Gå til innhold

Jan Otto

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    44
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Jan Otto

Nylige profilbesøk

895 profilvisninger
  1. Jan Otto

    Ikke dø mens du padler kano

    Bølger som kommer inn fra siden, skrått inn mot baugen eller rett inn i baugen er som oftest greie å håndtere både i kano og kajakk. Bølger som kommer inn skrått eller direkte bakfra er verre å forholde seg til. Både fordi vi ikke ser dem, og dermed ikke kan beregne dem like godt, og fordi de løfter opp akterenden og gir "surf". Om man ikke klarer å holde retningen i "surfen" er det fort gjort å snurre rundt når baugen graver seg ned og bremser..... Padling nært opptil berg og kaier der pålandsbølger kommer i rekyl etter å ha truffet land, og ved padling i større bølger som bryter og skvalper innover kanoen og fyller den med vann er andre situasjoner som krever litt ekstra oppmerksomhet. Be safe og planlegg turen etter vind og vær!!
  2. Jan Otto

    Sinte skigåere på fjellet.

    Terskelen for å blitt støtt eller «plaget» av andre er forsvinnende lav i dagens samfunn. Vi må finne oss i å tåle litt mer av hverandre uten at det må blåses opp i det uendelige 😃 Litt brøling, temperatur og fekting med skistaver er nå bare gøy i en ellers så gjennomregulert og sivilisert hverdag. La testosteronet leve!!
  3. Jan Otto

    Hasle kano eller....???

    Har enda ikke testet ut hvordan Hasle snur seg tilbake igjen etter en velt, og hvor mye vann som eventuelt følger med tilbake og må øses/pumpes ut. Men de vanntette skottene er også fine til oppbevaring av småting du vil holde tørt. Har testet den under ulike forhold og synes den kjennes veldig trygg og stabil, og ikke minst robust. Vi bruker den som en «lastebil» på tur og slenger oppi det meste av luksus. Har aldri testet med 4 personer, men midterste sete er temmelig stort og burde kunne fungere for 2 småtasser- om de klarer å sitte stille og holde kanoen i balanse 😊
  4. Jan Otto

    Den ultimate turkniv finnes den

    Har hatt denne vesle Helle kniven med på tur det siste halvåret, «Mandra». Noen ganger er det størrelsen det kommer an på, og for meg er det størrelse og vekt som gjør denne kniven så grei at den får være med på det meste 😊 Sjelden eg fanger grizzly og kjeltringer, eller hugger meg vei gjennom krattet når eg er på tur. Men kutter gjerne av en taustump og et plaster, skjærer opp litt kjøtt (dødt, medbrakt....), sneier hjørnet av en potetmospose, løfter av en varm gryte, spikker en tannstikke eller smører meg ei skive- Og til det fungerer den utmerket, og uten at den er noe særlig til bry når den ligger i lomma eller henger i beltet. Filetering eller vedhogst fungerer selvsagt ikke noe særlig med den.
  5. Jan Otto

    Fjellskisko

    Synes det er endel forskjell på sportstape, har kjøpt noen billige ruller på XXL. Og de løsner med en gang huden blir klam. Litt dyrere tape holder bedre, og gjerne like godt som urgoderm. Men Urgoderm/bandasjeplasteret er litt tynnere, og mer formbart. I tillegg puster det og har større bredde så det kan formklippes. Mener rullen eg har er mellom 10 og 15 cm høy (hvit og grønn pappeske kjøpt på apotek)
  6. Jan Otto

    Fjellskisko

    Stort sett samme erfaring som deg med gnagsårsokken. Den er for tykk til å ha under, og beveger seg for mye når huden blir klam. Blir liggende i ei rukke bakpå hælen i tillegg til å lage badehud. Egentlig det samme med "Compeed" også, eg får den aldri til å sitte skikkelig der den skal, og ender opp i ei rukke bakpå hælen som gnager hull på det meste av hud. Tynn linersokk under en ullsokk, i kombinasjon med selvklebende "urgoderm" har funket fint for meg. Billig i innkjøp og kan klippes til akkurat så stor som eg vil ha beskyttelsen
  7. Jan Otto

    Hvordan beskytter dere nesa / ansiktet i kulda?

    På vinterkurset til Forsvaret lærte vi at luftveiene ikke burde dekkes til, iallefall ikke med «myke» stoffer som holder på fuktighet. Teorien var da at den kalde lufta man puster inn får all fukten, som har samlet seg fra utpust, til å fryse til små iskrystaller som følger lufta ned i lungene og skjærer ørsmå rifter der. Disse små riftene øker muligheten for luftveisinfeksjoner/lungebetennelse. Har fulgt teorien etterpå med hell(?), men som med tranflaska vet eg jo ikke hvordan det hadde vært uten heller..... 😊
  8. Jan Otto

    Høyere forbrenning i kulde?

    Man kan helt klart gjøre mange tiltak for å redusere varmetapet mest mulig, både sommer og vinter. Men om man ikke har heldekkende bekledning som generer egen varme vil det alltid være noe tap fra kroppen til omgivelsene. Tenk bare på all lufta som kontinuerlig går inn og ut av lungene.... I tillegg skal man kunne bevege seg med alle disse klærne på, sommershortsen er utvilsomt lettere å gå med 😊
  9. Jan Otto

    Høyere forbrenning i kulde?

    Ja, temmelig sikker Om eg har kapitulert og ikke lenger produserer egen energi ser eg at det kan være nyttig med diverse varmelagre som hjelper meg å holde best mulig på energien eg allerede har i kroppen, enten det er en ekstern eller intern tisseflaske, kroppsvarme fra en annen person eller varm drikke. Men kun for en kortere periode. Om målet er å holde seg i drift, og fungere i kulden er nå er nå engang fysikken slik at det som ikke selv produserer varme må få den tilført annensteds fra. Og "døde avfallsprodukter" vil da, som resten av kroppen, trenge energi for å holde seg rundt 37 grader. Energi som tas fra forbrenningen i kroppen. Forsvaret lærte oss det samme, og sånn i praksis er det nå greit å kvitte seg med skiten uansett
  10. Jan Otto

    Høyere forbrenning i kulde?

    Da skal du slippe å lure mer, svaret på det er ja Definisjonen på en kalori er den varmen som skal til for å øke temperaturen i 1g vann med 1 grad celcius. Når lufttemperaturen går ned, går forbrenningen (...av kalorier) opp. Du kan gjøre mye for å isolere kroppen med klær, men noe varmetap til omgivelsene vil det alltid være. Det går også med energi til å varme opp "døde" avfallsprodukter i kroppen til normal kroppstemperatur, så ingen grunn til knipe igjen..... Du kan sammenlikne det litt med strømforbruket hjemme som går opp om vinteren for å holde innetemperaturen mest mulig jevn. Eller forskjellen i energiforbruk på å skulle omdanne snø og is til kokende vann/damp i forhold til å koke opp vann fra en rennende bekk sommerstid.
  11. Jan Otto

    Lengde på teleskopstaver

    Eg svarte nok litt generelt. Bruker de samme BD stavene til både til fjellski, topptur og på barmark. Ved lange anmarsjer og på fjellskiturer bruker eg dem lange og nesten helt ut til stoppmerket, i bratthelning litt kortere Men har aldri tenkt at det kunne påvirke blodsirkulasjonen i fingrene. Smart tips!! Ikke helt sikker på forskjellene i dagens modeller, de eg har er en 5-6 år gammel(?) PRO versjon. Mener låsemekanismen på teleskopen var litt annerledes enn normalutgaven. Klemmelås med justeringsmulighet på hvor tight den skal låse.
  12. Jan Otto

    Lengde på teleskopstaver

    Hei, eg er 197cm selv og bruker Black Diamond Traverse 105-155cm. Fungerer greit, men på grunn av høyden bruker eg dem stort sett med teleskopen helt ute og da tendenserer de til å være litt myke. De har levd et hardt liv, og eg har ikke tall på hvor mange ganger eg har bøyd dem fordi eg har dratt til litt for hardt i "frasparket" eller tatt et støttetak på dem. Men legger dem bare på kneet og bøyer tilbake. Litt tyngre enn karbon, men er redd karbon eller andre lettvektere hadde brukket tvert ved første anledning. Alt i alt godt fornøyd med dem
  13. Jan Otto

    Kjøpe fjellski på nett

    Mange gode tips her inne, både til smøring og valg av ski 😊 Kjekk lesing! Selv har eg kun brukt kortfeller på Ingstad-skiene mine, men ser at eg nok ikke trenger være så redd for å kombinere fellebruk med smøring. Tok et bilde når eg pakket ned ski for helga. Eg oppgav vekt da eg for endel år siden kjøpte Ingstad skiene hos Fjellsport, og bad dem finne det «stiveste» paret de hadde på lager. Som bildet viser er det endel spenn i dem (i motsetning til nedoverskiene....). Så litt smørelomme kan det potensielt være også på disse. Den største utfordringen med å få optimalt spenn på fjellski er gjerne vekta på skiløperen. For min egen del kan denne variere mye, alt fra 125-150 kg avhengig av om det er pulk eller sekketur..... 😬 kompromiss gjelder nok derfor her også.
  14. Jan Otto

    Ta av borrelåsstroppen på randostøvler?

    Eg har en firespenners Dynafit Beast, og merker temmelig stor forskjell med og uten stroppen strammet rundt. Festepunktet for stroppen ligger endel høyere enn den øverste spenna, så den lange kraftarmen skal både teoretisk (.....og praktisk) gi en bedre overføring av moment fra skosålen og opp i leggen din Går med den løs på tur opp, men kan også ta den ut av hempa og feste den i seg selv på baksiden av foten om eg vil være helt fri. Men det beste er vel gjerne å kjenne etter helt selv hva som funker
  15. Haukeliseter, about 3,5 h drive from Oslo S E134 either by bus (Haukeliexpressen) or car. Both Hellevassbu and Holmavatn are cabins you can visit fairly easy if you wont stay at Haukeliseter DNT for the whole stay. Several peaks around Haukeliseter, both over and under 1500 m.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår.