Gå til innhold
  • Bli medlem

kawiar

Aktiv medlem
  • Innlegg

    28
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av kawiar

  1. Kjøp boka "Klatreperler", guide til mange boltecrags rundt om i Sør-Norge, fin å ha med på ferietur: https://www.oslosportslager.no/produkt/klatreperler-klatreforer-9166.aspx
  2. Hei, det er brukbart med snø på Valdresflye nå, litt under meteren på flatmark ved Leirungen, ca 1100 moh. En del sørvendte områder er imidlertid bare. Høyere opp i fjellet er det avblåst en del utsatte rygger men ellers greit med snø. Stort sett hardpakka vindtransportert snø. Kaldt for tiden så snøen holder nok en stund til.
  3. www.norgeskart.no Kartene finnes også som gratis app til mobil (Norgeskart) som fungerer veldig bra. Den lagrer kartblad man har lastet ned i to uker slik at dersom man har sett på området man skal på tur i på forhånd, trenger man ikke mobildekning under selve turen for å se kartene. Den har også vise aktsomhetsområde for snøskred over kartet. Forøvrig er dette et bra alternativ til norgeskart: http://skredatlas.nve.no/SilverlightViewer/?Viewer=NVEAtlas Her kan man generere kart med farger for bratthet / helning, eller legge på lag for snøskredfare, samt en hel masse annet for de som er interessert i det. (tips: bytt fra det grå default-kartet til "basis bakgrunn" i meny oppe til høgre så får man skikkelig topografisk fargekart) Har brukt dette verktøyet mye ifm planlegging av skiturer i nytt terreng, og laget mine egne papirkart.
  4. Enig med REs at konvensjonelt non-stick på primus kan være risky greier Jeg har imidlertid veldig god erfaring med Primus Litech Super. Mitt sett er i hvertfall 6 år gammelt og var i følge selger tilpasset bensinbrennere. Jeg har brukt stekepanna på veldig mye forskjellig med bensinbrenner som varme, med bra resultat, blant annet utallige biffer er stekt på rimelig høy varme med veldig bra resultat. Og så er panna lett, og tåler stålredskap til steking rimelig bra. Vet ikke om det fremdeles er samme materialer som brukes, men her er en link til noe som ligner veldig: https://www.primusshop.no/primus-litech-super-set-p-722-c-159.aspx Til sammenligning har jeg også Primus Eta kjel 1.8 liter med varmeveksler. Denne har et slags non-stick-belegg (mulig det er denne: https://www.primusshop.no/primus-eta-pot-18-l-p-2831.aspx). Når jeg kjøpte denne panna (til vannkoking) ble jeg tydelig opplyst om at den IKKE under noen omstendigheter måtte tørrkokes da det ville ødelegge belegget. Mener det illustrere problemstillingen med belegg ganske greit. (Når det er sagt er det et fantastisk produkt til sitt bruk, godt under halv tid til å koke opp vann og dertil redusert drivstoffforbruk)
  5. Jeg har også veldig gode erfaringer med sekker fra Osprey. Intuitivt strammesystem for livreim og generelt gode å bære.
  6. Finnes nok ikke noe enkelt fasit-svar på spørsmålet ditt. Foreslår at du tar en gjennomgang med deg selv og «analysere» hva du skal fortrinnsvis bruke sekken til, og så tar en runde i flere forskjellige sportsbutikker og prøver (og prater med de som jobber der). Du skriver «bratt» men det betyr neppe noe i seg selv. Det som er viktigst er hva du skal ha med deg (altså nødvendig volum, hvor tungt skal du bære), og hvilke finesser trenger du (f.eks. om du må ha drikkesystem, stegjernsrom eller spaderom, skifeste, ett eller flere isøksfester, taufeste, hjelmrom/nett, ekstra åpning fra side/front/bak, og evt andre krav til fester og rom). Skal sekken f.eks. benyttes til lange dagsturer med tau/sikring og/ eller om vinter med dertil sikkerhetsutsyr, og kanskje stegjern ++ trenger du ganske mye volum og en sekk som tåler gjerne 15 kg med grei komfort. Er det «bratte» turer om sommeren uten særlig mye spesielt utstyr eller ekstra klær trenger du langt under det halve, selv med vann og mat. Du finner neppe en sekk som er optimal til begge deler, så om begge deler er relevant må du ha flere sekker eller gjøre et kjipt kompromiss. Er det ene eller andre uaktuelt er det enklere. I ale tilfeller, tenk igjennom bruken og diskuter med noen i butikkene. Lykke til!
  7. Er vel Stetind i Nordland det menes her... Er også interessert i forhold der. Ingen som vet?
  8. Hva med å prøve å låne telt og sekk for de første turene? Så slipper du å investere i allt utstyret før du hvet om du liker det, hvilke turer du skal gå, og hvor mye akkurat du trenger å ha med for å få en fin tur? Jeg ville imidlertid lagt litt arbeid i å finne en god og relativt lett sovepose, som kan komprimeres. Men du bør vite hvilke årstider den skal brukes. De fleste som driver friluftsliv hele året har minst to soveposer, og antar vi at sommer pluss kanskje tidlig høst og sen vår er mest relevant kan du fokusere på en lett 3-sesong pose. Også greit å vite at det finnes "linere" på markedet som kan brukes inni eller utenpå for å kunne bruke en sovepose litt kaldere enn den egentlig fungerer ved. Liggeunderlag kan du f.eks. kjøpe et superbillig skumbasert eller ett rimelig oppblåsbart for sommerbruk i første omgang, og heller oppgradere til dyrere oppblåsbare når du evt finne rut at dette er greia og vet mer om hva bruksområdet blir. Når det gjelder sekk er det greit å være oppmerksom på at det finnes minst tre prinipielle typer sekker i butikkene: 1 Rimelige små til mellomstore sekker mmd kjipt bæresystem - ligg unna disse dersom telt og sovepose skal være med 2 Mellomstore sekker til dagstur og toppturbruk, opp til ca 50 liter. Kvaliteten på bæresystemet varierer, noen er veldig gode mens andre er mer så som så. De med godt og påkostet bæresystem ligger ofte i øver prisklasse men unntak kan sef forekomme. Dette er ofte veldig gode sekker til sitt bruk men blir fort ubehagelige å bære når vekta overstiger 10-15 kg (min erfaring etter mange turer med Osprey og Gregory-sekker med klatreutsyr eller ski i/på sekken. 3 Storsekker, finnes fra ca 40 -50 liter og oppover. Disse karakteriseres ved at bæresystemet (rygg, reimer og hoftebelte) er romselig dimensjonert og polstret. betydelig bedre å bære enn type 1 og 2 når vekte kommer over 12 - 15 kg som den lett blir når man skal på telttur. Til den indikerte bruken (tur med telt og pose) ville jeg helt klart gått for en "storsekk", kanskje rundt 50-60 liter.Noen av storsekkene som er på markedet i dag er blitt veldig lette og kan komprimeres (gjøres mindre ved bruk av reimer). Kokeutstyr - masse å velge imellom men vær oppmerksom på at gass fungerer dårlig når det blir kaldt. Da er det stort sett bensin/multi-fuel som teller. men de bør ikke brukes inne i teltet (!) Skal man hovedsakelig koke vann anbefaler jeg en kasserolle med integrert varmeveksler ("finner") på undersiden (Primus har slik bl.a.). Da halveres koketiden og drivstofforbruket. Lykke til i jungelen av utstyr! (PS det er ikke uvanlig å bli forvirret eller kjøpe feil....personlig har jeg storts ett byttet ut alt jeg har av friluftutstyr de siste 10 år, delvis pga endret bruksområde og delvis pga feilkjøp....) Straks ferie....
  9. Dersom det er i disse dager du tenker å gjennomføre, i Jotunheimen, bør du ha stegjern, og helst en snø/isøks. Det er betydelige mengder snø helt til topps på de fleste 2000-meter toppene, betydelig mer enn det normalt ligger i månedskifte april/mai. Noen passasjer blir lettere enn om sommeren nå, mens andre blir mer utfordrende. I alle tilfeller kreves det en god porsjon erfaring med slik ferdsel for å gjøre slike ture sikkert nå. Dersom du derimot tenker å vente litt til sommeren har fått jobbet litt med snøen i høgda, kan jeg anbefalle Dyrhaugsryggen fra Turtagrø. Turen opp til 2000 moh er enkel i lett terreng og om man ikke venter for langt ut på sensommeren kan man få mye glede av snøfonner i den norvendte ryggen. Fra ca 2000 moh er det en fin og litt luftig tur utover tinderekken fra nordre til store dyrhaugstind og videre til søre. Samme vei tilbake. Her er enkelte partier med lett klyving men det meste kan løses enkelt med riktig veivalg. En "test piece" for høydeskrekken.
  10. Mener å huske at det var noe om at Basecamp ikke kunne brukes. Jeg mener å at jeg endert navnet på fila (for ikke å overskrive en garmin-fil) og overføret rett til minnet fra pc-en slik instruksjonene på frikart sa. Men det er en stund siden så jeg er ikke helt sikker på husken min....
  11. Utrolig mye snø i høgda i vestlige fjell (nå i helga som var). Kjenner ikke forholda for Sokse da jeg var i Hurrungane og ikke i Smørstabb-området men et tips er å gjør turen tidlig for når sola står på blir det bløtt og da kommer typisk slusj-skreda. De aller fleste rennene samt de bratte solvendte flankene har dette problemet nå da det ligger mye snø helt til topps. Måtte gi opp ettermiddagbestigning av Austre Ringstind pga fare for slusjskred oven i fra, mens Store Austabottind gikk helt fint (midt på dagen) da ruta opp ikke er så påvirket av sol. God tur!
  12. Hei, fungerte helt fint på 62cs. Fila fra frikart dekker hele norge så det tok litt ti å overføre med usb-kabel men det funka uten kluss. Frikart er rasterkart uten skygger men det funker helt fint. Overgang til garmin-kart virker å være helt eksakt der jeg har sjekket (gps-en prioriterer garmin-kart der dette er lagt inn). Lykke til!
  13. Beste solbrillene jeg har hatt er Prada Sport, denne typen eller tilsvarende: http://www.go-optic.com/store/sunglasses/details.asp?id=14294 Med polarisert glass og luftespalter i toppen. Topp optikk, og dugget nesten aldri og hadde svært god beskyttelse for lysinntrenging rundt ramma (dvs sitter tett). Funka helt topp på flerdagstur over bre om våren. Mistet de desverre i Hurrungene for et par år siden, og klarte ikke finne tilsvarende i butikk (måtte ha nye raskt) så endte med Oakely Race Jacket med glass med integrerte luftespalter. Dyre briller, bra optikk (polariserte glass) men desverre dugger de noe helt j**** til tross for luftspaltene i glasset. Bortimot ubrukelige på vårskitur.
  14. Primaloft-jakke er uten tvil det mest funksjonelle plagget jeg har hatt. Utrolig varm og behagelig og beholder som nevnt svært mye av isolasjonsevnen når den blir våt/fuktig. I tillegg er pusteegenskapene helt uten sidestykke. Må bare prøves! Jeg har erfaring med Norrøna Lyngen 100, brukes både som ytterjakke eller under goretex skalljakke. Brukes håret rundt. Har også en eldre skijakke med primaloft eller tilsvarende syntetisk isolasjonslag, utrolig varm men samtidig fantastisk pusteegenskap.
  15. Dette er et velkjent problem. Syntetiske feller av middels kvalitet (f.eks. Åsnes/Coltex) iser og klabber mye mer enn påkostede feller til randoneski (gjerne med Mohair eller miks). Noe som faktisk funker overraskende bra på alle typer er som nevnt over å gni fellene inn med glidervoks (jeg liker helst den lilla), gni både mot og med håra. Dette MÅ gjøres før fellene blir våte, dvs før turen eller etter tørking i sola. Ha et lite stykke glider i en lomme, og problemet er løst. Trengs ikke varme Swix sin felleimprgnering funker ikke noe bedre slik jeg har erfart det, men den gir litt mindre friksjon....en liten stund. Og er vanskeligere å legge på jevnt. Og stor flaske i forhold til det lille voksstykket.
  16. Hva som er "for stive" tror jeg blir veldig individuelt så du bør nok helst støtte deg til dine egne vudreringer. Til info så gikk jeg Jostedalsbreen på langs med Scarpa T4 og fjellski m/kabelbinding. Jeg må gå med klemmene på skoa middels stramme for å unngå gnagsår på siden av foten, men det gikk helt fint for min del. Andre ville muligens ikke synes det samme.
  17. Takk for tips! Sjekket med de og produsent er vistnok utsolgt, så det forklarer saken.
  18. Noen som har tips om hvor jeg kan kjøpe vindsekken Exped Bivybag Duo UL? Finner ingen nettbutikk som fører den eller har den på lager, hverken i Norge eller utlandet men håper noen har bedre oversikt enn jeg har Eventuelt om det er noen sportsbutikker i Bergensområdet som har den inne? På fohånd takk!
  19. De avbildede modellene i starten av tråden har frontpigger for snø/bre, disse er ikke de beste til isklatring så om det er virkelig is/miks-klatring de skal benyttes til så er ikke dette beste valg selv om de er laget i stål. Men til bre og tinderangling helt topp (stålvariant), stegjern gir helt utrolig bra grep på fjell!
  20. Vinterstengte veier er vel også en faktor her. Riksveien over sognefjellet er vel stengt ganske langt nede i dalen på denne tiden av året, så det er kanskje ikke så mange "enkle" topper å hente derifra. Et tips er å tenke Filefjell/Tyin. Beltebilene kjører vel allerde til Tyinholmen og Fonnsbu/Eidsbugarden, derifra er det jo flere enkle og flotte 2000-metere innen rekkevidde.
  21. Mulig det er nevnt før men NVE sikk skredatlas gir mulighet til å lage egne kart med bratthet (fargekoder): http://skredatlas.nve.no/SilverlightViewer/?Viewer=NVEAtlas Man kan også få inn snøskredkart (utløsning og utløp) slik som i Norgeskart (sikkert samme datagrunnlag). Har ikke prøvd det selv men jeg mener at BaseCamp (programvare for Garmin) gir mulighet til å legge inn bilder og tilpasse disse til koordinatsystemet, og deretter legge dette over på GPS som egendefinerte kart. Hva med å lagre utsnitt av NVE-kart som bilde og bruke BaseCamp til å få det inn i GPS med rett koordinatsystem? Får jo med topokart i samme slengen siden grunnkartet er topografisk. Noen som har prøvd?
  22. Ha! Det funker jo som f... Har brukt Norgeskart på mobil en stund men var overhode ikke klar over denne funksjonen. Takker og bukker!
  23. kawiar

    Randoneesko

    Viktig at skoen sitter bra og tett, men den skal ikke være vond på foten! Da er det feil fasong i forhold til foten. For stor sko vil forringe skikjøringen, gi gnagsår (gnissing) ved gåing. Men like viktig er det å være klar over at for stor sko kan medvirke til komplisert brudd i nederste del av foten ved ugunstig fall (dette gjelder generelt og særlig for fjellsko). En sko som sitter riktig, skal ikke gi foten mulghet til å flytte på seg eller vri seg i skoen når klemmene er spent/lisser knytt som de skal. Det er store forskjeller mellom merkene/produsentene når det gjelder passform for skisko. Hvilket merke som passer den enkelte er ofte bestemt av formen på foten. Jeg har selv en scarpa-fot, og kan generelt ikke bruke Dynafit-sko, de jeg har prøvd (inklusiv TLT6) blir for smale i fremre del. Tidligere når jeg drev med telemark, måtte jeg også ha Scarpa, Crispi og Garmont sine alternativer var altfor breie i fremre del. Konklusjon: prøv mange merker først!
  24. Er vel ikke mange vanlige tinderanglere i Norge (altså utenom guider) som i praksis bruker løpende sikring uten mellomforankring? Løpende sikring med mellomforankringer er imidlertid vanlig og ofte meget effektivt men det krever litt erfaring det også for å gjøre det sikkert, så jeg anbefaler at man mestrer vanlig klatremetode og forstår mulighetene og begrensningene med tau, slynger og sikringer før man begynner med løpende forankring. Et kurs med klatring på naturlig sikring er absolutt å anbefale å ha for all ferdsel med tau i fjellet. Å lære av "gamle røvere" er i hvertfall ikke å anbefale, er utrolig mye feile metoder og uvaner, noen direkte livsfarlige, å se ute i fjellet og på bre. Jeg fikk selv min intro til naturlig sikring ved å klatre sammen med en selvskulert "røver", funka fint det men jeg ville jeg lære det ordentelig og tok derfor et dnt-kurs for noen år siden. Fikk røyka ut en del vranglære der gitt.... "Klatreboka" av Ragnar Bell og Hans Petter Haakonsen er også absolutt å anbefale. Veldig grundig som håndbok/oppslagsverk for metoder, og dekker svært mye av det som er relevant av taubruk i fjellet, sommer som vinter, men den erstatter egentlig ikke basiskunnskapen og praksisen som et kurs gir. Å lære naturlig sikring på egenhånd er etter min mening (og erfaring) ikke særlig lurt. Det er utrolig mye viktige begrensninger med utstyret og metodene som er lett å misforstå, undervurdere eller rett og slett ikke få med seg, dersom man ikke har basiskunnskapen skikkelig i bunn. Og til slutt, det er ikke nødvendig å være flink å klater sport i utgangspunktet før et slikt kurs. Det holder med kunnskap tilsvarende brattkort for inneklatring, dvs kunne knyte seg inn, bruke sikringsbrems, og vite hvordan man klatrer på led.
  25. Vurdering av de faktiske lokale forhold sammen med kjennskap til lokal vær-historikk for de siste dagene/uken vil alltid være det som teller ved vurdering av skredfare. Trådstartes "tommelfingeregel" er imidlertid ikke helt "way-off" for vestlandet og vestlige deler av fjella i sør-norge. Dette fordi vanligste vindretning ved snøfall er sør-sørvest-vest, slik at vindbåren snø vil typisk legge seg i sidene som peker nord-nordøst-øst. Sørvestsidene vil ofte være mer avblåst og derfor oftere være tryggere enn nord-nordøst. Denne regelen er imidlertid kun en pekepinne ved planlegging av tur, når man står ute i fjellet er det som sagt spesifikke forhold som må vurderes der og da.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.