Gå til innhold
  • Bli medlem

RAS

Aktiv medlem
  • Innlegg

    574
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

RAS vant dagen sist 11. september 2015

RAS hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

407 Excellent

1 følger

Om RAS

Profile Information

  • Gender
    Not Telling
  • Sted
    Jostedalen

Nylige profilbesøk

4 404 profilvisninger
  1. Kanskje ikke teste langtur på en slikt tur, men heller en tur som gir bedre mulighet for å bryte langs ruten. Du kan ikke bestille scooter fra Folkehjelpen eller Røde Kors. De må ha en kjøreordre/aksjon fra AMK eller HRS/Politi, før de kan rykke ut. Ellers driv de med ulovlig motortrafikk i utmark akkurat som alle andre uten løyve. Ikke er mannskap og utstyr forsikret heller.
  2. Sjekk utvalget av freeride bildinger.
  3. Jeg mente egentlig at begge VHF og Sikringsradio (som også er VHF) med med egne basestasjoner til sin frekvens ikke har imponerende dekning langt til fjells. Den opplevelse er selvsagt avhengig av hva en definerer som "langt til fjells". Jeg baserer meg på mobilbette og satellittbasert toveiskommunikasjon på tur. Sikringsradioen har god dekning der brukergruppen skogbruk- og bønder, ferdes "på jobb", men de ferdes sjeldent der jeg er på tur sommer og vinter. Her ser du feks. dekning i mitt nærområde og tilstøtende fjellområder:
  4. Jaktradio er VHF. Du kan jo vurderer sikringsradio, men dekning er ikke imponerende langt til fjells. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sikringsradioen
  5. Ingen felle produsent vil anbefale en slik praksis. Det tar 74 sekunder å sette de på...
  6. En slik tur på Kvaløya egner seg fint til alpine turski aka "rando".
  7. Nøkkelen er nok å øve seg på å bu i snøen, å øve seg på å bygge ulike typer bolig. Da har en gode verktøy og kan velge det som egner seg best til situasjonen akkurat der. Som ved så mye annet, så vil erfaring gjerne gi deg en vis ro og overskudd, og har du bygget mtye ulikt, da er plutselig ikke ting å kritiske likevel, og løsningene mange. Når ting strammes til, har jeg ofte endt med å kombinerer flere strategier/konstruksjoner - som nevnt over når du likevel spar ut til flatmarks grop, da kan du jo kutte blokker og nytte de til bygge steiner i en "iglo-flatmarks grop".
  8. Jeg har bruke RAB sin Mythic Ultra 360 (-8 ca. 600g) på alpine ski- og klatreturer vinterstid siste par vintre. Veldig godt tilfreds.
  9. Har du sett på MSR Remote, fungerer hele året! bra romslig vinter telt, ikke så alt for tungt heller på en sommer tur. Om det bare er korte vinterturer ville jeg kanskje sett på MSR Access for å bare ha 1 telt, frem for Hubba serien…
  10. Ved der finnes sedimentfiltre som kan fange opp silt som kan være ned til 2 micron. Men leire er <2 micron (0,002mm), det finnes kanskje også. Slike jeg har kjennskap til er dog ikke til friluftsbruk, men typisk nogen som installeres med/i vannforsyning - hadde det i en tidligere bolig, for å skåne varmtvannstanken. Trur et filter kostede 2.500,-… Enkleste metode er nok å bare nytte «rene» vannkilder… 😝
  11. Spør Sysselmesteren, de er meget hjelpsomme om opplegget ditt ellers ser bra nok ut til å bli godkjent.
  12. Problemet med brevann er leir- og siltpartikler. Disse to minste fragmentene fra breerosjon er der mye av i brevann og de blir der lenge - disse gir og vannet den melkegrønne fargen som en ser i elver og enda langt ut i fjordene som har stor tilførsel av brevann som. Bildet unner viser brevatnet Tunsbergdalsvatnet øverst, her strømmer vannet fra den lengste brearmen på Jostedalsbreen. Lengst vest er Veitastrondvatnet, her går og en god del brevann, men vatnet er og basseng for store nedbørsområder. Lengst ned mot øst ser en Lustrafjorden, og den melkegrønne Gaupnefjorden. Her møter Jostedøla som går gjennom hele Jostedalen fjorden. Silt og leire har skarpe kanter, en blir ikke syk av å innta disse, men de kan skade spiserør, magesekken og tarmsystemet om en inntar nok, og da blir en syk - og som sagt disse er der mye av i brevann. Silt og leir er og lette, men står vannet i ro lenge nok vil de bunnfelle seg nået, men det må stå lenge og helt i ro. Det er er sjeldent nok at det renner ut i en større innsjø, se feks på Gjende. Smelte-overflate vann fra breen er et mye bedre alternativ, om man absolutt må. Det kan være forurenset av døde dyr på overflaten av breen o.l. akkurart som det det kan for vannet i i bekken. Men der hvor en kan finne strømmende vann på breoverflaten, ser en ganske enkelt om der ligger en død elg lengre oppe. Breisen inneholder uendelig mengder mer med vann end partikler fra gamle dager, så jeg vil ikke være engstelig for å gjennopplive svartedøden... Drikker en vann fra en snøfonn på våren er der og partikler som kom med snøen i dette vannet. Om en er usikker om der er rent vann på turen, eller bare brevann, så sjekk norgeibilder.no. Her fremstår det tydelig om kilden er utelukkende regnvann eller om der er brevann blandet i. Da kan man jo fylle det en har av flasker når muligheten er der. Bildet unner viser t.d. at Store Mjølkedalsvatnet ikke (lengre) har tilførsel av brevann fra Mjølkedalsbreen.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.