Gå til innhold
  • Bli medlem

magnusulvestad

Passivt medlem
  • Innlegg

    68
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Neutral

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Hei alle sammen Jeg har en stund gått rundt og tenkt på en ny løsning for å oppbevare primusen min når jeg er på tur. Kravet er jo at det skal beskytte primusen under transport, gå kortest mulig tid fra man stopper til primusen er i drift, veie minst mulig og bidra til trygg bruk av primusen. Jeg vet at mange har festet primusen og fuelflasken sin til en spon-/kryssfinérplate, og bruker en annen plate som "lokk". Hensikten med denne tråden er todelt: 1.: Jeg ønsker å vite hva slags løsninger som finnes der ute: Hva bruker du til din primus? 2.: Jeg har kommet frem til en mulig idé til en svært god løsning, og lurer på om det i det hele tatt er et marked for "primusoppbevaringsbokser" der ute i friluftsnorge. Jeg har laget en prototyp til meg selv, og er svært fornøyd. Men å starte noen form for produksjon av boksen krever jo et visst marked... Så spørsmålet er: Hvis det fantes en boks som beskytter primusen din under transport, veier ca. 300 gram, muliggjør oppfyring av primusen ca. 5 sekunder etter at boksen er tatt ut av sekken/pulken, bidrar til at primusen står stødig, trygt og opphevet fra evt. teltduk, og tar ca. 10 sek fra du skrur av primusen til den er ferdigpakket og klar til transport igjen: Ville du vært interessert i å kjøpe en slik boks? Og: Hva slags løsning bruker du i dag, og hvorfor?
  2. Se Ute (svensk versjon) og nye Åka skidor for test av skredsekkene. De har testet ABS, BCA, Snowpulse og Mammut. De konkluderer ikke, men oppgir fordeler og ulemper med systemet. ABS får kun 2 minus: ikke refyllbare patroner (De må byttes), og pris. (Pris tror jeg alle har fått minus for). De andre får nok flere minuser de foreløpig ikke er like utprøvd eller dokumentert. Men det ser ut til at ABS ikke var er dumt valg
  3. Tja. Min opplevelse er at en ski på hver side av sekken = stabilt og stødig feste, godt bevegelsesfrihet for bena og lite bevegelse i sekken. Med skiene festet sammen bakpå blir det jo dobbelt så mye skivekt på ett sted, og de kan komme i konflikt med bena under klyving (som er da jeg har skiene på sekken i stedenfor bena).
  4. Mindviruz: Jeg er litt enig, men ikke helt. I og med at vekt er en vesentlig faktor i tråden, er jo tanken "less is more". En volumøkning på 15 liter og topplokk gjør jo at vekten stiger enda mer, på er produkt som allerede har tilført lista 1,3 kg. 25 liters sekken er uten topplokk, det er kun 40-literen som er topplokkløsning. Men det kan se ut som om det også er glidlåstilgang direkte til hovedrommet fra fronten. Dette er positivt. En annen fordel med 40-literen er at man kan feste skiene på siden av sekken, mens man på 25-literen må feste de bakpå, noe jeg syns er en ubrukelig løsning. Jeg kunne ønske de lagde en forstørret versjon av 25-literen, på f.eks 35 liter. Forøvrig koster ABS Vario i 40-liters størrelse 9199,- kroner, men kommer med karbonpatron som standard. Den er tre ganger så dyr og dobbelt så lett som tradisjonell stålpatron. Vekten på sekken blir derfor "bare" 2,97 kg. Når det gjelder argumentet ditt om pris er jeg ikke heller enig. Jeg har allerede den optimale sekken (etter min mening), og for meg blir det altså 9199,- i ren ekstrakostnad. For andre som er på utkikk etter en ny sekk så er kostnaden 9199,- uansett. Man kan gjerne trekke fra prisen av en anlig sekk (for å gi seg selv bedre samvittighet), men faktum er at disse skredsekkene er VELDIG mye dyrere enn tradisjonelle sekker. Men vi har jo kommet frem til at det er verdt det Snilen: Jeg er ikke heller sikker på om jeg har forstått deg riktig, men som du ser så har vi allerede konkludert med at vi skal ha en skredsekk. Altså en sekk med airbag-system. Bergans Helium er ikke en slik sekk (selv om navnet kanskje kunne antyde noe annet), så den er nok uaktuell. Men takk for innspill, og det er hyggelig å se flere her inne på tråden
  5. Det finnes omtrent 3 ulike systemer på det norske markedet: ABS, Snowpulse og BCA. Under er link til hver av de. Les gjennom, og gjør deg opp din mening. ABS har en fordel i forhold til de andre systemene, ved at de har vært lengre tid på markedet, og har derfor reell statistikk og forskning til å backe opp sitt produkt. Vi snakker her om å bruke ca. 9000,- kroner på et sikkerhetssystem. Jeg mener derfor at type system må vektlegges mye tyngre enn selve sekkens funksjonalitet og praktiske løsninger. ABS sine sekker består av en ramme, og et utskiftbart sekkerom (15, 25 og 40 Liter). Sekkerommet er festet til rammen med kraftig glidlås/borrelås rundt hele. Her ser jeg for meg at det kan være mulig å modifisere litt, slik at man kan klippe av rammen på sin favorittsekk, sy på kraftig borrelås rundt hele kanten av sekkerommet, og bruke sin egen favorittsekk i kombinasjon med rammen. Kanskje... Rammen kan forøvrig kjøpes løst. Jeg heller mot ABS Vario 25 liter, men den kan bli litt liten. Desverre er neste steg 40 liter. Det optimale ville nok vært en 30- eller 35-liter. Jeg synes 40 liter blir unødvendig stort, i tillegg til at 40-literen kun tilbys med topplokk, og det er jeg IKKE noe glad i. Jeg liker store glidlåsåpninger, da jeg syns det er mer oversiktlig, går raskere å åpne opp og lukke igjen, og sparer vekt. Ulempen er jo selvfølgelig at glidlåsen kan bli ødelagt. ABS argumenterer omfattende for sin løsning i linken under, og mener den er bedre enn Snowpulse sitt alternativ som har mer fokus på å beskytte hodet. Løsningen må bli å prøvepakke 25-literen for å se om den er stor nok. http://abs-airbag.de/en/abs-system/the-10-abs-survival-principles/ http://www.backcountryaccess.com/products/avalanche-safety/float-airbags/ http://www.snowpulse.com/en/rubrique/airbag/lifebag-system/description/
  6. Følgende er lagt til: Multiverktøy/kniv: Leatherman Charge ALX (uten etui). 237 gram. 1 199,- kroner. Helningsmåler: NGI's helningsmåler. 2,5 gram. Gratis. Sekken byttes ut med skredsekk når vi har kommet frem til hvilken modell. Ny total: 6811 gram. 24 093,- kroner.
  7. Jeg mener selve sekkene ja. Det er sikkert noen jeg ikke har utforsket enda, men til nå har jeg ikke funnet en som, for min del, overgår de praktiske funksjonene, romfordelingen og løsningene på sekken min. Jeg kunne ønske at systemet var tilgjengelig som noe man monterte på sekken man har! Det hadde vært noe! Hæ? Er det ikke sånn?? Helt enig. Jeg går nesten uten unntak kun på tur med folk som jeg vet har vært på en eller annen form for skredkurs, og som jeg har trent søk og redning med. Det er det som er så essensielt med SSS: Mange har samme filosofi her som med mye annet sikkerhetsutstyr, som f.eks bilbelte: "Det er jo meg det går utover. Så hvis jeg ikke vil ha det, så må jeg få lov til det". Sorry, men da går ikke jeg på tur med deg (med mindre du er en av 4-5 i turfølget som ikke har, eller vi skal kjøre 20 grader bratt, og du er en god venn som jeg har lyst til å få med mer på tur). Med SSS er det jo nettopp motsatt: Hvis DU ikke har med SSS, så er det MEG det går utover. Og det er ikke akseptabelt. Helt enig. Her har veldig mange veldig mye å lære. Jeg var så priviligert at jeg fikk være med på et kurs av tidligere nevnte Manuel Genswein, som har utført en større forskningsstudie på nettopp utgravingsteknikk. Kurset besto av omtrent en dag med teori, og en dag med praksis. For å ta et eksempel fra studien hans: Veldig mange søker seg frem med S/M, finsøker med søkestang, lar stangen stå og graver seg så nedover langs søkestanga til den skredtatte. Hvis den skredtatte ligger begravd 2,5 meter under snøen vil denne teknikken ta opp til 2-3 timer mer enn ved V-form-teknikken. Det sier jo egentlig seg selv. Hvis man skal grave seg rett ned 2,5 meter, og ende opp med et hull som avdekker hele den skredtattet, pluss ha plass til å få tak på han slik at man får løftet ham de 2,5 meterene opp (begynner man å skjønne utfordringen her...??) så tar det fryktelig lang tid. Hullet blir mindre og mindre jo lenger ned man graver, spaden må løftes høyere og høyere for å få kastet bort snøen, og det er generelt et tapt prosjekt. For de av dere som er ukjent med v-form teknikken (som Genswein kom frem til at var den mest effektive) så skal jeg kort prøve å forklare den: Man har gjort funn med søkestangen, og ser at personen ligger ca. 2,5 meter ned. Da starter man å grave ca. 2,6-3,0 høydemeter nedenfor, og graver seg rett innover/skrått oppover. Man graver altså en "V" innover, med spissen av V-en først. Fremstemann graver seg bare innover, mens øvrige stiller seg annenhver på hver side bakover, og fjernes snøen fremstemann har løsnet. I ledig tid jobber de med å gjøre V-en bredere. Alle står med spaden inn mot hverandre, slik at man på en måte "padler" snøen bakover. Siden man her graver seg rett innover eller skrått oppover, bruker man minimalt med krefter på å få unna snøen, og man utnytter mannskapene optimalt. Man roterer jevnlig, slik at man bytter posisjoner. Til slutt ser man den skredtatte visuelt, finner ut hva man ser, graver fri hodet, og deretter resten av kroppen. Inntil evakueringsutstyr er klart, eller i påvente av helikopter etc, dekker man til den store og fine gropen man nå har fått med vindsekk, telt, presenning eller lignende. Og man prøver å unngå å ta personen ut av snøen før man har dekket til gropen. Nedkjølingen går mye fortere utenfor ly, og det er derfor ofte best å la personen ligge i ly i snøen, inntil bedre alternativ er klart. P.S.: Man lirker selvfølgelig personen veldig forsiktig ut av snøen når man først skal gjøre det, og unngår å bevege på hans lemmer. sannsynligvis har kroppen iverksatt sitt forsvar, og "stengt av kranene" til ben og armer. Ved rykk eller andre kraftige bevegelser kan det kalde blodet i ben og armer strømme inn til hjertet, og forårsake død. Dette er faktisk, så vidt jeg har forstått, en relativt vanlig dødsårsak blant skredtatte. Tja, det er her jeg er veldig usikker. I det underlaget forsvinner under deg, mens du sannsynligvis er i fart, er det jo som å tryne. Deretter er det en god blanding av vaskemaskin og malstrøm nedover. Jeg TROR at man i en slik situasjon handler ekstremt instinktivt, og sannsynligvis ikke klarer å trekke i håndtaket, med mindre dette er noe man til dels har automatisert gjennom trening. Ja, håndtakene jeg har sett er ganske store, og plassert godt. Har også prøvd en, og det skal ikke mye til for å løse den ut nei. Jeg er også litt usikker på hvor stor belastning disse ballongene egentlig tåler. Det er jo veldig store krefter involvert i et snøskred.. Men de tåler vel veldig mye. Ja, har hørt det samme. Den tømmingsfunksjonen er jo veldig praktisk! det finnes jo også systemer som ligger som en pølse på hver side av sekken, over skulderen og på hver side av hodet. Da begynner man å snakke! Da er hodet godt beskyttet, og man er tilnærmet sikret luftlomme og delvis bevegelighet for hodet, når luften er tappet ut igjen. (er spent på hvor gassen tappes ut, det er vel ikke ren luft? Vet ikke hvor sunt det er med en luftlomme fylt av gass? ) DET argumentet godtas ikke i denne tråden! Ja, selvfølgelig. Den hadde jeg glemt å skrive opp. Jeg har den alltid med, sammen med kartet. Ja, og batteri kan gå tomt osv. Jeg mener at man bør ha et ordentlig speilkompass med clinometer i vinterfjellet.. Men det er bare min mening Du argumenterer godt, Maaloy! Greit, jeg gir meg. Jeg er overbevist. Sekken byttes (med et svært tungt hjerte) ut med skredsekk. Da er spørsmålet hvilken modell vi skal ha? Jeg mener den bør være 30 liter. Det er jo kjipt hvis ingen med faktisk brukstid med en skredsekk kan anbefale en, da må jo vi bare ta den som på papiret og butikklokalet fremstår som best. Andre ting som legges til lista er leatherman, og NGI's helningsmåler.
  8. Jeg kom forresten på to ting: Ducktape har noen spurt om (utenom forumet). Ja, jeg har med det, men ikke i sekken. Jeg har vel ca. en halv rull (8-10 meter) surret pent rundt den ene staven, sånn at det på en måte er en teiprull på staven. Plassert helt oppunder håndtaket pga. tyngdepunkt. Veldig effektivt til å reparere hull og rifter i "glatt" bekledning, f.eks goretex. Også til spjelk, pulk etc. Men teipen ligger som sagt ikke i sekken, og derfor er den ikke på lista. Leatherman/kniv. Jeg har alltid med min leatherman charge tti. Brukes til så mangt. For meg har den vært helt nødvendig ved én anledning. En gang trynet jeg helt på starten av nedkjøringen fra toppen, og det ene bindingsfestet røk. Skruen var forsenket, og beslaget var bøyd. Uten stjerneskrutrekkeren og tangen hadde jeg nok ikke fått fikset bindingen, og hadde bare hatt én ski til resten av nedkjøringen. Om ikke nødvendig, så er den ihvertfall svært praktisk å ha til å kutte tauet, spjelk, skjære opp klær ved skade osv. Er et slags multiverktøy, om du vil Jeg vet ikke om dere andre mener at leatherman/kniv hører til på lista?
  9. Jeg er ikke uenig med deg! Dette er en viktig og god diskusjon synes jeg. Nå er vi inne på et av kjernepoengene med denne tråden, nemlig nødvendighet. Det er jo gjennom diskusjon og argumentasjon vi blir tvunget til å tenke "hvorfor vil jeg ha med dette?", "hvorfor er dette nødvendig/unødvendig utstyr?" osv. Jeg syns at skredsekk er et "grenseland"-produkt. I grenseland mellom nødvendighet og unødvendighet. Hvis jeg skal dra resonnementet ditt enda lenger vil jo det si at man bør jo egentlig ha med seg Avalung (som er nødvendig for å kunne puste noe særlig lenger enn 15 minutter hvis man er så uheldig at hodet blir begrad under snøen). Og for å trekke det enda lenger: Man bør ha med paraglider, slik at med en gang skredet løsner så kan man løse ut den og komme seg opp i lufta, og fly ned i trygghet. Man bør også ha med dynamittkubber for å fremtvinge skred før man kjører, ha med satelittelefon i tilfelle mobilen går i stykker osv... Nå setter jeg det veldig på spissen og er litt flåsete, men det er for å få frem poenget. Et sted setter vi alle grensen for hva vi mener er verdt å ha med, i forhold til sannsynlighet for at uhellet inntreffer og konsekvensen av uhellet hvis det skulle inntreffe. Man kan aldri redusere risikoen til null. Det vil alltid være en risiko. Skal man bruke 100 % kapasitet for å redusere 90 % av risikoen, eller bruke 50 % for å redusere 80 % av risikoen? Hva er akseptabel risiko? Hvor setter man grensen mellom det proaktive og reaktive? For å fortsette på bil-sammenligningen din: Vi er alle enige om at en bilulykke kan ramme deg, når som helst. Det er ikke bare opp til deg, det finnes også den ukjente faktor: Andre trafikanter. Når du setter deg i bilen for å kjøre en tur, forventer du at du skal kræsje? Har du med ekstra blod, intravenøs væske, svære kompresser, metallkutter og nakkekrage? I mange ulykker er man avhengig av alt dette innen kort tid for å overleve. Det er i så måte nødvendig. I stedenfor å ha med alt dette velger de fleste av oss å gjøre visse risikoreduserende ting: Ikke kjøre i beruset tilstand, holde seg innenfor fartsgrensen, ha gode dekk, bruke sikkerhetsbelte, ta pauser når man begynner å bli trøtt osv. Jeg mener ikke at jeg er så god på skredfarevurdering at jeg aldri vil komme ut for skred, men jeg liker å gjøre bevisste valg, basert på faktiske undersøkelser og vurderinger. Jeg er ikke så god på ski at jeg er åpen for å kjøre der jeg tror det kan gå skred mens jeg kjører. Jeg tror ikke jeg hadde klart å kjøre ut av et skred. Derfor legger jeg lista der at jeg kjører ikke hvis jeg ikke anser det som trygt. Men man kan aldri være helt sikker. Derfor har jeg med nødvendig skredutstyr, og ikke minst trener på å bruke det, slik at hvis uhellet allikevel skulle inntreffe så er jeg trygg på at jeg klarer å lokalisere, grave frem, yte førstehjelp til, og evakuere kameraten min innen kort tid, og er trygg på at de jeg drar på tur med er i stand til det samme hvis jeg skulle bli tatt. Jeg er også usikker på om jeg klarer å tenke klart nok, og i det hele tatt har tid og mulighet til å utløse airbagen hvis snøen under meg plutselig forsvinner i stor fart nedover fjellsiden. Så for meg tror jeg at 1,9 kg vektøkning og over 9 000,- kroner ikke verdt det, i forhold til sannsynlighet. Men jeg har ikke helt bestemt meg enda... Prater jeg bare tull, eller er det noe fornuft i det? Er alle uenig med meg? Flertallet bestemmer som sagt, men vi må argumentere litt først
  10. Jeg sjekket på sportsnett nå, og 30 liters skredsekk koster 7999,- i tillegg kommer gasspatron på 1200,-. Altså 9199,- kroner... Vekten er 3,6 kg, inkl. patronen. Evt. kan om shave av 300 gram veldig å kjøpe karbonpatron. Men den koster 2999,- Vi snakker her altså om en kostnad på 9 000,- kroner og en vektøkning på 1,9 kg. Jeg synes dette er fryktelig mye penger og fryktelig mye vekt. Ja, undersøkelser har vist at 80-90 % av skredtatte som hadde på slik sekk og fikk utløst ballongen havnet oppå snøen eller ble bare delvis begravd. Altså er dette et veldig godt produkt. Men jeg mener at dette produktet først og fremst har verdi for personer som kjører bratt, på dager med moderat til høy skredfare. Personlig velger jeg heller å kjøre tryggere og slakere på slike dager, og minimere risikoen for å bli tatt så mye som mulig. Min påstand er at de færreste graver en eller ffere snøprofiler, gjennomfører div. tester osv på hver tur. Jeg har sett mange med skredsekk som tilsynelatende ikke vurderer skredfaren i det hele tatt, og da syns jeg hensikten er borte. Litt falsk trygghet kanskje? Så jeg stemmer i mot foreløpig. Andres synspunkter?
  11. Ja, har den snøsagen selv. Er godt fornøyd med den. Den var mye med på tur før, men så ble den liggende igjen oftere og oftere. Jeg bruker heller spaden og evt. rutsjblokk-cord. På teltturer er den derimot alltid med, til graving av levegg. Jeg ser også behovet for den hvis man må lage nødbivuakk som snøhule, kantgrop, flatgrop etc, men jeg andre ikke snøsagen som en nødvendighet til noe som helst. Spaden gjør jobben, selv om det tar litt lenger tid, og er litt mer slitsomt. Jeg tenker at snøsagen kan blir igjen hjemme. Selv om uhellet er ute blir snøsagen et komfortprodukt og ikke en nødvendighet. Jeg mener at omtrent alle av produktene på listen er helt nødvendige produkter i en gitt situasjon. Jeg klarer ikke å se en situasjon hvor snøsagen er en nødvendighet. I utgangspunktet vil jeg holde sekken så lett som mulig, og tenker derfor å begrense innholdet til nødvendige ting. Beklager hvis er streng og vanskelig, men vekta bør jo holdes nede, med mindre produktet er nødvendig. Men flertallet bestemmer Hva syns dere? Snowpulse/ABS-sekk har jeg vurdert selv også, men synes foreløpig ikke sekkene har gode nok løsninger eller lav nok pris. Og vekta er vel ikke veldig lav, hvis man skal ha 30 liters sekk. Når det gjelder nødvendighet så er jeg litt delt. På en side KAN den jo kalles nødvendig hvis man blir tatt av skred, mens på den annen side føler jeg at den er er overskuddstrygghetsprodukt. Litt som sånn automatisk kollisjonsidentifiserer i bil. Sånn som oppdager en nært forestående kollisjon og bremser farten så mye som mulig. Du vil som oftest krasje uansett, men kollisjonen blir mindre kraftig. Kjekt å ja, men da vil jeg heller stille strengere krav til min egen årvåkenhet, og unngå kollisjoner totalt. Jeg føler det er litt det sammen som skredsekken. Den er absolutt kjekk å ha, men blir du tatt av skred, er faren for mekaniske skader akkurat like stor, og den fordrer at du rekker å løse den ut. I forhold til vekt, funksjon og pris føler jeg ikke at den er nødvendig nok til å bli med på lista. Men si fra hva dere andre syns! Flertallet bestemmer!
  12. Tja, vet ikke hva folket mener her, jeg? Innspill? Personlig syns jeg det holder med vanlig toppturbekledning inkl. stihllongs, isolasjonsjakke, vindsekk og nødvindsekk. Ja, man kommer til å fryse, men man unngår nok moderat og alvorlig hypotermi. Så sitter man på sekken sin. Hvis flertallet vil ha med varmebukse av noe slag stemmer jeg for tjukk ull, eller en superlett 3/4 lengde kunstfiberbukse. Veier ca. 200 gram, varmer veldig mye.
  13. Tja... Personlig så føler jeg ikke at dette er med i min sekk på grunn av utstyrshysteri. Jeg syns ikke at sikkerhetsustyr faller inn under "kult å ha"-kategorien. Jeg har heller ikke med så alt for mye etter min mening. Selvfølgelig er det meste av dette utstyr som du i 9 av 10 tilfeller ikke får bruk for, men det er ikke mer enn er benbrudd etter et fall på vei med som skal til. La oss tenke oss er eksempel: Du er på en 5-timers topptur med to venner. Det er en klar og fin dag i mars og temperatur på rundt 8 minus. Litt vind. Dere har begynt nedkjøringen, vennen din faller, og brekker uheldigvis benet. Det er er delvis åpent brudd, og blør en del. Dette er veldig ikke et urealistisk eksempel? Spørsmål du kan stille deg selv: Har du med det du trenger for å holde vennen din varm, og unngå hypotermi inntil helikopter/snøscooter kommer? I 8 minus med litt vind blir en stillesittende person (spesielt med blødning) veldig kald veldig raskt. Ventetiden kan fort bli en time eller tre... (med isolasjonsjakke, vindsekk og alufolie er man er godt stykke på vei). Har du med det du trenger for å fortelle og vise redningsmannskapene nøyaktig hvor du er, også hvis været slår om og det blir dårlig sikt? (Med kart og kompass/gps får du angitt dette ganske nøyaktig. Med lykt, lightsticks og refleks syns du godt når de kommer. Hvis det er alvorlige skader det er snakk om har tiden det går å blir funnet svært mye å si. Hva hvis helikopter og scooter ikke er aktuelt, f.eks pga for dårlige flyforhold i området pga væromslag, eller på helikopterbasen? Og scootere ikke vil kjøre opp fordi terrenget du befinner deg i er over 30 grader bratt og skredfaren er moderat (som den ofte er)? Har du da med deg det du trenger for å få vennen din tilbake til veien/bilen? Det gjenstår 700 høydemeter nedkjøring... Han kommer seg ikke ned for egen maskin, fordi benet er brukket. (Med tau klarer man å lage pulk av skiene og spaden). Har du i såfall det du trenger for å stive av bruddet? Ja, man får til mye med er par staver etc, men uten tau e.l. blir det ikke veldig bra. Med sam splint og litt tau får man en svært robust spjelk. Hvis noen av dere blir tatt i skred, har du da mulighet til å finne ham, og grave ham ut? Dette er bare mitt syn, men jeg syns overhodet ikke at innholdet i denne sekken er "overkill". Jeg pakker ikke sekken for alle de dagene det går bra, jeg pakker den for den ene gangen det ikke går bra. Det finnes nok av eksempler på folk som har dødd fordi de ikke hadde med deg nødvendig utstyr, eller som i etterpåklokskap angrer på at de ikke hadde med deg det. Som en digresjon kan man jo se på hva ulike etater og organisasjoner anbefaler at man har med seg på dagstur i vinterfjellet... DET er omfattende lister, det. Personlig vil jeg kun ha det JEG føler er essensielt, og ikke noe mer. 330-skvadronen hadde en fin tilnærming på sitt foredrag for noen uker siden. Det utstyret de trakk frem som viktig, var utstyr de på sine oppdrag hadde erfart at utgjorde eller hadde utgjort forskjellen på liv /død, og alvorlig/ikke alvorlig skadeforløp. MEN: Jeg er helt enig med deg når det gjelder å tenke selv. Det er vårt viktigste verktøy! All verdens sikkerhetsutstyr hjelper ingenting hvis man ikke gjør bevisste valg i forhold til rutevalg, linjevalg, skredfare, værmelding osv. Og til slutt: Se på forutsetningen for sekken. Her er forutsetningen at du skal kunne klare deg i at døgn, altså at uhellet faktisk har skjedd.
  14. Den er grei Da skiftes hjelmen ut med: Giro Seam. 445 g. 1 199,- Ny total: 6571 gram. 22 894,- kroner.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.