Terjehult

Hei. Vi kjørte til vestenden av vannet og gikk inn dit hvor den vanlig turen til Fanaråken starter, og det var ikke noe problem. Mener å huske at det var sti hele veien bortsett fra på slutten, men da var vi veldig nær breen. På vårparten gikk jeg mere rett på breen med ski, og det var ikke noe problem med breen - og det er det neppe på sommertid heller

Kom nesten opp på Larstind i helgen, men regnværet gjorde alt fjellet såpeglatt - og i tillegg begynte det å bli seint, men nok om det... På vei ned igjen til dalen hørte vi først nesten 30sek med "torden", og deretter så vi at det sprutet ut store steiner fra et sted langt opp i renna. Raset varte i yttreligere 1 minutt og minst en av steinene landet bare ca 20m fra stien ned ved vannet... Moralen er å holde seg unna renna en stund nå i hvert fall, for det er sikkert fortsatt VELDIG løst

Jeg var der oppe sist helg og kan rapportere at det er mye snø på toppene. Jeg kom ikke opp på noen av dem pga dårlig vær, men når været lettet litt så jeg snøen. Mere morro var det å møte masse moskus, dog var det ikke trivelig å ha de på 20-30meters avstand - ogt de er IKKE redd for mennesker. Siste gjengen jeg møtte vrar 5-6 store og 3 små og de stod i veien og glante, så da tok jeg hintet og snude sykkelen hjemover igjen. Sist fredag skulle det vært tillat med sykkel, men da drev forsvaret med rydding etter blindgjengere så ikke stol på at veien er åpen for sykling før 1.juli - det bommet jeg på den dagen i hvert fall.

Jeg har sjekket fakta om veiene med Dovre kommune og forsvaret, og svarene er som følger: Veien inn til Snøheim kommer til å være slik den er frem til 2012, men hva som skjer etter det er høyst usikkert. Det kan vel kanskje fortsatt ligge igjen blindgjengere fra forsvaret selv etter opprydningen, så kanskje blir veien der til evig tid... Men det er også den enenste veien som finnes i området. Veien til Maribu er stengt med bom og skal gradvis føres tilbake til naturen, men foreløpig er det fullt mulig sykle innover der sies det. Jeg skal opp dit med sykkel i slutten av juni, og kan rapporterer bedre etter det. Veien til Snøheim åpner forøvrig 1.juli, slik noen andre også opplyste tidligere.

Hei. Når det gjelder å kombinere en tur med klatring så bruker jeg ofte å kombinere en topptur med å gå over en rygg før eller etterpå, og da er jo veien allerede "satt". Det gjelder selvfølgelig å lese allverdens beskrivelser slik at man vet hva man går til og vurdere på forhånd og underveis om dette er noe man beskersker eller ikke. Utstyret man må ha med seg avhenger veldig av hva slags terreng man beveger seg, om det er ren klatring, eller bare klyving, eler noe midt i mellom. Det første man trenger er et utendørs klatrekurs, for man MÅ kunne sikre seg og andre på slike turer. Mange sportsforetninger selger begynner-pakker til klatrere som inneholder det du trenger. Så må man finne ut selv om man trenger flere sikringer, mere tau, stegjern, isøks og avveie det behovet mot vekten på sekken du må bære. Dette ble sikkert ikke noe fyllestgjørende svar, men det er som sagt veldig individuelt hva man her med seg og ikke minst avhengig av hvor man skal. God tur!

Hei En ting man må passe på er bregleppa som "alltid" er mellom breen og fjellet. Den er der, og er ofte veldig dyp. Det kan være flere av dem fordi de også beveger seg nedover, og dannes på nytt innunder fjellet. Dessuten oppstår det sprekker på skrå langs breen, fordi det er forskjellig hastighet på isen i midten og ute på sidene. Disse går fra kanten av breen og oppver breen i vinkel og er ofte lette å overse når man følger "snøkanten". Jeg har også opplevd å følge grussrygger oppover og pluselig befinne meg langt inn på breen, bare med et lag grus mellom meg og breen. Så alt i alt, er det best å holde seg unna breer hvis man ikke har nok kunnskaper om hva man skal gjøre om uhellet er ute. Terje

Hei Jeg gikk samme tur med 2 andre i sommer og med start på Valdresflya ble det en veldig laaang tur, og JA det er mulig å bestige Midtre uten å klatre, men ta med noen friends og langslynger "just in case". Vi fulgte ryggen til den ble veldig bratt, så langs ei hylle litt nedover ( i vesteveggen) til et 2-3m dieder som også hadde en frittstående blokk på siden. Både diederet og trakta var mulige ruter, men kanskje bør man sikre her pga returen. Derfra gikk ei lita hylle opp til et nytt dieder, hvor man kanskje også bør sikre, hvis man vil. Nå er man rett under toppen, men den krever klatring. Så derfor krøp vi under en fjellknaus og ut på ei hylle som først gikk nedover (til vi omtrent var på høyde med utgangspunktet vårt) og så oppover til et punkt noe nord for selve toppen. Jeg har bilder som beskriver ruta, send meg bare en mail. Vedrørende Leirungsåi så har vi kommet over flere steder, men min erfaring ved HØY vannstand er å vasse over der sandbankene ligger, da slipper man å surre rundt. Vi kom forøvrig tørrskodd over ganske høyt opp, men brukte vel minst en halvtime ekstra på det. Der elva er ganske trang med store steiner finnes det også mulige passeringspunkter, men ikke i sommer dessverre.. GOD TUR!