Gå til innhold
  • Bli medlem

Andreas Moen

Passivt medlem
  • Innlegg

    79
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Andreas Moen vant dagen sist 30. september 2017

Andreas Moen hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

94 Good

Om Andreas Moen

  • Bursdag 26. juni

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Lillehammer

Nylige profilbesøk

2 249 profilvisninger
  1. Intersport Lillehammer selger Helsport Rago Winter Down 185 og 200 for 2990,-
  2. ....Noe du har helt rett i. Det skal stå 1 time og 55 minutter. Beklager det! Men jeg syns likevel at det er utrolig kjapt. Ikke hatt noe særlig tro på disse små solcellepanelene, men denne overrasket meg veldig. Aldri sjekka hvor lang tid jeg bruker på å lade i veggen, men halvparten av tida tror jeg ikke er så feil. Skal på en langtur nå snart, og da tenkte jeg kun ta med meg denne og en bitteliten batteribank på 2000 mAh for å spare plass og litt vekt. Klart at om det skulle bli overskyet i 2 uker så blir det dårlig med strøm, men det spiller egentlig liten rolle da de jeg skal være med har med seg 40000 mAh juice til sammen. Uansett får jeg ladet litt da leverandøren påstår at denne også lader noe ved overskyet vær så lenge blålyset kommer seg gjennom skylaget. Det har jeg derimot ikke testet enda.
  3. Denne: https://www.sunwind.no/product/show/?id=2556&Solcellepanel-Mini-m/USB-11W Fiskesnelle Nexave 2500 FE
  4. Var på kurs med Sunwind for litt siden, ble da til at jeg kjøpte meg en solcellepanel til turbruk. Har testet den noen dager nå, og jeg er rimelig imponert for å si det mildt. Denne lader min Huawei p10 pro fra 3-100% på 55 minutter med konstant sol på panelet. Den ser litt annerledes ut nå enn den på bildet, men til det bedre. Tar utrolig lite plass og er veldig lett. Ypperlig å feste på sekken mens en er går. To usb-utganger. https://www.sunwind.no/product/show/?id=2556&Solcellepanel-Mini-m/USB-11W
  5. Neida. Det er med hette. Det er en skikkelig varm jakke. Og det som er fint med denne er at den har en membran som gjør at den står godt alene også. Ikke bare innpå ei skalljakke.
  6. Til info så er det en ikke så rent liten priskrig på Bergans sin Slingsbytind dunjakke. Nå 1249, - på g-sport sine butikker. Vanvittig god jakke som er vind og- vannavvisende i tillegg til dun. Veldig lett og kompresjonspose i innerlomma. Anbefales på det sterkeste! https://www.gsport.no/produkt/141823/bergans-of-norway-slingsbytind-dunjakke-herre?gclid=Cj0KCQiAkNfSBRCSARIsAL-u3X8Z3aIkj_ugDx7mqU4FxWEFjmp8JAXQ0IN8L_aPGrO5nBUhy_Hjd_8aAvjVEALw_wcB#008100?cid=_adwordspla_cpc
  7. Ja, her er det bare å takke for en utrolig bra start på en serie jeg ser frem til å følge. Lenge mellom villmarksserier med såpass kvalitet.
  8. Ny turrapport klar på www.granbartur.no. En liten skildring fra vakre Femundsmarka. Ligger også en del andre turrapporter på bloggen til forlystelse. Vel bekomme.
  9. Så var det vår tur igjen! Årets høydepunkt – ni dager i marka, planlagt i over ni måneder. Kjærester, samboere, barn og husdyr ble overlatt til seg selv, mens harr, ørret, gjøk og sisik skulle få gjennomgå. For tredje gang. (Turrapport hentet fra www.granbartur.no) Helt på bærtur Vi startet med en rolig oppvarmingsetappe, inkludert vafler og øl, ombord på Fæmund II fra Jonasvollen til Røa. Det var mer enn nok og plenty med folk på båten så vi tenkte det skulle bli folksomt i marka. Været var upåklagelig, og mens Fæmund II gled nordover i medvind stod vi på øverste dekk og beskuet Femundsmarka, med eventyr og forventninger i blikket. Første marsjetappe gikk langs Røa og opp til Langeggtjønna via DNT Hotell Røvollen. Langeggtjønna er en severdighet virkelig verdt turen hvis en er i nærheten. Stien går, praktisk talt, gjennom vannet på en morenerygg fra siste istid. Morenerygg som deler Langeggtjønna på midten. Veldig spesielt, altså. En kan jo si at Femundsmarka er full av disse moreneryggene, men akkurat her på Langeggtjønna ligger den som en molo og deler Langtjønna i to. Molter var det også her… masse molter! Vi måtte bare kaste av oss sekkene og ta en rast i det vi kom over ei vakker og moden myreng. Moltefråtsing! Det skulle ikke bli siste gang – vi hadde lagt turen midt i moltesesongen. Langeggtjønna kunne by på nordavind og smale, krokete bjørker, steinrøys og småfisk. Vi strevde litt med å finne ålreit leirplass til tre sultne vandrere med hvert sitt hengende soverom. Første fisken beit på i det sola rant – en liten ørretpinne. Femundsluken Dag nummer to skulle bli en lengre marsj på kartet. Vi hadde lagt opp ruta slik at vi skulle ha en blanding av severdigheter, lengre vandreetapper og flere dagers leircamping. Førstnevnte fant vi overalt– noe som førte til at planen røk allerede andre dagen. Det var kort mellom steinrøysene og langt mellom pausene. Moen beskuer Svuku i det fjerne Vel inne i marka mellom pytt og stein fant vi oss et lite rike med leirplasser, hemmelige fiskevann fulle som oppdrettsanlegg og molter og blåbær(!). Kokken Andreas beordret oss på bærtur. Krokåthåen serverte fine modne moltmyrer Pannebrød med rørte molter og blåbær til frokost Med medbrakt melblanding tryllet han frem nybakt pannebrød og moltesyltetøy til frokost. Herre min hatt! Som om ikke det var nok, stod det både abbor og ørret i kø etter sluken når det nærmet seg middag. Temmelig hemmelige fiskevann hvor abboren bor. Kobbersluken er vår venn. Nei, maken til fangst på en ukes tur hadde vi overhodet ikke forventet. Utenom sik og røye, ble det halt på land alle slag som er å oppdrive i marka. Andreas fikk opp en harr på 1,3 kg – og det med ei enda større gjedde på los! Det var like før dobbelfangst. Vi spente for med stålfortom og terget på oss gjedda – uten hell. Mer hell hadde vi senere en kveld i et myrhøl av en pytt. Der satte den ene seg for å mage fisk etter dagens ekspedisjon, mens de to andre lot kobbersluken fly gjennom kveldsskumringen. Der beit det altså på fire fine ørreter på over kiloet og det hele var gjort på under ti kast. Vi reddet kveldsmaten, kan du si. Det hører jo med til eventyret at det avstedkom, mildt sagt, velmenende råd og elevert blodtrykk da vår kjære Egil – siste tilkomme i reisefølge – tok til med å lete etter spolebremsen, mens ørretkiloet halte og dro i kobbersluken. Vi kom oss alle på land til slutt. Ørreten også. Det var lagom stemning rundt pinnebålet den kvelden. 1,5 kg ørret.. antakelig turens største overraskelse. Middagsmenyen la opp til fiskemiddag annenhver dag. Vi led aldri noen nød av den grunn. Abbor og smør og sprøstekte kreklingbær. Over til Hedmark Tredje eller fjerde dagen (eller var det femte) pakket vi sammen og rev en leirplass vi gjerne kommer tilbake til, og pekte snuten mot tidligere kjente adresser som Grislehåen og Fløtebua ved øvre Roasten. Det ble tid til lunsj og en prat med et annet reisefølge ved Fløtebua, før turen vasset over til Hedmark-siden av Røa… .. .og videre opp i terrenget mot Krokåthåen – eller skal vi si søppelcampen? En aldeles nydelig beliggenhet ved foten av Svuku som bar tydelig preg av høy trafikk og slitasje. Reinsdyrtråkk midt i leiren Vandringen videre i marka førte oss oppover langs Grøtåa i håp om å finne fiskevann og et sted vi kunne krysse. Vi svingte innom Grantjønna, fisket litt og spiste lunsj. Vi hadde håp om å finne leirplass her, men vindretning og forventede mengder med nedbør gjorde at vi krysset (tørrskodd! takk, Herr Bever) og trakk nedover langs Grøtåa på sørsiden. Tørrskodd over Grøtåa Midt i et reinsdyrtråkk fant vi oss en opparbeidet leirplass med fiskemiddagen vakende i kulpen like ved. Herlig! Hjemturen og siste transportetappe gikk straka vegen over Falkfangerhøgda til Haugen gård, kun avbrutt av en liten teknisk hvil ved Oasen. Atter en finfin tur i marka med mange, mange fine små og store øyeblikk. Vi sees igjen!
  10. Har de siste årene vært mye i skog og mark. Elsker det livet! Problemet er at jeg er veldig mørkredd. 34 år gammel, 100 kilo og et par tattoveringer er ingen hindring i å være redd. Så - jeg kunne godt tenkt meg å være med i et slik program, men jeg vet at det mentale nok hadde tatt meg nokså kjapt. Når jeg blir redd så går det ut over rasjonell tenking. For eksempel å konsentrere seg om alt fra å gjøre opp bål til å sette opp tarp. Men jeg føler meg ikke som en grønnskolling.
  11. Ja, jeg har overhodet ikke kompetansen til å kunne påstå verken eller, men selve episoden det refereres til var jo litt moro, da. Fruen lo godt, og hun er overhodet ikke friluftsinteressert. Så folka bak produksjonen traff nok bittelitt på folkelighet også tenker jeg.
  12. Min fastlege har alltid sagt at å ta tempen i øret, eller under armen kan gi en feilmargin på pluss/minus 1 grad. Og at det er det absolutt beste å ta den der bak. Uansett - likte serien, jeg. Sier aldri nei takk til program på tv som omhandler villmark. Samtidig så er det flott å få noe som ikke kun fokuserer på krangling mellom individer. Gud bedre jeg er lei sånt. Er jo selvsagt bare småtterier i forhold til originalserien "Alone", men kan vel ikke forvente noe annet her hjemme i lille Norge. Har hørt noen rykter rundt kontraktene som er skrevet for å kunne være med på den amerikanske versjonen, og noen av de punktene tror jeg nok ikke har gått igjennom rettsystemet her hjemme.
  13. Jupp! Prøvde den jeg og. Samme pris var det også. Men valgte den "originale".
  14. Jeg har brukt den på to turer. Følte jeg fikk testet den skikkelig i Femundsmarka i ni dager. Den har knepping nederst (tre i slaget) - noe jeg foretrekker fremfor borrelås. Buksa er behandlet med voks når du kjøper den. Gjorde ingenting med den før jeg reiste ut. Det som er viktig for meg i en fjellbukse er at den, ikke først og fremst er "vanntett", men at det er en bukse som tørker fort, og som ikke blir tung når den først blir bløt. Denne besto begge deler med glans. Høres kanskje ut som om jeg er selger for Norheim, noe jeg ikke er, men jeg blir bare så fascinert av utstyr som koster en brøkdel av det andre bukser i samme klasse koster, og som gjør jobben vel så bra. Da jeg kjøpte buksa spurte jeg dama i butikken hva som er årsaken til at den ikke koster over 2000 kroner. Svaret jeg fikk var enkelt og greit - GTX. Jeg gikk likevel inn for å teste den. Og takk for det.
  15. Den har håndlommer, ja. Ikke noe nett innenfor luftingen. Gikk med den i Femunden i 9 dager nå nylig, uten at jeg tenkte noe særlig på akkurat det. Men nå skal det sies at myggen var så og si fraværende der vi var. Utrolig nok! Buksa fikk testet seg skikkelig da vi ikke gikk på stien.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.