RDJ

Takker for svar alle 3! Jeg har nok litt dårlig tålmodighet akkurat på dette, så jeg valgte å kjøpe ny. Gikk for en billigere, større variant slik dere foreslo. Da er jeg sikker på å kunne få med valpen i sommer. Satser på at dette blir bra!

Jeg tenker på packraft, men da det er mye som skal betales for tiden så forsøker jeg å holde kostnadene nede... Får ny valp i sommer, og da dukker det opp et problem med trening av den voksne hunden. For å begrense antallet turer uten at valpen får være med, slo det meg at en packraft kunne vært genialt. Da kunne valpen vært med i båten mens den voksne svømmer etter. Neste år blir den så brukt til å ha med på sykkelturer, hvor jeg kan sykle til et vann med hundene for så å padle en tur før vi vender hjemover. Men jeg skulle gjerne hatt denne båten NÅ, og når man forsøker å være fornuftig så er prishoppet mellom Scout og de dyrere modellene ganske stort... Ser at Scouten har en innvendig lengde på 104. Selv er jeg rett over 1,70, så i utgangspunktet har jeg kanskje godt plass i denne, men er det realistisk å kunne ha med seg en valp på 10-12 kg i den (om man nå holder det enkelt og antar at valpen oppfører seg greit på vannet)? Alternativt har jeg sett på NRS packraft fra West System, som er 142cm i innvendig lengde. Enda billigere, endel tyngre. Men jeg finner lite info om kvaliteten på disse. Som sagt er jeg jo på budsjett, og vet at jeg ikke får en top-of-the-line sak uansett, men er det godt nok til normal bruk? Den vil jo bli mye brukt i årene fremover, men kun på stille vann hvor hundene også kan svømme. Hva ville dere tenkt, både på kort sikt med valp i båten og på lengre sikt mtp holdbarhet ved normal bruk?

Kjenner igjen veldig mye av det du forteller, og har i perioder kjent på mye av det samme selv. Jeg er også samboer med jenta jeg ble sammen med i 15-16årsalderen, og som du sier så vet man da lite om hvordan man utvikler seg personlig i årene som står foran en. Spesielt merker man dette når tiden blir et knappere gode, og man blir nødt til å prioritere. Selv om jeg forstår at situasjonen din er fortvilet, så er det jo en viss trøst å se at også andre merker overgangen mellom studie- og arbeidsliv. Nå vet jeg ingenting om forholdet deres ellers, men jeg merker jo selv at det kan bli ampert til tider når jaktdagene blir mange og lange. Uten å trekke konklusjoner om ditt forhold ut fra mitt eget, så har det for meg bedret seg med å sette meg mer inn i samboers situasjon og ønsker. Kanskje er det ikke turene dine i seg selv som er problemet, men at du kommer hjem sliten og trøtt, og havner på sofaen i stedet for å bruke tid med henne? Kanskje settes TV-en på i stedet for støvsugeren? Kanskje kan det være lurt å heller ofre en dag iblant for å heller gjøre noe hun vil? Samtidig forstår jeg jo godt at mye glede forsvinner når man stadig er nødt til å passe seg med tidsbruk osv for å unngå dårlig humør. Selv er jeg nok som deg, at jeg alltid ønsker meg MER. Jeg vil alltid ut bare en dag til, bare en time til, det er alltid mulig å bruke ENDA mer tid på å få en ENDA bedre jakthund. Men for min egen del må jeg nok bare slå meg til ro med at det perfekte liv ikke finnes, det vil alltid finnes ting man ønsker som man ikke har mulighet til. Om du skulle velge å dra, så skal jeg for all del være en som sier at jeg har forståelse for valget. Selv om jeg ikke ville vært mitt eget barn foruten, så tror jeg at et barn har det bedre med èn forelder enn i et hjem preget av konflikt og frustrasjon. Samtidig er det nok ikke sikkert at det å være alene og fri for forpliktelser er svaret, det har kostnader på mange plan det også. Tror nok rådet du har fått om en terapeut er en bra start.

Så flott med informative svar! Da har jeg litt mer å gå på. Takker for trivelig tilbud Izzy, men holder til på vestlandet. Men jeg skulle nok fått prøvd en for å få litt bedre inntrykk av bruken ja.

Takker for svar! Jeg tenkte nok at jeg var i overkant optimistisk når jeg tenkte på packraft. Men for å si det slik, så er ikke transport MED hund hovedbruken, hovedbruken vil egentlig være trening hvor hundene svømmer etter. Men som sagt så ser jeg også for meg at det kunne blitt aktuelt med kryssinger av vann i stedet for å gå rundt, og i noen tilfeller (kaldt vær) måtte da alle hundene vært med. Så for å spørre litt annerledes, er det helt dødfødt å i det hele tatt tenke på å få med seg 3 hunder på kortere turer (i forhold til arbeidsstilling og slikt som du nevner), dersom det begrenser seg opptil en halvtime om gangen f.eks? Det er jo i all hovedsak sommerbruk, da høsten er jakttid. To av hundene er glade i vann og tåler å svømme langt og lenge, mens tredjemann må ha litt greie temperaturer. Så 3 hunder i båten ville absolutt ha vært unntaksvis, men det er greit å kjenne til muligheten f.eks dersom en hund skulle skade seg e.l.

Sitter og funderer på vannfarkost som passer til mitt bruk. Har padlet en del i kajakk, og liker dette veldig godt. Men i praksis blir det aldri til at jeg er utendørs uten hundene, og da blir kajakk lite anvendelig med mindre hundene kan svømme etter meg. Har sett for meg at packraft hadde vært genialt på grunn av fleksibiliteten. Jeg har f.eks en sykkelrute på ca. 7km som ender med et fjellvann, og det hadde vært genialt å kunne ta frem packraften og fortsette turen med en padlerunde med hundene svømmende etter før vi sykler tilbake igjen. Dog har jeg kommet frem til at jeg blir nødt til å ha en farkost hvor jeg kan få hundene oppi sammen med meg. Dette både for å kunne bruke den i litt kaldere temperaturer hvor det ikke er så greit for hundene å svømme, men også for å kunne ta høyde for uforutsette hendelser. Jeg har endt opp med 3 middels store hunder, vi snakker ca. 60 kilo hund til sammen. Hundene oppfører seg greit og har ikke problemer med å holde seg rolige, men er det realistisk å kunne ha 3 hunder med seg i en packraft? Det vil aldri være snakk om veldig lange turer, si typisk fra 0,5-2 timer. Så jeg er ikke avhengig av veldig gode padleegenskaper, men det må jo fortsatt kunne være hensiktsmessig å bruke for å si det slik. En packraft hadde vært genialt da jeg kunne hatt den med på fjellturer og krysset litt vann ved ønske/behov, mens en kano hadde fått et mye mindre bruksområde. Har også tenkt på Allykano, men den er vel ikke akkurat så enkel å sette sammen at man tar den med på gå-/sykkeltur og setter den opp for en lite runde før man vender nesen hjem igjen. Det hele koker egentlig ned til om jeg kan forvente å kunne bruke en packraft på noenlunde fornuftig vis med 3 hunder i båten, eller om jeg må ha en kano til slikt bruk. Noen som har tanker?

Hei, Er det noen her som har erfaringer med fuglehunder i forhold til overnatting i litt kaldere vintertemperaturer? Blir endel turer med pulk og ski utenom jakta, og iblant havner man jo oppi ganske mange kuldegrader. Når gradestokken viser 15-20 minus, kan man fortsatt ha god samvittighet i forhold til hunden? Jeg har en fuglehund (ES) på vei, og tenker litt fremover. Pelsen er jo ikke akkurat veldig funksjonell i forhold til passivitet ved vintertemperaturer. Jeg legger naturligvis til rette for hunden med skikkelig underlag og ull/fleece/dunpledd (ikke tenkt på konkrete løsninger enda), men spørsmålet er rett og slett om hunden vil ha det greit i disse temperaturene forutsatt at den blir "pakket godt nok inn"?

Har dette liggeunderlaget selv, og for min del er det ingenting å utsette på isolasjonsevnen. Har brukt det i telt i vinter i 6-7 minusgrader, og hadde gode netter da. Det blir jo ofte nevnt at et godt liggeunderlag gjør at du kan stille mindre krav til soveposen, men det betyr ikke at du kan bruke "hva som helst" bare liggeunderlaget har R-verdi på 4. Soveposen må stå noenlunde til bruket den også. Og dersom du først ligger og fryser, tror jeg ikke du kan forvente å kjenne noen warm glow fra underlaget. Nå pleier det vel ikke være noe problem å bytte varer dersom du er misfornøyd med dem (og Gmax har vel også Therm-a-rest Xtherm dersom du vil ha høyere R-verdi), men jeg tror ikke liggeunderlaget har vært problemet slik du beskriver situasjonen.

Som en del av min masteroppgave har det blitt utarbeidet en spørreundersøkelse som ser på sammenhengen mellom folks friluftsinteresser og deres holdning til ulv. Det er viktig å få inn et tilstrekkelig antall svar fra friluftsinteresserte i denne undersøkelsen, og som et ledd i dette arbeidet blir undersøkelsen lagt ut direkte hos enkelte interessegrupper. Undersøkelsen tar ca. 10 minutter å fullføre, og det blir trukket to vinnere av VISA- gavekort á 500,- blant alle som deltar. Trekningen blir foretatt 20. mai. Setter kjempestor pris på alle som tar seg tid til å svare! Link til undersøkelsen: https://no.surveymonkey.com/s/ulv *For å unngå diskusjoner i tråden, er det supert om eventuelle kommentarer tas direkte til meg*

Dette med rase er et komplisert tema egentlig, spesielt for dem som ikke er så innsatt i hund i utgangspunktet. Problemet med statistikker og feilidentifisering av hunderaser er allerede tatt opp, men jeg poengterer det likevel. Mange vet ikke hvilken hunderase/type de er blitt bitt av, og dermed kan oppgitt rase bli veldig feil. Statistikker er av denne grunn ikke bombesikre. Hovedproblemet er imidlertid en videreføring av dette, nemlig at en "pit bull" ikke er èn bestemt rase. Rasen amerikansk pit bull terrier er en mellomstor rase, ifølge UKC´s rasestandard snakker vi om en hund som varierer i størrelse fra 13-27 kilo og 43-53cm i skulderhøyde. Det finnes dog også en hundetype som ofte går under navnet "pit bull" eller lignende varianter, som er avlet i alle slags retninger utenfor raseklubbene. Noen avler i retning størst mulig og mest mulig firkantet i forsøk på å få frem et imponerende utseende, andre avler på større hunder for bruk i hundesport, villsvinjakt osv, men atter andre avler kun for å avle. Resultatet blir en meget lite homogen gruppe hunder, med god helse og dårlig helse, med godt temperament og dårlig temperament, med gode bruksegenskaper og dårlige bruksegenskaper. Fellesnevneren er dog navnet, de havner alle i samme gruppe og fremstår dermed for utenforstående som samme rase. Vi som er interessert i brukshund (uansett arena) vet at det holder ikke at en hund er av riktig rase for å fungere til tiltenkt formål. Ikke alle fuglehunder er fungerende jakthunder, ikke alle border collier er fungerende gjeterhunder, ikke alle schäfere er fungerende politihunder. Heller ikke alle såkalte familiehunder er fungerende familiehunder. Innen alle raser finnes gode og dårlige individer. I bunn og grunn er det mennesket som står bak uansett hvordan man ser på det. Dårlig avl, og dårlig hundehold. Det har overhodet ingenting med rase å gjøre. Man kan ikke sammenligne et stort antall bakgårdsoppdrettede "pit bulls" med godt avlede amerikanske pit bull terriere når man snakker om farlige hunder. Og som et apropos: At APBT har større kjevestyrke enn andre hunder på samme størrelse, og at de kan låse kjevene osv er rett og slett tull. Naturligvis kan det være mindre forskjeller i kjevestyrke pga hodets utforming, det vet jeg lite om, men det faller på sin egen urimelighet å tro at disse forskjellene har praktisk betydning. Kjevestyrke avgjøres av størrelse. Stor hund = kraftig bitt, liten hund= mindre kraftig bitt.

Jeg håper ikke fuglehundmann er jeger. Den ignoransen han utviser mot viltet er ikke en jeger verdig. Å påstå at hunder flest ikke utgjør noen trussel mot ynglende vilt er hårreisende, og viser mangel på både kunnskap og fornuft. Hunder som løper gjennom reiret til bakkerugende fugler, nysgjerrige hunder som støter på trykkende rådyrkje, eksemplene er mange. Hunder kan gjøre stor skade om de går løse på den tiden av året, uansett om de har jaktinstinkt eller ikke. De skal holdes i bånd i dyrenes yngletid, og det burde vi jegere vite bedre enn de fleste. Jeg er selv en langt over gjennomsnittet engasjert hundeeier, og jeg er veldig enig i frustrasjonen mange utviser mot løse hunder. Vi med hund må kunne holde hundene våre under kontroll der det er stor sjanse for å treffe folk. Dette betyr at folk som IKKE kan hindre at hunden løper bort til andre folk og hunder, skal holde hundene sine i bånd slike plasser. Jeg jakter selv med løs hund, og det å treffe på løse hunder i skogen og på fjellet gjør meg ingenting. Jeg har heller aldri opplevd noe negativt de få gangene jeg har støtt på folk med hunden på jakt. Tror de fleste tåler å treffe på en løs hund i ny og ne, så lenge denne opptrer som en hund skal. Folk burde dog innse at det ikke er alle plasser det passer seg med løs hund.

Kjerneproblemet her er jo som Rejohn nevner, at dette er en verdidebatt. Det finnes ikke et objektivt riktig svar på dette problemet, svaret avhenger av hvilke verdier/interesser man har og på hvilken måte man blir påvirket av ulvens tilstedeværelse. Selv har jeg tatt et standpunkt i saken basert på mine egne meninger om hva som veier tyngst, men jeg er klar over og har aksept for at mitt syn ikke blir delt av alle. Det jeg derimot skulle ønske hadde vært mulig, var at begge sider kunne tatt inn over seg fakta som kommer frem selv om disse strider mot ens eget syn, og at man ikke lar sitt syn på tingenes generelle tilstand bli dannet fra enkeltsaker. Har ikke så mye annet å si til trådstarter direkte, annet enn at jeg synes det er flott å kunne tilnærme seg temaet såpass åpent som du gjør. Forøvrig har den skandinaviske ulvestammen spesialisert seg på elg, og elgen utgjør her rundt 95% av ulvens næringsgrunnlag om jeg ikke tar feil.

Er det noen som vet hva som stemmer ang. vekt på dette teltet? Helsport.no oppgir 4,95kg for telt pluss 1,1kg for plugger, mens fjellsport oppgir 3,99 for telt pluss 0,45kg for plugger. Skulle tro at Helsport selv oppgav korrekt info, men 6kg for et tremannstelt begynner å bli veldig mye, selv for et ekspedisjonstelt. Men det spørs vel også litt hvor mange plugger man faktisk trenger på alle turer, mulig vekten kan skrelles ned ganske betydelig til "vanlige" vinterfjellsturer?

Muligens et tåpelig spørsmål dette men. Har etter mye om og men kommet frem til at neste telt må bli Hilleberg Akto, alternativt Helsport ringstind superlight. Men med studentbudsjett svir det rimelig mye å kjøpe disse teltene til normalpris. Er dette telt det er lov å håpe at kommer på tilbud/kampanjer fra tid til annen? Eller må man bare bite i det sure eplet og innse at +- 4500,- er prisen?

Jeg har den regulerbare trekkselen fra seleverkstedet. Dette er ikke en sele jeg ville brukt til aktiviteter der hunden ikke holder konstant stram line. Årsaken til dette er at de tre båndene som er festet i trekkringen, ikke har andre festepunkter enn nettopp trekkringen og halskragen. Dette betyr at alle disse tre båndene henger helt løst rundt hundens kropp så lenge den ikke blir holdt på plass av en stram line bak hunden. Om det er mulig å se for seg det jeg forsøker å forklare her, er jeg ikke helt sikker på men. Litt mindre presist forklart, sitter altså ikke selen skikkelig på hunden med mindre den trekker. Altså ingen sele til vanlig turbruk. Men til sitt bruk er selen veldig bra. Seleverkstedet syr på mål, så du behøver ikke bekymre deg for å få en sele som ikke passer hunden.