Gå til innhold

Jan Otto

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    37
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Jan Otto

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Sted
    Sveio, Haugesund

Nylige profilbesøk

693 profilvisninger
  1. Høyere forbrenning i kulde?

    Man kan helt klart gjøre mange tiltak for å redusere varmetapet mest mulig, både sommer og vinter. Men om man ikke har heldekkende bekledning som generer egen varme vil det alltid være noe tap fra kroppen til omgivelsene. Tenk bare på all lufta som kontinuerlig går inn og ut av lungene.... I tillegg skal man kunne bevege seg med alle disse klærne på, sommershortsen er utvilsomt lettere å gå med 😊
  2. Høyere forbrenning i kulde?

    Ja, temmelig sikker Om eg har kapitulert og ikke lenger produserer egen energi ser eg at det kan være nyttig med diverse varmelagre som hjelper meg å holde best mulig på energien eg allerede har i kroppen, enten det er en ekstern eller intern tisseflaske, kroppsvarme fra en annen person eller varm drikke. Men kun for en kortere periode. Om målet er å holde seg i drift, og fungere i kulden er nå er nå engang fysikken slik at det som ikke selv produserer varme må få den tilført annensteds fra. Og "døde avfallsprodukter" vil da, som resten av kroppen, trenge energi for å holde seg rundt 37 grader. Energi som tas fra forbrenningen i kroppen. Forsvaret lærte oss det samme, og sånn i praksis er det nå greit å kvitte seg med skiten uansett
  3. Høyere forbrenning i kulde?

    Da skal du slippe å lure mer, svaret på det er ja Definisjonen på en kalori er den varmen som skal til for å øke temperaturen i 1g vann med 1 grad celcius. Når lufttemperaturen går ned, går forbrenningen (...av kalorier) opp. Du kan gjøre mye for å isolere kroppen med klær, men noe varmetap til omgivelsene vil det alltid være. Det går også med energi til å varme opp "døde" avfallsprodukter i kroppen til normal kroppstemperatur, så ingen grunn til knipe igjen..... Du kan sammenlikne det litt med strømforbruket hjemme som går opp om vinteren for å holde innetemperaturen mest mulig jevn. Eller forskjellen i energiforbruk på å skulle omdanne snø og is til kokende vann/damp i forhold til å koke opp vann fra en rennende bekk sommerstid.
  4. Lengde på teleskopstaver

    Eg svarte nok litt generelt. Bruker de samme BD stavene til både til fjellski, topptur og på barmark. Ved lange anmarsjer og på fjellskiturer bruker eg dem lange og nesten helt ut til stoppmerket, i bratthelning litt kortere Men har aldri tenkt at det kunne påvirke blodsirkulasjonen i fingrene. Smart tips!! Ikke helt sikker på forskjellene i dagens modeller, de eg har er en 5-6 år gammel(?) PRO versjon. Mener låsemekanismen på teleskopen var litt annerledes enn normalutgaven. Klemmelås med justeringsmulighet på hvor tight den skal låse.
  5. Lengde på teleskopstaver

    Hei, eg er 197cm selv og bruker Black Diamond Traverse 105-155cm. Fungerer greit, men på grunn av høyden bruker eg dem stort sett med teleskopen helt ute og da tendenserer de til å være litt myke. De har levd et hardt liv, og eg har ikke tall på hvor mange ganger eg har bøyd dem fordi eg har dratt til litt for hardt i "frasparket" eller tatt et støttetak på dem. Men legger dem bare på kneet og bøyer tilbake. Litt tyngre enn karbon, men er redd karbon eller andre lettvektere hadde brukket tvert ved første anledning. Alt i alt godt fornøyd med dem
  6. Kjøpe fjellski på nett

    Mange gode tips her inne, både til smøring og valg av ski 😊 Kjekk lesing! Selv har eg kun brukt kortfeller på Ingstad-skiene mine, men ser at eg nok ikke trenger være så redd for å kombinere fellebruk med smøring. Tok et bilde når eg pakket ned ski for helga. Eg oppgav vekt da eg for endel år siden kjøpte Ingstad skiene hos Fjellsport, og bad dem finne det «stiveste» paret de hadde på lager. Som bildet viser er det endel spenn i dem (i motsetning til nedoverskiene....). Så litt smørelomme kan det potensielt være også på disse. Den største utfordringen med å få optimalt spenn på fjellski er gjerne vekta på skiløperen. For min egen del kan denne variere mye, alt fra 125-150 kg avhengig av om det er pulk eller sekketur..... 😬 kompromiss gjelder nok derfor her også.
  7. Ta av borrelåsstroppen på randostøvler?

    Eg har en firespenners Dynafit Beast, og merker temmelig stor forskjell med og uten stroppen strammet rundt. Festepunktet for stroppen ligger endel høyere enn den øverste spenna, så den lange kraftarmen skal både teoretisk (.....og praktisk) gi en bedre overføring av moment fra skosålen og opp i leggen din Går med den løs på tur opp, men kan også ta den ut av hempa og feste den i seg selv på baksiden av foten om eg vil være helt fri. Men det beste er vel gjerne å kjenne etter helt selv hva som funker
  8. Haukeliseter, about 3,5 h drive from Oslo S E134 either by bus (Haukeliexpressen) or car. Both Hellevassbu and Holmavatn are cabins you can visit fairly easy if you wont stay at Haukeliseter DNT for the whole stay. Several peaks around Haukeliseter, both over and under 1500 m.
  9. norrøna svalbard anorakk

    Grei anorakk til sitt bruk, men for meg fungerte den dessverre ikke til fjellbruk. For kort lengde til å tette godt nok nede, for stram under «vingene» når den skal av og på, for liten hette til å trekke utenpå hjelmen og den suger til seg for mye fuktighet (svette innenfra og snø utenfra). Når den først er blitt våt, og det blir den, krever det litt å få den tørr igjen. Men rundt dørene hjemme og for en tur på byen er den fin 😊
  10. primusunderlag

    Hvordan snur dere flaska til "off" posisjon når den er festet til plata? Eg bruker plate under brenneren, men liker å ha flaska liggende løst både for å kunne snu den og håndtere den enklere når eg skal pumpe trykk eller etterfylle drivstoff. Har aldri hatt problemer med at selve flaska har smeltet ned i snøen, har eg oversett noe
  11. Bilstativ til kajakk

    Eg har selv et kajakkstativ fra Thule der kajakken står på siden under transport, ala easylift. Men uten muligheten for å vippe den ned langs siden. Fungerer svært dårlig om det blåser litt (problematisk selv i moderat vind mindre enn 8-10 m/s), og har opplevd flere ganger at kajakk og stativ vrir seg på takbøylene om motvinden kommer litt inn fra siden (noe den ofte gjør på svingete velstandsveier.....). Har derfor kondemnert stativet og gått over til kun å bruke de faste krybbene der kajakken ligger plant.
  12. Valg av telt: Orion eller Reinsfjell?

    Det er vel nokså åpenbart at det må være en viss forskjell i både rivestyrke, vekt og vannsøyle mellom et superlight og konvensjonelt telt. Og når det først skal være en forskjell mener eg at forskjellen må være merkbar. Hvem ville vel båret med seg et konvensjonelt telt om superlight versjonen kunne brukes like tøft..... Forøvrig har eg alltid med 1 eller 2 tynne celleplastunderlag i tillegg til det oppblåsbare. Celleplasten legger eg under bunnduken etter at teltet er slått opp enten eg er på tur med PRO eller SL teltet Funker fint enten eg slår opp teltet på bart fjell, skogsbunn eller lyng og krekling. Bunnduken holder seg tørr(ere) og renere, og eg ville uansett hatt med minst et celleplast under det oppblåsbare til rasting og livsnytelse utenfor teltet. I forhold til vind blafrer og støyer SL teltet mitt veldig mye mer enn PRO teltet (begge reinsfjell), men har tilgode å oppleve at de legger seg flate eller revner. Ser tidlig i tråden at noen mener de legger seg flate i 16 m/s, men er usikker på om dette er målt eller varlset vindhastighet. 16 m/s på værvarselet er snittvind og medfører som oftest vindkast opp i det dobbelte.
  13. Vask av kjele/panne på tur

    Husk nå bare på at våtserviettene må bæres ned igjen som søppel. Gjengangeren fra de fleste av sommerens turer var de "hvite" fillene som lå strødd overalt, på stien inn til Mannevatnet fra Haukeli fant eg en hel pakke av dem ved en forlatt teltplass. Svært lang nedbrytningstid og brenner dårlig. I avløpssystemet tetter de til det meste av rør og pumper, så dette er rent søppel.... Bruker tørt tørkepapir i fettete panner mens de fortsatt er varme, og elvesand som skrubb. Litt zalo på en liten flaske og en avklippet oppvaskbørste når det trengs. Svamp/skrubben er lagt igjen hjemme etter å ha lest hvor mye bakterier og grums som samlet seg i den (lukter ikke helt godt heller når den tas frem etter et par dager....) 😬
  14. Tips og triks ved kryssing av elv?

    Av med sokkene og på igjen med sko og gamasjer. Etter kryssingen tømmer eg skoene for det som måtte ha kommet inn av vann før eg tar på sokkene igjen. Går gjerne en liten stund med skoene uten sokker for å grovtørke før eg tar på sokkene igjen..... Men ingen fasit, avhenger av hvor stor kryssingen er, og ellers vær og vind. Går som regel aldri over uten fottøy, risiko for kutt, overtråkk eller å skli er stor 😊
  15. Vondt i skuldre

    Hei Prøv å gå med staver, da får du mer bevegelse og sirkulasjon i nakke/skulderpartiet 😊
×