RolFoto

@Heriks Takk, setter pris på din tilbakemelding

Takk Mia! Orreleik er alltid en opplevelse, men episoden med soveposen gjør at akkurat den turen har festet seg ekstra godt

Takk! En i overkant stutt sovepose skulle på ingen måte få ødelegge stemninga på denne vårturen nei, tror faktisk den tilførte en ekstra dæsj god stemning i form av en god og lang latter

Ikke dumt og gjøre seg til kjenne hvis man bevisst vil unngå møter med ville dyr. Noe av sjarmen med å gå i skauen/fjellet, for min del, er disse små, ofte korte, tilfeldige møtene med dyra som lever der. Har møtt på elg mange ganger uten at jeg har hatt brukt for alternativene dine, men samtidig har jeg hørt historier om folk som har måttet klatre opp i et tre og blitt sittende en time. Tror reaksjonsmønsteret ved slike agressive møter er situasjonsbetinget. Avstand, terreng mm spiller inn. Etter å ha bli jagd av moskus, kan jeg love deg at hjernen tenker på høygir og jeg hadde flere planer klar iløpet av sekunder. Har aldri tenkt så mye på så kort tid

Godt slike møter som oftest ender godt Og når det ender godt sitter man igjen med minner som ikke slettes. Har sjøl blitt jaget av en grinebiter av en moskus i Dovre, så kjenner igjen det du skriver. En svært spennende og minnerik tur.

Husker en gang jeg og turfølget gikk i bjørkebeltet i Glitterdalen, Rondane i september og plutselig lå det ei ku med kalv bare 10m fra oss. Kua reiste på øra og hevet brått hodet, instinktivt gikk vi langsomt bakover alle tre. Pulsen steg noen hakk, må innrømmes.. Kua fulgte oss med argusøyne men forlot aldri liggestillingen, heldigvis! Hadde vi kommet mellom kalven og kua kunne denne episoden sett annerledes ut....

Variert og fin sammenstilling av bilder. ikke ulikt et år i Vestfold dette

Ingenting er som uforutsette episoder/hendelser på tur, de brenner seg ekstra godt inn på den medfødte minnebrikka. Spontanpakking og dårlig tid kan medføre slike minner. Her fra en orreleik-tur til heiene ved Gjøvdal, Aust-Agder helt i starten av april.. Omtrent det siste jeg spør madamen om før jeg jeg setter meg i bilen er: "Helt sikker på at den nye soveposen er for voksne?" "Jada. Ikke no problem!" hørtes det tørt ifra stua. OK, da blir den gode gamle mammuten av en Ajungilakklassiker fra 80-tallet, Tyin, liggende hjemme og den nye lette og svært så komprimerte posen skal få sin debut på orreleik. Uten Tyin-posen og med mye mindre snø enn ifjor i liene, forserer jeg åsene opp til myra "lekende lett", men svært svett. Myra lå der snøfri omkranset av små pytter, knauser og lyng. Perfekt! Så var det på tide å rydde ut av sekken.....soveposen blir trukket ut av omslaget og ut kommer.... et MEGET kort eksemplar av arten! Jajamen, påsan rekker meg til øvre del av magan. Høylytt latter runger utover myra. Så høres ivrige tastetrykk på telefonen. En svært så forbauset "frue" høres deretter i telefonen. I "familieråd" finner vi ihvertfall ut av at posen kan forlenges i fotenden med ca 30 cm. Men lenger enn det ble den absolutt ikke Et bål til pølsesviing ble så anrettet. Samtidig tar en brennende himmel farvel med meg og min nye stutte følgesvenn her i orrfuglens rike. En flott kveld går over til natt. I skumringstimen høres det plutselig baksing. To orrhaner setter seg på myra, bare 20m fra bålet. De tsjoer og buldrer i ca 10 min så er det hele over. Det lå forventninger i lufta da jeg forsiktig krøyp oppi min stutte sovepose...ekstra godt kledd for anledningen! Følte meg litt som Michelin-mannen da jeg la meg. En perleugle hukret i heia og dysset meg i søvn..... Med ett begynner forestillingen. Litt logistikk inne i dog-houset og man er klar. Teppet går opp og jeg kan skimte en høne på leiken, samt en åtte- ti kamerater med kamplyst. Men det er fortsatt for mørkt til å fange moroa på minnebrikka. Idet høna forsvinner blir det relativt tamt der ute. To "alfahanner" holder stand, men de slåss ikke lenger, bare viser seg fram. Disse blir behørig foreviget, men fortsatt på 1600-800 ISO da sola la seg trygt bak et skyteppe i øst. Uansett lys, forventninger av leiken og stutte soveposer var dette nok en herlig opplevelse i orrfuglens rike.....og jeg kommer tilbake.....der perleuglene hukrer og orrfuglen tsjoer og buldrer......villmarken kaller! En ekstra stor takk til den stutte "sove"-innretningen!

@Miamaria Jepp, det hender det blir noen vips-øyeblikk en gang iblant En fjæreplytt på steinen der forøvrig.

En tidlig morgen i Trillemarka i midten av september. Våkner av orrhanenes buldring borte i fra lia, det er høstting på orremyra. Storlomens villmarksrop ljomer gjennom disen over speilblankt vann. En god måte å våkne på. Det knitrer under fjellstøvlene når jeg forlater teltet, frosten setter sitt knugende preg på omgivelsene. Frostdisen har innhyllet gammalskauen i sitt mystiske slør. Så dukker morgenens første varmende solstråler over åsene i øst. Konfrontasjon.

Fikk fiska fram posen til poden på 8, og det var en Outwell Cloud Convertible 125/155, og den passer han enda. Komforttemp for gutter på ned til -2 og veier 1,3kg. Man forlenger/forkorter enkelt mellom 125 til 155 med glidelås, forlengelsen er altså fastmontert.

Ville anbefalt soveposer som ikke blir for romslige slik at barna ikke våkner opp nede i posen og får klaustrofobi. En skikkelig demper for framtidige turer. Har sjøl erfaring med dette som barn. Du får tak i poser som man kan vokse i, dvs poser med forlengelsesmuligheter. Guttungen min på 8 har en slik en, mener det er en Mammut/Ajungilakpose 140-160?? Jeg har ved en feil tatt med denne posen på orreleik og i full lengde nådde den meg til brystet

Variert vær, gjerne vekslende mellom drittvær og oppklarning, er alltid flott fotovær. Tåke eller tunge mørke skyer som driver over landskapet bidrar til dynamikk og stemning i bildene Drittvær er stemningsfullt. Personlig tar jeg vel nesten aldri landskapsbilder på skyfrie dager med unntak av tidlig morgen og ved solnedgang. Likte godt stemningen i det siste "drittværsbildet" med motlys og regn.