Omnilite

Jeg bruker mye en 0.5l Nalgene flaske til "kopp". Hadde et nepprentrekk liggende som passer til den, da holder den litt lengre på varmen. Men selvsagt ikke termokopp nivå. Enten blander jeg ferdig det jeg skal ha med varmt vann før jeg skal ut, eller jeg fyller kun pulveret til drikke på, og har vannet med på thermos (eller koker vannet på tur for å slippe å bære vannet). Kan også ha drikkevann på flaska, og pulveret ved siden av. Passer da på å drikke vannet på den aktuelle flaska underveis først. I forhold til en kopp, trenger jeg ikke drikke mer enn jeg vil, kan skru på korken og drikke mer/resten seinere. Er garantert tett når korken er på. Vaskes i oppvaskmaskinen tredd nedpå en av tallerken spilene.

Ser du i tabellene til DAC, så er de "inertia to bend" verdier. Det står ikke hvilken enhet det er. Men det er 24 "poeng" mellom 10.25 i pressfit og NSL. Det er 47 "poeng" mellom NSL 10.25 og 9.6. Altså det "doble av ekstra styrke" på å gå opp fra 9.6 til 10.25 i NSL. Så de er uansett en del sterkere. Hvor har du tenkt deg siden du trenger bomberom? Statistisk sett er det solkrem du har mest bruk for på de neste turene🌞

Skal smake meg gjennom Toro porteføljen. Min favoritt er MAMA nudler I boks (biff eller kylling), kraftig smak og boksen er ganske stor og blir breddfull når jeg fyller vann til 0.5cm under kanten. Følger med sammenleggbar gaffel (har opplevd at den mangler). Selvfølgelig ikke kompakt, men koppen er i solid materiale og ikke isopor, så når jeg har spist innholdet blir koppen brukt resten av turen, til kaffe, suppe vann og tannpuss. (Må selvsagt spises tidlig på turen for å bli universal kopp:)

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

MSR XGK expedition service kit inneholder deler til den du har og den nye modellen. Blant annet dyser, de passer ikke om hverandre. Om du har en bekjent som har ny modell XGK og har repsett, kan du kanskje overta noen deler derfra.

Jeg har prøvd litt forskjellige brennere, har tilgode å komme ut for noen direkte dårlige. Så mye handler om hvilket bruk du ser for deg aller mest, og ikke nødvendigvis ytterpunktene. Du kjøper ikke Landrover Defender fordi du skal kjøre 2mil på grusvei annenhvert år. Jeg har noen favoritter i de forskjellige kategoriene: Toppmontert gassbrenner: Soto Windmaster, den er ikke lettest eller minst, men den tåler mer vind enn de fleste av samme type uten å trenge vindskjerm, og har en innebygget tenner som virker hver gang. Står gassboksen stødig, er brenneren stødig, den har nemlig 4 kjelestøtter. Har "regulator", det betyr at den ikke er påvirket av trykkfall i boksen som andre brennere (trykket faller i boksen fordi den kjøres ned under bruk og gassnivået synker). Slangebrenner gass: Primus Gravity iii, heller ikke denne er lettest og den mest pakkbare. Men den har også 4 kjelestøtter, så den er den desidert stødigste brenneren av noe slag. Brennerhodet er stort så den sprer varmen godt, og den kan justeres ned til å kunne småkoke. Har forvarmingsbøyle så det er mulig å snu boksen. Å snu boksen gir høyere effekt og gjør at gass kan brukes når det er kaldere (vintergass når det er skikkelig kaldt). Ved å kjøpe et "multifuel kit" med pumpe og flaske er det mulig å kjøre den på bensin. Bensinbrenner som også fungerer på gass: Soto Stormbreaker, er ganske kompakt nedpakket og brenner gullende rent på bensin. På gass er det egen kobling som følger med, og boksen skal alltid være opp ned (bortsett fra 30sek i starten). Den er "uten forvarming" fordi den har en start posisjon på justeringsrattet på pumpa, etter ca 30 sek settes rattet i "run" og den kjører. Lar seg justere ganske fint til småkoke, men dette er enda bedre på gass. Jeg har brukt min i i temperaturer net til mellom -25 og -30°. Alt i ett kjøkken på gass: Primus Primetech 1.3l, jeg banner nok i kjerka (til Trangia menigheten, men jeg har også Trangia), men selv om det tåler mindre vind enn Trangia, så er det enormt effektivt om du bruker kjelen med varmeveksler. Ris og pasta kan kokes opp og stå å "trekke" ved å putte kjelen inn i oppbevaringsposen (som er isolert), da sparer du drivstoff til 10min koking. Med lokk på er det nesten ikke varmetap. Steking fungerer best med en stekepanne som er akkurat litt større enn vindskjermen. Bra regulering og regulator (fungerer på samme måte som på Soto Windmaster). Det er bare en gammeldags rødspritbrenner som brenner stillere enn denne, den er muse stille (er som en lurer på om den brenner noen ganger). Lykke til!

Hvis det er brukt feil borr, dvs for stor diameter i forhold til skruen, eller for høyt moment så skruen har "spunnet", kan en av disse tingene høynet risikoen for "pull outs". Jeg har montert ganske mange ski med Quiver killer.. ingen har jeg klart å rive ut. De er limt med "Hardman epoxy" ("double bouble"), som er anbefalt til Quiver killer. Har også brukt det til Explore, i mangelen på originale plater, lagde jeg egne av skjærefjøl i nylon (7mm). Perforerte de litt for å spare noen skarve gram. På de aktuelle skiene (Ingstad), byttet jeg fra BC til Explore. Noen av hullene ble da gjenbrukt. Avhengig av hvor kraftig du har revet ut skruene, vil det kanskje være nok friskt materiale til å borre opp til Quiver. Ved montasje gjenger du skiene og limer insertene fast. Jeg har også limt standard bindingsskruer med Araldit standard. Det er viktig å bruke 24hr epoxy om du skal bruke dette, uansett metode og hva du plugger med. En hurtig epoxy vil begynne å herde før du har fått montert det du skal, slik at limfugen ikke får maksimal styrke. Skruene til Quiver killer har jeg alltid kjøpt i løsvekt fra Swedool/Tools I rustfri A4 med flate senkehoder. I starten kjøpte jeg ett ferdig "sett" til Voile Switchback, ble skuffet når skruene på bildet så ut som A4 rustfritt, men det jeg fikk var vanlige elokserte til høy pris. De brukte jeg aldri og dro til Swedool/Tools i stedet. For å justere lengde/"hodebredde" har jeg satt skruen i batteridrillen og brukt en Black&Decker powerfile. (Smergelmaskin eller båndsliper funker også). Stasjonære sandpapir funker, men er tregere å tilpasse skruen med (om de ikke passer rett i) Skiparken jeg har brukt Quiver på har vært fjellski, telemark og rando, bindingene: Explore, Voile 3pin, Switchback, Dynafit super light og Marker alpinist. Har som nevnt funket supert, men selvfølgelig tar det litt lengre tid enn å skru inn en vanlig skrue. På den andre siden har det f.eks bare tatt 5min å bytte fra Switchback til 3pin. I forhold til rens av skruer/inserts som @PTG nevner, legger jeg de i et syltetøyglass med litt rødsprit. Tar de ut og legger de på litt tørkerull for å tørke de før bruk.

Jeg tror kartgrunnlaget i Utladalen burde vært oppgradert... Stien som går fra Vettismorki til Sletterust viser elvekrysning 2.5km lengre opp enn den nye brua som er ved stølene "Fremre Hjelledalen". Stien på "Vettisiden" er gjengrodd, brua er borte og kommer du deg til elvekanten er det kun myr ned til der brua er, for ikke å snakke om at det er mye opp igjen..

Jeg har brukt 45mm mohair og 35mm nylon på Tind 76, det har i alle fall funket. Forskjellen i bredde mellom mohair og nylon utligner forskjellen i glid og grep. Har brukt mohair på tørt føre og nylon på vått/skare. Med "for smal fell" mister du "marktrykk", det vil si at jo løsere underlaget er, jo dårligere blir festet fordi det blir for liten kraft fra fellen og ned i underlaget (forholdet mellom areal med fell og areal uten blir for "skjevt"). Sagt enklere, det kommer til å funke, men ikke nødvendigvis ved alle snøforhold. Det skal heller ikke mye kanting av skien til før fellene er oppe av snøen.

Det er ikke komplisert å lade, denne microadapteren finnes med forskjellige tilkoblinger f.eks USB C eller IOS, veier ikke mange gram og koster en tredvelapp

Ser ut som pinnen i strammeren har jobbet seg utover, det er tagger i endene som skal bite seg fast i plasten. En tang vil kunne klemme den på plass, men det er ingen garanti for at den ikke kommer ut igjen.

Ellers må du til med en Hailite overbag pro. Den er oversize og beregnet for å ha utenpå en sovepose. Det syntetiske fyllet er impregnert. Jeg bruker en Western Mountaineering Hotsac VBL dampsperrepose, den har ikke gitt "søppelsekk følelse" og jeg har ikke våknet søkkvåt, har heller ikke merket at den har sluppet gjennom fukt videre inn i dunpose. Sovesystemet med WM Hotsac WBL + WM Antelope GWS (-15) og Hailite Overbag Pro har jeg brukt ned mot -30 (værmeldingen sa -26). Ikke antydning til fukt noe sted, jeg har telt med rette endevegger (Keron 3GT)

Hvordan er duossal pannene til Trangia? Den er 2lag. Det ytterste aluminiums laget vil kanskje spre varmen bedre inn mot stållaget?

Balansepunktet er der pinnen på BC støvlene er. På 75mm er det der de 3 pinnene er. Jeg har også brukt skyvelære, men når kanten skrår og den er avrundet på toppen syntes jeg at jeg brukte for mye tid på å måle, og å måle en gang til.. Derfor kjøpte jeg vinklene, setter den ene på 0 på linjalen. Deretter setter jeg den på er sted litt foran der bindingen havner (linjalen oppå skien), da er det lett og avlese bredden i punktet og merke midten. Så setter jeg den litt bak, gjør det samme og trekker en linje mellom merkene.

Åsnes har vel ikke noe monterings merke på fjellskiene. De monteres på balanse punktet. Legg skien oppå en snekkervinkel som du setter i en skrustikke om du har (da har du begge hendene fri), så finner du hvor skien balanserer. Er kanskje litt avvik mellom skiene (ikke mye), jeg pleier sette de inntil en vegg og ta midt mellom. Legg en stripe maskeringstape på skien, da kan du bytte tapebit om du merker litt feil. Vanskeligste er å finne senterlinjen (litt fordi sidekanten skrår). Jeg kjøpte to av disse på Obs Bygg og satte begge vinkeldelene på den ene linjalen.