kaio

Dalsidevegen er nå brøyta inn til kvitkrysset, dvs ca 25km fra hvoedveien mlm Lesja og Dombås. Vegen blir brøyta ifb vinterferien, og blir vel etter ferien neppe holdt åpen ved evt uvær- den blir som regel brøyta opp igjen til påske. Skamsdalsvegen fra Nysetra inn til Skamsdalssetre (ca 6 km) blir aldri brøyta- det er uansett en fin skitur...

Anbefaler bjarte bøe og anne grete nebells fører for innerdalen-knallbra!

Fornuftig å støkke villrein på denne tida av året- vi trenger jo ikke rovdyr når vi har slike tilreisende....

Det er ihvertfall OK forhold fra Lesjasiden nå- bar og tørr vei

einig at Kylling bro ikkje høyrer heime i nv, men Kylling bru er eit bra namn. Kylling kjem ant som ei avleeing av gno kollr- liten kolle.

Knutstugu ligger inne i bjørkeskogn. Det er endel gjengroing i Grøndalen, så den er vanskelig å få øye på.

Apropos stein i Skarvedalen: Skarv er en beskrivelse av steinete land. Jeg tror jeg har skrevet endel om broene i Grøndalen tidligere, og det er synd at Statens kartverk ikke kan oppdatere sine kart utifra lokale innspill, spesielt når bruene faktisk har stått i flere år og er relativt flomsikre. Det er bru nedenfor Grønfossen. Brua er blant annet en del av sykkelstien mellom Bjorli og Lesja/Dombås. Stien som er finest å følge rent naturmessig innover Grøndalen går opp langs elva rett på vestsida av brua. Denne er ikke inntegna på kartet, og blir etterhvert litt utydelig når du kommer innover mot Kvamssetrene. I Grøna (hoveddalføre) er det bru nedanfor Enstadsetra (litt innafor) samt ei bru ved Knutsstugu. I Veslegrøna er det bru nede i Ørnhjellen og ei bru der åa fra Nonshø kommer ned. Hvis du liker god utsikt anbefales turen innover Grønmillom istedenfor å gå nede i dalen.

Snøforholdene bruker å være OK denne tida. Alt går, men en aleneklyving av Snøhettatraversen er risikabel. Graden på letteste vei er bare 4+, men usikra fall både på Vesttoppen og Hettpiggen er fatalt. Hvis du absolutt SKAL gå usikra så er det nok best å gå fra Vesttopppen og over til Østtoppen. Da kan du rappellere ned fra VT og HPiggen. Den eneste klyvingen som er utsatt da er en 25m bratt sva/vegg mellom VT og HP. Også her vil et fall være fatalt. Likevel, alt avhenger av psyke, vær og ferdigheter! De andre toppene kan gås usikra og alene. Larstind er luftig, men kan gås usikra hvis du tar det piano. Vanslig vei til Store Langvasstind er også kurant. Du må ta med en taustubb slik at du kan "slippe deg ned" 5meters hammeren (tilstrekkelig med en handløkke). Den er kurant å klatre usikra tilbake. Utover det høres planen god ut- god tur!!

blåhø i det området var nytt for meg. Hvilken topp er det?

Beklager iveren etter navnedrøfting. Etter en kort passiar med RS i Lesja kommune kom vi også til at det kanskje burde vært en avklaring i forhold til en annen 2000m topp i kommunen- Gråhø i Lordalen. Et stort massiv med flere topper over 1900m som samlet sett er navngitt Gråhø 8ene) Kanskje våre naboer i Skjåk har forslag her??

Regna jo med at du kunne det C, men hadde i grunn tenkt å utfordre fiffen.... på Smestad

Da bør du ha med et knippe kiler i alle størrelser samt noen hexer eller kamkiler. Med normal tett sikring bruker du ca 8-10 pkt i lengda opp mot Hettpiggen og noen flere i lengda opp mot Vesttoppen. Den kan det lønne seg å dele i to. Du trenger noen slyngebånd til rappellen ned fra Hettpiggen. Noen velger en rappell andre velger to avhengig av psyke. Er du i tvil, rappeller to lengder ned fra Hettpiggen, da trenger du noe mer slyngebånd (PS vær grei å ta med det som henger å slenger av gammelt bånd) Utstyrsmengden varierer nok mye utover det som jeg har nevnt her, både avhengig av erfaring, psyke og egen praksis. Du må ha med to femtimeters tau, da blir både rappelleringen g klatringen mer felksibel (kan bli endel taudrag på Hettpiggen). Jeg vil anbefale at du klatrer eggen mot Hettpiggen og ikke vanlig vei. det er en mye artigere rute, finere fjell og mer spektakulær standplass!

Et norsk talemål i endring er vel neppe argument for å kalle Skreahøe for StorSkreahøe.... Stadnamn har alltid vært i endring, og mange har endret seg med tidens tale eller (talefeil) og navnsetting på kart har ofte blitt feil fordi navnsettere ikke har lokalkunnskap nok om hvorfor navnet er det det er. eksempel: Stadnamn med -kvann- blir ofte kvern, selv om det aldri har vært et kvernbruk i nærheten av det stedet der planten kvann ble hentet til ymse bruk! Og hvem vet vel lenger hva Makrellbekken (Smestad omegn)kommer av....

Har du tenkt deg t/r Hettpiggen fra Stortoppen (østtoppen) eller tavers videre mot Vesttoppen?

Eks på lokal talemåte: "I va uppi Skreahøin" (i området typisk jakttur) "I va på Skreahøe (toppen, typisk skitur) "I va en tur på høgste toppen i Skreahøin"(typisk 2000m samler). "I va en tur burtpå Nørdre Skreahøe"(typisk rangler)