Omnilite

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

MSR XGK expedition service kit inneholder deler til den du har og den nye modellen. Blant annet dyser, de passer ikke om hverandre. Om du har en bekjent som har ny modell XGK og har repsett, kan du kanskje overta noen deler derfra.

Jeg har prøvd litt forskjellige brennere, har tilgode å komme ut for noen direkte dårlige. Så mye handler om hvilket bruk du ser for deg aller mest, og ikke nødvendigvis ytterpunktene. Du kjøper ikke Landrover Defender fordi du skal kjøre 2mil på grusvei annenhvert år. Jeg har noen favoritter i de forskjellige kategoriene: Toppmontert gassbrenner: Soto Windmaster, den er ikke lettest eller minst, men den tåler mer vind enn de fleste av samme type uten å trenge vindskjerm, og har en innebygget tenner som virker hver gang. Står gassboksen stødig, er brenneren stødig, den har nemlig 4 kjelestøtter. Har "regulator", det betyr at den ikke er påvirket av trykkfall i boksen som andre brennere (trykket faller i boksen fordi den kjøres ned under bruk og gassnivået synker). Slangebrenner gass: Primus Gravity iii, heller ikke denne er lettest og den mest pakkbare. Men den har også 4 kjelestøtter, så den er den desidert stødigste brenneren av noe slag. Brennerhodet er stort så den sprer varmen godt, og den kan justeres ned til å kunne småkoke. Har forvarmingsbøyle så det er mulig å snu boksen. Å snu boksen gir høyere effekt og gjør at gass kan brukes når det er kaldere (vintergass når det er skikkelig kaldt). Ved å kjøpe et "multifuel kit" med pumpe og flaske er det mulig å kjøre den på bensin. Bensinbrenner som også fungerer på gass: Soto Stormbreaker, er ganske kompakt nedpakket og brenner gullende rent på bensin. På gass er det egen kobling som følger med, og boksen skal alltid være opp ned (bortsett fra 30sek i starten). Den er "uten forvarming" fordi den har en start posisjon på justeringsrattet på pumpa, etter ca 30 sek settes rattet i "run" og den kjører. Lar seg justere ganske fint til småkoke, men dette er enda bedre på gass. Jeg har brukt min i i temperaturer net til mellom -25 og -30°. Alt i ett kjøkken på gass: Primus Primetech 1.3l, jeg banner nok i kjerka (til Trangia menigheten, men jeg har også Trangia), men selv om det tåler mindre vind enn Trangia, så er det enormt effektivt om du bruker kjelen med varmeveksler. Ris og pasta kan kokes opp og stå å "trekke" ved å putte kjelen inn i oppbevaringsposen (som er isolert), da sparer du drivstoff til 10min koking. Med lokk på er det nesten ikke varmetap. Steking fungerer best med en stekepanne som er akkurat litt større enn vindskjermen. Bra regulering og regulator (fungerer på samme måte som på Soto Windmaster). Det er bare en gammeldags rødspritbrenner som brenner stillere enn denne, den er muse stille (er som en lurer på om den brenner noen ganger). Lykke til!

Hvis det er brukt feil borr, dvs for stor diameter i forhold til skruen, eller for høyt moment så skruen har "spunnet", kan en av disse tingene høynet risikoen for "pull outs". Jeg har montert ganske mange ski med Quiver killer.. ingen har jeg klart å rive ut. De er limt med "Hardman epoxy" ("double bouble"), som er anbefalt til Quiver killer. Har også brukt det til Explore, i mangelen på originale plater, lagde jeg egne av skjærefjøl i nylon (7mm). Perforerte de litt for å spare noen skarve gram. På de aktuelle skiene (Ingstad), byttet jeg fra BC til Explore. Noen av hullene ble da gjenbrukt. Avhengig av hvor kraftig du har revet ut skruene, vil det kanskje være nok friskt materiale til å borre opp til Quiver. Ved montasje gjenger du skiene og limer insertene fast. Jeg har også limt standard bindingsskruer med Araldit standard. Det er viktig å bruke 24hr epoxy om du skal bruke dette, uansett metode og hva du plugger med. En hurtig epoxy vil begynne å herde før du har fått montert det du skal, slik at limfugen ikke får maksimal styrke. Skruene til Quiver killer har jeg alltid kjøpt i løsvekt fra Swedool/Tools I rustfri A4 med flate senkehoder. I starten kjøpte jeg ett ferdig "sett" til Voile Switchback, ble skuffet når skruene på bildet så ut som A4 rustfritt, men det jeg fikk var vanlige elokserte til høy pris. De brukte jeg aldri og dro til Swedool/Tools i stedet. For å justere lengde/"hodebredde" har jeg satt skruen i batteridrillen og brukt en Black&Decker powerfile. (Smergelmaskin eller båndsliper funker også). Stasjonære sandpapir funker, men er tregere å tilpasse skruen med (om de ikke passer rett i) Skiparken jeg har brukt Quiver på har vært fjellski, telemark og rando, bindingene: Explore, Voile 3pin, Switchback, Dynafit super light og Marker alpinist. Har som nevnt funket supert, men selvfølgelig tar det litt lengre tid enn å skru inn en vanlig skrue. På den andre siden har det f.eks bare tatt 5min å bytte fra Switchback til 3pin. I forhold til rens av skruer/inserts som @PTG nevner, legger jeg de i et syltetøyglass med litt rødsprit. Tar de ut og legger de på litt tørkerull for å tørke de før bruk.

Jeg tror kartgrunnlaget i Utladalen burde vært oppgradert... Stien som går fra Vettismorki til Sletterust viser elvekrysning 2.5km lengre opp enn den nye brua som er ved stølene "Fremre Hjelledalen". Stien på "Vettisiden" er gjengrodd, brua er borte og kommer du deg til elvekanten er det kun myr ned til der brua er, for ikke å snakke om at det er mye opp igjen..

Jeg har brukt 45mm mohair og 35mm nylon på Tind 76, det har i alle fall funket. Forskjellen i bredde mellom mohair og nylon utligner forskjellen i glid og grep. Har brukt mohair på tørt føre og nylon på vått/skare. Med "for smal fell" mister du "marktrykk", det vil si at jo løsere underlaget er, jo dårligere blir festet fordi det blir for liten kraft fra fellen og ned i underlaget (forholdet mellom areal med fell og areal uten blir for "skjevt"). Sagt enklere, det kommer til å funke, men ikke nødvendigvis ved alle snøforhold. Det skal heller ikke mye kanting av skien til før fellene er oppe av snøen.

Det er ikke komplisert å lade, denne microadapteren finnes med forskjellige tilkoblinger f.eks USB C eller IOS, veier ikke mange gram og koster en tredvelapp

Ser ut som pinnen i strammeren har jobbet seg utover, det er tagger i endene som skal bite seg fast i plasten. En tang vil kunne klemme den på plass, men det er ingen garanti for at den ikke kommer ut igjen.

Ellers må du til med en Hailite overbag pro. Den er oversize og beregnet for å ha utenpå en sovepose. Det syntetiske fyllet er impregnert. Jeg bruker en Western Mountaineering Hotsac VBL dampsperrepose, den har ikke gitt "søppelsekk følelse" og jeg har ikke våknet søkkvåt, har heller ikke merket at den har sluppet gjennom fukt videre inn i dunpose. Sovesystemet med WM Hotsac WBL + WM Antelope GWS (-15) og Hailite Overbag Pro har jeg brukt ned mot -30 (værmeldingen sa -26). Ikke antydning til fukt noe sted, jeg har telt med rette endevegger (Keron 3GT)

Hvordan er duossal pannene til Trangia? Den er 2lag. Det ytterste aluminiums laget vil kanskje spre varmen bedre inn mot stållaget?

Balansepunktet er der pinnen på BC støvlene er. På 75mm er det der de 3 pinnene er. Jeg har også brukt skyvelære, men når kanten skrår og den er avrundet på toppen syntes jeg at jeg brukte for mye tid på å måle, og å måle en gang til.. Derfor kjøpte jeg vinklene, setter den ene på 0 på linjalen. Deretter setter jeg den på er sted litt foran der bindingen havner (linjalen oppå skien), da er det lett og avlese bredden i punktet og merke midten. Så setter jeg den litt bak, gjør det samme og trekker en linje mellom merkene.

Åsnes har vel ikke noe monterings merke på fjellskiene. De monteres på balanse punktet. Legg skien oppå en snekkervinkel som du setter i en skrustikke om du har (da har du begge hendene fri), så finner du hvor skien balanserer. Er kanskje litt avvik mellom skiene (ikke mye), jeg pleier sette de inntil en vegg og ta midt mellom. Legg en stripe maskeringstape på skien, da kan du bytte tapebit om du merker litt feil. Vanskeligste er å finne senterlinjen (litt fordi sidekanten skrår). Jeg kjøpte to av disse på Obs Bygg og satte begge vinkeldelene på den ene linjalen.

Mitt desidert mest brukte skipar er Ingstad av den gamle modellen på de har jeg Voile 3pin. Jeg har ikke "pillet" på den nye utgaven av Breidablikk (de hvite), men den gamle modellen (blå) er basert på forrige utgave av Ingstad. Så jeg vet ikke om "hvite Breidablikk" er basert på ny eller gammel Ingstad. Uansett, forrige modell Ingstad er fenomenalt gode til å gå utenfor løyper og å lage egne spor med. Om du er redd for at Breidablikk er tunge og treige å gå med, så har jeg flere 5mils dagsturer med mine forrige modell Ingstad enn jeg har fingre. Jeg har Amundsen med BC, de er raskere der det er en form for spor, men mye tregere å lage egne med. Nye Ingstad har jeg også, de svinger lettere enn forrige modell. Men som "brøyteski" synes jeg forrige modell gjør det bedre. Jeg har Explore på dem, men pga uheldige omstendigheter som nevnt tidligere i tråden, så har jeg ikke helt vent meg til å stole på at pinnene i støvlene fungerer til enhver tid. Derfor bruker jeg de kun på turer der jeg ikke ser for meg å ta av skiene underveis.

Ved restverdisikringr av røykskader bruker de ozon. Men om det er mulig å få det til "hjemmebruk" vet jeg ikke. Men kanskje et firma som driver med slikt kan hjelpe.

Ingen ting er "perfekt", ei heller om du skal velge skibindinger. Jeg går mest på Voile 3pin, mange vil si at Rottefella med kabel er det samme, men det er det ikke.. Jeg har skrudd av Rottefella og satt på Voile på det paret jeg hadde med Rottefella. Grunnen er så enkel at det nesten er for dumt: innfestingen av kabelen. Voile har en "lukket plate", Rottefella har en slags krok. Disse krokene kan hekte/butte i hverandre om du har beina tett sammen. Det som er verre er at (kanskje en pga en hekt) bøyde kroker, har gjort at kroken har lagd langsgående riper på topplaget på motsatt ski, noen så dype at kjernen i skien har blitt eksponert.. Det paret jeg har hatt Voile på alltid, har nærmere 10x lengre bruksdistanse og ingen riper. Skal du ha 75mm på Breidablikk ville jeg hatt 10mm plater (3pin Traverse). Også her er Voile sine plater bedre, Rottefella sine er i hardplast og kan sprekke. Jeg har også Explore på et par ski, jeg var "tidlig ute", og fikk et par støvler hvor ene pinnen ble sittende fast inni skoen når jeg tok av skiene for å krysse en vei første gangen jeg prøvde utstyret.. Fikk nye støvler (Rottefella har forbedret produksjonsprosessen). Veldig mange andre har gode erfaringer, men jeg tør liksom ikke helt stole på at det ikke kan feile igjen, derfor velger jeg ikke Explore på turer der det ikke er rom for feil. I tillegg til en 4km fottur, fant jeg nemlig ut at om innfesting av skoen feiler, så er det ikke langsgående spor eller noe i støvel/binding. Så hvis noe feiler, så er det som å stå på en ski helt uten binding. På 75mm og BC er det i alle fall noe å sette skoen i, selv om den kanskje ikke sitter fast. Explore er riktignok gode å gå og kjøre med, det er viktig å nevne til tross for at jeg har vært uheldig. I BC finnes det en variant som heter BC Magnum, der er plata som støvlene hviler mot 6-7mm bredere enn "manuell". Det gir litt mer kraft på kanten av skien (mer moment når skien er på kant). Stivheten i BC systemet ligger i støvlene, så støvlene må være så stive som mulig. Myke støvler (og såle) gir dårlig stryrerespons og skikontroll. Sjekkes blandt annet med å sette støvlene i bindingen og sjekke vridningsstivheten). BC er mer befengt med gnagsår for min del (og mange andre). Jeg har samme sko modell og størrelse i 75mm og BC (Crispi Svartisen). Aldri gnagsår med 75mm og gnagsår etter 1mil med BC. Å sette en hælsåle bak i BC støvlene har hjulpet for min del. BC vil nok klare Breidablikk (ihvertfall Magnum på den), men de andre bindingstypene vil håndtere de bedre. Oppsummert: Velg Voile 3pin fremfor Rottefella med kabel. Litt mer gåmotstand i 75mm systemet enn de andre. Explore fungerer bra, men dårlig om de ikke gjør det. BC Magnum fremfor manuell, kjøp de stiveste støvlene du finner som passer foten. Forrige taler oppsummerte støvelvalget.

Jeg synes lukten av gamle powerfuel minner litt om Swix skirens.. Du kan jo forøvrig snuse litt på Coleman fuel også.

Nå vet jeg hvorfor sledehunder legger igjen brunflekker i sporet...

Enig i at Amundsen er raske ski, i løssnø derimot, er de ikke de som er raskest, da liker de seg best bak den som brøyter. Jeg heller kanskje litt mot BC, støvlene er varmere og tåler mer. Har enda tilgode å finne langrennsstøvler som ikke blir våte etter en stund. En 5mils tur blir tross alt på noen timer.

Takk, det var jeg ikke klar over, og fint å vite! Telefonen jeg hadde tidligere var en eldre Galaxy modell, den har garantert ikke den mest avanserte gps mottakeren..

Jeg bruker fyrstikker, holder fyrstikken tent over brennerhodet til fyrstikken har brennt litt over halvveis. 1 fyrstikk pr opptenning.

Nå har jeg fått enda mer vintererfaring med den. Værmeldingen sa -26 på Finse stasjon. Var nærmere Jøkulen så det var nok så kaldt.. Brenneren fungerte fint, kokte 4-5 liter vann morgen og kveld i 3 døgn. Brukte en Alocs 6.3l kjele, den er såpass vid at det forsvant minimalt med varme ut på sidene. Kjelen sto stødig på brenneren, hadde bare en bit av "motorkassen isolasjon" under. Det er en glassfibermatte med alufolie på. Dette lå rett på snøen, og ingen ting under brenneren smeltet så det ble ustabilt. Ved ett tilfelle fyllte brennerhodet seg med bensin og det ble litt bål.. Jeg hadde akkurat fyllt flaska og jeg tror jeg kom i skade for å fylle den litt for mye (altså brukerfeil). Når den er i "start" går det en luft/bensin blanding til brenneren, er flaska for full og ligger litt skjevt, kan kanskje luftslangen også dra litt bensin slik at blandingen blir feil. I "bålmodus", funket det å sette den i "air", da brant det oppi brenneren blått, mens det utenfor brant opp (reduserte bålet). Jeg holder meg selv ansvarlig for bålet, og jeg kan trygt si den funker når det er kaldt. Låseringen på pumpestanga skrudde seg løs av seg selv ved ett tilfelle, den var bare å stramme igjen. Ut over det er det en driftsikker rakker, jeg har egentlig ikke skrudd på den i det hele tatt, bortsett fra at jeg har tatt silikonfett på pumpestanga for å være på den sikre siden. Turen var i en større gruppe, resterende brennere var Optimus Nova/Polaris omtrent halvparten av disse fikk lekkasje i pumpe eller spindel (eller trøblet på andre måter).

Hælplata er helt flat og 9cm lang, så det er ikke noe spor eller noe på den. Det er 2cm mellom innstillingene, altså den står 2 cm lengre frem enn den burde. Hælen på støvlene er 7cm lang. Det skal da en god del til for at hælen på skoen ikke treffer plata. Så lenge den treffer plata vil du ikke merke noe.

Jeg har nylig sett at det er mulig å trykke stangleddet så kraftig inn i hylsa på neste stang at den spjæret.. Det var under oppsett, utført av en som ikke hadde satt opp teltet før (deltaker på ekspedisjonskurs). Så alt tåler de ikke.

Nå sist tur på Finse brukte jeg en litt annen approach. Når teltet var rigget og ting var klart, byttet jeg ut skalltøyet med Bergans Microlight Jakke og bukse. Det puster såpass at det jeg hadde på meg tørket på kroppen under teltrutinene morgen og kveld. Det var riktignok ikke en høyintensitetstur, men jeg regulerer som regel uansett på en måte som ikke gjør meg veldig svett.

Amundsen er en vidde commuter, og er nok den Åsnes skien med mest spenn. Den er langstrakt og ganske rett (ikke mye innsving), det gjør den litt vanskeligere å svinge med enn de øvrige modellene. Den er rask å gå med om noen har gått der før deg, altså ikke den skien som brøyter best nye spor. Det er en rask og god ski, som har en del gode egenskaper, og som mangler noen. Gå for 201, jeg er 179 og har de i 201.