Gå til innhold
  • Bli medlem

Vrimmel

Aktiv medlem
  • Innlegg

    291
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Vrimmel

  1. Kan du ikke bare kjøpe Skarven 1.0 hvis du ikke vil bruke 3000? Den første utgaven er fortsatt en svært god fjellsko. Det er ikke voldsomme ting som har skjedd på fjellskofronten de siste årene, og spesifikasjonene er omtrent de samme. Jeg klarer ikke å se noen forskjell annet enn at de har brukt lys søm.

  2. Det er nok feil sko for din fot. Mange moderne produsenter av tekniske sko tar ikke hensyn til variasjoner i fotfasong. De bruker vanligvis en skolest som passer en stor andel av befolkningen for å spare penger på produksjon, og de virker lite interesserte i å tilby flere varianter. Et minimum burde være å tilby sko i forskjellige skobredder, selv om det hadde vært hyggelig med minst en håndfull forskjellige skolester.

    Variasjoner i fotfasong er også en av grunnene til at man bør ta utstyrstester av sko med en klype salt, og være varsom med å kjøpe skipakker som har en bestemt skisko. Hvor god en sko er i bruk kan variere enormt fra person til person.

  3. Den 14.12.2016 at 23.25, Nimrad skrev:

    I dag er det for meg helt utenkelig å ta på den gode, gamle 115-literen på tur i fjellet. Lettere sekk har samtidig gjort meg så enormt mye lettere til sinns også. 

    I fare for å tråkke på noen tær vil jeg slå et slag for små, lette sekker og utstyr. Rett og slett fordi jeg skulle ønske noen hadde prøvd å overbevise meg om det samme før jeg startet innkjøp av eget utstyr.

    Ultralettpakking passer best til noen spesifikke varianter for tur. Det er fantastisk om man går alene eller kun pakker for seg selv, og fokuset med turen er å gå langt eller i tungt terreng. Men ikke alle turer trenger å være av den typen. Man trenger ikke alltid gå veldig langt. Noen ganger er koselig å kun dra et kort stykke og sette opp en base hvor man har det ekstra komfortabelt med litt unødvendig luksus, spesielt om man som trådstarter pakker for flere. Ikke alle er like fjellvante som folk her på forumet. Mange trenger litt ekstra for lære å trives ute i naturen.

    • Liker 1
  4. Den 28.11.2016 at 21.37, Grimner skrev:

    De skoslåene var skumle. Enten er det et triks med dem som vi ikke kjenner eller så gikk ikke folk med sånt i utmark - Monsen gjorde det klart nok at det ikke ville gå i lengden.

    100 år siden er jo rundt første verdenskrig.  Her er noen eksempler på militærsko fra den gangen. Hva en vanlig person har råd til kan variere, men et par gode støvler ville ikke vært langt unna vanlig alfa m77 militærstøvel i bruk.

    48thcefboots1.jpg

    lWWz4xr.jpg

    • Liker 3
  5. De gjorde det kanskje litt vanskelig med skoene han fikk. Piggsko har eksistert i flere tusen år og gir betydelig bedre grep enn en glatt lærsåle.

    Disse skoene er en reproduksjon av et funn gjort i Danmark som datert til rundt år 0-200:

     

    maxresdefault.jpg

    • Liker 1
  6. Har vi noe lignende dette i Norge? Jeg tenker generelt på fosser som renner inn  små, dype basseng med lite strøm i pene omgivelser som er fine å bade i. God badetemperatur på sommeren er et pluss. I Norge er nok dette litt mye å be om, men helst ikke direkteutløp fra isbre.

    Her er et eksempel fra USA:

     

  7. Lundhags kan være litt som et terningkast om man får gode støvler eller ikke. Noen støvler er tilnærmet vantette (med impregnering), mens andre lekker som en sil uansett hva man gjør. Noen sko varer i flerfoldige år, mens andre ødelegges etter kort tid. Er man heldig og får et velfungerende par som også passer foten, så er det fantastiske støvler.

  8. 40 minutter siden, hansjo skrev:

    Det er det stor tvil om. Anbefaler wiki oppslag på konspirasjonsteorier. 

    Det trenger ikke være en konspirasjonsteori for å stemme. Bias som er en grunnleggende menneskelig egenskap. Vi mennesker har en utrolig evne til å unnskylde, bortforklare eller ignorere negative standpunkter til personer man har et godt forhold til uten at man selv innser det.

    • Liker 2
  9. Den 18.2.2016 at 13.10, Martin Gjellestad skrev:

    At det blir en vanskelig sak er riktig. Men det gjør det ikke nødvendigvis mer rett å hugge på DNT med en gang.

    La meg få snu på saken. Hva er din plan for å kjempe mot disse planene?

    Måten man vinner slike saker på er penger, advokater, eller politisk innflytelse. Å melde seg inn i småforeninger er hyggelig og kanskje bedre enn ingenting, men hvor ofte får de saken sin igjennom? Jeg kan ikke huske på noen eksempler.

  10. 59 minutter siden, Grimner skrev:

    Jeg tror nok at høye, stive støvler har sin plass, men langt fra den utbredelse de har fått i markedet.

    Jeg bruker ofte høye støvler. Ikke fordi jeg trenger ankelstøtte, men det å gå med lave sko i våt, gjørmete myr som det er mye av i Midt-Norge er ikke spesielt artig.

    • Liker 1
  11. Jeg ser på de slik:

    Fjellheimen: Velg dette hvis vekt er viktigste prioritet. Jeg har dette selv, men det er fordi jeg noen ganger kan finne på å bruke det sommerstid og skal bære det på vinteren. Skråvegger og snø er en litt dårlig kombinasjon, men teltet har veldig god lufting, og får lite kondens sammenlignet med mange andre telt. Det har også barduner for å holde opp skråveggen som en del andre skråveggtelt ikke har, noe som minsker problemet betydelig. Særlig hvis man bruker dette solo kan man legge seg litt skrått eller midt i teltet og få ekstra liggelengde.

    Svea: Beste løsninger for uvær og lange turer. 3 forskjellige innganger, best lagringsplass, svært god sovelengde. Hvis man er flere på tur er denne best.

    Svalbard: Høyeste sovekomfort da kuppelfasong gir litt mindre blafring i duken og god liggeplass. Høyeste takhøyde i midten, samtidig som du kan være sikker på at dette er reell takhøyde da tunnellteltveggen noen ganger kan bue seg litt innover.

    Som et dedikert vintertelt ville jeg valgt enten svea eller svalbard. Hvis jeg skulle valgt et av teltene til soloturer så ville jeg valgt svalbard, men hvis du skal telte mye sammen med flere så er det greit å ha svea. Begge er egentlig gode telt og vil utføre jobben tilstrekkelig.

  12. 5 timer siden, qwer993 skrev:

    Selv om posen og skalljakken føles tørr så er de ikke det. Fuktigheten ligger laget i selve soveposen og på membranen under innerstoffet i skalljakken. Over tid i kuldegrader vil det bli tydelig.

    Evnen til fuktighet å "gjemme seg" som du beskriver er svært begrenset. Når den når metningspunktet som er svært lavt vil det være følbar fuktighet. Hvis jeg tar på soveposen, komprimerer den og ikke kjenner noe fuktighet så er den i mine øyne tørr eller holder så lite fuktighet at det ikke er av betydning.

    Hvis vi snakker om mange kuldegrader der fukten fryser før den kan transporteres ut så kan jeg være delvis enig i det du sier. Men dette fungerer utmerket så lenge stoffet i jakken er over pluss.

  13. 30 minutter siden, qwer993 skrev:

    Når det gjelder en skalljakke over pose-enden, så er ikke det en god løsning synes jeg. Skalljakken hindrer fordampning fra posen, slik at posen blir mer fuktig enn uten skalljakken. Dette er egentlig litt av samme effekten som når fotenden av posen ligger inntil duken.

    Det finnes situasjoner der innerteltduken er så rennende våt at en skalljakke kan være nyttig, feks rundt 0 grader eller ved gjennomslag. Men stort sett er løsningen å akseptere subbingen eller kjøpe annet telt. 

    Dette er ikke min erfaring. Jeg har brukt skalljakketrikset ved flere anledninger og alltid vært helt tørr. Jeg testet også en gang med plastpose rundt føttene for å se om det gjorde samme nytten. Da fikk jeg en lignende effekt av det du beskriver. Det hadde lagt seg kondens inntil plasten, noe som også fuktet soveposen. Jeg tok så av plastposen og byttet den med skalljakka. Etter det var jeg helt tørr og den resterende fukten på soveposen som hadde kommet fra plastposen (ikke store mengder) tørket også.

    Pussig at du skal oppleve kondens. Har du en skalljakke som puster dårlig?

  14. 8 timer siden, Tom42 skrev:

    Hjelp!  Likevel lever jeg.  Har nevnt dette før, men da vi bodde i Liberia var det absolutte krav til drikke og tannpussvann: 

    Koke i 20 miniutter .

    Deretter destillere det.  Dette var dagens hovedgesjeft - vann til 5 mennesker + besøkende.

    Det er godt man ikke vet alt - nå det gjelder  - å ikke å vite.

     

     

    Det er ikke normalt sett farlig å drikke destillert vann. Men det forutsetter at maten man får i seg inneholder nok salt. Problemer kan oppstå i kombinasjonen av fysisk aktivitet der man svetter over flere timer og tapper kroppen for elektryolytter, som for eksempel lang fjelltur med oppakning og samtidig drikker destillert vann som "vanner ut" de resterende elektrolyttene i kroppen. Hvor stort problemet er kan være litt individuelt. Noen svetter mer enn andre.

    21 timer siden, Jan_erik skrev:

    Ja man mister litt næringsstoffer ved fysiske aktiviteter, men svært lite i forhold til vanntapet. Det er også kun store tap av natrium som næringsstoff som kan gi helsemessing problemer og påvirke prestasjonsevnen i vesentlig grad. Det er mye større fare for dehydrering 

    Uten elektrolytter/salter i blodet så vil man ikke klare å holde på vannet. Nyrene vil registrere at kroppen tappes for elektrolytter for så å skille ut vannet som urin for å hindre at konsentrasjonen i blodet blir utvannet.

    Det er viktig å få i seg nok vann, men å finne vann i Norge er ikke den store utfordringen.

    • Liker 1
  15. 1 time siden, pahatlem skrev:

    Joda, produktet finnes: Fontus

    Men forholdene skal nok ligge godt tilrette for at denne flaska skal fungere godt her i Norge.. Men kanskje mulig å få littegrann utav den?

    Kjør debatt.

    Den der hadde jeg bare brukt dersom det ikke var noen mulighet for å få tak i rent vann. Vannet som ender opp i flasken er tilnærmet destillert vann. Det vil si vann uten elektrolytter. Å drikke dette samtidig som man er fysisk aktiv og også svetter ut elektrolytter er en ren invitasjon til å få elektrolyttforstyrrelser som kan føre til slapphet, muskelsvakhet, kramper og i alvorlige tilfeller hjerterytmeforstyrrelser.

    Idealsituasjonen for dette må være om man skulle være dersom man er strandet på en liten tropisk øde øy uten ferskvannskilder, og kan blande det med saltvann, men til turbruk så kan jeg ikke se den store nytten.

    • Liker 2
  16. 8 timer siden, Gauken skrev:

    Jeg forstår tankegangen med en liner, men skjønner ikke helt hvorfor en skal ha heldekkende undertøy med tanke på levetiden, er det på grunn av svette?

    Selv foretrekker jeg minst mulig klær, men når det er kaldt har jeg ofte hatt en liner og/eller fleecesovepose, det blir vel egentlig et slags lag på lag system..

    Uansett vil jeg anbefale "å være aktiv i posen" når du legger deg. Med det mener jeg at du bør bevege på deg og ikke ligge strak ut og tenke over hvor kald posen er inni.

    Heldekkende undertøy er et alternativ til soveposeliner da de har mye av den samme effekten.

    Det er ikke bare pga svette og hudavfall, men undertøy har også mindre friksjon mot soveposenstoffet enn hud, og sliter mindre på stoffet. Dette er vel kanskje mer viktig for oss som lette soveposer med litt tynne stoffer enn om man har en mer solid variant.

  17. Med tanke på levetiden til en sovepose så bør man enten ha heldekkende undertøy på seg eller bruke en soveposeliner. Langarmet undertøy kombinert med stilongs og sokker gir etter min erfaring en svært tydelig effekt på varmen sammenlignet med kun truse og t-skjorte.

    Dersom det er nødvendig med mer enn dette så trenger man en bedre sovepose eller i det minste en tilstrekkelig soveposeliner. Man bør ha litt slingringsmonn på temperaturen i soveposen dersom værmeldingen skulle slå feil.

  18. Så på Rapala UR EVO-isborene og la merke til at den kommer i to varianter. Lurer på om noen av dere har en formening av hvilket som er best.

    Et med metallbor:

    14682_2.jpg

    9805.1200.JPG

     

    Og en lettere variant med et udefinert komposittmateriale som ut ifra bildene ser litt plastaktig ut for meg, uten at jeg kan si noe definitivt. Men sporene er jo litt fancy.

    RapalaUR_EVO_2.jpg

    Rapala_UR_EVO_Krona800.jpg

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.