torgrim

Hyggelig at du spurte. Sist helg syklet jeg 540 km. Etterpå var jeg sliten.

Haha, nei, faktisk ikke, jeg bruker multifuel...poenget mitt er fortsatt at pga svinn og brannsikkerhet så bør DNT holde seg til mat.

1. Å fyre opp en primus på rommet er brannfarlig, bare det å introdusere tanken er vanvidd. 2. Å antyde at gass ikke er tilgjengelig siden det vil føre til at færre overnatter er søkt. DNT ønsker at flest mulig skal komme seg ut i villmarken. 3. Små gassbeholdere eller flasker med brennstoff oppbevart over tid på selvbetjeningshytter medfører en unødvendig brannfare. Hyttene ligger jo noen ganger litt langt unna nærmeste brannstasjon. 4. (Og her kommer den mest sansynlige årsaken) Selvebetjeningshyttene har tildels store svinn på enkelte varer, la oss si at prisen på en gassbeholder er 250 kroner, det skal ikke mange uærlige sjeler til for at dette blir et tapsprosjekt. Svinnet på sjokolade var forresten så stort at sjokolade ikke føres lenger.

Er det noen som har gått Stordalsbu - Lågaros direkte, altså tatt snarveien nordvest utenom Mogen? Ser av kartet at denne turen ikke er T-merket eller kvistet. Noen som vet om dette lar seg gjøre og ca. km avstand?

Jeg håper da virkelig at de var av den glade sorten.

Godt spørsmål, her har du et forsøk på å svar, skrevet for et år siden med utgangspunkt i en tur med Fjellsportgruppa til Stavanger Turistforening. Forsøk på refleksjon over turreferatsjangeren. Med utgangspunkt i “Skitur over Halvfarhei”. Et betimelig spørsmål og passende utgangspunkt må være hva hensikten med et slikt referat skal være. Et åpenbart svar ligger i den bredere tolkning av referatets funksjon; å gi en korrekt beskrivelse av de viktigste hendelser innenfor den ramme referatet forventes å dekke. Med utgangspunkt i “Skitur over Halvfarhei” vil dette da bli til: “Hunnedalen var stengt hvilket gjorde det umulig å nå det opprinnelige målet for fredagskvelden som var Sandvatn. Derfor kjørte vi til Ådneram via Tonstad. Neste morgen gikk vi inn til Børsteinen, den korte turen og medfølgende tidlige ankomsten åpnet mulighetene for en tur Simleknut før mørket senket seg. Neste dag sklei vi ned til Ådneram igjen”. Hvilke fakta som velges gjengitt avgjøres av deres relevans, for turreferatet vil vær og føre være meget viktig for å kunne skape et korrekt bilde av de inntrufne hendelser. “Lørdag lett overskyet med enkelte innslag av sol. Søndag overskyet. Blå Swix hele helgen” Så langt skiller altså ikke turreferatet seg nevneverdig fra møtereferatet i og med at det er en objektiv gjengivelse av fakta. Men turreferatet har flere hensikter og disse er i aller høyeste grad subjektive. Turreferatet skal også tjene som et minne for ettertiden. Når man sitter på et kontor på Forus Øst og kjenner at alle koppene med kaffe har gjort en tisstrengt igjen, og at regnearket på skjermen foran en er like spennende som Sigrid Undseths forfatterskap, da kan gode minner utgjøre et lite lyspunkt. Disse gode minnene vil videre føre til at man igjen oppsøker aktiviteter arrangert av Fjellsportgruppen. Dermed skapes en selvforsterkende repetitiv adferd: ut, opp, bort og vekk. Frisk luft i lungene, stål i ben og armer. “Lørdagen var jaggu fin, etter å ha tatt en matbit på Børsteinen spant vi på oss skiene igjen og gikk opp på Simleknut. Her står man halvveis mellom Lysedalen og Hunnedalen, hvilket igjen skulle gi en forklaring på navnet Halvfarhei. Smilene satt løst og enkelte fikk roser i kinnene mens en kjekspakke gikk på rundgang. Turen tilbake til hytta gikk i ulikt tempo, noen hoppet fra skavler og rant i håkki på skaren, mens andre ruslet forsiktig ned med skiene på skulderen. Vel tilbake på hytten var den selvutnevte kokken igang med middagen, andre hadde lest om konjuktursvingninger mens atter andre hadde tatt seg en hvil. Utover kvelden steg stemningen mens mat og drikke ble fortært samtidig som turtips og turminner ble utvekslet og en og annen røverhistorie ble fortalt over stearinlysene.” Se det! Dersom du var med og leser avsnittet ovenfor får du nå lyst til å dra på tur igjen. Samtidig vil utenforstående lese dette og tenke at “faen, det der må være bedre enn å sitte hjemme alene og brette plastposer hele helgen. Kan dette være noe for meg?” Svaret er ja, hør bare hvem som var med. “I tillegg til noen av de gamle traverene var det noen nye med, alle var friske og spreke.” Dette høres jo unektelig ut som en fin gjeng, så nå blir også hjemmesitterene med neste gang det arrangeres tur. Turreferatet er uformelt, nesten kameratslig i tonen. Og ettersom mange av leserene selv deltok under turen forkommer det ofte interne spøker slik at deltakerene skal kunne kjenne seg ekstra godt igjen og trekke litt på smilebåndet. “Det var nok til alles beste at han lot de stramme jeansene ligge igjen hjemme siden hun ved to anledninger hadde uttalt en svakhet for Michael Bolton.” Noen ganger kan imidlertid spøkene bli for interne. Dette skaper bare forvirring og avstand mellom referent og leseren. “Det bulgarske dansebandet kunne mer enn å spille mandolin!” Av andre særegenheter ved sjangeren kan nevnes en forkjærlighet for klisjeer. Åpningssetningen inneholder alt for ofte “fredagskvelden” og det hele avsluttes gjerne med “alle var enige om at det hadde vært en fin tur”. Stikkprøver tatt blandt lesere tyder på at disse klisjeene er svært utslitte og det tradisjonelle turreferatet derfor ønskes utfordret. Iacta alea est.

Kald luft = ned. Varm luft = opp.

Dersom dere følger kvistingen og bor på hytter; 3-5 dager med OK vær og føre. F.eks så vil Finse- Dyranut- Sandhaug- Litlos- Haukelisæter ta 4 dager. Last ned kvistekartet fra DNTs nettsider eller stikk innom den lokale avdelingen og legg planene etter den ruten dere synes passer best.

1. Adferd eller normer slik som uærlighet kan ikke forklares basert på genetikk eller etnisitet. Man kan derimot gjøre det med utgangspunkt i kultur. Et enkelt eksempel her er italienske fotballspilleres tendenser til å falle som skutt med en gang de er innenfor en 16 meter. Det skyldes ikke sør-europeisk genetikk, men at det har blitt sedvane og mer akseptert å gjøre det i deres kultur. 2. Man har ikke empirisk grunnlag for å trekke konklusjoner om en gruppe basert på noen enkeltindividers handlinger. Ikke er det særlig hyggelig heller. 3. Ikke f*** om rovdyr tar 45.000 i året. Jeg vil tippe at lokale bajaser på snøskuter jager hjertestans på like mange dyr som det ørnen tar. 4. Da kompisen min vokste opp i en liten grend i Øst-Finnmark var det daglig kost å bli kalt lapp-jævel og få stein kastet etter seg. Med tanke på at dette er et tettsted med samisk stedsnavn kan man spørre seg hvem det er som er gjest og hvem det er som har bodd der lengst. Den dagen man kan vise til systematiske overgrep utøvd av samer eller den samiske nasjon mot det vi kaller etniske nordmenn kan man kritisere samenes krav om erstatning. Det var ikke uvanlig at samer havnet i tukt eller fikk kreativ medisinering av den norske stat. 5. Rovdyrserstattning er ikke ukjent i Sør-Norge heller. Bønder i Suldal skylder også på ørn og gaupe når sau ikke kan gjøres rede for. Dersom man skal ha en løsning på dette burde heller systemet med erstatning legges om, bevisbyrden bør ihvertfall legges sterkere på den som fremmer erstatningskravet. 6. For ordens skyld; jeg kommer fra Rogaland.

Kjenner ikke forholdene i Rondane godt nok, men vet av erfaring at det kan være bløtt og snøsmelting i Femundsmarka i mai.

Det ante meg at Matlab kunne brukes til noe fornuftig.

Anbefaler deg å ta en titt på denne siden, en grei utredning fra en kar som har gått Haukeli- Oppdal. http://folk.ntnu.no/runaremb/haukeliseter.html

Fine turområder, Haukelisæter - Dyranut kan gjøres på alt fra 2 til 5 dager. Jeg tviler på om du kommer over noen større fenner i området så sent på sommeren. Vidda er veldig flat sammenlignet med heiene sør for Haukeli, den eneste stigningen av betydning er den første bakken fra Haukeli retning Hellevassbu. Kan sånn i farten ikke komme på andre myrstrekninger enn mellom Sandhaug og Besso, men det er ikke noe å bekymre seg for.