ArneH

Jo, jeg har jo vært inne på tanken med tarp og kamuflasjenett, men er redd for at det blir for lite skjul og at fuglene forstyrres. Mulig jeg tar feil. Takk for tips Heriks 👍

Er på utkikk etter et telt som man kan sove i (helst utstrekt), plass til to personer og med kikkehull i de fleste retninger. Har sett på dette, men det blir litt smått. https://www.naturogfritid.no/produkt/kamuflasjetelt-bivi-hide-falco-mark-ii/ Noen som har noen tips?

Takk for innspill. Tror jeg satser på å slipe ned Nansenskia i første omgang, og så blir det sannsynligvis påfyll med andre ski senere. Skal se litt mer på Finnmark, ser det er flere som skryter av de. Med Nansen, Finnmark og treski på 2,40 bør jeg berge. Det er jo greit å ha til litt forskjellige formål... Ps. Hank sport kunne bestille opp E109 Villmarka på forespørsel, hvis noen vurderer de.

Vi har fått oss hund og er ute etter fjellski uten stålkant. Helst kunne vi tenkt oss ski som er omtrent like brede som Nansen/CecilieSkog, med fellesystem. Skiene vil bli brukt som allroundski til (lang)turer, fjelljakt, isfiske og skuterløyper. Til toppjakt vil jeg kjøpe lange treski. Har lest her på forumet og på nett og kommet frem til disse alternativene: 1) Åsnes Breidablikk. Virker unødvendig breie og tunge, og kan bli vanskelig/tunge å kante? 2) Åsnes Finnmark. Virker litt for smale igjen. Er redd bæreevnen blir for dårlig til vasing i bjørkebeltet på jakt. 3) Fischer E109 Villmarka. Ser ut til å være bra for vårt formål, men har de sluttet å produsere den? 4) Slipe ned kantene på Nansen/Cecilieskia. Ser at noen anbefaler dette og andre ikke. Er det virkelig sånn at det ikke hjelper (nok) å runde av stålkantene mtp skader? Er smørefrie ski verdt å se på? Setter pris på synspunkt eller andre alternativer 🙂

Ok, kanskje Svalbard vil fungere likevel. Den Cumulusposen så fin ut, men litt hissigere pris enn Svalbard. Takk for tips!

Egentlig så høy som mulig. Hun har en pose med en komforttemperatur på rundt -20, og den kan bli litt kald for henne, til tross for exped + bamse underlag.

Dama er på utkikk etter en skikkelig varm dunpose til vinterbruk. Noen som har tips til en god dunpose? Hun er 165 cm høy, og jeg er redd ekstremposene fra feks Helsport blir for lange. Jeg har Svalbard x-trem, men tror den blir for romslig og lang for henne, og dermed kald (eller blir de ikke det?). De kortere posene jeg har funnet mangler litt på komforttemperaturen (hun er en av de som fryser lett). Setter pris på tips 🙂

Det er et spjeld ja, men det har vært åpent. Tenkte ikke på at jeg kan skjære ut gnistfangeren i toppen, men det er jo selvfølgelig en mulighet for å slippe regnproblemet 👍

Jeg har en Robens Denali lavvoovn, og så lenge jeg fyrer med kløyva tørr ved går det fint, men innen 0,5-1 time med "villved" så tettes gnistfangeren, det bygges opp med sot i pipa og røyken kommer inn. Til slutt er det et hardt seigt lag med tjære i øverste del av pipa. Tyrived er selvfølgelig verst, men det er ofte det man har i skogen.. Slik jeg ser det er eneste mulighet å fjerne gnistfangeren, forlenge pipa litt og borre et par høl som dukbeskytteren kan festes i for å slippe å demontere hele greia og leke skorsteinsfeier flere ganger om dagen. Fyrer opp innerst i ovnen, har god trekk osv, men det ser ikke ut til å hjelpe. Er det noen som har erfaring med denne ovnen eller som fyrer uten gnistfanger? Duken på lavvoen er flammehemmende, men er likevel litt skeptisk til å sovne med dette i gang. Mye vind er vel ikke optimalt. Jeg bør vel også evt lage et patent for å hindre at det regner for mye inn i pipa når den ikke brukes.

Noen flere som har erfaringer med dette underlaget? Jeg er på utkikk etter et lettere underlag for vår/sommer/høst i regular wide form. For min del står det mellom ME aerostat synt 7 rw og Exped synt ul 7 mw. Førstnevnte veier 735 g og er 185 x 63 med 4.0 i r-verdi. Expeden veier 565 g, er 183 x 65 med r-verdi på 3.3. Ser for meg at ME er litt mer robust enn Exped, men vet ikke. Exped synt 7 (ikke ul) blir for tung med 1 kg. Noen som har noen tips, evt til andre underlag?

Det kan være et godt alternativ ja, takk for tips!

Hei! Kjæresten vurderer anskaffelse av pulk, men når hun prøvde min med Fjellpulkens standard pulksele viste det seg at hoftebeltet er alt for romslig, selv når det er strammet helt inn. Har sett litt på Fjellpulken sin Comfort pulksele, som skal være "bedre egnet for personer av små og medium størrelse". Noen som har erfaringer med denne? https://www.fjellpulken.no/butikk/sele-drag/fjellpulken-comfort-forsterket-pulksele-bla/ Selv er jeg omtrent 180 og slank, og har heller ikke mer enn 5-10 cm å gå på i hoftebeltet på Standard-selen. Kan denne Comfort-versjonen være et bedre valg enn Xpedition-selen for meg hvis jeg skal oppgradere min gamle?

En del forskjeller altså. Som mange sikkert vet kan det være verdt å merke seg at Fjellsport og mange andre aktører selger fjorårets modell til fullpris. Hos Fjellsport er den røde og grønne versjonen 2020-modell, men svart er 2019. Surt å legge 7 lapper på bordet og få noe annet enn det man trodde man betalte for.

Det så jeg ikke når jeg rota rundt der, men flott at du gjorde det. Takk skal du ha!

Hei! Er det noen som veit om det har skjedd forandringer fra 2019 modellen til 2020? Jeg tenker passform, materialer etc. Ser at alpha sv jakka har fått oppgradert goretexen fra 1.0 til 2.0. Veit ikke om det også gjelder beta-modellen, og evt hvor mye det har å si?

Ser bra ut, takk for hjelpa!

Noen som har tips om hvor man får kjøpt rimelige ullkartanker, eller eventuelt noen litt dyrere, hvis det er verdt prisen? Jeg skal bruke de i Neos forposer, så de kan gjerne være høye.

Det kan godt hende at fisken er litt var på fortomtykkelsen, men jeg tror lengden ned til blinken er viktigst. Hvis du kikkfisker og ser at fisken svømmer rundt blinken uten å ta så kan du prøve å forlenge fortommen enda litt mer enn den "obligatoriske" forlengelsen Espen nevner. Når det gjelder hovedsena har jeg litt vondt for å tro at fisken bryr seg om det er 0,25 eller 0,30 ovenfor blinken. En røyeblink er et rimelig fremmed element i et vann, og ofte har man til og med et blinkende lys over denne blinken, så om disse rare greiene har en tynn strek eller litt tynnere strek over seg tror jeg betyr veldig lite. Når det er 5 kilos fisk i vannet ditt så ville jeg følt meg rimelig naken om jeg kjørte en sånn på 0,25, og hadde lett byttet opp til 0,30 for å redusere sannsynligheten for å slite det som trolig hadde vært mitt livs fisk PS. Du bør ha 155 mm bor for å få opp de aller største i vannet. PSS. Legg gjerne ut en turrapport etter at du har vært på storrøyevannet

Jeg ville gått opp til minst 0,30 i senetykkelse. Når man kjører fisk på 2+ kg bare noen få meter under hullet kan det bli store belastninger på sena både mot iskant og pga plutselige utras. Hvis du bruker fluorkarbon til fortom er det viktig å være nøye med knutene og sjekke de litt oftere enn til vanlig. Til hovedsena er det viktig å bruke vanlig mono for å få litt strekk og demping. Du bør også velge en litt kraftig krok når det er såpass stor fisk i vannet. Når det gjelder fiske med mormyska vil jeg faktisk påstå at krokstørrelse/tykkelse er viktigere enn senetykkelse. Jeg har bøyd kroker og mistet flere storfisk på i den "vanlige" størrelsen på 5 mm selv med ganske forsiktig kjøring, og har av den grunn sluttet å bruke så små mormyskaer.

Ja det går an å prøve. Ser det står en del om forskjellene mellom renset bensin og miljøbensin/alkylatbensin her:

Bruker rensa bensin, vanlig kjele og brenneren er renset. Miljøbensin høres ut som et bra tips, tusen takk for det!

Fyrer en del i telt om vinteren med min Primus Omnifuel og sliter litt med lukta. Lyden kan jeg leve med, men når det blir en rimelig stram eksoslukt i tillegg så synes jeg ikke ulempene forsvarer varmen. Har god lufting i teltet. Hvordan opplever dere dette med fyring og lukt? På kortere turer har jeg tatt med ekstra rødsprit og spritbrenner til fyring. Lydløst og nesten luktfritt. Leser at rødsprit på Omnifuel ikke fungerer. Foretrekker Omnifuelen fremfor stormkjøkkenet til matlaging, bla. siden man slipper unna med mindre drivstoff med mfbrenner og bensin etc.

Gode poenger! Spesielt provoserende er det man planlegger denne lettvinte løsningen når vi har rævva full av klimagassbefengte oljepenger og har tjent store penger på å eksportere vannkraft fra elver lagt i rør i alle år - vi burde ta oss råd og tid til å unngå en videre ødeleggelse av naturen. Men så lenge kraftmarkedet fungerer og prisene ikke varierer ekstremt mye så er vel ikke dette en meningsløs sammenligning? Det er fortsatt et overskudd? Det er vel ingen som ønsker at vi skal koble oss av dette markedet og være selvforsynte året rundt. Jeg er ingen ekspert på dette, så jeg setter pris på all info.

Enig i at det kanskje var litt "harde ord", at det er lurt å være kildekritisk, og at man kanskje bør ta noe av det som står der med en klype salt. Samtidig tror jeg at man skal være forsiktig med å avskrive noen basert på bakgrunnen deres. Jeg tipper forfatteren har satt seg ganske mye grundigere inn i temaet enn de fleste politikerne på Stortinget. Kilder fra 2018 er heller ikke spesielt gamle. Det vil si at det var et kraftoverskudd på litt mer en 15 TWh i 2016, eller misforstår jeg noe? Det er omtrent det samme som forfatteren av Harvest-artikkelen påstår at overskuddet var i 2017, så jeg ser ikke helt poenget ditt. Her er tallene for 2017 (2018 er ikke beregnet enda, såvidt jeg kan se): https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar. Som du sier så kan produksjonen variere fra år til år. Hvor mye har ikke jeg oversikt over, men poenget er at vi har et greit overskudd og det er absolutt ikke noe hastverk med å bygge ut mer vindkraft på land før vi har sett på andre alternativer. Topper dekkes av det nordiske kraftmarkedet som vi er en del av, slik som foroll forklarte bra lengre opp her. Hadde vi ikke tømt magasinene når kraftprisene er gode er det heller ikke sikkert vi hadde hatt behov for å importere så mye som vi gjør. Befolkningsvekst og at forbruket er økende er tatt hensyn til i utregningene i Harvest-artikkelen. Det er ingen miljøorganisasjoner som sier at vi ikke trenger mer fornybar energi. Det som er poenget er at vi må ikke forhaste oss og gjøre uopprettelig skade på norsk natur før vi absolutt må. Vi har tid, strøm og penger nok til å vente og prøve å finne bedre alternativer (utbedring av eksisterende vannkraftverk, solceller, havvindmøller osv.)

Her er en oppklarende sak fra Harvest med harde tall og fakta angående temaet. Trenger Norge vind?: https://www.harvestmagazine.no/pan/trenger-vi-vind Sitat fra artikkelen: "Hvert år bruker vi ca. 130-135 terrawatt-timer (TWh) elektrisitet i Norge. (En terrawatt-time er en milliard kilowatt-timer.) Vi produserer ca. 145-150 TWh." Innen 2035 vil dette overskuddet dobles: "Med andre ord kan kraftoverskuddet dobles fra dagens 15 TWh til 30 TWh, selv om ikke et eneste nytt vindkraftverk skulle få konsesjon.". Det som legges til grunn for økningen er prosjekter som allerede er under utbygning eller har fått tillatelse, økt produksjon i vannkraft på grunn av klimaendringer, solcellepaneler m.m. Vi trenger altså ikke mer kraft med det første. Punktum. Et argument for å rasere mer norsk natur må i tilfelle være for å hjelpe til med å kutte Europas klimagassutslipp, men det er ikke sikkert at engang det vil ha en effekt (på grunn av usikkerhet i forhold til hvordan kvotesystemet vil utvikle seg). Det dekkes i denne artikkelen: https://www.harvestmagazine.no/pan/trenger-klimaet-norsk-vind