var på tur med en folkehøgskole) og en del dagsturer/ekskursjoner i emner som orientering, og lignende. På bloggen min kan du for øvrig se litt av hva vi gjorde på bachelorstudiet i friluftsliv: http://vandringsmannen.blogspot.com/2009/10/bachelor-friluftsliv.html En ting er sikkert. Du får nok tid til å dyrke friluftsinteressen i løpet av studiet. Selv hadde jeg ca 200 dager ute i løpet av året. Og området rundt Alta har mye å tilby hele året!

Det enkleste er å kjøpe jaktkort gjennom inaturfor området Osmarka. http://www.inatur.no/infopages/00/03/00/17/Statskog-Smaaviltjakt-paa-Moere.html Der er det skogsfugl, småvilt og noe rype. Ca 1/2 times tur fra Molde. Ellers er det litt mer utfordrende. I de fleste områder er det ikke organisert salg av jaktkort. Jeg hadde meg en runde innom alle steder de tidligere solgte jaktkort tidligere i høst. Da var svaret at de ikke hadde fått noen kort å selge. For enkelte områder ble det også snakket om en selvpålagt fredning noen år. En mulighet er å spørre grunneiere. Litt tjuvjakt er jo også en mulighet...

Et ikke helt ukjent fenomen det der nei... Men, det går seg til bare en holder på lenge nok:P Kanskje ikke så rart forresten. De færreste er ute på egne overnattingsturer i all slags vær. Da blir friluftsliv dagsturen til nærmeste turkassen. Resultatet er at assosiasjonene til overnattingsturer er skapt av friluftsgudene på TV. Da blir man straks Monsen når man har vært på tur, over flere dager. Hadde forresten en absurd samtale i USA for et par år siden. I gangen der jeg bodde var det en som neppe hadde satt sine bein utenfor veien siden han snublet i en rot i barndommen. Da jeg nevnte at jeg skulle på tur, var det ikke måte på ukjente problemer han ikke kunne forstå var mulig å overleve: Hva skal man spise o.l.(å ta med matpakke var et ukjent fenomen, med en McDonalds innefor kort kjøredistanse). Det ble stille en stund. Så begynte det å regne ute, og fra karen kom det et skremt spørsmål: Men, hva gjør du om det begynner å regne når du er ute?

Jeg tok en runde på nett, og oppdaterte listen over steder som omhandler naturliv/survival/bushcraft. De fleste sidene er svenske eller engelsk språklige sider. De sidene jeg har sett på norsk, som reklamerer for overlevelseskurs og lignende, fortjener etter min mening ikke den beskrivelsen. Eventer kan være mer beskrivende... Et minstekrav jeg stiller til en god nettside, blogg eller bok er at det blir benyttet bilder. I bokhandelen finnes mange bøker med tegninger, men ingen bilder. Er det ikke bilder av det som beskrives, så stoler jeg ikke på teksten. Mye uten bilder har preg av å være ren fyll, som er konstruert som en god ide. Naturliv handler ikke om mange og avanserte teknikker. Det skal være enkelt, og fungere. Til slutt handler det om kun en ting: Fungerer det? Diskusjon slutt, eller? Liste med oppdateringene Hele listen

Stormklaffer passer ikke til ”tett på kroppen” designet, så da trenger vi de ikke. Nødvendig, eller ikke? Ikke lenge siden jeg var på tur der en Norrøna Lofoten jakke måtte holdes samlet med sikkerhetsnål. Er vel stort sett samme glidelås fra samme produsent på alle jakker.

Om en lar være å måle Clausens suksess opp mot at han skal være ute et år (litt tidlig for det), så er det imponerende å ha levd på denne måten i tre måneder! 21,5 kg på 3 måneder sier ikke så veldig mye, om en ikke kjenner de tekniske data på godeste Clausen (høyde, normalvekt, vekt ved start, fettprosent, osv.). Stoffet som er lagt ut på siden, er jo også ganske sparsommelig for å følge prosjektet... Siden det skrives at han har "spist seg opp" i forkant, er det ganske naturlig at vekten raser av. For å spise seg kraftig opp, vil en måtte ha et annet næringsinntak en det kroppen normalt er vant med. Dette påvirker også forbrenningen, som vil øke. Er en aktiv i samme perioden, vil en del av vektøkningen være muskelmasse, noe som resulterer i økt forbrenning. Det hadde vært interessant å se hvor mye av vektreduksjonen som faktisk er fett, og hvor mye som er fettfri muskelmasse. Ser heller ingen grunn til at han skal være bekymret for vinteren. Om han har vært ivrig i starten, og brukt mye tid og energi på å etablere rutiner og filme det hele, har han hatt stort energiforbruk. Når vinteren kommer, vil det være naturlig at rytmen senkes. Snø og lengre netter vil føre til roligere dager. Har han forberedt seg godt, og har god tilgang til ved og mat, tror jeg han vil fullføre prosjektet. Blir vel neppe å kaste inn håndkleet uansett, siden det er investert så mye i prosjektet, så muligens en omdefinering av rammene?

Jeg kjøpte min første Trollveggen GTX I 1996, og oppgradert med XCR versjon når den kom. I fjor skiftet jeg bukse til Proshell versjon. Erfaringen med første buksen var at denne ”ikke lot seg slite ut”. Sømmene gikk opp noen ganger, og buksen fikk seg noen omganger med symaskinen. Eneste rifter var fra stegjern helt nederst, men ikke gjennom Cordura forsterkningen. XCR versjonen har også tålt meget hard bruk tilfredsstillende. Denne har jeg imidlertid opplevd delaminering på. På ProShell buksen har jeg fått rifter (hull) på knærne, uten at jeg engang vet hvordan de har oppstått. Erfaringen er at slitestyrke og kvalitet har blitt betraktelig dårligere! Jeg vil beskrive det som en halvering av slitestyrke for hver ny modell. Bortsett fra slitestyrken (som er lik på stort sett alle med samme membran), mener jeg trollveggen er blant de beste plaggene.

Et greit tips for å spare kniven (er jo best effekt med eggen...) litt: Et baufilblad vil gi betraktelig mer gnister en ved bruk av kniv. Knekk til en bit av et baufilblad på ca 10 cm. Bruk enden med hull... Fest denne til fyrstålet med en passe lang snor, og du har alltid en perfekt kombinasjon. I sekken eller lommen ligger det stort sett alltid en vanntett pose med never. Noe av neveren vil ”smuldre opp”, og dette støvet er perfekt til å fyre opp.

Takker for innspill! Jeg tar alle bilder i RAW+ (både RAW og JPG) innstillingen i kameraet, slik at jeg har muligheten til å redigere litt. Utfordringen er å beholde varmen i bålsirkelen når en forsøker å få frem litt utenfor selve bålet. På bålbilder har jeg som regel tatt flere eksponeringer i håp om å få et riktig. Som regel blir det et par ok bilder, men det mangler det som skal til for å kunne kalles et blinkskudd, selv med redigering. Jeg forsøkte HDR på noen bilder der jeg har ulike eksponeringer. Resultatet ble mildt sagt varierende. Det fungerte ikke med bevegelse, og flammene er det vanskelig å få like i flere eksponeringer... Jeg får ta med kameraet og prøve mer. Er vel eneste muligheten for å lære mer det

Litt egenreklame, men det får gå for denne gangen Jeg la ut listen over filmer og TV serier på bloggen min. Jeg la også til noen bøker og nettsider. Siden Naturliv (survival/overlevelse/enkelt friluftsliv/buschcraft) er en av mine store interesser, kommer jeg til å oppdatere listen etter hvert. Om noen kommer over noe av god kvalitet, er det bare å tipse! Tips på mail eller som en kommentar på bloggen. Link til bloggposten http://vandringsmannen.blogspot.com/2009/10/survival-og-naturliv-i-ord-og-film.html

HDR høres ut som en interessant mulighet når en har med stativ, og fokuserer på det perfekte bildet. Bruker for øvrig Photoshop CS3, og mener det skal være mulig der? Virker ikke så enkelt når en prøver seg på håndholdt, og med bevegelse i bildet. Eller er dette også mulig?

Mørke høstkvelder er godt egnet til å ta igjen litt redigeringsarbeid i fotoalbumet. Hvitbalansen og eksponeringen på bålbilder er ofte en utfordring. 1. Er det noen som har gode tips til redigeringsarbeidet? Gjerne innstillinger som får frem den gode stemningen, og innstillinger som får frem detaljer utenfor selve bålringen. 2. Tips til innstillinger av kameraet i felt, slik at en slipper å sitte igjen med tome piksler i flammen og utenfor sentrum? Drømmebildet av bål er: en gruppe mennesker som sitter i lyset fra bålet under en gamel furu. Før å gjøre det litt vanskeligere, så er det vinter, fullmånen lyser, og en skimter silhuett av fjell i bakgrunnen. Tar med et bilde som kan brukes som utgangspunkt for tips og diskusjon.

Ut fra hva du skriver, forstår jeg det som om du er ute etter å leve et enkelt naturliv, fremfor å reise på en ”overlevelsestur”. Her er noen anbefalte TV serier, episoder og filmer som omhandler Survival/Naturliv. Jeg kommer sikkert til å nevne noen bøker og nettsider senere. Som nevnt ovenfor, så kan Kristoffer Clausens En Vill Mann prosjekt anbefales! www.envillmann.no Ray Mears: Noen anbefalte. http://www.raymears.com/ Ørken og jungel er vel mindre relevant. Mye inspirasjon og naturglede i disse programmene. De er også lærerike på både gamle tradisjoner, teknikker og litt overlevelse/spiselige ting i naturen. World of Survival: Sesong 1, Episode 3 – Siberia Extreme Survival: 1999 - 2002: Sesong 2, Episode 2 - The Rocky Mountains Sesong 3, Episode 3 - Alaska Solomon Bushcraft: 2004 - 2005: Sesong 1, Episode 1 - Aboriginal Britain Sesong 2, Episode 2 - Canoe Journey Sesong 2, Episode 3 - American Prairies Sesong 2, Episode 4 – Sweden Sesong 2, Episode 5 - Four Seasons Wild Food: 2007: 5 episoder Suvivorman: Noen anbefalte. http://lesstroud.ca Serien fokuserer mest på det å overleve alene uten mat og utstyr. Bli inspirert av teknikker og hvordan du kan gjøre det enkelt i naturen. Det mest lærerike i seriene er hvordan en kan improvisere og utnytte det en har tilgjengelig. Ta med mat på turen, og utforsk de mulighetene som er i naturen. Sesong 1: Episode 2 Mountain og 7 Boreal Forest Sesong 2: Episode 6 Alaska Sesong 3: Episode 2-Rockie Mountains, 3- Arctic Tundra og 4- Deep Woods Out of the Wild - The Alaska Experiment http://dsc.discovery.com/tv/out-of-the-wild/out-of-the-wild.html Serie på 8 episoder fra Discovery der en gruppe skal ta seg ut av Alaskas villmark. De har noe utstyr, og minimalt med mat. Serien er god, men fokuserer mye på at det er såååå slitsomt. Hadde kommentatoren holdt kjeft hadde det tatts eg betraktelig opp. Ser en bort fra den slitsomme trangen til å dramatisere og gjøre spennende, så er den god. Man vs Wild Bear Grylls sin serie på Discovery anbefales ikke for den som ønsker å lære noe. Kravet om å være dramatisk og underholde, fører til mange direkte farlige situasjoner. For eksempel: Å hoppe i en kald elv for å komme seg raskt nedover (Nedkjøling og fare for skader...) og mange dramatiske hopp i elv og ned bakker. Eksemplene er absolutt ikke noe du vil forsøke på når du er alene på tur! Filmer: Into the Wild: Film basert på en sann historie. Grei underholdning. http://en.wikipedia.org/wiki/Into_the_Wild Alone in the Wilderness: Meget bra dokumentar! Dick Proenneke “førtidspenjonerte” seg, bega se gut I Alaskas villmark, bygde en tømmerhytte alene og levde et enkelt liv i naturen. Alt filmet han med eget kamera. http://www.dickproenneke.com/ Se filmen på nett: http://www.megavideo.com/?v=38AAZ9TK The Frozen North: Dokumentar. Mer om Dick Proennekes liv i Alaskas villmark. http://www.dickproenneke.com/ Se også tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17431

Bare hyggelig å kunne svare! Om du skriver litt mer om bakgrunnen for at du har lyst på en slik tur, og hvilken opplevelse og utfordringer du søker, så kan jeg muligens komme med mange gode tips, både praktiske, egne erfaringer og ikke minst lesestoff og film for mørke høstkvelder.

Noen kommentarer på utstyret: Av erfaring ville jeg ikke valgt GTX klær for en slik tur. Aktivitetene du kommer til å gjennomføre vil slite hardt på klærne. Tipset er å satse på noe mer solid (og billigere), for eksempel kraftig og tettvevd bomull. Med tanke på nedbør fungerer en solid regndress godt om ikke aktivitetsnivået er for høyt. For sikkerheten bør du selvsagt ta med kart og kompass, slik at du er sikker på å navigere ut, eller kunne oppgi riktig posisjon om uhellet er ute. Å leve av fiske, ris og ”hjemmebakt” brød kan fungere godt. En enkel og grei oppskrift er et par kopper mel, 1/2 ts bakepulver, og gjerne litt sukker. Stekes som brød eller pannekake etter hva du har lyst på. Mat fra naturen, ut over fisk, kan være en ide om du vil ha litt ekstra smak og vitaminer. Avhengig av når du starter kan dette være sevje fra bjørk om våren (kokes til sirup og has på brødet), rotstokk fra sivplaner er søt og god om sommeren, og på høsten er det rørt syltetøy som gjelder. Som drikke kan du også koke te av diverse planter og trær. Jeg har sansen for te av furu, gran og einer, men det er mange som ikke liker denne smaken. Kok opp en halv liter vann, ha i en neve bar og la det trekke i 20 minutter så har du en varm kopp full av C vitaminer. Te kan også kokes av mange lyngsorter og andre planter, for eksempel smaker røslyng godt. Jeg har for øvrig tidligere jobbet med overlevelsestrening i forsvaret, så om du kommer på noen spesielle spørsmål kan jeg forsøke å svare så godt jeg kan. Lykke til med planlegging og gjennomføring!

Tror ikke sokkene har mye å si for om det lukter eller ikke. Har selv erfaring med at skoene begynner å avgi en meget aromatisk odør etter 40-50 brukerdøgn. Dette er uavhengig av om det er membran (forsvarets marsjstøvel, Alfa membran, Lowa, etc.). Om skoene ofte er våte, og spesielt om det gås mye i myr kommer lukten raskt. For å utsette problemet er erfaringen at det er greit å ha 2-4 forskjellige par som det byttes på. Da får skoene tid til å tørke, og lufte seg mellom hver gang de er i bruk. Når det ikke lenger er mulig å oppbevare skoene innendørs er det tid for kraftige tiltak. En tur innom dykkerbutikken kan vare løsningen. Der får du et middel for å rengjøre våtdrakter. Så er det å rengjøre grundig og behandle skoene med omsorg. Erfaringsmessig så tar membranen kvelden etter en slik behandlig (gjerne kombinert med en skikkelig bløtlegging). Lukten holder seg borte nesten like lenge som når skoene var nye. Du må imidlertid jobbe litt mer for å holde de vantette.

høydeskrekken er solid forankret i kroppen den. Kan kjenne suget når jeg står på et litt luftigt sted. Er det bratt, må jeg finne noe å holde hendene i for å kunne se meg rundt og ta fokus vekk fra situasjonen. Dette er vel mer eller mindre en normal reaksjon vil jeg tro. Som nevnt så tror jeg det handler om å kunne kontrolere situasjonen. høydeskrekk er slik mer en angst, en en frykt for å ramle. Som eksempel kan jeg nevne klatring. Så snart tau er festet, forsvinner høydeskrekken. Da fremstår situasjonen som noe jeg kan kontrolere ved å minimere risikoen. Likeledes er det på ski. Når jeg kommer ut i de brattere områder, der det ikke er gitt at en stopper av seg selv etter noen kast ned siden, kan jeg nesten fryse fast i situasjonen om jeg tar meg opp uten ski. Så snart skiene er festet, forsvinner skrekken, og det er bare å nyte nedkjøringen. Begge disse eksemplene handler om å kjenne situasjonen og oppleve at en mestrer/kontrolerer aktiviteten. Derfor kan en oppleve at, for eksempel, en base hopper, som jo skulle føle seg hjemme i de luftige omgivelser, kan fryse i klatreveggen når han forsøker seg første gang. Tidligere negative erfaringer kan selvsagt også spille inn. Da kan det vare snakk om å ha opplevd å miste kontrollen, og ikke mestre en situasjon. Jeg har selv, for mange år siden opplevd å ta tak i en stein, som ramlet ut, og jeg holdt på å ramle ned ca 5 meter. Det var snakk om bratt klyving, og jeg måtte ha oppmuntring og jobbe hardt mentalt for å greie å flytte armer og bein etter det. Hendelsen satt i en stund, men etterhvert jobbet jeg meg over barieren og kunne kjenne mestring igjen. Uansett, litt kontrolert frykt og adrenalin på en luftig pasasje eller i klatreveggen er noe jeg unner alle

Ut på tur, aldri sur Turen fra Narvikfjellene gjennom sverige til Sulitjelma er en etappe som kan anbefales. Er fint innenfor grensen til Norge også, men litt mer utfordrende å gå. Norge på langs er en "vanlig" tur, riktig nok med en grei varighet, men ingen prestasjon eller ekspedisjon. Ser ingen grunn til å skulle ha noen regler, det får bli opp til den enkelte. Hvor en starter og slutte kan jo også diskuteres, og om en kan ha "pauser" underveis. Går selv turen i tre etapper. Så om en går innom Sverige eller ikke, får en selv avgjore ut fra sine mål. Er målet å vare ute på en lang tur, kose seg underveis, og svinge fiskestangen, så kan kan en kose seg over grensen også. Og så er det rimeligere å fylle proviant posen på svensk/finsk side, spesielt om en har en svakhet for nikotin God tur

Høres ut som blokkebær, som også lenken viser. Helt grei å spise, og har et ufortjent dårlig rykte. Dette har noe med gammel overtro, om jeg ikke husker helt feil. Religion er sikkert blandet inn

Hei Skulle gjerne sneket meg til en tur sammen med dere! Men er litt opptatt med aa se etter gaupa her oppe i nord. Reiser ut i morgen for litt oppklaring og overvaaking God sommer og lykke til. Maatte mange ta turen opp i fjellheimen til dere. JE