Kurt S

Likse skrev (2 timer siden):

Dette gjelder vel skumliggeunderlag generelt. 

ja sikkert, derfor det er viktig å lese  databladene for de produktene vi bruker, men jeg tenker det er ekstra viktig når du bruker ett produkt til noe det slettes ikke er produsert for

Marius Engelsen skrev (2 timer siden):

Og ull i brann frigir cyanid.

Branngasser inneholder gjerne 3000 giftige forbindelser, og blir giftigere enn ett stoff isolert sett.

Derfor er det viktig å sette seg inn i hva man faktisk gjør og bruker

Espen Ørud skrev (5 timer siden):

Hvis teltet brenner så står man uten bopel....

Om man innhalerer denne gassen er det ikke sikkert man trenger noen bopell lengre. Det er heller ikke sikkert man står uten bopell.

Jeg ser noen anbefaller disse byggisoleringsmattene i telt. En ting å ta med i betraktningen er at om de brenner så utvikler mange av dem blåsyregass og andre gasser. Dette er SVÆRT giftig og etser opp luftveier ved innånding. Les derfor alltid sikkerhetsdatablader for slike produkter før du tar dem i bruk. 

ojjjjjj. Helt siden jeg flyttet i fra Pasvik i 1996 har jeg drømt om å gjenninnføre romjulsturene i Pasvik. Pasvik er ett fantastisk område året rundt. 

Jeg har selv snakket opp skiposer i fra XXL til kombinasjonen ski/telt...og også som rein teltpose. Ja, jeg har brukt disse over noe tid nå og konkluderer med at "det finnes en grunn til at de er billige"! Når stoffet....ikke sømmene....ryker på dem uten at jeg bruker vesentlig kraft så vitner det om dårlig stoff. Dette har skjedd etter ca to vintersesongers bruk. Jeg blir å anskaffe en pose som er lagt for bruken neste gang.

CarstenT skrev (9 timer siden):

Jeg har fået taget nogle billeder af min kajak-vogn. Som udgangspunkt ville jeg gerne have brugt den til at tage med på tur, og det har præget nogle valg, fx. at der er kun få skruer der skal håndteres, og resten af samlingerne er løst fæste. En lang og kraftigere rundstok fra skot til skot (for at understøtte kajakken hvor den selv kan bære) ville have været åbenbart for en fastligger-vogn, men denne bæring er delt i tre rundstokke, og en ret indviklet konstruktion er kommet ud af det. Hjulenes størrelse bliver værst at få med på tur, så det er ikke en særlig rejse-venlig sag. Den er til gengæld stabil nok til at kajakken altid ligger i den når den ikke er på vandet. Jeg trækker den gennem blævrede mark-veje uden problemer, men den må være håbløs på stier.

Hvert hjul har en kraftig alu-ramme midt på og spændt på navet. De støtter to rundstokke som binder hjulene sammen. Til rammen er osse hæftet en bred spåndplade som rejser sig op over kajakken. Heroppe binder den tredie rundstok på tværs af kajakken hjulene sammen. Den rækker over kajakken og skal tages af for at kajakken kan tages af vognen. Uden denne stok vil kajakkens vægt få hjulene til at gå i spagat - jeg er sikker på, at den har en god stabiliserende funktion. Der er en tap i hver ende af stokken, og et hul i støtterne, og, fordi støtterne klemmer mod hinanden under kajakkens vægt sidder stokke i spænd unde skruer eller andet.

Var det ikke fordi jeg gerne vil have den bedste understøttelse af kajakken (for ikke at deformere skroget over tid), så kunne det såvidt være sluttet her. I må nøjes med at se på billederne, hvordan jeg slipper afsted med at lave noget som kan skilles ad uden værktøj, ikke er for langt eller tungt og som åbenbart kan bære kajakken ok. Kajakkens vægt vrider stokkene rundt på en måde jeg ikke havde forudset. Det eneste der mangler er et lille hjul bagtil .. når jeg trækker fremad gør den lave arbejds-højde osse et træk opad, så bagenden bliver trykket mod jorden. Men, det er et lille problem. Med et træk-reb fæstnet til forkanten af hjul-rammerne kan jeg trække kraftigt. Hæftet på kajakken hiver jeg den konsekvent ud af balance og af vognen.

Den ser ikke ud til at kunne blive gammel, så jeg nyder hver vellykket tur.

Du har i allefall lagt mye arbeid i konstruksjonen. Jeg ville nok ikke hatt denne med på lengre turer, men for å trekke kano/kajakk på vei, lett terreng, fra bilen ned til vannet etc så fungerer nok denne. Selv om jeg tenker at du må være ganske interessert i selve konstruksjonsprosessen for å gjøre dette når du kal kjøpe en billig vogn.

Diger Jotne skrev (På 13.4.2021 den 20.55):

Men du eliminerer ikke de dårlige genene som de 2 individene evt har med seg selv om det på papiret ikke er noe innavl. 

Det blir heller ikke mere stuerent å kalle det hybrider. Det er blandings hunder.

Trekkhunder er brukshunder. De avles med veldig spesifikke  ønsker og mål for avl. Her er det både mentale og eksteriør messig krav som teller. Det er også en form for linje avl innen dette. Denne avl kan på ingen måte sidestilles med den nymotens avl av doodles osv.

"Men du eliminerer ikke de dårlige genene som de 2 individene evt har med seg selv om det på papiret ikke er noe innavl. " Det er ingen regel som sier at du eliminerer fordi du blander to raser. Regelen er at dersom du avler to individer som ikke begge begge er bærere av en genetisk konstellasjon så reduserer du sansynligheten for tilstedeværelse av det genetiske materialet. I genetikken er det ikke automatisk slik at innavl er garanti for uønskede egenskaper, det må ligge noen kriterier i bunnen for det. 

"Det blir heller ikke mere stuerent å kalle det hybrider. Det er blandings hunder." En hybrid er ikke noe som har noe med rase eller ikke rase å gjøre som begrep. Så det er feil å snakke om hybrider som blandingshunder, selv om de kan være det/ofte er det. Man kan avle på en hybridisert effekt innen en og samme rase også. Hybridisering er en karaktistikk av introdusering av en ny egenskap i ett linjært materiale. Det vil si at man har avlet og foredlet ett genetisk materiale (f.eks. som i raseavlen) så introduseres nye fremmede genetiske materialer. Dette kan f.eks i rasehundavl være at man etter å ha linjeavlet/foredlet i x antall generasjoner parrer inn ett helt ubeslektet individ (eller så ubeslektet som mulig). Da kan man oppnå en hybridisering innen samme rase. Om du er familiær med rasehundhistorie så kjenner du til at dette er en metodikk som alltid er brukt og brukes i dag for å avle fram ønskede egenskaper. 

"Trekkhunder er brukshunder. De avles med veldig spesifikke  ønsker og mål for avl. Her er det både mentale og eksteriør messig krav som teller. Det er også en form for linje avl innen dette. Denne avl kan på ingen måte sidestilles med den nymotens avl av doodles osv"  Her er vi veldig enig. Avl uten mål og mening som vi ser på all verdens populære hunder, enten det er raser eller blandinger er en uting!! 

Husk også på at ALLE rasehunder er resultat av innavl, men også utkryssning. 

Imp skrev (På 8.4.2021 den 13.46):

Blandingsraser er ikke seriøs avl. Oftest er blandinger resultat av uhel, "jeg må ha et minne etter den gamle hunden min som snart dør", labradoodler og lignende som er avlet frem fordi de er så søte etc etc. Nettopp av denne grunn syns jeg det er uansvarlig å forfekte blandingsavl. Noen blandingshunder er helt supre, men man kan aldri vite det. Valpene kan bli ulike selv om man velger samme foreldrepar til flere kull. 

 

I hovedsak så er jeg enig i dine utsagn. Men jeg vil også påpeke at det finnes miljøer av brukshund eiere som er langt mer oppegående og dyktige på avl enn hva som er normalt innen rasehundavl. Den gjengse oppdretter av rasehunder får sin planlagte avl velsignet (i bestefall) av NKK og vet ingen ting mer enn at NKK har velsignet prosjektet. Men i en del brukshundmiljø, hvor ikke rase er viktigst, er kompetansen på avl veldig høy. Etter min mening er det ingen som har ødelagt så mange gode sunne hundetyper som rasehundmiljøene med kennelklubber verden over i spissen. For ordens skyld så er vi helt enige i at avl på søte hunder for at de er såååååååå søte ikke er noe bra kriterie.

jeg skal ikke blande meg i hverken debatten om hvilken rase/type hund du bør velge, eller noe om avl. jeg vil bare nevne ett par ting som du bør ha i bakhodet når du velger/drømmer om hund. 

1) utsagnet "den er så lettlært" kan fort slå tilbake feil vei. En hund som lærer lett lærer både ønsket og uønsket adferd like lett. Det er da din oppgave å "styre " læringen i ønsket rettning. Om du ikke tar denne jobben så lærer den lettlærte, hærlige hunden fort det som er "fordelaktig" for den selv og ikke deg. Jeg foretrekker ofte selv hunder som er litt "tunglærte" nettopp fordi at da må jeg jobbe litt med dressuren og opplever at når den først sitter så sitter den (men jobben slutte aldri).

2) Alle er farget av sin hund! Sån er det! Husk det når du får råd (jeg har ikke hund nå 😇) .

3) Om du ikke har spesiell interesse for rasehunder nettopp fordi det er en rase så regn at en hund er en hund. Du blir ikke noen lykkeligere hundeeier av å ha en rasehund om ikke du nettopp er oppatt av rasen. Det finnes mye usunn avl både på rasehunder og blandingshunder. Dessverre er blandingshunder med tiden blitt mer anerkjent og det har ført til mer tanker som "jeg har en søt hund....du har en søt hund....det vil bli såååå søte valper". Velg ALDRI hund ut i fra at den er søt!!!!! Du elsker din dritstygge sønn/datter/ektefelle til tross for utseende......så hvorfor ikke din dritstygge hund? Finn de kvalitetene som gjør den verd å elske. Dyrk dem så du elsker hunden ennå mer, men ikke menneskligjør hunden! Det er IKKE din sønn/datter, men en hund med sine grunnleggende behov i form av å være nettopp en hund. Hunden blir ikke lykkelig av å få en designer genser, men trives bedre av å få ett funksjonabelt dekken om det er kaldt eller vått. 

Lykke til Det går bra 😉

PS: Jeg har ikke snøring på utseende til hverken dine barn eller ektefelle og DET var IKKE personlig ment......

sneakyowl skrev (18 timer siden):

I et litt optimistisk estimat kunne jeg vært ute på tur med denne batteripakken uten tilgang til strøm og moderat bruk av telefonen i 8-10 dager, alt ettersom.

Ha ha i august var jeg ti dager på tur og ladet ikke tlf en eneste gang....jo jeg brukte tlf til navigering og å ta bilder, samt en tlf samtale. Tlf var helt død siste dagen da. 

Marius Engelsen skrev (På 24.3.2021 den 14.36):

Hvis du ser den siste videoen jeg la ut er han inne på tanken. Derfor anbefaler han ikke en spiss vinkel på lemuren, men heller en bue i tilfelle vinden skifter retning.

I mitt forige svar til deg glemte jeg å ta med at det er jo ikke bare vindrettningen som skifter, men også styrke, nedbørsmengde etc. Dermed kan en buet snømur gi beskyttelse om vindstyrke og andre parametre er konstant....men som sagt naturen er ikke slik.

Snøgjerder langs veier etc har åpning for å redusere vinden slik at den legger snøen rett bak gjerdet. Derfor står ikke gjerdet opptil veien. De bygges også på steder hvor det er kjent at snøfonner vil bygge seg over veietraseen. Dersom man skal gjøre det samme med telt må veggen stå så langt i fra teltet at du kan like så godt drite i å bygge snømur, for i praksis står det fritt.

Marius Engelsen skrev (10 minutter siden):

Hvis du ser den siste videoen jeg la ut er han inne på tanken. Derfor anbefaler han ikke en spiss vinkel på lemuren, men heller en bue i tilfelle vinden skifter retning.

En bue er nok bedre ja, men skal avstandsforholdet levegg telt, kontra hvor vindturbulens dumper snøen etc få dette regnestykket til å gå opp må allikevel vindstyrken være konstant. Ved variasjoner i vindstyrken vil turbulensen og den aerodynmiske effekten av muren variere i takt med endringene av andre parameter.  Ja du kan treffe og få det til å fungere. Da vil jeg påstå at det er mye flaks ute å går. Står teltet fritt vil teltets egen aerodynamikk være det utslagsgivende og resultatet vil du se som en konsekvens i lesiden av selve teltet. Men da stiller det også større krav til teltets konstruksjon, material etc. Du kan kanskje påvirke teltets aerodynamikk ved å bygge muren helt inntil teltet, men det åpner for fare for at det er muren som ramler over teltet. Grave teltet litt ned er noe jeg har trua på. I begge disse variantene endrer du teltets aerodynamiske egenskap. Bygger du veggen helt nær så blir telt og mur en enhet, og graver du teltet ned så reduserer du overflate. 

Min tanke er at jeg gjør som urbefolkningen. De har gjerne langtids studie i superenkle forsknings situasjoner gjennom mange hundre år. Så vidt jeg har registrert bruker ikke urbefolkning i arktiske strøk levegger rundt teltene sine og jeg tenker det er vel en grunn for det. Det er mye arbeid å bygge en god levegg og å forutsi turbulensen og hvor snøen vil legge seg har man prøvd å gjort. Såvidt jeg vet om så er det ingen som har kommet opp med en formell på hvordan det skal gjøres. På 80 tallet ble ett såkalt klimafelt bygd ut i en værutsatt dal i Hammerfest som heter Prærien. Her ble det seriøst forsøkt å forske på hvordan bygge husene for at snøen ikke skulle legge seg på uønskede plasser. Det ble brukt vindtunneller, penn og papir, kalkulatorer, uhorvelige mengder (etter datidens måleståkk) med datakapasitet etc etc....Resultatet var at de feilet fullstendig. Å  sette en snømur i ett gitt avstands og vinkelforhold til ett telt forutsetter jo at ting ikke endrer seg for at det i det hele tatt skal være i nærheten av å fungere. Naturen er sjelden slik. 

Det er vel nettopp det faktummet at man titt og ofte har sleppt opp for å gi folk litt armslag som gjør at vi stadig opplever dette? Nå synes jeg i utgangspunktet smittevern diskusjon ikke hører til her på fjellforum. Det er IKKE det at det ikke affekterer friluftslivet, men heller at den diskusjonen er så bred. At man ikke greier å bli klok på alt dette og hva som gjelder er jo nettopp en konsekvens av at myndighetene vingler i så korte intervaller som 14 dager. Ja harde tiltak burde vært innført tidligere etter min mening. Men man har missforstått hva vi dealer med om man argumenterer med at man skal stramme inn for å kunne slippe opp til vinterferie, påske, 17 mai, himmel spretten, St.Hans, fellesferien, høstferien eller jul. Viruset har nemmelig ikke disse høytidene eller behov for at vi skal kose oss litt.

Det essensielle du spør om her er om påska 2021 går i dass.....Det enkle svaret er at det bør den, om din forestilling om påsketur er familetur til hyttebyen i Hemsedal med familie og venner på besøk til stor påskemiddag etc. Er den derimot at du kjører alene i privat bil til ett sted på Hardangervidda og tusler innover på ski, bor i telt alene eller kun med de du ellers er nære med og holder to meters avstand om du skulle råke på andre inne i fjellheimen så burde vel dette være greit? Uavhengig av myndighetene må det faktisk være lov å bruke hue..... Selvfølgelig kommer argumentet vi husker i fra ett år tilbake: "hva om du blir syk, trenger assistanse mens du er der ute på vidda". Til dette tror jeg uansett det gjelder såpass marginalt få. Så langt er det jo på turisthytter etc vi har sett smitte i fjellet....ikke blant dem som har vandret med boligen i pulken.

ojjjjjjj....helt ør i hue nå altså......jøjjje meg. Jeg regner meg som en som liker god kaffe, men skjønner at jeg ikke er i nærheten. Hvor ble det enkle er ofte det beste av? 

TomasOH skrev (På 12.3.2021 den 20.25):

Siden Finnmark byr på sol, passelig med minusgrader og kjentfolk som legger ut dritt på insta så gikk jeg idag i fellen og kjøpe meg følgende:

Alfa Quest Advance GTX fjellskisko
Åsnes Finnmark m/ Rottefella BC Auto
Åsnes X-Skin Mohair
Åsnes Nansen 2-Part Pole
Optimus Crux Lite gassbrenner
Primus Vintergass

Hvis dette ikke kan finne skiglede hos en mann som ikke har stått på ski siden 7.klasse, som enten var "syk" eller hadde rattkjelke på skidagene, som syns påsketurene med familien var dritt og at appelsin og kvikklunsj smakte godt i stua også så er det ingenting som kan det. 

ha ha send meg en melding rett over påske når du til tross for utstyret ikke fant skigleden og trenger å selge "feilkjøpet" da 🤣

Marius Engelsen skrev (På 6.3.2021 den 17.49):

Jeg kjøpte nettopp «ekstrem stenger (Keb stenger)» til mitt Abisko Endurance 3, siden jeg skal krysse Hardangervidda med teltet. Det er ganske stor forskjell på stivheten til stengene, vektforskjellen er ikke så stor.
 

Jeg tror at stenger i denne klassen tåler veldig mye, så jeg tar kun med det tykkeste stangsettet. Det må vel holde i massevis.

Tror også jeg heller ville ha gått for ett stangsett, som er tykkere, enn to stangsett. 

Jeg tenker litt at de aller fleste aldri vil trenge dobble stenger. De aller fleste er aldri på tur som krever dette. men om det gir deg ekstra mental fred så gjør det.

Det viktigste er å være ærlig og kommunikasjon. Ferdighetsnivå etc kan man kompensere for bare man vet om det på forhånd. Jeg har selv drevet å arrangert sledehundturer som næring. På ukesturer var en del av pakka at deltagerene selv måtte bidra. At mange (kanskje de fleste) av deltagerene aldri hadde vært utenfor asfaltkanten var ingen hinder fordi vi visste om det og kunne kalkulere med det. Det som var langt værre var de om ikke kunne si i fra at de hadde forskjellige plager, ønsker ( Det har med å kommunisere hva man ønsker ut av turen, hva slags felles oppgaver man selv føler for å ta ansvar for etc) og de som hadde humørsvingninger som ikke ble kommunisert (det skjedde svært sjeldent). 

Wooow....at jeg ikke har kjøpt den før (ja jeg veit det er fordi den egentlig er fette dyr). Den var en revulusjon! Siden jeg bor aleine så trengte jeg ikke å skjule kjøpet for noen heller 🤪 

Fenrisfrøya skrev (17 timer siden):

Den setningen ble basert på  din kommentar;"heroinpriser på en grandiosa, bare fastlegen din sa det var bra".

Da forstod jeg det som grandiosa kan byttes ut med hundefor, og fastlegen med vetrinær( hundeforselger), eller........hva tenkte du her?

Den analysen er vel ikke feil at grandiosa er bilde på hundfòr og fastlegen er veterinærer (hundefòrselgere).......men hvordan du kommer derifra til å påstå at mitt syn bygger på gammeldags kunnskap. Kan du utdype det?

faen nå er det alle andre som nyter popcorn mens jeg disukterer 😂

Fenrisfrøya skrev (3 minutter siden):

 

"Ditt syn bygger på litt gammaldags kunnskap"

Hvordan du er kommet fram til dette er jeg spent på å høre litt om. 

Ojjjj.....en hundefòr lenke....Vent litt, med å kommentere jeg må hente popcorn og sette meg godt til rette 🤪 Hadde folk vært like opptatt av egen ernæring som ernæring av hunden sin så hadde vi sett en stor helsegevinst i samfunnet, forutsatt at de ikke hadde overfòret seg selv like mye som majoriteten av hundene i samfunnet vårt blir. Resultatet ville også vært at de som har investert i næringsmiddelindustrien hadde vært ennå rikere da man hadde kunnet ta heroinpriser for selv en Grandiosa bare fastlegen din sa at det var bra. 

Ok nå er popcornet klart. Kjør på:

Magnus Hole Olsen skrev (1 time siden):

Det er nok brukt en billig ventil, vi selger 3 ulike merker som benytter boston ventil på packraftene og har aldri hverken opplevd dette problemet eller hørt om at kunder har problemet. Mulig du kan bytte ut lokket med et som er tett hvis du finner noe av bedre kvalitet i samme dimensjoner. 

Da prøver jeg å bytte ventilen med noe dyrt. Ikke aner jeg om det var en billig ventil for jeg har ikke byttet den mens båten har vært i mitt eie.