Peter F.

Kan jeg få spørre hvilken sekk du kjøpte? Jeg kjøpte en Xenith 88L som jeg stort sett er fornøyd med, men kvaliteten på stroppelåsene er horribel. Skikkelig billig plastikk og tåler ingenting. Vurderer å skrive til Osprey å høre hvilken løsning de tilbyr, for det er en "accident waiting to happen"

Sånn digresjon...tar betjente hytter imot småsøppel? Om ikke kan de jo selge søppelkvoter for å bære det. Kunne til og med vært sommerjobb for folk som bærer det ned

Hvordan vil føre være med inngang fra Rjukan og gå inn til Kvennadalen om en ukes tid? Noen som har oppdatert kjennskap til dette?

Ikke akkurat redd, men drømmer nok mere om grønnkledde heier istedet for arktiske tilstander på akkurat denne turen. Vil også kunne telte friere og ikke lete etter en grønn flekk i det vie og breie. Som sagt lenge før snøen går innover vestsida! Fint bilde forøvrig:)

Vel, hør på de som har erfaring med å bo der spør du om man virkelig skal gjenkjenne noen generelle soisale asiatiske trekk. Tror ikke noen sier at asiater ar mindre anlegg for friluftsliv sånn i utgangspunktet, men at de har et generelt større sosialt behov enn de fleste nordmenn det står jeg 100% ved. Dette kommer fra oppvekst i relativt tette familier samt en enorm kulturforskjell når det kommer til famlierelasjoner. På motsatt side står den enkle telturen der man må kjenne på ensomheten. Nordmenn som ikke liker å dra på tur tror jeg kommer av helt andre motiver...som latskap, hektisk liv og en stadig urbaniserende trend. Denne jenta som det snakkes om av trådstarter mangler nettverk virker det som og da kan jeg love deg at teltur ikke er det første en filippiner først og fremst tenker på.

Flotte bilder, har hatt Sørøya i tankene selv en stund! Dette frister... og for en orden i "sysakene" du har! Man kan jo drømme

Det meste er blitt sagt her allerede egentlig som jeg etter 4 ganger på Filippinene og nærmere 2 år boende i Thailand kan skrive under på. Asiater trives skjelden alene. Jeg tror din eneste løsning på dette er å hjelpe å skaffe henne et sosialt nettverk som Res snakker om. Filippinerne har jo masse sammenkomster igjennom kirken, au-pair foreninger osv. Dessverre tror jeg din eneste løsning her er å hjelpe henne til å få noen venner for så å dyrke din egen friluftsinteresse alene for denne gangen. Deretter vil jeg kanskje se på muligheten for å få med en venninne eller to sammen med dere på en hytte eller noe, sørg for at dere gjør ting sammen MEN ikke sitt å se på en dupp ved et vann i 4 timer...dette blir ikke en tur på dine premisser uansett. Jeg blir nok også engang å gifte meg asiatisk, men planen var at livet i byen skulle bli så fint for henne at jeg kan reise bort alene på turer uten problem. Selvfølgelig vil jeg spørre om hun er interessert i å se dette med sine egene øyne, men om det ikke blir noen suksess så skal hun slippe å bli "tvunget" til det. Har faktisk møtt asiatiske jenter som er interessert i dette, og har en kompis som drar sin med på turer med suksess. Ingen store prosjekt, men ihvertfall litt. Tror også du kan ta med i beregningene at det nok ligger en god del savn til hjemlandet og familie med i dette, og at det minsker utforskertrangen. Det verste du gjør er å innføre "tvang" iform av frustrasjon dersom hun ikke responderer på "det fantastiske tilbudet om 7 dager på Vidda" på samme måte som deg

En kompis av meg la seg til litt nord for Haukeli. Masse snø og is der fortsatt. Han hadde snakka med en "fjellmann" der som mente det ville bli ekstremt sen smelting på vestvidda i år. Lukter Rjukan og østvidda lang vei

Ja, enig! Derfor sørger jeg alltid for å ikke kommme mellom veps og bol, eller hvis vepsen spiser på en blomst, så lar jeg den være i fred. Prøver man å jakte på de blir de også aggresive og ikke tro at en skadet veps ikke kan stikke deg den også. Går jeg i et typisk vepseområde pleier jeg synge litt og lage litt lyder så jeg ikke overrasker den. 30 år siden jeg sist ble stukket!

Slapp av. Har aldri antydet at det er synd på jegerne. Dette var en kommentar til en som var overrasket over forumtrådens innhold. Les mitt første innlegg her så kan du lese hvilke situasjoner som er farligst...iflg en bjørneekspert i Monsen Nordkalotten 365

Vel det er nå ganske relevant hvilke situasjoner bjørner stort sett angriper i. Syns ikke denne tråden er oppsiktsvekkende overhode.

Han bjørneeksperten som deltok i en av Monsen-programmene har kartlagt utallige bjørner, og sa at det var mange mange situasjoner der man har gått på binne med unger uten problem. Han påpekte at en skadeskutt bjørn uansett er det å ansees som aller mest farlig og der hunder driver los og kommer tilbake til eier. Det underbygger også mitt intrykk av artkler som jeg har lest den gangen jeg var overengstelig for bjørn. Det kan nok også ulykkesstatistikkene ifht jakt påvise, spesielt i Sverige hvor jakt på bjørn er mere utbredt. Personlig er jeg godt fornøyd dersom bamse aldri gjør seg synlig, men er nok ikke helt så skvetten lengere som jeg en gang var.

Ser ut til at min ønske-tur for sommeren Finse til Haukeliseter med mye fiske ikke kan skje fra 15. juli ihvertfall....det lukter vel mere helt i slutten av juli av det her. Triste greier!

Det er mange veier til frelse...for meg personlig er kontraster viktig. Defor liker jeg store byer, og kontrasten i det å legge seg i naturen og nyte roen. Bra at han har funnet sin stil da. Men som med nonner og munker, som lever islolerte liv, så må man spørre seg...er den virkelige store utfordringen å stenge omverden ute? Jeg vil si at sameksistens er den virkelige vanskelige livsformen.

Jeg synes det viktigste for liggekomforten er hvordan hodet ligger ifht kroppen. Jeg vil at hodet skal ligge helt vannrett med kroppen. Bruker en genser og en fleecejakke i en pakkpose som hodepute ute. Da kan jeg justere høyden enkelt og den mister ikke form så lett. Ellers så sover jeg på et 1cm tykt liggerunderlag fra Clas Ohlson.