Gå til innhold
  • Bli medlem

Jo

Aktiv medlem
  • Innlegg

    102
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Jo

  1. Bare så du har begge leirer representert her på tråden: Jeg bruker aldri pulk, bortsett fra til barnetransport, fordi det går seint, ikke er energieffektivt og fordi det ødelegger skigleden. Hvis du pakker lett og kan utnytte glien, er skiene et meget effektivt fremkomstmiddel. En sekk for en todagerstur bør veie godt under 20 kilo. Prøv begge deler, og finn ut hvilken leir du tilhører.
  2. Tenkte jeg skulle tipse om denne her: http://olsendriver.blogspot.com/search?updated-min=2010-01-01T00%253 En veldig fin blogg om et par spreke unge klatregutter fra Tønsberg som har vært så heldige å finne en eldre, erfaren mentor. Gutta kommer seg på tur. Trollveggen, nye ruter i Nissedal og litt av hvert. Det anbefales å lese den fra starten.
  3. Det finnes et skredsikkert alternativ til botnen under Tindeklubhytten. Når man er kommet opp den den første bratte bakken og opp i Skagastølsbotn tar man opp mot sydøst. Her kan man følge temmelig slake bakker opp til veggen i nordenden av Dyrhaugsryggen. Under denne kan man svinge øst og inn i Skagadalen omtrent ved hytten. Alernativet tar litt lenger tid, men anbefales da henget under klubhytten er en notorisk skredfelle hvor det har skjedd to dødsfall og mange nestenulykker.
  4. Siste nummer av Alpinist (www.alpinist.com) har en god del stoff om Logan. Ingen fører, men mye historisk stoff og oversikt over ruter.
  5. Gikk Svellnosbreen rundt i mars eller april for ca 10 år siden og husker ikke helt detaljert, men: Jeg mener vi hadde en til to rapeller ned fra Storjuvtind mot syd, muligens litt syd/øst. Deretter var det grei klyving et stykke opp langs ryggen (muligens litt på sydsiden) til vi sikret en kort passasje som kanskje var grad 3. Etter dette mener jeg vi ikke brukte tau, men at det tidvis var litt utsatt. Dette ble kanskje litt mye "muligens" til å være av særlig nytte, men siden ingen andre har svart tenkte eg at muligens kan være svakt interessant. Fin tur forresten. Det jeg husker klart og tydelig er at vi fikk ordentlig drittvær på toppen av Piggen og måtte ploge/krype ned på kompasskurs.
  6. Jo

    Bohuslen

    Det må da være andre tråder som gir bedre muligheter til å få i gang en krangel enn denne? Bevise? Koko. Men du fikk meg til å le, og det er verd en liten presisering fra min side. Klatreføreren for Bohuslen oppgir på s. 25 at det er campingforbud i hele Sotenäs kommune. Svenske venner har fortalt meg at flere andre kommuner har innført lignende campingforbud etter føreren ble gitt ut. Jeg har ikke tenkt på muligheten av at begge deler er blank løgn. Ytterlige kritiske spørsmål får besvares av andre.
  7. Jo

    Bohuslen

    Mange kommuner i Bohuslen har unntak fra allemannsretten. Det er imidlertid mulig å bruke den klassiske Norskecampen på Valserød så lenge det ikke blir flere enn 3-4 telt. Du må ta med vann. Campen ligger på en høyde noen hundre meter inn i skogen på andre siden av veien for Villskudd.
  8. Alle som har klatret litt vet at slynger som henger på en boltet rute tilhører noen som jobber på den. På noen felt henger det slynger fast på populære ruter. Hvis tar disse blir det ansett som simpelt tyveri, uansett hva du måtte gi som begrunnelse.
  9. Jo

    Yosemite

    Du kan jo vurdere denne: http://www.supertopo.com/rock-climbing/Yosemite-Valley-El-Capitan-East-Buttress Den går helt på høyre kant av El Cap og er bare 11 taulengder og ca 6+ på krukset i norsk grad. Nydelig utsikt inn i hovedveggen og ganske fin klatring. Ellers er denne den kanskje største klassikeren blant de lettere fleretaulengdersrutene i dalen: http://www.supertopo.com/rock-climbing/Yosemite-Valley-Manure-Pile-Buttress-Nutcracker
  10. Jo

    Yosemite

    He, he. Det er enorme mengder fantastiske ruter i den dalen, og klassikere uansett hvor du snur deg. Men formasjonen som definerer hele stedet er jo El Cap. Hvis du har kompetanse til en tur opp den veggen har du noe å glede deg til. Ellers er det svært varmt i dalen om sommeren. De fleste kommer om våren eller høsten. Du finner masser av info på bl.a. www.supertopo.com
  11. Jeg tok taxi inn til Storsætre et par uker før påske i fjor, men om det brøytes hvert år vet jeg ikke. Tipper det enkleste er å ringe det lokale taxiselskapet, og høre med dem om vegen er åpen. Tviler på at det går noen skiløype inn i dalen.
  12. Bensin på brusflasker har funket helt fint for meg når de ikke har ligget mer enn et par uker. Jeg hadde imidlertid et "depot" bestående av en del mat og et par brusflasker med bensin som ble liggende et halvt år. Maten smakte bensin og deler av innholdet i flaskene hadde tydeligvis fordampet.
  13. Kan ikke uttale meg om breene du spør etter, men jeg gikk gjennom bl.a. Jotunhjemmet for et par uker siden og snødekket var høyst varierende. På Turtagrø omtrent snøfritt. Skogadalen, Raudalen var det greit med snø i dalene, men muligens avblåst i høyden. Samme med området vest på Sognefjellsveien. Eneste breen jeg gikk over var Fortundalsbreen, lenger nord/vest, i Breheimen. Der var greit.
  14. Jeg lovet å komme tilbake med en personlig vurdering av Crispi Stetind versus Alfa Skarvet. Sistnevnte ga meg i fjor tidenes gnagasår. Nettopp tilbake fra en 12-dagerstur uten en blemme på føttene. Jeg har brukt Stetind 15 fulle dager og 3 kortere turer etter jeg kjøpte dem. Stetind ga riktignok de to første dagene blemmer på lilletærne fordi brekken over tærne ikke hadde formet seg. Helene har vært problemfrie. Alfa gnagde gjennom idrettstape og kompeed. Jeg har brukt Tensoplast i begynnelsen med Crispiene, men dette tror jeg ikke har vært nødvendig. Forskjellen ligger etter min mening i utformingen av hælkappen. Den er for bred/løs hos Skarvet og holder ikke hælen på plass. Ellers virker skoene temmelig like både i utforming og kvalitet. Det var deilig og kunne gå lange dager og nyte arbeidet uten smerter. Slik har det alltid vært tidligere, og slik er det nå når jeg har funnet de riktige skoene. Jeg vil rette en varm takk til Paron som tipset meg om riktig sko. Jeg vil også takke dem som tipset om Tensoplast som er et utmerket produkt. Til slutt vil jeg anbefale Alfa på revurdere utformingen av hælen på Skarvet. Skoene virker veldig bra bortsett fra denne, ihvertfall for noen av oss, alvorlige mangelen. Det er ikke sikkert det skal den store justeringen til før Sportsnetts reklame blir (nesten) sann.
  15. Det snek seg inn en feil. Det skal være: En annen gang klatret vi ned en renne på nordvestsiden av Juklevasskruna og fulgte snøflanker VESTOVER og opp en renne og gjennom et skar rett nord for toppen på Bjørndalstind
  16. Det begynner å bli noen år siden, men jeg har gått den et par ganger om vinteren på denne måten: Opp Vesle Laurdalen og overnatting i telt ved vann 988. Opp på Bjørndalstind, enten direkte, eller via ryggen sørvest for denne. Klatringen/klyvingen starter fra toppen av Bjørndalstind. Det er partiet bort til Juklevasskruna som er turens indrefilet. Jeg har gått den med løpende forankringer, snøanker og litt i stein, men også gått den uten tau. Det er lett klatring, kanskje II med innslag av III, men en del passasjer er utsatt. Vanligvis er det snøegg hele veien og lite stein å sikre i. En gang gikk vi tilbake samme vei. En annen gang klatret vi ned en renne på nordvestsiden av Juklevasskruna og fulgte snøflanker østover og opp en renne og gjennom et skar rett nord for toppen på Bjørndalstind. Dette kan kun gjøres under svært sikre snøforhold. Hvis du er sent ute kan du ta en ny overnatting i teltet ved vann 988. Jeg har også gått en lengre, enda morsommere variant om sommeren. Opp Bjørndalen til Øyravannet videre opp til Bjørndalsnuten langs sydryggen. Følg hesteskoen via Juklevasskruna til Bjørndalstind. Videre fra denne til østeggen på Medlerskinn. Opp renne i østveggen (II) og ned normalveien. Alt unntatt eggen mellom Juklevannskruna og Bjørndalstind og rennen på Melderskin er gåing. men det er en flott linje og flott tur. Vi brukte ca 12 timer om sommeren uten tau. Om vinteren tipper jeg det tar betydelig lengre tid. PS. Dette er et alpint område og skredfaren deretter.
  17. Har hatt ME Iceline i 10 år og er fornøyd. Men jeg har også en lett Marmotpose, en nullgraderspose, som regelrett har imponert meg. Jeg vil tro at både ME og Marmot er temmelig sikre kjøp, men sjekk om ikke Marmot har hakket bedre dunkvalitet (loft).
  18. He, he. For å bruke sitatet ditt, la oss slutte mens leken er god. Jeg skal faktisk tilfeldigvis ta en langhelg over Hardangervidda fra i morgen. Ustaoset - Rjukan. Gikk samme ruten i 1985 og mener å huske en veldig fin "ørkenstemning" med utsikt rett mot Gaustatoppen store deler av turen. Hvis forsiden på Dagbladet for en gangs skyld ikke lyver, er det også en viss mulighet for at vi overlever.
  19. Jeg stoler heller ikke på folk som ikke skjønner ironi...
  20. Poenget mitt var for det første å gi en oppmuntring til trådstarter etter at flere her la inn de aller dystreste advarsler. For det andre syns jeg det er viktig å få frem at man ikke bør ta råd om sikkerhet fra anonyme eksperter på en nettside som god fisk. Det er bedre å søke kvalitetssikret info andre steder. Min egen dømmekraft pleier å ligge et sted mellom middels og sviktende. Sikkert på omtrent samme nivå som din onkels.
  21. Jeg ville normalt svart noe slikt Belebotn: Hardangervidda er vidunderlig om vinteren og velegnet for hytte-til-hytteturer. Det er detaljerte opplysninger om hytter, løypenett og kvisting på www.turistforeningen.no. Når dere er ferske ville jeg ventet til løypene er kvistet uti mars. Se nevnte link. Været og snø er ,som mange nevner, som regel bedre på senvinteren. Problemet er at trådstarter istedenfor blir møtt med massive, overspente advarsler. Det er ikke lett for folk uten vintererfaring å skille de gode rådene fra de dårlige. Da er det mye bedre å f.eks. lese en bok, gå på et kurs e.l.
  22. Ikke la dere skremme, og søk heller råd et annet sted. Folk som innbiller seg at hovedfarene ved vinterfjellet er istykkerblåst telt og dehydreringsdøden bør man generelt ikke høre på.
  23. Jeg gikk dette strekket i fjor vinter. Jeg lå i telt. Fra Åmotalshytten gikk jeg til Skamsdalen via den nordligste varianten. Ut denne og ned til Lesja. Er noen fiskerbuer ved Leirsjøen. De var ikke åpne, men jeg tror det går an å låne nøkkel til en av dem. Tok en taxi inn i Loradalen og gikk over til Bismo. Tror ikke det er noe prob å gå rett over fjellet fra Lesja.Har lest et sted på nettet at man kan låne nøkkel til Storhøhytten. Fra Bismo opp Lundadalen til Trulsbu. Rolig terreng og lite skredutsatt hele veien.
  24. Toppen ligger bare et par hundre meter fra høyeste punkt på hovedløypen mellom Katnosa og Sandungen. Jeg har vært oppom flere ganger på vanlige "joggepinner". En fin liten avveksling hvis du f.eks. går klassikeren Mylla - Sognsvann.
  25. Utrolig kult! Dette er jo virkelig en tur de færreste får oppleve. Veldig gøy å se bildene.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.