Ranglefanten

Det er noe uoversiktlig i skaret mot vesttoppen, men jeg tror nok 2290 er innenfor. Kanskje det? Kanskje "Den ynkelige steinhaugen Vest for Store Memurutinden Vesttoppen" hadde vært noe? Eller hva med "Himmelhaugen på Steinbjerget"?

Jeg kom opp i 7-8 meter bpf på den. http://tinderangling.no/Album/album070408/pages/070408%20083.html

Tjønnholsoksle V er lasermålt til pf 8,6 meter, mens Høgdebrotet NV er en bpf 8-10.

Både NØ og NV2 er sikre. NV1 bpf 10-12 meter, ganske sikker. Midtre bpf 8-10 meter, usikker. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=7198

På grunn av dårlige forhold har jeg ingen målinger på denne, men bpf 11 lover bra. Det er flere som har målt tilsvarende på Storebjørn N1 så denne er nok sannsynligvis god. Kulen du har målt er kanskje N2? Det ligger også en kandidat på ryggen mellom Skeie og Veslebjørn. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6944 Målt til bpf 8 meter under fine forhold. http://tinderangling.no/Tur/tur080704.php

Målt med laser i Gjendealpene 31. mai: Skarvflyløyfttinden SØ1 pf 15 Skarvflyløyfttinden SØ2 pf 15 Skarvflyløyfttinden SØ3 pf 14 Kandidattopper: Midtre Skarvflytinden N1 pf 14 478125 6811930 Midtre Skarvflytinden N2 pf 10 478045 6812145 Tjønnholsoksle V pf 8,6 479730 6811000 http://www.tinderangling.no/Tur/tur080531.php

S2 ligger ytterst på eggen, rett før den går over i breen. http://www.tinderangling.no/Album/album070402/pages/070402%20077.html VI målte nok ikke all verden i de forholdene som var, men jeg tror den er god. Så det du har målt er trolig kandidaten S0.

Jeg trodde både S1 og S2 skulle være sikre, men 8 meter under gode forhold lover jo ikke bra. Jeg mener det i tillegg også skal være et mulig pf 10 punkt utpå eggen. Profilen i bildet nedenfor viser profilen fra bildet ditt ganske godt.

Var det dette skaret du målte ? http://www.tinderangling.no/Album/album070402/pages/070402%20068.html

Vi målte disse med laser få timer etter at dere var der. 14 og 10 meter. Idiottoppen er hevet 8,6 meter over skaret, så samler du på denne, ja da er du ihuga. Vi hadde bedre hell fra sør, via snørenne nummer 3, godt beskrevet av bla Busken og Mayhassen i en annen tråd. Takk for rutebeskrivelse! Turrapport på www.tinderangling.no om ikke altfor lenge !

Dersom posisjonsangivelsen på gps på ett og samme sted varierer over tid og ikke skyldes interferens (Multipath distortion) vil jeg tro at 2 gpser vil være en fordel. Om det er slik i praksis er jeg litt usikker på. Jeg har jo gått flere turer med 2 like gpser og min erfaring fra sporloggen er at det er en nogenlunde konstant avstand mellom sporene. Jeg vil anta at interferens fra bakkereflekterte signaler vil være den største utfordringen å korrigere for. Denne størrelsen er sterkt avhengig av lokasjon og vanskelig å beregne. Det er nok mulig å isolere antenna på gpsen med en anordning som sperrer veien fra reflekterte signaler fra omgivelsene, men så skal man ha med seg dette også da. Det som står igjen er avrundingsfeil og denne får en ikke gjort så mye med, men den er heller ikke så veldig stor. Et typisk punkt med pf 13 meter og 75 meter horisontalt skar vil kunne bestemmes innenfor +/- 20 cm. Med pf 10 og 9 meter skar er usikkerheten +/- 1,3 meter (95% dekning).

Jeg tror ikke jeg har sett metoden til Torgeir beskrevet noe sted, men det er vel snakk om bruk av laservater? Med laservater er en fortsatt avhengig av å se lyset fra laseren, og i litt ugunstige lysforhold vil jeg tippe at det ikke blir mange horisontale meter pr. måling. Flere målepunkter gir større usikkerhet og så må også avstanden fra laserlyset til bakken bestemmes. Men med tålmodighet og nøyaktighet tror jeg dette kunne blitt mange kandidattoppers bane. Problemstillingen i bestemmelse av primærfaktor kan beskrives ved en rettvinklet trekant. Dersom en får kjennskap til en vilkårlig vinkel + en vilkårlig side, eller kjenner lengden av to sider, kan høyden bestemmes. I praksis er det enklest å bestemme vinkelen mellom den rette linja fra skar til toppunkt i forhold til horisontallinja (hosliggende katet) samt avstanden fra skar til toppunkt (hypotenusen). Til å bestemme avstanden skar-toppunkt brukes en laser avstandsmåler. Ved bruk av refleksplate har mange av disse en rekkevidde på opptil 200 meter. I motsetning til en laservater får en da lyset på bakken og det blir enklere å bestemme posisjon. Usikkerheten i avstandsmålinger med laser er i størrelsesorden millimeter. For å bestemme vinkelen mellom skar-topp og horisontallinja brukes en digital helningssensor. Leica har en håndholdt lasermåler med integrert helningssensor som dermed gjør det mulig å bestemme helningen samtidig som en gjør avstandsmålingen. I og med at helningen måles direkte i forhold til laserlyset blir det god nøyaktighet i målingene. Oppløsningen på måleinstrumentet er 0,05 grader mens usikkerheten er oppgitt til 0,15 grader. Ved kandidattoppen vest for Styggehøe ble refleksplata plassert i skaret. For å få et stabilt underlag til måleutstyr ble det valgt et punkt i nærheten av toppunktet på V2. Så ble avstand og vinkel til skaret bestemt først fra mellompunkt til skar og deretter fra mellompunkt til toppunkt. Resultatet ble 17,57 meter. Usikkerhet i målingen er ca 25 cm. Samme prosedyre på V1 fra samme skar gav 25,66 meter, Høyde på V1 er oppgitt til 2011 moh. V2 burde da ligge på 2011-25,66+17,57=2002,91. (I tråd med mine egne tidligere uttalte avrundingsregler burde denne vært oppgitt som 2002 moh. Noen få cm korreksjon i vardehøyde er det også.) Jeg vil tippe at i overkant av 90% av pf10 kandidatene kan måles og bestemmes ved denne metoden. Noen få vil nok ikke kunne bestemmes 100% på grunn av usikkerhet i helningssensor. På V1 og V2 hadde jeg også en annen teori jeg ønsket å teste. GPS er som kjent ikke spesielt god på vertikal posisjonsbestemmelse. Men den horisontale er det ingenting i veien med. Jeg noterte ned koordinatene på V1 og V2, gikk over ett par ganger og sjekket repeterbarheten. Med V1 på 665-691 og V2 på 904-613 gir pythagoras 251,4 meter mellom toppunktene i horisontalplanet. Med helningsmåleren ble vinkelen mellom V2-V1 og horisontalplan målt til -2,05 grader. Høydeforskjell V2-V1 blir da tan(2,05)x251,4 = 9,00 meter, som nok ikke er mer enn i underkant av meteren fra den sanne verdi. Det bør nok gjennomføres flere tester for å prøve teorien her, men dersom usikkerheten i relative avstander målt i horisontalplanet med GPS viser seg å ikke være for stor betyr det at en unngår å måtte måle helningen. Avstand skar-topp (hypotenus) kan bestemmes med laser eller tau el. mens avstanden i horisontalplanet (hosliggende katet) fra skar til den vertikale linja gjennom toppunkt bestemmes med GPS. Med pythagoras kan en da finne primærfaktor (motstående katet).

V4.1 er sannsynligvis god. V3.1 lå rundt 10 da vi målte der i fjor. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6605

Det skal være 12 meter ja, beklager. Er rettet opp nå.

Ny og forbedret målemetode for bestemmelse av pf har vært prøvd ut ved et par anledninger nå, og dette ser ut til å fungere meget bra. Avstand og inklinasjon er målt med laser avstandsmåler og digitalt klinometer. Måleverdier er rundet ned til nærmeste hele meter. Usikkerheten i målingene er kjent. Hellstugupiggen har pf 12 meter. Kandidattoppen Nørdre Bukkeholstinden Ø3 ( http://www.tinderangling.no/Album/album070415/pages/070415%2C14%20169.html ), vest for Nordaustre Bukkeholstinden 2011 har pf 17 meter og høyden er 8 meter lavere enn 2011, altså 2003. De to Bukkeholstindene burde vel høre til under Styggehøe, noe som også har vært nevnt tidligere bla her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8286. V1 og V2 er jo kjedelig da, men Bukkeholsnaboene vestafor kan vel fort bli misunnelige hvis man blir for kreativ, eller hur?