Gå til innhold
  • Bli medlem

Adler

Passivt medlem
  • Innlegg

    546
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Adler

  1. Den som er redd for Bjørn bør ikke gå alene i skogen. .....gammelt indianer ordtak
  2. Folk er forskjellige, noen liker fotball andre vil klatre K2. Med tanke på at vi alle skal dø en dag uansett, så vil jeg ikke si at innsatsen er urimelig. Bedre å leve en dag som løve enn hundre år som sau
  3. Etter at Forsvaret ble nedlagt så er nok markedet for solide fjellski borte. Hvem orker vel å gå milevis på ski utenfor løyper og med 40 kg's ryggsekk hvis dem ikke blir tvunget til det ?
  4. Nå kan det vel ikke kalles liten befolkningsvekst å gå fra 4 til 5 mill på en ti-årsperiode, der innvandring utgjør det største bidraget. At vi forbruker mer og mer kraft ligger i menneskets natur. Mye vil ha mer. En økonom regnet ut at vi bare trenger å jobbe 1 time hver dag for å overleve. Når de fleste av oss allikevel jobber det tidobbelte pluss masse overtid eller har to jobber, så skyldes det et nedarvet konkurranseinstinkt. For å kunne dominere de andre, slik at våre egne gener har størst mulighet til å forplante seg og overleve, så må vi samle flere ressurser enn dem. På et punkt tipper det over i grådighet. Bibelen har advart mot dette i over 5000 år, uten at vi har lært. Selvsagt trenger vi ikke mer el-kraft. Men hvis vi bygger de vindmøllene, så vil spiralen få nok en omdreining slik at tvangsforbrukets iboende automatikk tvinger oss til å bygge enda flere vindmøller neste år, for hvis vi setter en strek her og sier stopp, nok er nok, da får vi stagnasjon og økonomisk depresjon med fatale konsekvenser, ja det vil faktisk true hele sivilisasjonen vår. Så vi er fanget i vår egen grådighet.
  5. Ifølge wikipedia ble Stetind kåret til Norges nasjonalfjell av Reiseradioens lyttere i 2002, så det var en demokratisk avgjørelse. Ellers er jeg enig i at Dovre burde ha vært vårt nasjonale fjell, men vi får ikke gjort noe med det nå.
  6. Jeg har ingenting personlig imot at dere tredobbler innbyggertallet deres, men en uunngåelig konsekvens vil bli større press på naturen. Flere mennesker betyr større forbruk. Antagelig må dere bygge masse vindmøller for å kunne møte det høye strømforbruket, og skogen der du går tur idag må dyrkes til jordbruk så dere får mat, og elva du fisker i blir snart tom osv.
  7. Jeg skal denne gangen forsøke å være saklig. Hvis du går til startinnlegget, så ser du at trådstarter Kjiver, som også er moderator, kommenterer en nyhetssak der en blodtørstig ulv angrep hunden til en jogger, og dette skjedde i tettbebyggelse. Derfor tolker jeg trådens tema til å handle om hvor farlig ulver er for hunder og mennesker. Jeg har ingenting personlig imot ulver som lever fritt i naturen, men hvis de angriper mennesker eller hunder, så kan dem ikke klage når de blir skutt. Håper dette var saklig nok.
  8. En ting er hvor mange mennesker som teoretisk kan leve på jorda, noe annet er hva som fungerer i praksis. Mennesket slik vi kjenner det har levd på jorda i minst 200 000 år, men det har alltid levd i pakt med naturen, og har holdt seg på et bærekraftig nivå. Det er kun de siste hundre årene at befolkningen har økt dramatisk og blitt mangedobblet, fra 3 milliarder til over 7 milliarder, og galskapen fortsetter. Regnestykket er enkelt, flere mennesker betyr mer utbygging, og mindre villmark. Jeg tror at mennesker generelt, og da spesielt oss friluftsfolk, trenger stor plass. Vi er ikke skapt til å bo trangt i blokker, og spise salat. Vi trenger et stort revir der vi kan boltre oss for å trives. Vi må se på livskvalitet, ikke på hvor stort antall det er teoretisk mulig å få før jorda kollapser. Hvorfor kan vi ikke stanse overbefolkningen nå som vi er 7 milliarder, hvorfor skal vi vente til vi er 20 milliarder, eller 50 ?
  9. Jeg skal forsøke å være saklig. Vi må velge om vi skal fortsette å øke jordas befolkning i samme tempo som idag, og isåfall må vi før eller senere bygge ut hver eneste kvadratmeter villmark og forbruke alt som finnes av natur ressurser. Eller vi kan behandle oss selv på samme måte som jegere behandler en elgstamme, nemlig ved å holde antallet på et bærekraftig nivå. Idag er vi 7 milliarder, og noen mener at jorda kan brødfø 10 milliarder hvis vi fordeler ressursene bedre, men det forutsetter at alle må sykkle til jobben og kun spise en bolle med ris hver dag, for ellers går ikke regnestykket opp. Jeg mener, på en saklig måte, at debatten om vindmøller er en blindvei, og at den viktige debatten er hvor stor befolkninsvekst vi skal tillate. Hvis vi klarer å stanse overbefolkningen, så trenger vi ikke å bygge ut vindmøller heller. Men hvis vi bygger flere vindmøller, så vil folk si at vi har jo ressurser til å øke befolkningen med enda flere milliarder. Greia er at en dag vil strikken ryke. Så jeg mener helt seriøst og saklig, at vi må gjøre som Kina og innføre tak på hvor mange mennesker som kan bo i Norge, før kullsmogen og dritten ødelegger alt vi har av villmark.
  10. Mitt favorittfjell er Innerdalstårnet, og det er flere grunner til det. For det første et det et meget vakkert og majestisk fjell med et tradisjonellt alpint utseende. For det andre ligger det sentralt midt i Norge, mens vårt offentlige nasjonalfjell Stetind ligger jo nesten inni Sverige. Sist men viktigst er det så lett å klatre opp der at tilogmed meg som er feit og lat har vært på toppen flere ganger. Se vedlagt bilde
  11. Jeg er ikke så sikker på det. Den typen argumenter kan lett oppfattes som provoserende. Det er også en mulighet for at ulveelskerne bor over hele Norge, og ikke bare i Oslo, og isåfall blir argumentet ikke holdbart. For å heve debattklimaet tror jeg vi er mer tjent med å fokusere mer på sak og mindre på personforfølgelser. Er det håp om at dette kan bedres ?
  12. Tyskland startet to verdenskriger, og sist de var her i Norge så brant de ned halve Finnmark, så nei takk, vi har ingenting å lære der. Vi må heller se til Kina, der har de endelig innsett at det grunnleggende problemet er overbefolkning, så de har derfor en streng ett-barns politikk. Flere mennesker betyr mer forbruk som igjen betyr større belastning på miljøet.
  13. Jeg legger inn en link til Trollfoss, med bilder og veibeskrivelse http://www.ut.no/tur/trollfoss-vestfolds-høyeste
  14. Jaja, sånn kan det gå når mennesker parrer seg med fisk
  15. Da jeg gikk på speideren for 30 år siden visste jeg ikke hva flått var, mens iår må jeg plukke vekk flått fortløpende mens jeg går tur i det samme området. På Forskning.no mener dem at økningen i flått kan skyldes varmere og fuktigere miljø, tilgroing av tidligere kulturlandskap (som er tema i denne tråden) og økning av hjortedyr. Forskning.no har også en artikel om økning av flått som angriper fugler på Jan Mayen (jeg klarte dessverre ikke å legge til linken), men på Jan Mayen finnes det ingen vegetasjon, kun nakne steiner, og der gjemmer flåtten seg mellom steinene, så det er tydelig at den ikke er avhengig av vegetasjon. Noen mener at økt bestand av hortedyr har skylden for å spre flått, men i Østfold er det så få elg at jakten ble avlyst iår, samtidig som det er det fylket med flest innraporterte flåttbitt. Så det er tydelig at flåtten ikke er avhengig av en spesiell vert, men kan snylte på alt som har blod. Forskning.no har artikler om at flåtten går over til å leve av sau, kuer, fugl, mus, hunder, katter osv osv. Jeg tror det er den globale oppvarmingen som har skylda i at flåtten har spredt seg til Harstad og Jan Mayen i nord, opp til 800 meter i høyfjellet, og har økt så voldsomt her på Østlandet at jeg tør ikke lenger overnatte ute i telt før snøen kommer. Om antall flått kan ha sammenheng med bråtebrann er en interessant tanke. Jeg husker også at bonden brant jordene sine om høsten for 30 år siden. Idag er det forbudt fordi det sjenerer naboene med all røyken. Mulig at flåtten som var på jordene ble brent ihjel, og at kun flåtten som var i skogen overlevde. Pluss at lange og kalde vintre med mye snø gjorde at flåtten i skogen måtte slite mer for å overleve.
  16. Hvis et felt ikke er ferdig for allmen bruk, så bør man strengt tatt ikke ta det med i en fører. Det mest praktiske ville vært om alle førere lå ute på nett, og helst som wiki-førere slik at rutemekkerne kunne oppdatere dem etterhvert som prosjekter ble gått eller åpnet. Bratte Sider hadde en slik wiki-fører, men den er nå borte. Samme med Steepstone-føreren og Headwall-føreren. På mini-føreren til klatreforbundet på http://www.klatring.no står det at hvis noen skal lage en papir-fører for et område, så må nett-førerne for det området slettes. Dette er for at utgiverne av papir-føreren ikke skal tape penger.
  17. Nei, sammenligningen blir mer som at en enkelt sportsfisker vil ha hele fiskevannet for seg selv, og derfor jager bort alle andre. Så lager han vei så han kan kjøre bilen helt frem, så bygger han toalett, gapahuk og hogger alle trærne. Men hvis han ikke klarer å få fisk innen to år, så blir vannet igjen fritt for alle å fiske fra. Motivet til denne arrogante sportsfiskeren er ønsket om ære og berømmelse som den første som får fisk fra dette fiskevannet, men for å unngå fri konkurranse der andre muligens kan få fisk før ham, så må han stenge alle andre ute. Juridisk er han på tynn is men smøring av grunneieren kan gi ham smutthullet han trenger. Den største tankefeilen vår pompøse venn dog gjør er å anta at han er det første mennesket som fant dette fiskevannet som har eksistert i millioner av år, spesielt med tanke på folketettheten og alle som nødvendigvis må ha opphold seg ved dette vannet opp gjennom historien, og hans andre tankefeil er å anta at han blir det første mennesket til å få fisk der, spesielt med tanke på hvor populært fiske har vært fra steinalderen og til idag. Værst er allikevel den dåraktige egoismen han viser ved å stenge alle andre ute, etterfulgt av behovet for å være bedre enn andre, noe han aldri vil få bekreftet siden han har blokkert for fri konkurranse.
  18. Da Arne Næss og tindekluben på 50-tallet snakket om "fullkommengjørelsen av klatresporten" så var nok sikkert det drømmen om i fremtiden å kunne kjøre bil på asfaltert vei helt frem til fjellveggen, og der står et toalett klart i tilfelle man er trengende, og etter dobesøket kan man gå til oppslagstavla og finne en rute med passe grad som er åpen for alle, og så nyte dagen med sikker klatring på borebolter og forhåndshengte slynger. smilefjes
  19. Jeg har søkt litt på nettet, også på sidene til http://www.klatring.no men har ikke klart å finne noe konkret om den 2 års regelen. Det er mulig det står noe i Klatrefelthåndboka til NKF men da må jeg først kjøpe den for 100 kr og vente en uke. (Strengt tatt burde slik informasjon ligget ute gratis) Jeg har også lest litt i de førerne jeg har, men finner ingenting om 2 års regelen. I de gamle førerne er problemstillingen overhode ikke nevnt (sikkert fordi man på den tiden brukte klatrefeltene som trening før de virkelige fjellklatreturene i høyfjellet, og ikke så en førstebestigning av en 8 meter høy stein utenfor Horten som et mål i seg selv), og i de nyere står det at lukkede prosjekter kan åpnes når eieren finner det for godt, men det nevnes ingen tidsfrist. La oss diskutere den 2 års regelen. Jeg mener at 2 år er alt for mye. Som du er inne på i ditt første innlegg så brukte du 3 dager på pussing og 2 dager på bolting. Dette høres rimelig ut etter min erfaring også. Så sier du at du gikk ruta på 5 min, også rimelig når graden er realistisk innenfor ditt nivå. Noen ganger er graden kanskje litt i overkant og man trenger noe lenger tid på å tenke ut flytt, og øve dem inn. Men 2 år er i overkant. Hvis prosjektet er så mye over ditt nivå at den krever 2 år med intens styrketrening før du kan gå den, så vil jeg anbefale at man åpner prosjektet. Som jeg var inne på over her, så er det ikke uvanlig at enkelte rutemekkere har mange prosjekter gående samtidig. Etter noen hundre misslykka forsøk på å gå en rute som er flere grader over ens nivå så går man muligens en smule lei, og det er fristende å starte på nye prosjekter, men samtidig vil man ikke åpne det forrige prosjektet, for ingenting er værre enn når kameraten din går en rute du ikke klarte. Her vil det eneste fornuftige være at man må fullføre et prosjekt før man kan starte på et nytt. Dette er ikke tilfelle idag, for jeg ser jo i førerne at de samme personene går igjen i masse lukkede prosjekter. Jeg mener at det er både egoistisk og arrogant å holde et prosjekt lukket mer enn en sesong, og det samme om å ha flere lukkede prosjekter gående samtidig. Motivasjonen for å drive med klatring bør ikke være ønsket om ære og berømmelse fordi man førstebestiger en 8 meter høy stein som er pepret med borebolter og forhåndshengte slynger, og der den frie konkurransen er blokkert ved at man kallte det et lukket prosjekt. Jeg forstår og aksepterer at alle har forskjellig motivasjon for å klatre, men den motivasjonen bør ikke være av en slik art at den innskrenker andres frihet.
  20. Å pusse mose vekk fra en fjellvegg kan ikke kalles for å kreere noe, ihvertfall ikke i ordets normale betydning. Hvis du derimot limer på kunstige tak for å gjøre ruta lettere, eller hogger bort tak for å gjøre den hardere, da kan vi snakke om å kreere noe. Men som sikkert du også er innenforstått med, så er chipping av tak ikke moralsk akseptert av klatremiljøet. Det jeg begynner å tro nå, er at mye av missforståelsene her skyldes forskjellig syn på hva fjellklatring egentlig er. Friluftsloven ser på fjellklatring som ferdsel i naturen, der alle skal kunne ferdes overalt i utmark så lenge de ikke er til sjenanse for andre. Men du ser tydeligvis på en fjellvegg som noe som står utenfor allemannsretten, der du kan kreve personlig eierforhold hvis du pusser bort mosen, uten hensyn til hva den egentlige grunneieren eller staten følger av juridiske regler. For det eneste du velger å ta hensyn til er respekt fra og til en liten lukket gruppe med andre likesinnede klatrere.
  21. Jeg kan forstå og akseptere at personen som rensket og boltet ruta ønsker å stå som førstebestiger også. Dette er bare menneskelig. Problemet oppstår når prosjektet står i årevis. Debatten vi må ta i klatremiljøet blir da om et lukket prosjekt skal ha en tidsbegrensning. Skal rutemekkeren få en frist på 2 uker, og etter det blir det et åpent prosjekt som alle kan gå ? Eller må vi følge med på dødsannonsene i avisa får å se når et prosjekt som har vært lukket i 40 år endelig kan åpnes fordi rutemekkeren døde ? Hvis en grad 7 klatrer ikke har klart å gå et prosjekt som muligens holder grad 9 etter to uker, er det da sannsynlig at han plutselig klarer å gå det etter tre uker ? Eller skal det stå lukket i 10 år til han endelig innser at prosjektet er utenfor hans rekkevidde, og han åpner det for alle på eget initiativ ? Det er ikke alle rutemekkere som innser sin egen begrensning. Er det da fornuftig av klatremiljøet å innføre tidsbegrensinger på lukkede prosjekter ? Skal vi knuse drømmen til folk ved å kreve at et prosjekt må være realistisk gjennomførbart ? Klatremiljøet har allerede tatt moralsk avstand fra chipping av tak der en svak klatrer limer på ekstra tak for å bringe en hard grad 9 rute ned til sitt eget nivå på grad 6. Argumentet mot chipping har vært at det ødelegger for andres klatreopplevelse. Men hvorfor tar vi ikke avstand fra lukkede prosjekter som varer i flere år, for det blokkerer jo for at andre også kan nyte den ruta ? Et annet moment er hvor mange lukkede prosjekter skal en rutemekker få lov å ha gående samtidig ? Skal etikken være at man må gjøre seg ferdig med et prosjekt før man kan starte et nytt ? I Klatrefører for Telemark side 79 Bø-Skoe er det 12 ruter der 6 av rutene er prosjekter, og tre av prosjektene tilhører samme fyren. Navnet hans går igjen på veldig mange lukkede prosjekter, der flere har stått lukket i årevis og blokkert for andre og bedre klatrere. Dette er ikke et personangrep, men et argument for begrensninger i tid og antall prosjekter man har gående samtidig. På side 55 i samme fører står det "Prosjekt - umulig ???" Det er jo bare å slippe til andre så finner vi fort ut om det er umulig.
  22. På mange klattrefelt i Norge ser man at det blir mer og mer vanlig med så kallt "Lukkete prosjekter". Et slikt prosjekt er i praksis at en liten gruppe klatrere markerer revir på en fet linje, riss, bulder eller deler av en klippevegg ved å stenge ute alle andre som ikke tilhører den gruppen. Offentliggjørelsen av et slikt lukket prosjekt skjer ved at "eieren" borer masse bolter i veggen, og henger en stålbørste i nederste bolt, og gjerne masse slynger i de andre boltene. Hvis eieren bruker lang tid på prosjektet, så blir det ofte nevnt i Føreren også, at akkurat den linja eller det risset er stengt for vanlige folk. Formålet med et lukket prosjekt er at "eieren" ønsker å bli oppført som førstebestiger i Føreren fordi han er pompøs, men fordi han også er svak trenger han tid til å trene seg opp (ellers ville han jo gått linja første dagen), og fordi han er egoistisk forsøker han å blokkere sterkere klatrere fra å gå ruta før ham. Dette må være skoleeksempelet på den "prestasjonsgalskap" som Arne Næss advarte oss mot allerede i 30-årene. En ting er å stå som førstebestiger av store fjelltopper som Mount Everest, eller Trollveggen, og da i rettferdig konkurranse mot andre likeverdige klatrere. Noe annet er å stå som førstebestiger av en 8 meter høy stein utenfor Horten, i grad 5+, og hvor man på toppen av det hele hindret fri konkurranse ved å kalle det et "lukket prosjekt". Norsk klatreskikk, formulert av NTK, har stillt opp visse spilleregler for å sikkre alle den største grad av frihet i fjellet. Grensen for den friheten må gå der man ødelegger for andre. Bare på den måten kan man hindre at variasjonsbredden i ens egen klatreopplevelse blir innskrenket. Jeg vil med styrke hevde at min klatreopplevelse blir innskrenket når jeg leser i Føreren at halvparten av linjene på klatrefeltet er lukkete prosjekter, eller jeg står under en klippevegg og ser det henger stålbørster i annet hvert riss bortover, eller noen har brukt samme sperrebånd som politiet, og craget føles som et åsted der bare offeret mangler. Et lukket prosjekt er langt fra den naturdyrkelse og beskjedenhet som skal kjennetegne Norsk klatreskikk. Den fremmer heller ikke konkurranseånden, i og med at den faktiskt blokkerer for fri konkurranse. En klippevegg full av skinnende borebolter, fargerike slynger, stålbørster, chipping av tak og nok kalk til at forbipasserende tror det er et bakeri oppi veggen, fjerning av trær, vegetasjon og mose, osv osv, består heller ikke kravet til sporløs ferdsel. LOV nr 16: Lov om Friluftsliv står også i motforhold til konseptet rundt lukkete prosjekter. Lovens formål er å sikkre almenhetens rett til ferdsel og opphold i naturen, herunder også fjellvegger, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en trivselsskapende aktivitet fremmes. Jeg vil si at å komme til en fjellvegg som er stengt fordi det er et lukket prosjekt der, føles ikke spesielt trivselsskapende for meg. Kanskje det er derfor Friluftsloven $ 13 sier at sjikanøse stengsler og uheimlete forbudsskilt i form av stålbørster i nederste bolt er forbudt. $ 13 sier faktiskt at det er forbudt å kunngjøre i Føreren at deler av en fjellvegg er lukket prosjekt. Den eneste måten man på lovlig vis kan påberope seg et lukket prosjekt, er hvis man får samtykke fra både grunneier og kommunen. Grunneier kan ifølge fril $ 16 sperre deler av en fjellvegg hvis almenhetens ferdsel er til vesentlig hinder for den bruk grunneieren eller en bruker har. Dette kan tolkes slik at jeg har lov å klattre på et lukket prosjekt, men jeg kan ikke sende inn en førstebestigning til Føreren og jeg kan heller ikke bruke boltene, fordi det er jo til vesentlig hinder for fyren som startet det lukkete prosjektet. Hvis man i tillegg ønsker å bruke borebolter på prosjektet sitt må man uansett ha grunneiers tillatelse. Ulovlig oppførte borebolter bryter mot Friluftsloven $11 og kan straffes etter Straffeloven $ 396, så dette skal man ikke ta lett på. Kommunen kan også etter fril $ 15 fastsette særskilte adferdsregler som enhver som klatrer på feltet plikter å følge. Dette er regler som skal opprettholde ro og orden, og dette kan slå begge veier. Hvis det blir masse uro og uorden pga det lukkede prosjektet så kan kommunen styre klatrernes adferd i bestemte retninger, men et slikt vedtak må stadfestes av Fylkesmannen.
  23. Og nå har dem jammen satt borebolter på Romsdalshorn også, se sak i siste Klatring. Når skal galskapen ta slutt ?
  24. Så vidt jeg vet er ikke "sikkerhet" et viktig tema. Om det hadde ligget hauger med døde klatrere under hver fjellvegg ville ikke påvirket Norsk klatreskikk, som er en syntese (morsomt ord) av romantikkens heroiske naturdyrkelse, norsk beskjedenhet og begrensning av klatretekniske hjelpemidler til sele, tau og et kilesett, pluss masse dødsforakt og gå-på-humør. Vårt mål bør alltid være overhode ikke å benytte noen slags redskaper og frisoloering er den høyeste dyd, helst barbeint uten svasko. Ingen klatretekniske hjelpemidler fremmer konkurranseånden eller prestasjonsgalskapen, tvert imot så vil hvert hjelpemiddel bringe fjellet ned til vårt lave nivå, mens den virkelige fullkommengjørelse av klatresporten er å bringe seg selv opp til fjellets nivå, ved beinhard trening på bjelken og enda mere dristighet kunne gjennomføre en rute med enda færre hjelpemiddler, aller helst frisoloere. Norsk klatreskikk lar grensen for en klatrers frihet gå der den er til sjenanse for andre. Sporløs ferdsel er en forutsetning for den naturopplevelse vi norske klatrere mener er sentral i klatring. Dette gjelder all slags søppel, borebolter, fjellbolter, slynger, kalk, chipping av tak, fjerning av mose og vegetasjon, osv osv. Her i Norge har vi kun to restriksjoner på bruk av sikringsmidler. Under friklatring er det strengt forbudt å bruke sikringene som klatrehjelp ved å holde i dem eller dra seg opp etter dem, og der en rute er blitt gått uten sikringsmidler bør man selv heller ikke benytte slike. Og hvis du er redd for å dø får du heller holde deg hjemme i sofaen. Klatring er for tøffinger.
  25. Jeg liker ideen om å påberope seg retten til å gjøre noe ulovlig hvis man dekker over sporene etterpå. Dette er kreativ nytenking. Tidligere måtte man holde kjeft og jobbe om natta når man chippet tak på en rute, og man kunne ihvertfall ikke chippe tak på en etablert rute som var populær. Med dette nye prinsippet kan vi påberope oss retten til å chippe tak, bore bolter, gjøre store inngrep i fjellveggen osv på etablerte og populære ruter på åpenlys dag, og ingen kan nekte oss dette så lenge vi lover å rydde etter oss etterpå.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.