Kay :)

Tenker at distansen er innafor rekkevidde om man er i god form og da helst alene. I en 4-manns gruppe blir det for litt venting og av og til litt "støy" som ofte gir begrensning i antall tilbakelagte km pr dag, med mindre man er veldig disiplinerte. Ville gått for et minimum i stedet som f.eks. 20 km pr dag, alt over er bonus. Eller antall timer pr dag som f.eks. 8 og alt over er bonus. Det kan fort slå det andre veien også, at man blir drevet frem av gruppa og da kan det fort bli mange kilometer pr dag, faren da er overbelastning og eventuelt skade. For all del kjør på og se hva dere er gode for. Hadde vært kult med en turrapport i etterkant også, så vi kunne fått lest hvordan det gikk. God tur og kjør på

Hei Hva slags overnatting har du planer om, telt, hytter eller kanskje en kombinasjon? Vil si at tiden avhenger av både hvor fort du går og ikke minst været. Selv har jeg ikke gått hele den strekningen, men kun deler av den. Fra Hein til litt forbi Rauhelleren, så jeg uttaler meg litt på tynt grunnlag. Tenker at man kan regne en liten uke på den turen, alt avhengig av hvor hardt man går og hvor lenge man fisker. Går sikkert en buss i fra Eidfjord som tar deg tilbake til Geilo Lykke til i planleggingen og god tur

Flott turrapport og fine bilder Takk for at du deler den med oss andre (Y)

Jeg har et par Hanwag Alaska støvler i nubuck jeg bruker Grangers beeswax på, de er tette. Jeg har kjøpt en "nubuckbørste" fra Biltema til 20,- kr jeg rufser opp læret med, og det funker for meg. De ser litt ut som glatt lær etterhvert, men tette er de. Prøv å vaske ned støvlene skikkelig, legg et lag med voks og la de tørke, så smører du de igjen et par ganger og bare lar de tørke - vil håpe og tro de skal holde da. Det finnes jo en som heter G-wax universal footwear proofer fra Grangers, en veldig tyntflytende impregnering du eventuelt kan prøve å legge på før det første laget voks for å se om det hjelper. Lykke til

Lykke til. Fortell hva du landet på da

Nei det er ikke så lett å svare på forskjellene mellom de ulike jakkene bestandig. Som lønning over sier at det kan være lurt å velge fra en anerkjent produsent som f.eks Bergans, eller Hagløfs. Stormberg har jo også et greit utvalg til en ålreit pris, mine erfaringer med Stormberg er utelukkende gode. Tror det er viktig å tenke på at man investerer i et plagg man skal ha i mange år og da blir det brått ikke så dyrt med 3000,- om man har jakke i 5-10 år. Man kan jo også finne mye bra på Finn, eller på kjøp og salg her på forumet. Les litt rundt og ta deg en tur innom flere butikker og prøv litt forskjellig. Lykke til i jakten på jakke og bukse.

Tenker at det er veldig avhengig i av hva slags turer du ser for deg at du skal gjennomføre. Er det dagsturer, helgeturer eller lengre turer? I utgangspunktet er det ikke dumt å legge litt penger i en god jakke, den kan jo brukes i andre sammenhenger enn på tur. Et par ting jeg mener er viktig for valg av jakke er at den er vind og vanntett. Bruker selv en Dermizax-jakke fra Bergans jeg er veldig fornøyd med. Vet mange andre foretrekker Gore-tex, en smakssak velger jeg å tro. En god bukse er også ålreit å ha. Fjellreven har mange gode, men de koster litt. Lundhags har også noen ok bukser til en noe lavere pris enn Fjellreven. Om du vil ha en mykere type stoff er softshell kanskje et alternativ. Felles for de er de puster godt, noe jeg setter pris på. Har du god råd så er det bare å ta seg en tur på XXL eller Sport1 og velge fra øverste hylle.

Enig med flere over her. Regnbukse er noe jeg ikke bruker. Har flere forskjellige bukser jeg bruker og erfaringene jeg har gjort meg er at om jeg impregnerer med G-wax fra fjellreven et par ganger hjemme før turen og et par lag underveis holder dette for meg. Merk at jeg da lar det siste laget med voks ligge utenpå buksa og ikke smelter det inn med de andre lagene påført tidligere. Man kan som nevnt over bruke gamasjer, eller om man har en Jerven duk, bruke armingsene på bena i stedet. Sånn for min del er det begrensa hvor mye jeg gidder å bevege meg i striregn med mindre jeg må, og må jeg så er det såpass "alvorlig" at jeg gir f i om jeg blir våt. Om man skulle bli klissvåt er det ikke verre enn å bruke en time eller to og tørke i telt eller foran et lite fjellbål evt. God tur

Grangers beeswax er tingen. Har brukt det på mine støvler i flere år og det fungerer godt for meg. Har støvler med og uten membran og bruker det på begge parene. Gnir det inn med fingra og børster av overflødig voks med en skobørste.

Et fint forslag fra Per Fredrik over. Alternativt kan dere jo gå i fra Sleipa som er stopp nr to på Halnekongen inn og forbi Heinseter og ned mot Rauhelleren, telte der og gå via Rauhelleren og opp til Skaupa som er stopp nr en og ta båten tilbake til Halne. Det er en fin tur med et forholdsvis lettgått terreng og ikke for langt. Ønsker man å utvide turen med en dag er det heller ikke noe problem å ta seg til et av de omkringliggende vannene å bli der en dag ekstra. Man er på vidda, men samtidig ikke så langt unna sivilisasjonen, så det er en veldig fin startrunde. Husk myggmiddel. God tur

Sier meg enig med Landsem over her. Jotunheimstien hvor man skjærer av ved Liomseter i Huldreheimen og vandrer ned gjennom og til Fagernes er en god rute. Da får man mye fin natur og gode stier/veier å vandre på. Mulighet for et par hytter er også tilstede. Alternativt får man bare kjøpe seg et par kart og lese de selv på let etter små lokale stier og veier. Da kan man jo samtidig se etter nye ruter og få inspirasjon til nye turer man kan ta senere. God tur

Ja enig med deg i dette med dry-tech maten, det blir fort dyrt. Betasuppe med noen spekeskinke biter i, jevnet med litt potetmos blir fantastisk god og næringsrik turmat. Rema 1000 selger pakker med spekeskinkeavskjær som er perfekt i denne retten. Et par poser med fiskesuppe som man har litt selvfanget fisk i, er også perfekt turmat. Har komponert en egen frokostblanding som er veldig god. Den består av 80 - 100g havregryn, et par spiseskjeer tørrmelk, 1 ss sukker og en god teskje med kanel. Blander man i litt mandler og rosiner i dette har man en skikkelig kaloribombe som smaker godt. (Man kan bytte ut sukker og kanel med oboy å få sjokoladegrøt) Det kan bare pakkes i plastposer man komprimerer og tilsettes bare litt kokende vann så har man ferdig grøt. Sportstape og gaffa, våtservietter og litt håndsprit kan være greit. Vademecum er både fint for stive morgenånder og som sår-desinfeksjon, da kan man jo skippe tannkremen. Av førstehjelpsutstyr bruker jeg å ha med plaster, støttebandasje, noen paracet og paralgin forte, kompresser, et brett med imodium, et lite speil og pinsett. Brannsalve og aurax. Er et fantastisk område å vandre i. Om dere tar dere tid til å gå mot Hein og Sæltjønnslægeret (ca 10km nordøst for Rauhelleren) finner dere en liten steinbu og et par gode fiskevann som virkelig er verdt et besøk. Takk, her er alt bare velstand etter hjemkomst. Kjenner allerede på dragningen mot neste tur, så det blir ikke lenge til.

Det høres ut som en flott tur og håper dere vil få det fint. Kom tilbake fra 10 dager på Hardangervidda i går, akkurat tidsnok til å se EM-finalen Gikk i fra Finse til Rjukan med telt og fiskestang. En fin tur som inneholdt det meste, bortsett fra fisk på kroken. Et par tips jeg kan komme med er: Drikk mye vann, ha en foldekopp i lomma og ta en kopp eller to ved hver bekk dere går forbi så holde du/dere hydrert hele veien, (man trenger mere vann enn man tror). Sjokolade, nøtter og andre småting som myggmiddel og tape får man kjøpt til en overpris på de ulike betjente hyttene, men ingen proviant, da må man på selvbetjent hytte. Ull er tingen, fine ull t-skjorter fra Devold er til salgs blant annet på Rauhelleren til kr 390,- - kan jo være et fint minne for små og store. Ønsker dere en riktig god tur

Var en tur over Besseggen i går søndag. Var lite folk på stien. Litt sol og skyer om hverandre. Tok båten inn til Memurubu kl 14:25 og gikk den vanlige ruta tilbake. En rolig og ålreit tur. 4 - 5 snøpartier på stien, men man ville nok klart seg i et par joggesko om det er å foretrekke. Legger ved noen bilder På vei over Valdres flye på tur hjem

Min/vår første turrapport, flott at den falt i smak, og takk for en hyggelig kommentar. Området er veldig fint, i alle fall av det vi fikk sett, så dit skal vi tilbake. Ha en fin dag.

Vi, altså Farah Fjellfarer og jeg hadde snakket om å dra på tur så fort vi fikk fri, men ikke hvor vi skulle. Så onsdagskvelden satt vi å skrev med hverandre på nett og snakket om hvor vi skulle dra. Forslag som Synnfjell/Huldreheimen, Jotunheimstien, Finnskogleden og Nordmarka kom opp, og valget falt på førstnevnte da vi begge syntes dette området så og hørtes spennende ut. Undertegnende hadde kun vært på en kort skitur i dårlig vær på Synnfjell tidligere, så erfaringen med området var lik null – og desto mer spennende. Vel, vi snakket litt på tlf om hva vi skulle ta med av både utstyr, mat og klær – pakket sekken og dro i vei fredags ettermiddag. Det vil si - jeg hoppet på toget hun allerede satt på og sammen ankom vi Gjøvik, videre tok vi bussen derfra til Fagerlund som er siste stopp, og som forøvrig var litt av ei ”mjælkerute”. Fra Fagerlund til Nørstelien landhandel (hvor vi hadde en avtale om å kjøpe et kart over området) fikk vi skyss av en lokal bygdegutt mot en hundrings. Fra Nørstelia og inn til Hugulia bar det til fots, med sekken full av mat og alt annet både nødvendig og unødvendig ræl man drar med seg på tur, så sekkene kjentes på begges rygg. Etter et par timers vandring på vei og noe sti bestemte vi oss for at det var nok for i dag og begynte å lete etter en plass å slå leir da vi fikk øye på en gapahuk og satte kursen mot den, der oppdaget vi til vår store skuffelse at den var innredet med bord og benker og ikke egnet for overnatting, så det bar et stykke videre. Skuffelsen skulle derimot bli kortvarig da vi bare etter noen hundre meter oppdaget et skilt hvor det sto ”utsikten”. Jeg satt fra meg sekken og stakk avgårde på en kjapp rekognoseringsrunde og fant beliggenheten meget attraktiv, etter en kort redegjørelse for hva jeg fant ut, ble det bestemt av Farah Fjellfarer og måsabjønnen at dette ble plassen vår for natten. På den høyden var det imidlertid ikke noe vann så teltet som var pakket i en åtte liters vanntett pakkpose ble stappet ned i sekken og posen ble brukt som vannbøtte, noe som fungerer veldig godt. Teltet ble satt opp, som forøvrig er et Hilleberg unna og veldig trangt for to, og bålet fyrt. Middagen denne kvelden var en form for lapskaus, dvs betasuppe med spekeskinke jevnet med potetstappe – noe som smaker veldig godt, og metter likeså. Etter et par timer med bålfyring og varm drikke ble teltet og soveposer inntatt. Med en sekk i fotenden og en som pute sovnet vi begge, og hadde en ok natt til tross for at Farah Fjellfarer frøs litt i sin nyinnkjøpte North Face cat´s meow sovepose. Det at hun frøs skyldtes vel det at hun lå litt nærme teltduken og fikk det kalde draget fra glippa etter duken som var rullet opp for maksimal ventilasjon, enn det at soveposen er for dårlig. Dag to våknet vi til et fantastisk vær, rettere sagt undertegnede våknet i 05:30 draget, strakk armen ut av åpninga på teltet og fikk i gang primusen. Etter noen minutter var kaffen klar og det ble en god start der jeg lå i posen og drakk kaffe og hørte på fugla som kvitret. Etter en drøy time sto måsabjønnen opp, mens Farah Fjellfarer ble liggende og dra seg litt til. Til hvilken utsikt jeg sto opp til, ja jeg visste at det var en fantastisk utsikt, men nå når lyset var riktig og været klart, kom den til sin fulle rett. Wow er rett og slett ordet. Dag to startet med den obligatoriske havregrøtblandinga som består av 100g havregryn, 1 toppet ss tørrmelk, 1 ss sukker, 1-2 ts kanel samt litt rosiner. Etter en myk start bar det så i vei, målet for dagen var todelt, første stopp var Høgkampvatnet, så skulle Spåtind bestiges. Vi fulgte rødmerkinga til DNT og labbet avgårde. Bratt var det og det kjentes både i rumpe, lår og legger. Etter et par pitstopper underveis for litt påfyll av vått og tørt kom vi opp til dagens første mål – Høgkampvatnet. Det ble sagt at det skulle være godt fiske der, noe vi ikke merket stort til, derimot var det vatnet som ble den lykkelige vinner av en møresilda 18g sluk. Ved Høgkampvatnet står det en koie som kan brukes av alle, det er en liten koie med to stk brisker og et par slitte madrasser. Koia bærer preg av å være godt brukt da veggene der er nedtegnet av både navn og andre festligheter av de som har vært der opp i gjennom. Tidligste signatur vi mener å huske var i fra 1973 og frem til vår egen kom på veggen, kunne jo ikke la være vi heller. Farah Fjellfarer ville overnatte der, noe jeg sa meg uenig i da jeg ville opp og over Spåtind og til en plass på andre siden vi hadde sett oss ut tidligere. Vi trasket videre og på vei opp traff vi på et skikkelig grisevær med vind og hagl, kanskje vi skulle blitt i koia likevel tenkte jeg mens vi slepte oss opp. På toppen av Spåtind var ikke været noe bedre, vi stoppet og pustet før vi begynte nedstigninga mot vannet som ikke har noe navn på kartet. Men et fint lite tjern med klart og friskt vann er det. Været lettet litt på vei ned og vinden roet seg. Vi fant oss en leirplass og slo opp teltet, passet på og ikke rulle opp duken denne gang, ville jo ikke at matriarken skulle fryse denne natta også. Middagen denne aftenen var det Fjellfareren som sto for – stekt oksepølse med potetstappe hvilket smakte utsøkt. Så etter litt varmt å drikke og småprat var det dags, eller rettere sagt kvelds for å krype i posen. Vi gjorde som kvelden før, krøp sammen og sovnet. Om utsikten og været var fantastisk morgenen før var denne om mulig enda bedre. Vi hadde slått leir på et lite platå og da vi dro ned glidelåsen på teltet og tittet ut ble man bare stille i beundring over hvor vakkert mor Norge er. Det var daler med granskog og vann til knauser og fjell med hvitkledde topper, man så i fra Rondane i nord til Valdres og Jotunheimen i vest nord-vest. Begge ble sittende ganske så stille å bare nyte utsikt og morgenkaffen. Da vi dro hadde vi ingen fasttømret plan, men hadde en tanke om å være på tur en uke og at veien blir til mens man går. Vi hadde sett oss ut DNTs hytte på Svarthamar og vi satte kursen. Først skulle vi til Lenningen der vi skulle ta lunsj før vi avgjorde videre om vi skulle gå for hytta i dag, eller dele opp distansen med en overnatting til i telt. Vel, Fjellfarer Farah tok en sjefsavgjørelse og bestemte av vi trengte en utfordring og avsted bar det. Noe som senere skulle vise seg som et feilaktig valg. Veien ned i fra det navnløse vannet til Lenningen gikk for så vidt smertefritt til tross for at det hadde skyet over og startet å regne. Litt våte ble vi, men tørket ganske fort opp igjen da det ga seg og sola tittet frem igjen. Været skifter som kjent raskt i fjellet. På Lenningen fjellstue var det stengt, så det ble lunsj på primusen med dertilhørende kaffe og sjokolade før det bar avsted igjen. Vi fulgte fortsatt den rødmerkede stien som viste seg å være jævl.. eh unnskyld, jeg mener veldig ulendt med store steiner, kronglete som f og mye vann. Turen i fra Lenningen til Svarthamar er stort sett en transportetappe der den byr på lite å se på bortsett i fra et par små severdigheter som ruinene etter tukthuset og et krigsminnesmerke ved Skriulægeret som det absolutt er verdt å ta en titt på. Etter tre timers marsj fra Lenningen til Svarthamar var vi endelig fremme ved hytta som var folketom. Vi låste oss inn og fikk fyr i ”ommen” og koste oss med mat og småprat før vi begge sovnet i vær vår køyeseng. Dagen etter skulle valget vårt vise seg å være feil da Farah Fjellfarer under marsjen i fra Lennngen til Svarthamar hadde klart å skade et par tær uvisst hvordan. Vi ble enige om å hvile en dag før vi skulle fortsette dagen etter. Målet var da en gapahuk en dagsmarsj lengre vest, det var også meldt regnvær dagen etter, så en gapahuk hvor det i tillegg var et fiskevann like ved så ut til å være en god plan for en regnværsdag, men så ble det altså ikke. I løpet av hviledagen som inneholdt både en liten rotur med fisking fra en lånt båt hvor det faktisk ble en liten ørretpinne vi åt til lunsj - fant Farah Fjellfarer ut at hun hadde fått seg en såpass hard smell i foten at vi ble enige om å avbryte turen og ta oss ut i fra den sørligste delen av Huldreheimen og hjemover for at foten skulle få lege seg i fred og ro neste dag. Resten av dagen og kvelden på hytta foregikk i rolige former med boklesing og småflikking på div utstyr. Klær og støvler ble tørket og vi ble vasket. Middagen denne kvelden besto av meksikansk gryte med oksepølse og sjokolade til dessert. Dagen etter var vi oppe tidlig og pakket sammen, vasket oss ut av hytta og dro avsted. Været var upåklagelig og opp de siste bakkene mot Vinjaråsen var en fin tur bortsett i fra foten til Fjellfarer Farah som ble verre. På vei ned mot riksveien der bussen gikk sa det stopp, foten ville ikke mere og da var det ikke annet enn å prøve å få stoppet en bil som kunne bistå med transport ned til veien og bussen. Heldigvis for oss kom det snarlig forbi en kassevogn med et par hyggelige karer som stoppet og lot oss få sitte på ned. Så takk til Johan og han andre vi beklageligvis ikke husker navnet på. Snille var de uansett. Der stoppet i grunn vår tur denne gang, men vi gir oss ikke så lett. Så fort foten er bra, og nye støvler er innkjøpt bærer det avsteds igjen, turen må jo fullføres. Dessuten fikk vi øynene opp for Vinjaråsen og hvor flott det er deromkring, så dit vil vi tilbake med både telt og fiskestang. Så da gjenstår det bare for meg å skrive en turrapport derifra da den turen er gjennomført. Turhilsen fra Farah Fjellfarer og Måsabjønn

Nye Bergans Dermizax gamasjer i str. medium.. Bemerkelsesverdig lite klam og svett enda med tjukke ullsokker, stillongs av ull og turbukse under. Holder seg godt opp på leggen og tette og fine nede ved støvelen. 600,- på Sport 1.. http://www.dntbutikken.no/main.aspx?page=article&artno=1500010 Her er tilsvarende fra DNT

Takk for svar. Tenker at jeg går for en 144, skal brukes til turer fra 2 dager til en drøy uke i telt ja.

Skal kjøpe ny pulk i disse dager og lurer på om jeg skal gå for X-country 118, eller X-country 144. Noen som har noe erfaringer de kunne tenkt seg å dele med meg og alle andre?

Sjekk ut www.dnt.no/forermeldinger

Har selv et Unna jeg bruker overalt og kunne ikke vært mer fornøyd. Har byttet ut teltposen med en vanntett pakkpose på 8 liter som jeg komprimerer teltduken i. Stengene har jeg utenom i sekken. Det sies at det er noe kondensproblemer med Unna, det har aldri jeg opplevd. Kan ikke annet enn å anbefale Unna.. Et nydelig telt der jeg både fyrer og koker med brenner. Eneste jeg kunne tenkt meg er en lomme til i den andre veggen..

For min del har jeg med gasbind, plaster, sportstape, pinsett, Treo smertestillende brusetabletter, rensesprit, sikkerhetsnåler og gaffatape (som funker til det meste) samt en en halv ei med sterkt for evt. uforutsette lidelser.. Et lite speil har jeg også, om jeg skulle få en flis der sola ikke skinner..

Mange fine tips og råd i tidligere poster. En vanntett pakkpose kan også brukes til å oppbevare vann i når dere slår leir. Da har dere vann utover kvelden og neste morgen uten å måtte gå til bekk e.l. En neglklipper for menneske og hund kan også være lurt. Førstehjelpsutstyr er viktig, gjerne med noen skikkelige smertestillende om det skulle være nødvendig. En nødlader/powerbank til tlf kan også være aktuelt. God tur.

Har kjøpt en Primus Easyfuel på xxl til 679,- Samt Greenland wax for impregnering av Fjellreven Sarek bukse. Tidligere kun brukt spray-impregnering, så det blir spennende å se hvordan det funker.

Har selv nettopp gått inn et par Crispi besshoe/besshø ved hjelp av våte ullsokker. Funker som fjell. Men å la støvla stå natta over med vann høres mer tvilsomt ut. Uansett lykke til med inngåinga og nye støvler.