Stanian

Leste denne tråden for en liten uke siden og i dag MÅ jeg svare deg. I dag fant jeg vannet mitt. Jeg har over flere år prøvet å finne det vannet jeg kan holde for meg selv. Jeg ønsket å finne et vann som var fult mulig å nå på kveldsturer. Jeg har slavisk gått etter vann som ligger en halv-time eller kortere unna vei. Bare så jeg rekker å få fisket på kveldstid etter jenta har lagt seg. Jeg har vært i alle slags former av vann og finner ut at det absolutt IKKE er en fasit på hvordan vannet skal være. I dag hadde jeg hele dagen på meg. Jenta vår var til farmor og farfar og fruen var på politiskkurs. Jeg hadde funnet meg et vann ca 30m gange fra veien. og skulle fiske meg bortover til en bekk der jeg skulle gå opp til et tjern. Største vannet var det noe småfisk og etter det jeg betraktet , et godt vann. Kombinert grus og stein. dypt og grundt. Vannet var unormalt klart. kjempefin gytebekk. Når jeg kom opp til tjernet var det blikkstille på vannet. ikke et eneste vak. Vannet hadde myr hele veien rundt og bunnen så myrete ut. (jeg hadde allerede mistet troen) Gjengrodd bekk med lite vann. Jeg tenkte for meg selv at her er det bare små svart ørret. Jeg fisket i 30 min på samme plass. Fikk ikke noe. Hørte et vak litt lengre oppe og gikk ditt. 5 min etter har jeg tatt 3 killos ørret på 4-5 kast. Det roer seg ned. Jeg begynner å tenke over hva som har skjedd,faller en liten gledeståre. Endelig har jeg funnet vannet (mitt) Mitt råd til deg. Ikke tenk på forhold. du klarer ikke å se balansen uansett.