Gå til innhold
  • Bli medlem

Lekelysten82

Aktiv medlem
  • Innlegg

    11
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

7 Neutral

Om Lekelysten82

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Interests
    Generell friluftsliv, Trening, klatring, reiser , en god fest i lystig lag :)
  • Sted
    Hordaland, Sotra

Nylige profilbesøk

980 profilvisninger
  1. Hei. Den største forskjellen på heltau, halvtau er vel BRUKEN dei er tiltenkt for. Dette gjør også at dei har forskjellige egenskaper i korleis dei oppfører seg. Heltau er en arbeidshest og tåler som regel høyere krefter over flere ganger og masse slitasje. Dei er generelt litt tyngre enn halvtau. strekken i tauet er mer motstandsdykktig og kan dermed ta mange og harde fall før elasisiteten reduseres. Den vil som regel også påføre høyere krefter (fangrykk) på det som opptaar kreftene i eit fall, eks. bolten eller sikringsmiddel, eller klatreren selv. Siden fangrykket er høyere, kan dette ha større innvirkning ved naturlig sikring på marginale plaseringer. Noter at type håndbrems er også spiller en stor rolle her. Alt dette ette gjør at det passer godt til boltede ruter (sportsklatring) , spesielt der man vet at man vil falle mye. Halvtau er vel tillegnet mere naturlig klatring i fjellet, der en egentlig ikkje ønsker å ta fall. Dermed er det som regel ikkje ratet til å klare så mange og harde fall, og oppføre seg likt, som eit heltau. Fallene vil som regel vere mykere , men påvirke tauet mer, slik at elasiteten i tauet avtar raskere. Tauet henter seg også ofte senere inn igjen, enn eit heltau, slik at man ikkje ønsker mange harde fall etter hverandre. Halvtau er laget for å brukes i par i senarioer der man klatrer på led. Dette gjør at du får dobbel redundans i systemet ved eks. taukutt ( to tau må kappes istedet for eit) . Det gir deg full lengde på rapellene. Gjør redningscenarioer lettere ( flere muligheter med to tau). Selve klatringen kan få vesentlig mindre taudrag ved bruk av halvtau(rutene i fjellet kan vandrer mye), samt muligheten til å få flere valg ved sikringsarbeidet ; Man kan klippe begge viss man vil ha mindre dynamikk i eit fall, eks. over eit utspring, eller man kan klippe berre eit vis man vil minske belastningen på ein marginal sikring . Når alt er sagt, er desse forskjellene ikkje skrevet i stein og gjerne "visket" litt ut i dagens valg av klatretau. No får en dobbelt og trippel sertifiserte tau, i et og samme tau, som kan brukes til det meste. Det tar ikkje vekk det faktum at halvtau er å betrakte som mest brukt i alpin/fjellklatring, og heltau oftest brukes til sportsklatring på klippe. Be safe 😃
  2. Hei. Som PTG skrev, vil normal akseptert praksis vere å la dei to øverste sikringene (kortslyngene) henge igjen og bli firt ned igjen. Desse fungerer som to uavhengige sikkringsledd, som er normen å følge. Kortslyngene/karaninerene kan du hente igjen ved å bli firt ned fra toppankeret ovenfra, viss dette er lett tilgjengelig. Eller du kan få noen andre til å klatre ruta på led for deg og ta ned slyngene under nedfiringen. Desse to sikringspunkte ( boltene) vil da ikkje vere utlignet, men vil gi DOBBEL SIKKERHET (redundans) i systemet. I dette tilfelle, med en del klatretau utklatret, og kontrolert nedfiring, vil ikkje den øverste bolten/hengeren utsettes for store krefter da den ikkje vil oppleve fallkrefter, berre vekta av klatrer. Skulle den evt. svikte, vil du falle ned til neste bolt og den vil da oppleve større belastning (fallbelastning). Grunnet at du er i eit dynamisk system (bunnet inn i klatretau), og fallhøyden ned til neste bolt ikkje normalt er veldig lang, vil ikkje fangrykket på denne siste bolten bli særlig stort. Muligens berre opp mot 4 kn. Eit slikt tilfelle er da innenfor det man aksepterer som sikkert nok, da en bolt normalt sett ikkje vil ryke under en slik belastning viss den er i orden. Vert å merke at det altids finnes unntak til dette. Skulle boltene vere veldig gamle, rustne, løse, satt i dårlig fjell ol. Må man selv vurder hvor mye sikkerhet, som er sikkert nok. Det fins eksempler på gamle boltefelt som er annbefalt å ikkje klatre på før det er tatt en rebolting. God klatring.
  3. Den viktigeste forskjellen på seler med og uten sentralløkke, er hvordan dei vil oppføre seg ved eit fall. Sele med sentralløkke vil gi eit vesentlig mykere fall. Den vil starte med å løfte lårene oppover, samtidig som den da automatisk vil prøve å orientere deg i en bedre fall posisjon. Deretter vil kreftene forskyves mer mot hoftebeltet. Kreftene blir dermed fordelt over flere ledd, noe som vil medføre eit betydelig mykere og mere behagelig fall. Kreftene som påvirker selen blir bedre fordelt slik at dei ulike delene på selen blir utsatt for mindre krefter alt i alt. Dette fører til at selen kan tåle førstemansfall bedre og dermed gi bedre beskyttelse for klatrer ved harde fall. (førstemansfall) En annen vesentlig ting med sentralløkka er at den letter arbeidet med eks. sikringsarbeid, redning ol. Ulike seler har ulike bruksområde. Alpine seler for skikjøring er i all hovedsak laget for å sikkre deg i situasjoner der harde førstemansfall ikkje forventes, men mere "fall" av type utglidning på snø/is.
  4. Den skal stoppe eit fall, da det er det den er tiltenkt for, men da som sekunder sikkring. Denne er primert laget for industrien og må dermed brukes på høy taudiameter. Den er IKKJE tiltenkt det formålet du spør om, men som alle andre lignende produkt, lar det seg gjøre. Det er mye å ta hensyn til : Har den skarpe tenner som kan føre til taukutt ved langt fall? Passer den taudiameteren du skal bruke? En del slike klemmer vil ikkje ta viss du i panikk griper tak i den mens du faller..... eller viss du faller opp ned. Dei bør også festes slik at dei blir orientert rett vei i selen ved bruk av en brystsele eller lignende. Bruk dobbel sikring viss du skal clogge!! Det enkleste er knute på tauet under tauklemmen slik at klemmen stopper opp ved knuten viss den ikkje slår inn. Ved clogging på topptau bør du kjenne til ulike oppsett som trygger aktiviteten. Sett deg godt inn i dette FØR avgang.( Petzl har gode instruksjoner på hjemmesiden sin.) Verdt å nevne at det fins ulike produkter som er spesifikt tiltenkt selvsikring på topptau. Be safe.
  5. Gode skibriller er et must i ruskever. Noen som ikkje dogger så lett og med glass som hjelper deg se konturene i flatt lys. Liker selv glass i gulnyanse. En god buff til å beskytte ansiktet og som ikkje sitter for stramt inntil munnen. Syne det er eit kav å puste gjennom den då. Brukes ulike småbatterier, bruk litium og ikkje alkaniske, da dei fort tapper seg i kulde, noe litium ikkje gjør. Ein solkrem/leppomade er god viss du får skikkelig godver. uv strålingen er sterk på vinterfjellet: selv i overskyet ver. Husk å sikre teltet med snor under oppsett slik at det ikkje flyr av gårde i evt. kraftig vind. Alt etter når på året du tenker deg på tur, er det eit par ting å nevne: Drar du nermt/i påsken blir sikkerhetsmarginen mye bedre; Mere folk å treffe på. DNT Hyttene er åpne og bemannet. Bedre ver og lengre lyst Oppkjørte traseer som gjør at underlaget er hardere, vannkryssninger er trygge ( i stikketraseen), og ikkje minst har stikkingen av rutene ofte kommet på plass slik at navigering er mye enklere i dårlig sikt!! Angående vannkryssninger kan man fint studere litt på "iskart.no" viss man skal krysse vidda tidlig på året.
  6. Tusen takk for gode råd og info. Mente eg hadde hørt at det var mulig, men var litt usikker. Greit å ha det oppklart. Tror muligens min gps, en gammel etrex20, er for gammel. Har nedlasta eit garmin topo experience pro v3. på den. Skal ta å se om det kan funke for desse.
  7. Heisan. Noen som vet om det er mulig å få ein gps til å følge /låse seg på, ein spesifikt merka sti? Type slik kan man jo gjøre vis man vil at gps'en skal finne fram til ein stad ved å følge bilveier, der den ikkje vil vise veien i rett luftlinje, men spesifikt følge veibanens kurver ol. ? Eller kan gps' en berre gjøre slikt når man allerede har har lagrede "spor" å følge?
  8. Hei. Lurer på om noen vet om isforholda på vanna i vinterløypen mellom Finse - Krækkja er å rekne som trygg nå midt i januar, i henhold til veret som har vert fram til no? Noen som evt. Har gått ruten eller har erfaringer? Tenkte evt. en liten tur til helgen rundt finse for å leke litt med teltet og pusse litt på orienteringen. Tenkte muligens da å ta denne turen før stakene er kommet opp. Vermeldinga ser bra ut. Bra med kulde denne uken. Såg på "varsom" sine sider at små vann skulle vere trygge, mens mellomstore og store vann måtte ses ann . Er midnutvatnet og finnsbergvatnet å rekne som mellomstore?, mens Drageidfjorden er å ses på som stort? Såg nett over evt. Skredfare, men ruten ser bra ut og skal da også vere lagt opp slik at risiko minimeres for slikt, ifølge dnt. Tenker evt. Holde ekstra avstand frå sør enden av finnsberget ved oppstigningen fra finnsbergvatnet (i sørøst enden) . Erindres at denne oppstigningen både føltes og såg vesentlig brattere ut dei gangene eg har bannet meg opp der med pulk og ski før, enn det kartet viser akkurat no......!! he he. En stille hylles til helfellene mine.😊 Er isen ræv, koser eg meg like godt med en appelsin i tilnemte hytte sør for finsehytta! 😊
  9. Vil anbefale boken, overleve på naturens vilkår, av stefan kallman og harry sepp, på det sterkeste. Tar for seg det meste som skal til for å greie seg ute i norden, Mat, ly,, varme, medisin , skader,vann, osv. Den tar for seg mye annet enn berre mat, som berre er en del av hele pakka for å klare seg ute. Boken er tuftet på forskning, reelle fakta og lang erfaring. Den er bla. Pensum for spesialsoldater. Denne boka tar for seg det som vil vere reelt og som funker!! Viss det er mere kryddervekster du er ute etter, altså ikkje noe man får nevneverdig næring av, men som har gode elementer, så er desse bøkene greie: Medisinplanter i norge, av rolv hjelmstad og norsk smak, våre ville kryddervekster, av kari vetlesen. En annen bok eg gjerne vil nevne er sjømat fra fjæra, av stein mortensen, arne duinker og fredrik hald. Den tar for seg ting i fjæra som skjel, krabber, reker ol. Den tar også for havets planter, altså spiselig tang og tare. Må igjen poengtere at viss det er en bok du absolut vil ha, er det den første!
  10. Eit muligens dumt spørsmål, men har du sjekket at du bruker rett dyseåpning? Til bensin og renset bensin skal du bruke dysen merket 37 ( den midtterste i størrelsen av dei tre) Problem med flammen kan ellers vere møkkete/skadd filter i pumpa. Fyrer du med kald pumpe om vinteren , har det ein tendens til og hoste og harke litt. Varmes lett opp i lommen på kropp i en 15 min. Tid. Før fyring.
  11. Hei. Har eit par spørsmål angående ruteindelingen på kart, missvising og hvordan desse heng sammen i ein kurstaking. 1. På topografiske landkart med blått rutenett, (altså utm, geodetisk datum EUREF89), løper av og til nordlinjene forskjelligt i forhold til kartets marg. Noen ganger er dei parralelle, andre ganger ikkje. Hvorfor er det slik? Hva er forskjellen på dei? Har det noe å sei for navigeringen? Konkret eks. på dette er mellom kartblada: Nordeca, turkart 2677, Eidfjord, 1:50.000 og Statens Kartverk, Kartblad 1416 II, M711, Hardangerjøkulen, 1:50.000. Dei begge viser området rundt Hardangerjøkulen, men med ulikt rutenett i forhold til Margene på kartet. Kartet fra Statens Kartverk har også eit missvisningsdiagram påtrykt, mens Nordeca ikkje har. Har det noe med saken å gjøre? 2. Når man så skal tas ut ein marsjkurs på sjølve papirkartet og samtidig ta hensyn til missvisning, hvordan blir dette da, i forhold til at nordlinjene er ulike? Ville man ikkje fått to ulike kursgrader på marsjretningen? 3. Mye likt spørsmål som over, men here we go: Slik eg skjønner det er missvisningen forskjellen mellom sann nord (geografisk nord) og magnetisk nord. På kartet, eit M711 fra Statens Kartverk, er det eit diagram som viser missvisningen. Det tar hensyn mellom sann nord,magnetisk nord og rutenett nord. Diagramet viser rutenettnord til venstre for magnetisk nord, og magnetisk nord til venstre for sann nord , i dette tenkte eksempelet. Viss man da skal ta ut ein marsjkurs på selve kartet, legger man kompassplata mellom dei to punkta ( start/målpunkt) , vrir så kompasshuset slik at nordlinjene i huset blir parallele med nordlinjene på kartet. Så er det berre å plasere nåla i gata og legge i vei. Viss det skulle vere missvisning, eks. 20 grader vestlig, ville eg så lagt til 20 grader på kursen min for å få reell Marsjretning. Altså vridd kompasshuset 20 grader mot venstre. Men hvordan blir dette med missvisningen da i forhold til selve rutenettet da? Forskjellen mellom sann nord og magnetisk nord blir jo ikkje rett sett i forhold til at man bruker rutenettnord ( som liksom ikkje er differansen mellom sann og magnetisk nord , men noe annet i folge diagrammet) for å stille inn kompasshuset etter?? Skjønner ikkje helt alt rundt dette diagrammet i forhold til rutenettet.... Vet ikkje om eg klarte å formulere helt hva eg er ute etter i siste punktet, men er vel noen kloke hoder her inne som skjønner hva eg roter med? Hadde vert fint om noen kunne belyse desse tingene litt for meg. Takker så meget på forhånd.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.