Gå til innhold
  • Bli medlem

Stian Berglund

Aktiv medlem
  • Innlegg

    53
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Neutral

Om Stian Berglund

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Hei, Er det noen her som har gått fra Nordre Styggehøgreatinden og opp til Store Veotind i det siste? Hvordan er forholdene nå? Er det fortsatt et stykke bre å krysse opp til Store Veotind eller er denne borte i 2019? Hvis det fortsatt er is der hvordan er det å krysse?
  2. Hei, Var der oppe i fjor på samme tida. Lite problemer. Som nevnt før er vannføringa en utfordring. Jeg foreslår å ikke dra seg så langt ned om man ikke må. Selv gikk vi inn mot Raudhammern fra veien og fulgte elva oppover på motsatt side. Krysset elva et stykke overfor "tyskerplassen" uten nevneverdige problemer. Vassing med vann til ca knehøyde. (bikkja, en Alaska Malmut hadde ingen problemer med kryssingen). Elva lager her en sving og har delt seg i to/tre løp. Rett ovenfor dette punktet er ruta rett til toppen - Tjønnholsstind. Som sagt er det vannføringa i elva som styrer kryssingsmuligheten, men jeg foretrekker litt vann i støvla kontra de (mange) ekstra høydemetrene og vierkrattene i starten fra Vargbakken. God Tur:)
  3. Dette ser ut som en fin tur. Meg bekjent er det kun Raudaltindane som er i grenseland i forhold til sikring. Alt kommer jo ann på hvor mye luft du mener er forsvarlig. Ellers er det ingen av toppene du nevner som skal by på nevneverdige problemer. Litt nysjerrig på hvordan du skal løse logistikken med teltet i forhold til leir eller å dra teltet over toppene? Tror du får noen avgjørelser å ta om hvor mye du skal dra på kontra en god del ekstra kilometer frem å tilbake. Her blir det litt smak og behag. Hvilke hytter tenker du å benytte? Spennende prosjekt
  4. Hehe det er turen som teller og ikke høyden
  5. Ser ut som en stygg sak... http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3769880.ece
  6. Var oppe i Leirungsdalen i starten av juli og startet fra Heimdalsmunnen. Parkerte rett ovenfor Raudhammaren og siktet på denne i veivalget. Vi valgte å krysse Leirungselva ganske langt ned. Det ligger noen små øyer i deltaet nedenfor Tyskeplassen som faktisk lett lot seg benytte som kryssningspunkt. Vading med gamasjer gjorde at vi nesten ikke ble våte. Krysningspunktet vårt lå vel en til halannen kilometer nedenfor der hvor Tjønnholsbekken kommer ned. Krysning må selvsagt tilpasses vannmengden, men i september bør det være lite vann i elva. Derfra er det bare å trave rett opp i Søre Tjønnholet. Herifra har du valget mellom å holde til høyre langs kanten av Steinflybrean rett opp til Tjønnholstind eller holde vestsiden opp på Tjønnholsoksle og følge ryggen opp til Tjønnholstind fra andre siden. Returen kan da gå andre veien langs breen. Stian
  7. Noen som har noen formening om hvordan snøforholdene er i Gjendealpene nå Tenker å ta en tur innover Leirungsdalen med bikkja, teltet og primusen siste helgen i juni. Noen som har formening om forholdene der inne og opp på toppene Tjønnholstind - Skarvflytindene - Leirungstindene Stian
  8. 1. Alder og bosted, evt. navn: Stian, 32 år, Strømmen i Akershus. 2. Første topp: Galdhøpiggen, Leirskole på Spiterstulen i 1990 3. Antall hittil og kriterium for samlingen: Røyne-lista som utgangspunkt, men bruker boka til Morten som rettleder. Lite opptatt av primærfaktorene som sådann. Det er turen som er viktigst og at høyden over havet er minst 2000 meter 4. Flotteste toppturer så langt: Må trekke fram turen på Store Skagastølstind i supervær som en klar favoritt. En flott tur på Skardalstind er også blandt favortittene. Men det er nok likevel et par av turene i drittvær som jeg er mest fornøyd med, som Urdanostinden via Slingsbytind i sludd, snø og tilslutt striregn og travers fra Austre Leirungstinden, via Skarvflyløyfttinden videre over Skarvflytindene i tett tåke. 5. Hvorfor en samler: Topper er greie mål og det er utsikten og gleden ved å nå et bestemt punkt som er drivkraften. 6. Planlagt progresjon og eventuelt største hinder i progresjonen: "Gnager" på lista litt om litt, men noe klart mål om alle topper har jeg ikke. Prøver å ta 5-10 topper i året. Største hinder er kjedelig nok, jobb og familie. 7. Hvordan det hele startet: Liker følelsen av fjellets storhet og ro og følelsen av mestring ved å stå på toppen etter timer med hardt arbeid for å nå dit.
  9. Tenkte å kommentere dette Det er ikke umulig å fyre bål nesten noengang . Bål er faktisk noe man bør prioritere i dårlig vær. I marka er som regel ikke noe problem å finne bålmatriale nesten uansett vær og føreforhold. Fimax kommer med en god metode som jeg tenkte å komplementere. Skjønner at du hadde tilstrekkelig med fyrtøy Superted så det skulle derfor ikke være noe problem med ildkilde. selv har jeg alltid med jokkastikke og sammen med en kniv for meg er en sikker båltenner alltid (fusker aldri). (men en fungerende lighter er enklere ) Poenget til Fimax er forberedelser og det er helt avgjørende. Det er selvsagt lov å "jukse" med å ta med seg noe tørt startvirke hjemmefra, men det er strengt tatt helt unødvendig. Et tips er å finne det største grantreet du ser. Under dette treet vil du oppleve at det er overraskende tørt inn mot stammen. (selv om det har regnet uavbrutt i 14 dager) Her vil du finne tørr "småknusk" på bakken som kan danne et grunnlag for et bål. Videre bør du se etter grantrær/furutrær med "døde" (tørre smågrener) nederst. Du bør samle en solig mengde av disse. Videre bør man samle mange litt større kvister (fortsatt gran og furu). Alt kan legges inntil roten på det store grantreet. Så er det god grunn til å samle større "fyringsved" Når du har samlet "nok" (husk at du ikke kan få for mye) er dte min erfaring at du bør "felle" et mindre tre (furu/gran). Når dette er gjort er du klar for fyring. Fyr opp et par meter fra det store treet og du kan sitte tørt mens du lager bålet. Følg så anbefalingen til Fimax...lag et fundament mot bakken. Bruk småknusk og små døde kvister samt oppflisede grener og fyr opp. Tørk større kvister ved bålet. Husk at et slikt bål må arbeides med i startfasen. Pass på god trekk (luft undenifra). Når du har fått fyr, så mat bålet med kvister og litt større grener. Når du har fått skikkelig fyr, tar du ditt felte tre og mater i bålet fra ene siden. Da har du grunnlag for et bål som kan vare hele natten om du vil og mater det. Husk at løvtrær er vanskelig trevirke vinterstid. Det å bygge bål er litt øvelse og du vil ha bål uansett. Prøv noen ganger og du vil oppdage at du får teken på det. Øvelse gjør mester. Dersom du har med deg en pressenning og noen meter tau så fikser du en gapahuk nesten overalt og kan oppleve noe annet enn teltet
  10. Flotte bilder Sondre Skulle selvsagt sjekka sidene deres. Var noen liknende bilder som gikk dukken i den berømte åe En utforskning av det området anbefales Bjarne. Det er forholdsvis lite folk der så det er mulig å få noen rolige stunder, noe jeg i allefall setter pris på. I løpet av to turer i Leirungsdalen med varighet på 2-3 dager så har jeg ikke truffet på mer enn 10-12 personer Stian
  11. Har vært på denne toppen to ganger. Den ene gangen er beskrevet i turrapporten under. Som du skjønner var det lite å ta bilder av den gangen https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3348&highlight=austre+leirungstind Den andre gangen klarte undertegnede å havne i bekken med kameraet sitt og det gikk ikke bra med kameraet. Så det er egentlig litt flaut å ikke ha bilder. Her er en av Morten sine bilder av toppen, men regner med at du var mer interessert i utsikten http://www.fjelltopper.no/index.php?module=popup.fullsize&id=90
  12. Min erfaring er at de aller fleste toppene i Jotunheimen kan nås av folk som er godt vant i fjellet. Som de andre sier så er vær, tid og fysisk form det som avgjørende samt at man er klar oover egne begrensninger. Hvis du er av typen som tåler en tur på 8-10 timer er det relativt få topper som virkelig setter krav til mer enn klyving. Generelt er Hurrungane mer krevende og eksponert enn mye annet. Endel av toppene krever dog at du har et avslappet forhold til høyde og eksponering. Vær og føreforhold er veldig avgjørende også for hva som er luftig. En topp som Store Austabotntind er for meg oppnåelig uten sikring i tørt sommervær, mens jeg har måtte snu på vesttoppen pga regelrett holke en fuktig septemberdag. Store Knutsholstind er slik jeg ser det en fin lang dagstur (ca 8 timer) fra Gjendebu dersom du ikke er teltmenneske men heller vil har tre retters middag enn real turmat i Svartdalen Falketind er en ganske lang tur, men i fint vær er det klart overkommelig for de fleste med god kondis vel å merke i fint vær som Sondre påpeker. Her blir det glatt og ekkelt ved regn. Dersom du tar utgangspunkt i Morten og Julia sin "bibel" (Norges Topper over 2000 meter) og de rutebeskrivelsene vil en ny verden åpne seg. Jeg oppdaget i allefall at endel topper var mer tilgjenglig enn jeg trodde. Benytt deres vanskelighetsvurdering opp mot egen erfaring og du finner fort ut hvilke topper som du vil mestre. Jeg må nesten misjonere litt for en av mine favoritt topper i Leirungsdalen som jeg er helt sikker på at du kan nå og det er Austre Leirungstind. Lang anmarsj om man ikke legger teltet i Leirungsdalen, men lett, men litt bratt klyving til toppen fra Leirungsdalen og en kjempeutsikt over Knutsholet med Knutsholstindene og Skarvflytindene når du kommer opp. Toppen er slik jeg ser det ikke spesielt luftig. God tur
  13. Alt er mulig, men vanlig er det ikke å gå med alpinstøvla opp i allefall. Det er en slitsom affære å ta seg til topps på en skikkelig topptur selv med spesialutstyret du nevner, men nedkjøringa gjør det vært slitet;). Alpinstøvla er ofte så stive at det er veldig slitsomt å gå med. Ofte er føret slik at det ikke er særlig aktuelt å ta seg opp på annen måte enn på ski eller truger. På støvler synker du ned til knærne. Snowboardere bruker ofte truger. Da kan du eventuelt gå med fjellstøvler eller annet egnet fottøy og alpinstøvla i sekken og skia på sekken.
  14. Heisann, Vet ikke helt hva du regner som lang biltur, men dersom jeg skulle foreslått noe jeg synes er passende avstand ville jeg reist opp på Valdresflya og parkert på parkerringsplassen ved Vargbakken. Du nevner ikke hvordan du har tenkt å bo, men går utifra at bilen eller telt er alternativene? Kjøretiden hit bør vel ligge på +/- 4 timer. Fra parkeringsplassen ved Vargbakken er det flere alternativer avhengig av hvor lang turen du skal gå er. Personlig synes jeg Tjønnholstinden (2329) er en flott tur. Noen vil kanskje si at den er litt drøy (7-8 timer) men det må du selv bedømme utifra egne forutsetninger. Høgdebrotet (2226)er en kortere variant (eller i kombinasjon med Tjønnholstind) Et annet fint alternativ er å Vestre Kalvehøgde (2208), Dette er på andre siden av Leirdalen og kan enkelt nås fra Valdresflya. Her er også turen 7-8 timer. Kortversjonen her er jo Rasletind som også kan kombineres.
  15. Test ut denne. De har noen ledige plasser nå i august så vidt jeg vet... www.bre.no Stian
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.