Min datter på 16 og jeg (61) gikk fra Dørålseter til Høgronden og traversen over Midtrondene til Digerronden og tilbake til Dørålseter for 2 år siden. Distansen var ca. 25 km, og samlet stigning ca. 2000 m. Det var en fantastisk flott tur, med luftige og vide utsyn til andre deler av Rondane, Dovrefjell og Jotunheimen, men temmelig slitsom for en gammel skrott. Vi brukte ca. 10 timer inkl. et par pauser underveis. Vi hadde bare dagstursekk med. For dere som skal videre til Bjørnhollia, er det nødvendig å bære oppakningen hele veien, og det vil dere nok merke.
Terrenget er stort sett greit å gå, opp til toppene er det bratt ur eller steinete fjellrygger. Noen steder er det litt løst, f. eks. i fjellsiden på nordvestsiden av Digerronden. Her er steinene flate og heller utover, så man må trå varlig i tilfelle de ligger løst. Ett parti krever litt klyving, på østsiden av Midtronden vest ned mot skaret mot østtoppen. Her må man bruke hendene, men fjellet virker fast, og det er naturlige hyller og trappetrinn, så man kommer greit fram uten sikringsutstyr. Det er verdt å merke seg at det er flere sekundærtopper på både øst- og vesttoppen, så det blir en del opp og ned.
Fra tidligere turer husker jeg at det fra Høgronden er bratt, men greit sørover ned mot den steinete flya på Søre Oksle og videre ned i Langglupdalen. Herfra er det transportetappe på slitne bein til Bjørnhollia.
Rondane er en underlig, karrig verden uten paralleller andre steder i Norge. Toppene er runde og godslige sett fra sør og vest, men ender alle i bratte, svære stup i nord og øst. I skråningene ligger hellene strødd, mens fjellet i stupene taler sitt tydelige språk om hvor hellene kommer fra, oppsmuldret og forrevent som det er.
Husk å ta med nok drikke, det er ikke mange muligheter for etterfylling på traversen!
Riktig god tur!
