Gå til innhold

s.a.b.

Passivt medlem
  • Innholdsteller

    11
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. s.a.b.

    Spm. vedr. Oksskolten - sommertur

    God tur nordover! Aldersundet er det verdt å bruke tid på. Hvis du vil ha opplevelsen av å gå opp på toppen av en øy som nesten er tusen meter høy(967) og hvor du ser Oksskolten, De Syv Søstre, Lofoten og Svartisen så er fjellet Hjarttinden på øya Aldra kremen. Dere må ha skyss over sundet, men det kan jeg ordne. Husk å skrive dere inn i boka som jeg plasserte der i 2001. Også omtalt i turistforeningens årbok.
  2. s.a.b.

    Gore-tex - Dermizax

    Vask av Dermizaxklær: Velg et program m/30 grader. Skal ikke sentrifigureres, og heller ikke vris. Drypptørres. Varmebehandling for å opprettholde den vannavstøtende evnen: Tørketrommel i 10 minutter på syntprogram. Ref. bruksanvisning fra Bergans.
  3. s.a.b.

    Fjellvitser

    Hvilket dyr er flinkest til og samle tomflasker?
  4. Har fått tilbud om å kjøpe et par Black Diamond Crossbow for 2500,-. Men lurer på om de er brukbare til telemarkkjøring? Skal bruke de på toppturer. De er 116/86/106mm brede.
  5. s.a.b.

    GPS - holder det med en billig modell?

    Til Kristin: Du kommer aldrig til å angre på at du kjøpte en gps med kart! De fleste trenger kurs for å lære seg gpsèn og det tilbudet finner du sikkert i Stavanger. Sikkerhetsmessig er en med kart uovertruffen. Tips: Kjøp en Garmin.
  6. s.a.b.

    GPS - holder det med en billig modell?

    Anbefaler at du kjøper en med kart fordi det i de fleste tilfellene er nok å bruke kartet i gpsèn for å lage veipunkter og dermed lage en rute. Du sparer masse tid på det. Det er gørr kjedelig å bruke kart for å finne koordinatene. Og ikke minst så er det fort gjort å taste et siffer feil ved bruk av kartkoordinater og da blir ruten ubrukelig. Men det viktigste er følgende problemstilling: Du er ute på tur med kompasset, kartet og gpsèn i ryggsekken uten at du har laget noen rute i gpsèn. Det er nemlig bare de første turene etter nyinnkjøpt gps`man lager ruter. Været blir litt dårligere men du vet hvor du er og føler deg trygg da du kan bruke dine hjelpemidler om det trengs. Men ganske raskt forandrer været seg så pass at du blir nødt til å bruke gpsèn for å komme frem til målet. Det blåser, regner og skodda gjør at du bare ser 20 meter. Veien mot målet er slik at du ikke kan gå i rett linje, men må vinkle flere ganger. Å gjøre dette med bare kart og kompass er rimelig umulig, da man etter kort tid ikke vet hvor langt man har gått. Dermed ønsker man å bruke gpsèn. Og det beste er å lage en rute til målet. Hvis man ikke har gps med kart må man finne koordinatene på kartet noe som normalt tar en del tid og som i drittvær med mye vind og nedbør blir litt av en prøve. Og uansett hvor fjellvant man er så blir man noe stresset i en slik stuasjon. Dermed er muligheten for å taste feil siffer så absolutt til stede og som vil få konsekvenser for deg. Hvis man derimot har kart i gpsèn er jobben mye lettere, og man lager veipunkter i en fei og konfererer med kartet hvis man er usikker. Så kan man i tillegg sjekke med gpskartet underveis at ruten er riktig.
  7. s.a.b.

    Skifeller med glid!!!

    Når det gjelder råte så er det neppe noen problemstilling på en tur over noen dager, og ifølge produktbeskrivelsen er fella imregnert, men bør selvsagt tørkes etter turen. Hvis man satser på å bruke fella flere dager etter hverandre og ligger ute i telt bør nok limet være rimelig ferskt. Jeg har hatt problemer med å feste fella etter at skiene er nedkjølte hvis ikke limet har vært ferskt. Uansett hvilke feller man har så er det viktig å unngå spenn i fella. Det betyr at man starter med tuppen og monterer fella nedover. Har merket at limet ikke er sterkere enn at tyngdekraften klarer å løsne fella. Når man er ute på tur og beholder fellene på så lønner det seg parkere skiene slik at fellene peker opp.
  8. Jeg bruker ofte skifeller på mine skiturer/jaktturer og når jeg går i terreng som har både bratte bakker, flater og nedoverkjøring har jeg irritert meg over at det er null glid på mine syntfeller. Leste en plass om skifeller laget av selskinn som skulle ha god glid sammenlignet med syntfellene. Dermed bestilte jeg et par og i går kveld testet jeg de. De satt like bra i bakkene som syntfellene og på flatene og i nedoverkjøringene gled de utrolig bra. Kommer til og spare masse krefter på disse fellene og jeg gleder meg allerede til helga og jaktturen etter fjellrype. Og det er jo også et mere miljøvennlig alternativ og utnytte en allerede stor selbestand istedet for og produsere syntdrit. Anbefales! Fellene heter Kneika skifeller, kostet under 600,- med frakt og bestilles på tlf. 90051616. God tur!
  9. Siden blyhagl nå er blitt forbudt er jeg interesert i andres erfaringer med alternative haglepatroner.
  10. s.a.b.

    ulv

    For meg er det innlysende at vi skal ha en levekraftig ulvestamme. Men innser samtidig at ulven har mange fiender, og fiender med mange forskjellige motiv. Saunæringen har interesser som slik det er nå vanskelig lar seg kombinere med en levekraftig ulvestamme. Men de problemene lar seg løse hvis myndigheten vil det. Da tenker jeg på legge bedre tilrette for de som må slutte med sau i de mest utsatte områder. Jeg tror at ulvens mindre offisielle fiender er dens værste fiende. For når dyre elghunder, harehunder osv. blir tatt av ulven går nok ikke dett upåaktet hen. Antall elg som kan felles må reduseres da elgen er ulvens viktigste føde. At ulven trimmer elgstammen ved å ta ut de svakeste dyrene, og ikke jakter på de største elgoksene slik som vi gjør, blir bare et parantes i debatten. Og de mindre offisielle fiendene er ofte folk som har betalt dyrt for sine vall, og folk som betaler dyrt har gjerne penger. Og de som har penger har jo ofte makt. En makt som i denne sammenheng blir brukt for og påvirke friluftsorganisasjoner, myndigheter, grendalag osv. Derfor tror jeg at vi ikke kommer så mye lengre før vi får et massivt internasjonalt press på oss. Er selv jeger så jeg er ikke imot jakt. Men å ikke ha en levekraftig ulvestamme p.g.a. egenintresser er å gå noe for langt.
  11. s.a.b.

    Vinterjakt småvilt

    Hva grunnen er til at så mange skipper vinterjakta vet jeg ikke, men det kan jo være vanskelig å smøre skiene for vinterjakt. Man går jo annerledes enn om man er på skitur, da terrenget hvor f.eks. rypa er ikke er det perfekte turterrenget. Man må kunne gå rett oppover og ikke plages med bakglatte ski. På fjellrypa er det ofte steinhardt føre som tar rotta på smøringa relativt fort. Bruker derfor skifeller og kombinert med en skistav i venstrehanda og hagla i andre har man brukbar kontroll når rypa plutselig flyr opp. Vinterjakta ble mye enklere etter at jeg kjøpte feller. En annen grunn kan være at folk synes det er for kaldt. Men når man har kommet seg opp i terrenget merker man at det er varmere i høyden enn der hvor man parkerte bilen, for ikke å nevne når solen kommer fram. Til de som er på "nippet" til å starte med vinterjakt: Jeg har aldrig angret på en vinterjakttur, uansett vær og resultat. Hva annet er det å gjøre i januar/februar?
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår.