OleG

For 10 dager siden lå snøen ned til ca 1 km nedenfor Bødalseter.

Siden jeg ikke fikk noe svar dro jeg bort for å finne svarene selv i helgen - Hvor langt kan man kjøre bil opp mot Bødalseter ? Svar: ca 2 km fra Loenvannet. Det skulle vistnok komme gravemaskin snart og grave seg gjennom skredet som stenger veien videre. - Trenger man tausikring på det bratteste partiet opp mot toppen av Lodalskåpa? Er det isete og hardt eller løssnø ? Svar: Nei, utmerkede snøforhold! (men fremdeles ganske bratt) - Trenger man tau for å sikre seg mot bresprekker mellom toppen av Brattebakkene og Brenibba ? Svar: Masse snø, ingen synlige sprekker. Det føltes veldig trygt. En del skigåere og men ingen brukte tau. - Hvordan er det å stå på ski ned Brattebakkene ? Svar: Veldig bra

Hei, er det noen som vet hvordan snøforholdene er for tiden i området Bødalen, Lodalskåpa og Brenibba? Litt mer spesifikt: - Hvor langt kan man kjøre bil opp mot Bødalseter ? - Trenger man tausikring på det bratteste partiet opp mot toppen av Lodalskåpa? Er det isete og hardt eller løssnø ? - Trenger man tau for å sikre seg mot bresprekker mellom toppen av Brattebakkene og Brenibba ? - Hvordan er det å stå på ski ned Brattebakkene ? (Jeg la spørsmålet inn under "Toppturer og tinderangling" først, kanskje feil underforum? Der er det hvertfall liten aktivitet for tiden)

Hei, er det noen som vet hvordan snøforholdene er for tiden i området Bødalen, Lodalskåpa og Brenibba? Litt mer spesifikt: - Hvor langt kan man kjøre bil opp mot Bødalseter ? - Trenger man tausikring på det bratteste partiet opp mot toppen av Lodalskåpa? Er det isete og hardt eller løssnø ? - Trenger man tau for å sikre seg mot bresprekker mellom toppen av Brattebakkene og Brenibba ? - Hvordan er det å stå på ski ned Brattebakkene ?

Interessant! Etter å ha benyttet skøyting og fiskebein m NTN på korte eller flate partier der jeg ikke gidder å legge på feller ble jeg litt skuffet da jeg dette viste seg å være 'umulig' med Dynafit. Dette må jeg prøve. Men jeg skjønner ikke helt hvordan du "vipper opp resten av skia"? Rent statisk klarer man jo ikke å løfte bakskien før man har full løfting av helen, dvs 45 grader eller noe sånt.

Som andre har nevnt over er hydrogen kun en energibærer. Spaltet vann (til hydrogen og oksygen) gir ikke mer energi fra seg enn man har brukt på spalteprosessen. Her hjelper det ikke med bedre teknologi. Det er de fysiske lovene som setter begrensningene og de kommer man ikke rundt. Det samme gjelder solcellepaneler på en bil, hvis det er det som er ment. Om de blir 100% effektive og dekker hele bilen er ikke det nok til å drive en bil i særlig grad. For å komme noen vei med renere transport må man ha mer energieffektive transportmidler, renere energikilder og eventuelt mer effektive energibærere (f.eks batterier) Dagens energi"KILDER": Forbrenning av olje/kull/gass i kraftverk/motorer/oppvarming, atomkraftverk, vannkraftverk, vindkraftverk, solkraftverk/solcellepaneler... Dagens energiBÆRERE: Elektrisk strøm, batterier, hydrogen,...

Det er en modell om heter T4 Lady også. Jeg har brukt T4 i 4 år og er svært fornøyd. Synes den er et bra kompromiss som passer både bortoverturer og toppturer. Har satt inn en annen såle enn standardsålen. Jeg får noen gnagsår hvis jeg ikke taper bak hælen på forhånd, men sånn var det med lærstøvlene jeg hadde tidligere også. Men, som med alle sko, de må passe til de føttene man har.

Hei, jeg har samme GPS og opplevde det samme på kart jeg fikk låne av en venn fra 2002. Det ser jo helt koko ut. Jeg synes å huske det var en eller annen innstilling på GPS-en der jeg kunne bestemme hvilket zoom-nivå der bygningssymbolene skulle vises. På denne måten kunne jeg undertrykke symbolene inntil jeg zoomet langt nok inn. Senere har jeg lastet nyere kart (2008?), og de stygge boligblokkene var byttet ut med små sorte firkanter som på papirkartene - mye bedre.

Du trenger ikke ta med deg tomme blikkbokser. Vanligvis er det et 'retursystem' i f.eks vedboden. Skyll boksen, klem den flat og kast den i en beholder for det bruk. Jeg antar at tomboksene blir tatt med neste gang proviantlageret etterfylles. God tur!

Økologisk fotavtrykk handler ikke om hvor mye plass det tar på jordoverflaten. Det er en slags omregning til et felles standardareal som brukes for å kunne sammelingne belastningen av forskjellige aktiviteter og produksjon. Jeg fant en definisjon. Se spesielt det som er uthevet på slutten. Jeg vet ikke om dette er den offisielle, men den illustrerer hvertfall hva som menes: Klippet fra: http://www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=1&sqi=2&ved=0CBsQFjAA&url=http%3A%2F%2Fwww.byradsavdeling-for-miljo-og-samferdsel.oslo.kommune.no%2Fgetfile.php%2FByr%25C3%25A5dsavdeling%2520for%2520milj%25C3%25B8%2520og%2520samferdsel%2FInternett%2FDokumenter%2Frapport%2Fsentralt%2Foslo%2520eco%2520foot-print%2520report.doc&ei=29zcTebVEIzNsgabnrHyDg&usg=AFQjCNFiUhRiw3ASy14da8QYuOWjB4748w&sig2=x6B0jU6yc_XRqTYbtmN99g

Det følger med et grovt verdenskart som ikke duger i tursammenheng. Som tillegg har jeg kjøpt turkart og beskyttelsesfilm til å ha på displayet. I tillegg får du kjøpt diverse holdere, beltefeste, ladere osv. Jeg bruker GPS-en stort sett om vinteren, og da har jeg den i jakkelommen. Da er det greit med beskyttelsesfilm, hvertfall på Oregon 450. Topo Premium er gangske dyrt ja. Topo Adventure er billigere og har omtrent samme informasjon som papirkartene i 1:50000.

Forskjellen på Garmin 550 og Garmin 550t er at 550t har innebygde kart. De innebygde kartene er world wide med grov oppløsning og USA-kart med bedre oppløsning. Det er mulig at du da betaler ekstra for noe du kanskje egentilg ikke har bruk for, dvs USA kart. Jeg ville sjekket opp nærmere om 550t, som er dyrest, gir deg noe særlig mer nytte enn 550. Selv har jeg Garmin 450 og er svært godt fornøyd. 450 er som 550 men uten kamera.

Det er når man har varmepumpe i stedet for konvensjonell elektrisk oppvarming at sparepærer får noe for seg i fyringssesongen. En varmepumpe gir mer varme inn i huset enn en lyspære per kW. Dette gjelder både konvensjonelle pærer og sparepærer. Dermed får du mer varme igjen for stømmen om du bruker mindre av strømmen på opplysning (vha sparepærer) og tilsvarende mer på varmepumpen. Og dermed mindre strøm for å oppnå samme innetemperatur.

I stedet for parpirtesten kan du visuelt se skiens spenn når du bøyer skien. Hold skien nesten vertikalt med tuppen i den ende hånden og baksien i gulvet. Press mot midten av skien med den andre hånden slik at skien bøyer seg. En ski uten spenn lager en jevn bue, mens for ski med dobbeltspenn vil i større eller mindre grad partiet under midten være rett eller buet motsatt. Dette gir en indikasjon på hvor kraftig og langt dobbeltspennet er. Jeg er enig i at det normalt er en fordel med et visst spenn i skiene når man går på fjellet slik at smørningen sitter lenger og glien blir bedre. Feller bruker jeg bare hvis det er bratt nok. Er det sukkersnø eller mye løssnø trenger det ikke være så veldig bratt heller før feller er en fordel.

Her er en som tilfeldigvis bodde der vi satt opp teltet og som kom seg inn til oss i løpet av natten. Er ikke denne søt da: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6849