meisal

I juni 2019, gjorde jeg et forsøk på å komme meg på toppen av Bleia i Lærdal. Etter litt feilnavigasjon, kom jeg ikke i mål der.

September 2021, gjorde jeg et nytt forsøk, men etter bare et par timer, ga jeg opp pga. manglende motivasjon.

Tredje gang er sjarmen. Eller?

Ved ankomst parkeringsplassen var det mørkt. Derfor ble det overnatting i bilen. Neste morgen var jeg klar for action.

Hadde planlagt en svært direkte rute mot Bleia. Kom meg over den lille skogen i starten.

Bare stein, stein og mer stein videre fremover.

Må kikke litt tilbake også for å se hvor langt man har gått.

Et stille fjellvann.

Etter flere timers gåing, kunne jeg endelig se Bleiaskarvatnet, som er et vann før man går opp til Bleia. Hadde planlagt at dette skulle være camp.

Satte meg ned, tok av sko og sokker, og jammen kom ikke solen frem også. Fikk spist litt sen frokost. Ville ikke sette opp telt enda, tenkte at det er en sjanse for at jeg kan gå et stykke tilbake etter å ha vært på Bleia. Gjemte sekken min i en steinrøys, vet aldri hvem som kan lure rundt i fjellet.  
Tok med meg vannflasken i hånden, og startet turen opp mot Bleia.

Det ble enda mer stein, stein og stein. Slitsomt når man ikke har en sti å gå etter, og må balansere på steiner hele veien. Begynte å kjenne at det ene kneet ikke var 100% bra.

Men det gikk overraskende raskt å komme seg opp, trolig fordi jeg ikke hadde en tung sekk på ryggen. Etter ca. 5,5 timer siden start fra bilen, var jeg på toppen. Ble tid til noen bilder, før jeg tok fatt på turen nedover. Jeg har aldri vært den som sitter på toppen i timesvis, det er bare kjedelig. Men så er jeg alltid på tur alene. Kanskje mer hyggelig med pause på toppen hvis man er sammen med noen. Ikke vet jeg.

Da jeg startet nedoverturen fra Bleia mot Bleiaskarvatnet, tenkte jeg at jeg kan trolig gå et godt stykke tilbake mot bilen allerede i dag, så blir det kortere å gå i morgen, og kommer meg raskere hjemover. Valgte en litt annen vei ned mot Bleiaskarvatnet, litt snillere rute (deler av veien), men litt lenger. Dessverre begynte begge knær å murre, det skjer som oftes på vei nedover. Gikk tregere og tregere.

Kom meg endelig ned til vannet, da var det ingen sjanse for at jeg kunne gå videre. Knærne var ødelagt. Satte opp teltet, og la meg ned for å slappe av en stund før middag.

Middag (og kveldsmat) ble luksus denne gangen: Pølse stekt i smør + potetmos med ekstra salt.

Etter middag, var klokken bare 16:30. Resten av dagen ble brukt på å slappe av i et glovarmt telt med nettbrett (med mye serier lagret på minnekort), en iskald boks brus (som hadde ligget i vannet i en del timer) og litt nøttesnacks.

Ikke noe mobilsignal i camp, og det hadde vært manglende signal stort sett hele turen, unntatt toppen av Bleia. Veldig rart å ikke kunne "sjekke noe veldig raskt" på mobilen.

Litt slitsom natt, da luftunderlaget ble tomt for luft mange ganger, som betydde at jeg måtte fylle det opp igjen flere ganger i løpet av natta. Dette var egentlig det perfekte underlaget, ekstra bredt og mykt & godt å ligge på, når det var luft i det da.

Neste morgen var det også flott vær.

Pakket sammen og startet turen hjemover. Valgt en annen rute tilbake, som endte opp med å være mye snillere mot 2 dårlige knær. Var ikke så mye opp og ned, men litt lengre. Etter noen timer kom jeg inn på en sti som jeg fulgte resten av veien.

Måtte over en elv. Fant ikke noe godt krysningspunkt, kanskje det var lengre oppe? Derfor vasset jeg bare over, uten å bry meg. Jeg ble klissvåt nesten opp mot knærne, skoene fulle av vann. Men brydde meg ikke, siden det ikke var så langt tilbake til bilen. Må innrømme at det var litt gøy å gjøre noe jeg normalt aldri ville ha gjort.

Da jeg kom frem til parkeringsplassen, valgte jeg å ta en rask dukkert i elven ved siden av parkeringsplassen. ISKALDT!
Kjempeflott å kunne vaske av seg den verste svetten og ta på seg rene klær, før man setter seg i bilen og kjører noen timer.

Da kan jeg endelig krysse av Bleia fra listen. Dette hadde vært en fin dagstur om det ikke hadde vært for dårlige knær.

(Turen fant sted 8. og 9. september)

I går kveld ble det padling på Storeskardvatnet i Hemsedal. Første gang packraften er brukt i år.

Overnattet i bilen, ble ganske kaldt. Tok ekstra tid å stå opp i dag når det var så kaldt. Da solen begynte å vises i fjellsiden, ble det litt mer fart i meg, og kom meg ut av bilen.

Begynte å gå, men etter 5 minutter poppet det opp en tanke/spørsmål i hodet mitt: låste jeg bilen?
Det var jo tross alt en PC, nettbrett og packraft i bilen... Da var det bare én ting å gjøre, gå tilbake.
Og jammen så var bilen ulåst, så denne gangen var jeg glad jeg hørte på den indre stemmen.

Plan var å gå innom flere topper. Første topp ble Grønleinberget.

Dessverre begynte det ene kneet å murre, og da valgte jeg å hoppe over de andre toppene, og gå ned igjen. Men turen ble 9+ km totalt, så ikke så gæli.

På vei ned kom jeg over en flokk rein.

Knubben (& Knubben Vest) i Aure kommune (Møre og Romsdal) har stått på listen min over topper jeg ønsker å besøke. Har kjørt forbi mange ganger, men det har enten ikke passet pga. latskap, dårlig vær, manglende motivasjon og en haug annen grunner til å IKKE gå på fjellet.

I dag ble det nytt forsøk. Startet veldig tidlig på morgenen for å prøve å unngå den værste solsteken.

Var usikker på om hunden Warg (Yorkshire terrier, 1,5 år) ville greie turen, da han normalt ikke gidder aktivitet i mer enn 2,5 timer før han vil sove. Selv er jeg i veldig dårlig form, og jeg håpte vell litt på at Warg ikke ville gå hele veien, for da hadde jeg en unnskyldning for å ikke gå helt opp.

Meeeen, Warg dro i båndet hele veien opp. Og vi kom oss opp.
Kjempeflott utsikt. Skulle ha tatt turen lengre bortover også, men vi var begge slitne og det var veldig varmt.

Det kom to jagerfly i lav høyde et lite stykke unna, det var tøft. Filmet det, trodde jeg. Men det viste seg at jeg hadde tatt et bilde istede for å slå på videoopptak. 😕

Denne turen blir første og siste gang jeg tar, for det var veldig vått, masse gjørme før man kommer seg godt opp i høyden. Såpass mye at det irriterte meg. Klissvåt på begge beina. Skulle ha valgt fjellsko som var bedre/høyere.

Etterpå kjørte vi noen minutter til en fast fiskeplass for å prøve å få tak i frokost. Etter ca. 15 minutter hadde jeg fått 5 makrell av god størrelse. Kjempegodt med fersk fisk og remulade som sen frokost etter fjellturen.

Tretindanibba (1529 moh) er en fjelltopp i Fjord kommune, som jeg endelig fikk muligheten til å prøve meg på i dag.

Slitsom tur både opp og ned, litt for langt & bratt for mine knær.
På vei ned var knærne som gelé, og jeg greide faktisk å falle, men ingen skade.

Tror jeg smilte litt da jeg endelig var på parkeringsplassen igjen. Hoppet også ut i iskalde Eidsvatnet (rett ved parkeringsplassen) for å avkjøle kroppen og få bort den verste svetten før bilturen hjem.

Veldig glad for å endelig kunne krysse Tretindanibba fra "to do"-listen.

Hellesylt innerst i Sunnylvsfjorden:

Oaldsvatnet (1173 moh) - stien går delvis rundt vannet.

Har en hund, Warg, som fylte 7 mnd på torsdag. Nå ble det tid for å teste om byhund også kan være fjellhund.

Kjørte fra Oslo til Hemsedalfjellet fredag ettermiddag. Hadde sett for meg en spesifikk fjelltopp, men siden vi kom frem sent, det var litt mørke skyer og noen regndråper, valgte jeg i stede en minitopp.

Parkerte ved Eldrevatnet i Lærdal kommune (ca. 30 min kjøring fra Hemsedal). Gikk mot Eldrevassbergi. Warg var foran meg og trakk i båndet hele veien opp.

Etter å ha gått ca. 1,7 km og fått noen høydemeter & utsikt, snudde vi og gikk ned igjen.

Spiste litt mat, før vi kjørte mot Hemsedal, og videre til Hornslie parkeringplass (ved Hydnefossen). Da var det leggetid. Mye sau på parkeringsplassen, derfor valgte vi den enkle løsningen med å sove i bilen. Sauene holdt på ganske sent, før de endelig tok kvelden.

Sauene begynte på igjen rundt 5-tiden i dag tidlig med å rote rundt bilen. Totalt sett ble det en kort natt med veldig lite og dårlig søvn. 07:00 var vi klare for en ny fjelltur. Det gikk sent med meg oppover (=veeeldig dårlig form). Kom oss opp på Slettefjell, der vi spiste frokost i morgensolen.

Ønsket en lengre tur i dag, men hunden begynte å syte noe fælt. Bestemte at det var best å snu, og avslutte turen. Han virket ikke så interessert i å gå langt så tidlig på dagen. Det ble stort sett bare hundebilder, siden jeg nå endelig har noen å ta foto av.

Forsinket turrapport fra august 2021.

Jeg hadde lenge ønsket å ta meg en «kosetur», uten stress om å gå x kilometer, MÅ være der i dag for å nå målet i morgen osv.

Mål:

• Padling
• Fiske
• Én eller flere gåturer/toppturer.

Kjørte fra Trondheim til Sunndalsøra, opp Aursjøvegen til Reinsvatn. Parkeringsplass i enden av vannet ved demningen.

Første steg var å pakke alt ekstra som ble kjøpt på butikken. Dette var en "luksustur", og det ble handlet inn en stor pakke smør - forventet jo masse fisk til frokost, middag og kveldsmat. 12 bokser(!) brus, potetgull og litt annet småtteri.  Var ikke plass til alt i sekken (47 liter), derfor måtte brusen og potetgullet i en vanlig bærepose.

En god del vind, men kjempeflott og god temperatur. Da jeg er litt pysete, og Reinsvatn er et stort vann, var jeg litt bekymret for å dra ut med fullastet packraft.

Oppblåsing av packraft går normalt veldig raskt. Men ikke denne gangen. Ventilen på pumpesekken løsnet fra sekken. Dessverre hadde jeg nettopp byttet fra varebil til personbil, og hadde glemt verktøykassen med alt det rare i.

Prøvde noen blås med munnen, men det fungerte ikke. Er turen ferdig før den har begynt, spurte jeg meg selv.

Etter 5-10 min med fikling greide jeg heldigvis å mekke til noe med ventilen på pumpesekken, og fikk blåst opp packraften.

Det så stille ut på vannet.

Da jeg kom litt utpå, virket det som det ble mer vind, og godt med bølger. Såpass mye vind at jeg ikke trengte å padle. Brukte åren som ror, og satt ellers i båten livredd. Prøvde å holde meg nær land, i tilfelle det skulle gå gæli. Men ikke alt for nærme heller da mye av vannkanten var store steiner. Vannet deles av en utstikker av land, og jeg ville ikke ta sjansen ved å padle rundt den. Har fortsatt ikke mestret å komme meg inn/ut av packraft på en god måte. Men heldigvis var det et par fine strender, og da var det bare å få litt ekstra fart og komme så langt på land som mulig.

Gikk til andre siden, og fortsatte padlingen.

Litt utpå ble det igjen en del vind, og trengte bare å styre med åren. Gikk i land der Tjønnbotnelva renner ut i Reinsvatn.

Deretter ble det en gåtur på litt over én km, opp til (nedre) Øksendalstjønnin. Litt slitsomt med sekk, packraft og bærepose med brus. Vet ikke hvor mange ganger jeg tenkte at det er galskap å dra med seg så mye, og håpte jeg ikke møtte noen. Rett og slett pinlig.

Øksendalstjønnin var veldig flott, nesten litt syden-stemning, og fikk lyst til å bade. Men vannet var ikke så varmt, derfor ingen bading.

Padlet et stykke, der (øvre eller midtre?) Øksendalstjønnin renner ut i nedre Øksendalstjønnin.

Det var masse fisk som hoppet rundt der, og da måtte fiskestangen frem. Mye napp, men fikk bare en bitteliten ørret på land.

Gikk opp til Øksendalstjønnin. Jeg har enda ikke greid å komme meg inn og ut av packraften på en elegant måte, og sliter veldig når det er mye stein i vannkanten. Greide etter hvert å finne en plass der jeg kom meg på vannet.

Hadde planlagt å padle rett over vannet til en utstikker som var planlagt campplass.

Men pga. mye vind, turte jeg ikke det. Og da ble det lengre padletur rett ved land, med sterk motvind. Tenkte at det kanskje var like greit å bare gå i land og gå, men nei, fortsatte padlingen.

Kom frem 16:30. Da var jeg sliten og sulten. Middag/kveldsmat ble mini-ørret til forrett, og Trek'n Eat Jegergryte m/oksekjøtt og nudler til hovedrett.

Resten av dagen/kvelden ble brukt til serier på nettbrett, brus, kakao og snacks. OK, så var det likevel greit å ha med seg så mye unyttig.

Neste morgen var jeg oppe i 07:30-tiden, og det var kjølig i luften. Hadde veldig lyst på fisk til frokost, derfor ble det packrafttur rundt om på Øksendalstjønnin. Veldig flott med helt vindstille vann. Ingen fisk å se eller få.

Ble veldig betatt av å se bunnen i vannet, veldig dypt enkelte plasser.

I 11-tiden var jeg sulten og måtte innse at det ikke ble fisk til frokost. Endte opp med havregrøt og en Real-pose.

I 12-tiden var det på tide med en gåtur. Målet var Reinstiden. Hadde ikke sjekket om det var noe sti i nærheten av der jeg campet, og begynte derfor bare å gå. Startet med en bratt bakke.

Jeg hadde store problemer oppover. Pustet og peset, og spurte meg selv «hva er det jeg driver med?!». Mistet rett og slett alt som var av motivasjon. Gikk et par minutter til, så var det samme greien igjen. Slik fortsatte jeg i det som virket en evighet, men når jeg ser på tid på foto, var det trolig bare 15 min.

Jeg greide å komme meg opp bakken, og da ble humøret straks bedre. Passet på å drikke av bekker & vann når det var mulig, siden jeg glemte drikkeflaske.

Hadde tydeligvis kommet meg over motivasjonsproblemet, og fortsatte i godt tempo til jeg kom høyere opp på en liten topp. Da viste det seg at jeg hadde bommet på hvor jeg skulle gå for å komme på Reinstiden. Kunne trolig ha kommet meg opp dit, men var litt sliten da jeg hadde hverken mat eller vann, derfor stoppet jeg på den lille toppen.

Uansett var humøret på topp. Sol og fint, god temperatur, god utsikt osv.

På vei ned kom jeg over en metall/jern-sak ved ca. 1360 meter høyde. Den var merket «Arnold Eilertsen, Øksendal». Det var på en plass der man normalt ikke ville gått, det var ikke noe sti eller noe sånt. Noen som vet hva det kan være?

Da jeg kom tilbake til camp, ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Er ikke SÅ glad i å ligge i telt. Kjeder meg raskt. Kunne krysse av på alle mål, ja, til og med fisk hadde jeg fått & spist. Jeg begynte også å tenke «hva hvis det er mye vind i morgen, og det blir vanskelig å padle tilbake? Også stresset i forbindelse med jobb, og alle andre grunnet til å ikke være på fjellet.

Endte med at jeg pakket sammen, og startet returen. Litt mindre å ta med tilbake, og trolig bedre pakket, så det ble bare teltet som ikke fikk plass i sekken.

Ingen vind, og armene ble litt slitne av all padlingen. Ble også plagsom mygg. Brukte 2 timer og 45 min på returen.

Orket ikke bilturen hjem på 3,5 timer tilbake til Trondheim. Slo opp teltet rett ved bilen, og sovnet ganske raskt.

Tidlig neste morgen var det å slenge alt inn i bilen og kjøre hjem. Til tider slitsom vei å kjøre ned til Sunndal, masse hull og vaskebrett. Støtdemper på ett hjul på bilen tok kvelden på vei ned.

Slet med manglende motivasjon i hele 2021, og veldig stresset med tanke på jobb. Å ligge i timevis inne i et telt, når man kunne ha vært på jobb og gjort noe «fornuftig», er veldig vanskelig. Da ødelegger det selvsagt mye av kosen av å være på tur. Det er noe jeg må prøve å «jobbe» med i 2022.

Skuffet over lite fisk, men må jobbe mer med tålmodigheten også. Eller rett og slett ikke ta med fiskestangen, og unngå skuffelse med lite/ingen fisk. 😊

Men synes det var en kjempefin tur, og for meg fungerer det fint når man kan padle óg gå, litt mindre slitsomt for ryggen. Dette er en type tur jeg tror jeg skal satse mer på fremover.

Etter en lengre periode med manglende motivasjon, greide jeg å ta en liten & rask fjelltur i dag.

Dagens tur ble til Store og Lille Gaustakne. Dette er et par småtopper 4-5 km i luftlinje fra Gaustatoppen. Lille Gaustakne på venstre side, og Store Gaustakne på høyre side. Bildet er tatt lengre ned, og er ikke startpunktet for turen.

Har vært på Store Gaustakne en gang tidligere. Denne gangen tok jeg en mer direkte rute opp. Den var mer bratt og slitsom, enn der man går rundt og opp. Synes det var mer morsomt med denne *luftig* ruten.

Kjempeflott å være på fjellet når det er strålende sol & lite vind. Utsikt fra Store Gaustakne.

Utsikt fra Store Gaustakne mot Gaustatoppen.

Etter Store Gaustakne, ble det nedover og opp til Lille Gaustakne, før den kjedelige turen tilbake til bilen.

Møtte ikke én person. Alle dro trolig på Gaustatoppen.

Sist helg hadde jeg planlagt en overnattingstur og gå innom en del småtopper på Fagerlifjellet(?) (Sør-Fron og Nord-Fron).

Kjørte fra Oslo, var allerede begynt å bli noe kø nordover. Løste seg litt opp, og da jeg passerte avkjøringen til Jessheim, ble det full fart. Men bare noen få minutter etterpå, lyste dashbordet i bilen opp med tilhørende alarmer. Da var det girkasse feil, motorfeil, ABS-feil, ESP/ASR-feil. Tok første avkjøringen fra E6, kom opp til en rundkjøring, og da ville ikke bilen gå over 1. giret. Heldigvis en bensinstasjon rett ved. Startet og stoppet bilen noen ganger, og etter hvert ville bilen gire. Da fikk jeg kjørt den til et verksted. Heldigvis var de snille og tok en full systemskann. Ikke så lett å få hjelp kl. 15:00 på en fredag. De slettet feilkodene, og jeg kunne kjøre bilen hjem (måtte ta "bakveier", ikke E6).

Veldig skuffet over å ikke komme meg på tur.

Måtte vente til torsdag før verksted kunne se på bilen. De fant ingen feil. Fredag tok jeg sjansen på nytt, plan var fortsatt samme turområdet. Heldigvis ingen bilproblemer.

Da jeg kom til Dalseter, kjørte jeg opp Lomsetervegen/Peer Gynt vegen (bomvei). Kjørte et stykke, og parkerte bilen. Umiddelbart etter jeg parkerte, var det fullt av fluer og annet rundt bilen, og det før jeg hadde åpnet bildøren. Så ble det 10-15 min på å pakke sekken. Valgte også bukser pga. fluene.

Mot første delmål (Rundhø).

Første del er gjennom litt skog. Fluene var svært plagsomme helt fra starten.

Helt vindstille i skogen.

Når fluene plager meg, ender jeg opp med å gå raskere (for å komme over tregrensen). Da begynner jeg også å svette mer, noe som trolig gjør ting mye verre.

Da jeg kom meg over tregrensen, ble det litt vind. Men de forbaska fluene ville ikke gi seg.

Fortsatte oppover, og det ble bare verre.

Flere ganger tenkte jeg på å avbryte, og gå ned igjen. Men viljen til å endelig komme meg på tur var stor.

Da jeg var 5 min fra første topp (Rundhø), var det en dame som vinket til meg fra toppen. Men jeg tror hun vinket til meg, fordi hun trodde jeg vinket til henne. Sannheten var at jeg gikk og viftet med armene som en tulling pga. fluene.

Kom meg endelig opp, og det ble litt mer vind. Kikket misunnelig over på det som var to damer med to små barn. Ikke en flue rundt de. Er det mulig?! Satte meg ned i 5-10 min. Men fluesituasjonen ble ikke bedre. Gikk litt frem og tilbake, usikker på hva jeg skulle gjøre: gå videre med potensielt fluer som vil gjøre meg gal, eller evakuerer ned til bilen.

Utsikt mot dit jeg egentlig ville.

Mot Rondane

Utsikt mot Heidalsmuen (midt i bildet).

Veldig skuffet, innså jeg at jeg ikke ville ta sjansen på å gå videre med disse fluene rundt meg.

Det ble like forferdelig ned som det var opp: fluer, fluer, fluer.

Gleden av å komme tilbake til bilen var veldig stor.

Fortsatt halve dagen igjen, og jeg lurte på hva jeg skulle finne på. Kjørte til Skåbu og kjøpte en kald brus og litt frukt. Kikket litt på kart for å avgjøre hva neste valg skulle være.
Kjørte til Vinstra og opp Per Gynt Seterveg (bomvei), opp, opp og opp. Stoppet på parkeringsplassen Steingrim. Flott utsikt.

Jeg orket ikke noe mer for dagen. Hadde lyst til å overnatte, men å ligge i teltet i en halv dag i solen fristet ikke. Bilen var bedre alternativ, men da bakdøren må være litt åpen for luft og det var ekstremt mye mygg, og selvsagt fluer, ga jeg opp den idéen. Skulle lage meg mat (koke egg), tok frem alt, men jeg måtte gi opp pga. mygg.

Veldig irritert over at jeg er så svak for mygg og fluer, var jeg en slått mann som måtte ned fra fjellet, igjen.

Da jeg kom ned til Vinstra og 1 min etter jeg hadde kommet meg på E6 sørover: PIIIIP og et dashbord som lyste opp, igjen: girkasse feil, motorfeil, ABS-feil, ESP/ASR-feil.

Huff altså.

😀

Ankom på kveld. Det ble skikkelig regnvær, glad jeg valgte å overnatte i bilen. Greit med varebil med hjemmebygd seng i de tilfellene det er dårlig vær, eller jeg rett og slett ikke orker å sette opp teltet.

Dagen etter var planen en rundtur over mange topper.

Blekkstille på Muvatnet.

Utsikt tilbake mot Flåtjønnet, Muvatnet og fjelltoppen Muen.

På Midtre Bølhøgda innså jeg at jeg måtte kutte litt av planlagt rute, hoppet derfor over Nørdre Bølhøgda, og gikk ned til Flåtjønnglupen.

Neste mål var Ramstindan. Det hadde trolig vært lettere å gå til venstre og gå opp "bak", men jeg valgte en mer direkte rute, sånn cirka midt på bildet. Ser flatere ut på bildet enn det faktisk var. Her ble det fryktelig til pusting og pesing for en person i dårlig fysisk form. Men kom meg etter hvert opp.

Utsikt mot Rondane.

Veien videre, og hovedmålet Store Ramshøgda. Venstre kne begynte å bli litt ubehagelig på dette tidspunktet.

Viktig å se tilbake også.

Og fremover igjen.

Kom meg etter hvert på toppen av Store Ramshøgda.

Dette tror jeg er utsikt mot Sølen, mulig jeg tar feil.

Rondane (igjen)

Ser tilbake på store deler av ruten som allerede er gått.

Muen som største topp. Muvatnet til høyre for den. Og der borte står bilen parkert, på høyresiden av vannet...

Det ble slitsom tur tilbake, med et kne som gjorde vondt på vei ned, men OK på flaten fra Ramshytta bort til bilen. Men kjente også ut som det var litt problemer med hoftene(?), måtte stoppe noen ganger og vente litt før jeg kunne gå videre.

En forsiktig beregning viser at jeg brukte ca. 6 timer og 15 min (inkl. pauser) på turen som var ca. 15 km.

Spiste ingen mat før turen, og svært lite på turen, da jeg for tiden har mistet all matlyst etter siste dose coronavaksine. Det gjorde nok turen ekstra slitsom.

Kjempegod følelse å komme tilbake til bilen, ta av sko og sokker, sitte i god stol og drikke en kald brus.

På vei hjem stoppet jeg i Alvdal, og gjorde et forsøk på å komme meg på toppen Blåvola. Burde ikke være noe sak, da det er hverken langt å gå, noe særlig høy topp eller vanskelig. Parkerte ved veien, og gikk rett opp i skogen. Kom etter hvert inn på en sti, som gikk den veien jeg skulle.

På vei opp var det noe mørkt som plutselig rørte på seg. En elg. Overrasket over å se elg så høyt oppe. Noen hundre meter lengre bort, stod det to stk til (en liten, en stor).

Alle kikket på meg. Var sikkert ikke vanskelig å se/høre meg med den pustingen og pesingen fra meg. Etter noen minutter, gikk den ene elgen bort til de to andre og de gikk videre opp over fjellet.

Jeg fortsatte oppover. Det begynte å snø, og det ble en del vind. Jeg var ikke så langt fra toppen, men bestemte meg for å gå ned igjen. Liker ikke slikt vær.

Dette var trolig årets siste tur.

I dag ble det en tur til Sørbølfjellet i Flå (Buskerud).

Har slitt veldig med motivasjonen den siste 1,5 mnd, og derfor ikke blitt noe særlig med turer.
Denne gangen inviterte jeg med min mor, slik at jeg ikke hadde mulighet til å ombestemme meg og bare sitte hjemme.
Det var en del snø, og derfor gikk det mye tregere enn forventet. Fikk ikke tatt rundturen som var planlagt.

De fleste vannene var fortsatt åpne, ikke noe is.

Turen ble ikke så lang som ønsket, men uansett en fin vandretur - i sterk vind. Her på vei ned igjen, parkering var rett ved snøgrensen.