Christian W

Hva mener du her? Skal jeg ta bilder, evt spille inn en liten videofilm?

Takk for mange gode svar. Jeg merker meg at det er mange tanker om grafsing. Fint om noen fler der ute kan synse litt om hvordan kvaliteten er på soveposene fra Bergans. Her er litt datagrunnlag for Senja Ice, men dette sier selvsagt ikke noe om kvalitet. Vekt inkl. trekk: 1550 g Fyllmateriale: Gåsedun 90/10, cuin: 650+ Fyllvekt: 700 g Volum kompr.: 6,9 L Glidelås: L/R YKK no 5 Ytterstoff: Ripstop Nylon Innerstoff: Taffeta Nylon Temperatur: European Standard EN13537 T-Extreme: 13*C T-Lim: -1*C T-Comfort: -7*C T-Max: -24*C Videre så har jeg forsøkt å overbevise fruen om at grafsekompatible soveposer er et varmere alternativ enn to separate. Nå som det viser seg å ikke nødvendigvis være helt sant så takker jeg alle her på forumet for at dere ikke nevner det for henne.

Hei, Fruen og jeg skal kjøpe vintersoveposer og har da kommet over komboen Bergans Senja Ice + Bergans Senja Zero. Denne kombinasjonen har komforttemp på -36 grader, samt at man har fleksibiliteten ved å ha to soveposer. Prisen på ett sett av herlighetene er på ca. 3000 kroner. Jeg googler i vei og regiserer fort at dette er en lite omtalt løsning og under derfor hvorfor. 1. Er Bergans (dun)soveposer av god kvalitet? Jeg tenker ikke primært på pris-til-ytelse, men heller om dette en løsning for lange skiturer i telt i jææækla kalde temperaturer, samt selvsagt slitestyrke, kondens, osv. 2. En av grunnene til at denne løsningen har blitt et alternativ er at man kan zippe sammen soveposene, og dermed kan jeg grafse i vei på fruen. Er det alternative soveposer som har en tilsvarende forplantningsmessige bonus? Har i utgangspunktet ikke lyst til å svi av 5000-6000 pr sovepose, (men hva gjør man ikke for å få seg?). Klemz Christian

Når pleier det å være nok is på Rjukan for litt vertikal hygge? Kan det være is nok i november? (Ja, jeg vet at dette varierer fra år til år.) hilsen Chrisitian

Alpinsko er det absolutt beste hvis du ikke skal gå oppover.

takk takk. Det var et slikt kurs jeg var på jakt etter. (kanskje jeg er litt evneveik når det kommer til google, for dette burde jeg greid å finne på egen hånd).

Jeg har lyst til å lære meg isklatring. Er det noen der ute i verdensveven som kan anbefale noen kursarrangører som er dyktige? I utgangspunktet har jeg lyst på helgekurs eller lignende. Hele Norge er min lekeplass. Hilsen Christian

den fant jeg, men en ikke-fungerende link fra 2005 er ikke mye til hjelp, og et klatretårn på en leirskole et stykke unna byen er ikke akkurat hva jeg hadde tenkt meg, da jeg blir gretten hvis jeg ikke får klatret et par ganger i uka. men for all del: tusen takk for hjelpen.

Hei, finnes det en fører, klatreklubb, boltede ruter eller buldring, eller kanskje naturlig sikrede ruter rundt Harstad, altså +/- 30 min kjøring. Hilsen Chris

Hei Jeg har 10 stk sydde ekspresslynger. Som fersk klatrer på egne sikringer lurer jeg på om jeg burde bytte ut de sydde slyngene med åpne slynger for å kunne tillate mer vandring av karabinen som tauet er klippet i for å ikke lirke ut kilene så lett. Tanken er åpne slynger på 30 cm, av dyneema. Er dette riktig eller burde jeg bruke 60 cm (tredd dobbelt?), eller er jeg kanskje helt på villspor? Deretter et oppfølgingsspørsmål: Hvis dette er riktig, er det da noe poeng i å bytte tilbake til de sydde slyngene hvis jeg skal klatre på bolta ruter? Hilsen Christian

gå på nettsiden til oakley. Der er det en "simulator" som gjør at du kan sammenligne ulike typer glass.

hei og hå. er det noen der ute som har en mal / ide om hvordan man evakuerer en skadet person på topptur (randonee eller telemark)? Jeg tenker da særlig på hvordan man bygger en slede for å trekke personen ut, hovedsakelig med utgangspunkt i hva man normalt har med seg på topptur. Jeg har en følelse av at det kan lønne seg å ha øvd på dette på forhånd. Hilsen Christian

just want to say that four days is a short time. There is a lot of supernice skiing up here, and the weather might suck. For ski conditions, check out senorge.no and press the snow-button on top. I have to agree with tormod. Check out Kvaløya also. Smaller, with up to 3000 vertical feet of skiing, but just as nice as Lyngen, and easy access specially on days with bad conditions.

Hei. Jeg trenger en ny stor dagstursekk som bør ligge på mellom 50 og 60 liter. Den skal blant annet brukes til Haute Route, sommerklatring, vinterklatring, toppturer osv, og må være klargjort for både stegjern, økser, tau, og alt annet stæsj man drar med seg oppover bakkene. Den må også ha A-feste til ski. Eneste sekken jeg har greid å google meg fram til er Exposure 50 fra Osprey, men vet ikke noe mer om denne enn hva det står i reklamen. Prislappen er uviktig, ettersom jeg skal ønske meg denne sekken av kjæresten min i bursdagsgave , men det er ikke nødvendig å flå henne helt bare fordi jeg kan. Alt av hjelp mottas med takking og bukking.

hei Har akkurat kommet hjem fra en treukers tur i Alaska så jeg kan jo lufte noen tanker. Det er skiturparadis uten tvil. Men jeg tror at du kan bli nødt til å ta beina fatt så sent i sesongen. Det har vært en dårlig sesong i år med lite snø. Det er jævlig mye bre i Alaska, så du må være klar i hodet når du krysser disse. Ellers kan du havne i en sprekk og det har en tendens til å være både frustrerende og ubehagelig. Vi drev hovedsakelig rundt Chugach med Valdez som et naturlig utgangspunkt. Thompson Pass er flott hvis man ikke lar seg bry av alle heliskiingoperations som suser rundt, men jeg tror de har pakket sammen på den tiden. Sørsiden av Chugach får mye snø, mens nordsiden og lenger nord i staten er forholdsvis snøfattig. Vi var ikke lenger øst enn Valdez og hw 4, men mitt tips er å sjekke ut områdene nedover St. Elias Range og Wrangell Range. God tur

back in the days hadde jeg en stygg tendens til å ta av meg på overkroppen for så å få det foreviget på film. En kald hobby som heldigvis døde ut etter noen år etter at jeg måtte feige ut på noen iskalde vinterturer. Det skal dog nevnes at jeg har bilder av meg selv svært lettkledd på ulike topper vinterstid på tre kontinenter.

DOKUMENTASJON FOR MIN PÅSTAND. Kilde: http://odin.dep.no/fd/norsk/dok/andre_dok/nou/006001-050019/hov007-bn.html#hov7.5 Og jeg siterer: "En plutselig og fremmed lyd kan virke som et alarmsignal for mange dyr og aktivere dets forsvarsapparat. Kort tids stressresponser refereres ofte som en "fight og flight"-respons og har store likhetstrekk hos de fleste dyr. Det skjer da en tilførsel av energi til hjerte, hjerne og arbeidende muskulatur og hjertefrekvensen øker, kroppstemperaturen øker og hjernestammen stimuleres slik at individets aktpågivenhet og beredskap øker og forbereder dyret til eventuell handling. Atferden kan variere fra immobilitet, til at dyret løfter hodet for å orientere seg, forskjellige typer bevegelser, til at dyret flykter bort fra området. I enkelte tilfeller er det også observert sterkere panikkreaksjoner. Dyrenes sensitivitet for lydpåvirkning vil variere gjennom året, mellom individer innen samme art og mellom forskjellige arter, men generelt vil pattedyr reagerer negativt på støykilder med nivå over 90 dB. Støykilder under 90 dB vil i mindre grad utløse sterke fluktreaksjoner. Utover den kortvarige stressresponsen og de forstyrrelser den medfører for dyrene, kan støy påvirke dyrets hørsel, ved temporær eller permanent nedsatt hørsel. Forandringer som kan påvirke dyrenes overlevelsesevner, spesielt hos dyr som benytter hørselen for å oppdage predator, oppdage bytte eller hos arter med akustisk kommunikasjon." Videre tas det for seg virkningen: (min utheving) "Fragmentering av tidligere sammenhengende naturmiljøer og bestander er i dag regnet for å være den største trusselen mot bevaring av biologisk mangfold. Fragmentering oppstår når tidligere sammenhengende naturmiljøer eller bestander deles opp i mindre enheter som følge av menneskeskapte inngrep og/eller forstyrrelser. Eksempler på dette er tekniske inngrep som kan virke som fysiske barrierer, etablering av kunstige miljøer, eller høyt forstyrrelsesnivå som gjør at sky arter unngår områder med mye ferdsel." OG VIKTIGST AV ALT: "Et godt eksempel i så måte er yngletida, hvor de fleste arter har lav terskel for forstyrrelser - som lett kan føre til økt dødelighet. Arter som enten går i dvale eller i hi kan også være ekstra følsomme" Og hvor mye støyer din scooter? Jo: "Ytterlighetene representeres kanskje av store, konkurransepregete scootere med støyutstråling som motorcrossykler (LWA≈ 125 dB, v=100 km/t, jf. SFT TA-1771) og mindre scootere som kjøres mer forsiktig (LWA≈ 105 dB, målt i anlegg for kjøring av leide scootere)." (http://www.kilde-akustikk.no/stoyhandboka/stoypoeng.htm#Snøscooter ) På naturvernforbundets sider står det følgende: "I tillegg medfører motorferdsel sjenerende støy både for dyr og mennesker." (http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=324&visdybde=3&aktiv=150) For de av dere som vil dukke ned i litteraturen kan dere sjekke ut Popper A.N. (2003), som har en artikkel om hvordan støy påvirker dyr. Kjernen her er ynglingen. "Ikke bare mennesker, men også dyr på land og i vann vil bli berørt av støy og vibrasjoner, jfr (...) en rekke tilgjengelig vitenskapelig litteratur. På samme måte som man har satt særskilte krav til støy og vibrasjoner nær bolighus, bør det settes spesielle krav til støy- og vibrasjonsfrie soner rundt vassdrag (tjern, vann, bekker og elver) og viktige reir- og hiområder. Dette er lokaliteter og livsfaser hvor dyr ikke enkelt kan rømme fra støy, og det vil være dyreplageri og økologisk uforsvarlig å gjennomføre støyende aktiviteter uten omtanke. (http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=24049) Disse to kildene ser jeg på som generaliserbare til scooterkjøring, men man må selvsagt alltid se på støynivået og effekten, spesielt over tid. Og direkte til deg Ken: "Det er viktig å skille mellom det vi mennesker oppfatter som forstyrrelser, og det som faktisk har effekter på dyrelivet."

Først: Jeg hevder ikke at scooterfolk er onde, de mangler bare innsikt i hvilke konsekvenser aktiviteten medfører. I mitt tilfelle var det absolutt ikke noe forsøk på å forstyrre. Dette var "uskyldig lek på god avstand". Problemet er at det bråker noe jævlig at god avstand ikke er tilstrekkelig. I mine øyne er ikke denne debatten ski versus scooter. Denne debatten omhandler miljøvern. Om en og annen kjekk ung skikjører blir sint oppe i fjellheimen er det veldig synd for han, men helheten taper ikke på hans ulykke. Bakenforliggende for krangling oss imellom er bevaring av naturen som kommer alle til gode. Ja til og med deg Summit. Hvis biologisk mangfold og en rik fauna er viktig så burde både skifolk og scooterfolk plukke opp etter seg, men det er vel selvsagt. Kjernen i dette er støy. Grunnen til at du ser så få dyr på din scooterferd er at støyen skremmer dyr og de stikker av. Dyrene ser som regel deg før du ser dem. Ved gjentatte ganger stikker dyrene av for godt. Kort sagt fører støy til stress som igjen fører til at dyrene får problemer med pulingen. Dette går ut over bestanden på sikt (hvis den ikke har stukket av for lenge siden.) Nå som verdens natur er så på tilbaketog er deg rart av vi ikke prioriterer verning av de få gjenværende områdene bedre enn vi gjør. Husk at mange av dyrene som befinner seg i de aktuelle områdene krever store områder for å leve på. Jeg tolker det derhen at du kjører slalom mellom husene til snømusa når du er på tur. Det er bra Summit. Sånt liker vi!

Hvorfor lar ikke scooterfolket meg ha det gøy på min måte? Jeg hyler ikke inn i ditt øre når du er på kino. Dette er miljøkriminalitet, men mest sier det noe om holdninger til naturen og totalt manglende respekt for fellesskapets arv. Jeg håper du blir arveløs.

En rekke nettbutikker selger slikt Populært blant skifolk er telemark-pyrenees.com . Fransk nettbutikk som er veldig bra. Du burde ta stilling til om du trenger step-in stegjern eller ikke.

Dette er en hjertesak. Fjorårets første topptur i Lyngen var en kald dag tidlig i februar. Solen tittet fram og nedkjøringen var i et varmt rødt solnedgangslys som akkurat kom over fjellene. Det hadde vært en estetisk nytelse hvis bare ikke 10-12 skutere hadde drevet med tullekjøring rundt i området. Det er helt ufattelig for meg at noen har så lite respekt for naturen, spesielt ettersom de oppholder seg i den. Snøskuterkjøp burde vært konsesjonsbelagt.

Etter flere kalde skibestigningsturer har jeg et tilbakevendene problem. Randoneestøvlene har som vi alle vet ingen fukttransporterende evner, så etter å ha brukt støvelen i x antall timer blir de gjerne klamme etter lange oppoverbakker. Når jeg da kommer tilbake til teltet så er det selvsagt dårlig med tørkemuligheter vinterstid. Siden jeg ikke har med annet fottøy så blir gjerne føttene j***** kalde utover kvelden. Har prøvd å sove med innerstøvlene på, lagt innerstøvlene under soveposen (med avispapir inni), innerstøvelen inne i soveposen osv, men ingenting har virket spesielt godt. Har blitt fortalt en type sokker som har på seg under bestigningen som er helt fukttette for så å bytte når man er på toppen evt. kommer ned igjen for å unngå at støvelen blir fuktig. Noen som vet noe om dette evt. har noen tips og råd om hvordan dette problemet løses?

Dette er ikke et problem som løses via et internettforum. Gå i en seriøs butikk som kan gi deg god service. Jeg ser at randonee foreslås, men telemark gir jo absolutt den mest porno følelsen når du kjører nedover på en kald vinterdag. Angående ski så er det klassiske problemet om prioritering. Vil du ha en bra ski til nedturen, eller en god ski til å gå opp med. Videre er problemet om man skal ha en feit ski eller en mer allsidig ski. Mange som drasser med seg ski som er godt over 100 mm under foten på lange turer. Personlig legger jeg vekt på at skien er lett og at den greier vansklige og varierende snøforhold, samt stor fart selvsagt Det er noe skikkelig dritt og ha symaskinlegger og tåkete sidesyn når man står på toppen grunnet for tunge støvler og ski. Angående høyden din bør du ikke være redd for å velge en ski som er noen cm lenger enn deg selv hvis du velger randonee. Alt for lange telemarkski er vanskelig å dra rundt. Men dette kommer ann på ferdighetsnivået ditt, men vær ikke redd for å være en gramhore.

Hei på deg. Jeg var på Kvaløya den 19. og 20. Det kommer litt snø rundt nasjonaldagen vår, så det var pudder over 400 - 500 hundre meter, så det var jo helt ålræit. Men snøen stikker fort av så jeg regner med at det ikke er så aktuelt å dra dit i pinsen. Jeg vil anbefale å reise innover i landet, Lyngen osv. Jeg kjørte gjennom der forrige uke og snøen stikker fort av så regn med litt labbing på føttene. Ta en titt på denne siden: http://arcus.nve.no/senorge/mapPage.aspx Det er NVE sine sider som forteller hvor det er snø det er rundt omkring. Et ganske så nyttig redskap, og forholdsvis nøyaktig. God tur

Perspektivet blir i mine øyne feil hvis man skal ta utgangspunkt i behovet til kundene. Slik jeg ser det er det et spørsmål om balansering mellom naturvern og distriktspolitikk, turisme, næringsgrunnlag i fjellheimen osv. Lykkefølelsen til et par rikinger som får kjørt helikopterpudder er uviktig. Det viktige pro-argumentet er pengene som blir lagt igjen i bygder for å sikre næringsgrunnlag. Heliskiingkunder er pengesterke, skituristen som bor i telt og kjøper snurring på rimi skaper ikke akkurat et næringsgrunnlag for bygder oppe i fjellet. I mine øyne er disse økonomiske fordelene minimale i forhold til hensynet til naturvern både prinsippielt og reelt, særlig når man ser på det begrensede omfanget av heliskiing rundt omkring i verden (jf. Canada og Alpene) i forhold til kundemassen av alpin skiturisme. Jeg tar selvkritikk for min glorete jakke.