Jump to content

Jan Arne

Aktiv medlem
  • Posts

    128
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

Reputation Activity

  1. Like
    Jan Arne got a reaction from Hege P. in Er Samekniv svært overvurdert??   
    Jeg drar til fjells med bare en kniv,og den må funke til det meste,altså tar jeg samekniven(men en annen stor kniv hadde sikker funket bra den også....kanskje)Når man bruker bare en kniv blir man etterhvert ett med kniven,og bruken blir deretter .
    - Til å skjære brød er samekniven konge og store brød krever stor kniv.
    - Til å smøre med kreves bare et drag over skiva så er den smurt.
    - Filetere store fjellørreter krever langt blad,så også til dette bruket funker samekniven bra.
    - Hekte kaffekjele med varmt håndtak av bål/primus,her er samekniven ideell.
    - Hogge snøplugger til teltet med samekniven går som en lek,selv om pluggene er flere cm i diameter
    - Hogge kvister til ståsnører går som en lek med joikasabelen.
    - Hogge opp isfiskehullene som har frosset igjen over natten.
    - Slå is av isboret med baksiden av kniven.
    Jeg kunne fortsatt i det uendelige og nevnt hvor bra den er til å kaste på ryper i flukt,drepe rein med osv,men det får vi la ligge
  2. Like
    Jan Arne reacted to Jan Erik Hansen in Jakt, fiske og villmarksliv i Indre-Troms   
    I noen uker på høsten byr naturen på sin overflod til oss som er glade i fjellet. Rypa skvatrer i fjellsidene, fisken vaker og på myra er multene modne. Det er mange godbiter som venter i fjellet for den som ønsker å høste av naturen. Bli med på jaktstart i Indre-Troms.



    Drømmestart på rypejakta
    Med en værmelding som viste sol hele helga var det bare å pakke teltet i sekken og velge et passende område i Indre-Troms. Siden jeg også hadde sett meg ut et par fristende småvann inne i Øvre Dividal Nasjonalpark pakket jeg med fiskestanga og var klar for tur.

    Etter et par timer langs stien opp fra dalen og innover i fjellet satte jeg kursen opp i høyden og ladet hagla. Det er like spennen hvert år når patronene legges i og hagla slås sammen. Er det rype på fjellet i år?

    Det tok ikke lang tid før den første rypa hoppet frem foran beina mine. Hagla ble løftet rolig opp, og tatt ned. Et reinsdyr var bak rypa, så jeg måtte holde skuddet. I stedet så jeg hvor rypa landet og gikk rolig etter. 50 meter senere lå rypa i sekken.


    Høsten har for lengst inntatt fjellet i Indre-Troms


    Sesongens første rype.

    Jeg gikk videre i samme høyde og skremte snart opp to nye rypekull. Begge gangene endte det med fugl i sekken. Med tre ryper var jeg fornøyd, og satte krusen mot de fristende småvatna. Underveis gikk jeg opp nok et rypekull, og lot en hare hoppe vekk fra skuddhold.

    Nordlysnatt
    Lenge før jeg var fremme ved leirplassen begynte det å bli skumring, og de første blaffene av nordlys viste seg på himmelen. Jeg måtte gå på litt ekstra, og var ikke fremme før det var nesten mørkt. Da måtte hodelykten frem for å få satt opp teltet, mens nordlyset danset på himmelen.


    Høstmørket kommer fort, så før teltet var oppe måtte hodelykten frem.


    Jeg ble stående lenge utenfor teltet før jeg omsider kunne ta kveld.


    Fiskelykke i fisketomme vann
    Da jeg våknet stakk jeg hodet ut for å se hvordan teltplassen jeg hadde funnet i mørket så ut. Svaret var: Rett og slett trivelig. Det ene av småvatna lå like nedenfor teltåpningen, og jeg kunne se fisk som vaket i morgensolen.

    Før turen hadde jeg sjekket om det var fisk i vannene på kartet til godtur.no. Bare et av vannene skulle ha fisk, men av erfaring vet jeg at i Indre-Troms er det mange «fisketomme» vann som kan by på store overraskelser. Der er alltids noen som en eller annen gang har båret over noen fisker.


    Utsikt fra teltet.


    Et fisketomt vann…



    Etter noen kaffekopper satte jeg sammen fiskestanga og gikk en runde ned til det første vannet. I det jeg snek meg ned til vannkanten så jeg to personer komme gående i krattet noen hundre meter unna. Jeg registrerte at de hadde sett meg og kom ned mot vannet da jeg kastet ut sluken.

    Allerede på andre kastet var det motstand i snøret. En sprek røye hadde latt seg lure, og prøvde å dra med seg snøret ut i vannet. Akkurat i samme øyeblikk så jeg en rype fly opp foran jegerne, og hørte skuddet smelle i det jeg strammet bremsen på snella.




    Bare i Indre-Troms kan du stå med kilosrøye på kroken mens en jeger tar opp rype noen hundre meter unna. Helt fantastisk.

    Rypelunsj utenfor teltet
    Etter en hyggelig prat med de to som kom gående, ruslet jeg tilbake til vannet der teltet lå, og fisket meg tilbake til leiren. Det endte like godt med to kilosrøyer, og en litt mindre rundt halvkiloen.

    Med røye i ene hånden og rype liggende ved teltet oppstod et aldri så lite luksusdilemma da det var tid for lunsj. Fristet det mest med rype eller røye til lunsj? Jeg valgte rypebryst til lunsj, og fileterte røyene for å ta de med hjem.


    Det er godt å være villmarking når en kan bære med seg kilosrøyer tilbake til teltet.


    Rype eller røye til lunsj?


    Det blir ikke bedre en rypebryst til turlunsj.


    Og litt multe til dessert.

    Tung sekk på hjemturen
    Etter rypemåltidet pakket jeg sammen leiren og gjorde meg klar for litt jakt igjen. Hagla ble ladet, og med lett sekk var det ikke noe problem å ta med telt og utstyr på jaktturen.

    Så snart jeg kom opp i høyden hoppet to ryper opp rett ved siden av meg. I en rolig bevegelse snudde jeg meg og løftet hagla. To skudd. To ryper. Jeg sørget for å ta en jaktselfie før jeg gikk videre.


    En enslig bjørk i høstfarger har forvillet seg langt til fjells.


    Jaktselfie: Fornøyd leirskolelærer viser frem nyskutte ryper.


    Dividalen viser frem høstfargene på veien hjem.

    Før jeg nådde toppen av fjellet lå tre ryper til i sekken. Med røyefilet og 7 ryper i sekken begynte vekten å kjennes på ryggen. Jeg var mer en fornøyd med resultatet, og la patronene tilbake i sekken.
    Jeg startet på tilbaketuren, og gikk opp to nye kull på turen ut fra fjellet. Alle rypene fikk fly videre inn i høstsola.


    Vis hele artikkelen
  3. Like
    Jan Arne reacted to Jushekaggen in To Kamerater og en Frisk Hund!   
    Tidligere skrev jeg på veggen at vår destinasjon skulle være Femund.
    På grunn av alt for mange baller i luften, og lange arbeidsdager tok vi en avgjørelse på at vi ønsket å gå mer enn vi skulle kjøre bil. Derfor gikk turen fra Gjøvik, til Liomsetra, i Gausdal.
     
    Når vi drar på tur har vi forskjellige ønsker. Jeg kan for øvrig starte med å fortelle hvem vi er. Mads, min kamerat er en ivrig fisker som nesten sier han kan lukte fisken på 300 meters avstand. Til tross for det skal du få høre senere hvor stor fisk han fikk.
    Så har du meg, og bikkja mi. Jeg skal nok ikke skryte på meg at jeg er en ivrig fisker inn til hjerteroten slik som mange andre. Jeg liker det, men har verken peiling på vassdrag, hvordan fisken står eller for den saks skyld hvilken fisk jeg får!
    Bare den er stor nok til å spise så er det greit for min del.
    Derimot vandring, det er jeg glad i! Det var noe av grunnen til at jeg ønsket meg en Alaska Husky, vi er begge glad i å vandre, og han kan til og med hjelpe meg.
     
    Vi hadde som mange andre på en todagers tur pakket godt med varer. Før vi dro var det siste jeg skulle putte inn i sekken noen få øl.
    Jeg veide ikke min, men Mads hadde målt sin til 18 kg. Min var nok på rundt det samme. For to dager, og jeg er fullstendig klar over at dette angivelig i mitt tankesinn må være omtrent like mye som det Monsen eller Nansen pakker og pakket for 1 mnd! Briste eller bære, jeg blir hvert fall sprek tenkte jeg!
     

     
    En av våre første utfordinger skulle bli bekken.
    Været var fantastisk, og temperaturen var god å gå i. Bingo som er vant til å gå i spann er ikke veldig vant med å gå på tur i fjellet. Derfor får han vanligvis lov til å ha sele på for å dra meg. Men slik som når vi kom hit skulle han få krysse alene. Vi kara gikk over, og han sto igjen på andre siden. Det har seg slik at han er ikke veldig glad i vann. Det skal nok mer enn 1 godbit til for at han skal bli våt på beina!
    Så jeg tok av meg sekken, muntret han opp litt og prøvde og få han til å gå selv. Til mitt store svik måtte jeg nok hjelpe han med labbene ut i vannet.
    Han kom seg fint over når han først var uti, og det går over i en fart jeg aldri har sett maken til når vi først er i gang.
     

     

     
    Det var ikke langt vi skulle gå før vi hvertfall hadde følelsen av at vi ikke var i nærheten av mennesker. Vi viste jo at det ligger en seter like innenfor der vi var, som er godt befolket.
    Men like vell er det bare ett kvarter ut fra normal sti, så kunne vi ikke ense en sjel. Der var det mulig å følge vannet videre oppover, i fint terreng som var lett og gå i.
    Fisken vaket mer enn noen gang, den spratt rundt alle steder. Bare på ett lite øyekast ned på vannet kunne jeg se 4 vak. Og neste gang jeg tittet kunne jeg se 2!
    Her lovet det bra. Etter det vi hadde lest gikk det også kilos fisk her, Kanskje var det mulig å klatre over den magiske kilo grensen.
     
    I luftlinje fra hvor vi startet var det 2,5 kilometer inn til stedet hvor vi satte opp camp.
    Vi la oss til på en liten kamm slik at vi kunne se elven på begge siden når vi åpnet teltet. Samtidig akkurat så langt unna at vi ikke fikk det brasende voldsomme drønnet fra vannet som slo mot steinene.
    Det er vell på tide og si det, til de som ikke allerede har skjønt det at jeg er ingen erfaren villmarkskar. Jeg har ikke mange ekspedisjoner krysset av i boka, eller overnattinger generelt.
    Jeg har noen, men ikke mer enn 1 håndfull.
    Det skal det skje en endring på nå. Derfor hadde vi blant annet pakket både telt og Tarp. Vi slo opp tarpen, men brukte den ikke.
    Teltet mitt er heller ikke noe voldsomme greier. Jeg ledet meg langt vekk fra det som kalles erfaren kunnskap, og tok ett telt for en lekker tusenlapp som heter Easy Camp Spirit 300.
    Til min store overraskelse står det til forventningene. Det er tungt, men virker bra!
    4,5 kg veier det når jeg har pakket det, og størrelsen tar nesten hele sekken min så jeg må pakke på sidene. Så nå vet jeg en ting jeg skal gå til anskaffelse av når jeg skal oppgradere. Mindre og lettere telt, ute tvil!

     

     
    I dette bildet kan du se oss alle mann alle!
    Jeg som tar selfie, og min fiskervenn Mads bak.. Helt til sist har du Bingo! Min gode venn og følgeskamerat!

     
    Jeg er en tilhenger av og lage seg litt god bålmat, som ikke veier for mye i sekken.
    Jeg hadde tatt med meg Villsvin gourmet pølser, og potetmos. En venn av meg som jakter, hadde såpass mye at han kunne selge meg av denne delikatessen. Det er absolutt til å anbefale, for det gir en særdeles større smak enn hva andre pølser gjør, og jeg må si det. Kjøttet er utrolig godt!
    Alt smaker godt ute, men jeg skal legge til at dette smakte jeg på hjemme etterpå, og det var langt ifra likebra!
    Så dette blir tur knasken min!

     

     
     
    Det er ett veldig fint område og gå i, om man holder seg ned til vannet.
    Fisket var så som så der vi var, men jeg kan røpe så mye som at vi fikk en fin Ørret på 340 gram, og to på nesten 300.
    Disse er ikke skryt eller noe om en sen lørdagskveld osv. Det er rett og slett fordi lengre ned, i en litt større dam var det en som hadde tatt 3,2 kg ørret på mark!
    Da var jeg ikke stolt lengre, men fisk er fisk. Det beit på stanga mi også!
     
    Memo til meg selv, neste tur skal jeg ha bedre sovepose
     

     

     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
     
  4. Like
    Jan Arne got a reaction from AK74 in Fjelltur indre Helgeland   
    Som ivrig leser på fjellforum føler jeg at det også er på tide at jeg legger ut en liten turrapport. Det er jo flotte områder jeg ferdes i så de fortjener å vises .
    Kort fortalt så stakk jeg rett fra jobb sist fredag og til fjells,og med kurs for grensefjellene. Jeg hadde halvannen times kjøretur,og et par-tre timers skitur foran meg før jeg var ved den tjønna jeg hadde tenkt å campe ved.
    Buster og gammelpulken.

     
    Et rypepar hilste oss velkommen

     
    Fantastisk fint vær,føre og teltplass.

     
    Fredagskvelden gikk med til å bore hull og sette ut snører,og jaggu fikk jeg ikke fisk også og fisk er jo mat,ergo ble det stekt fisk til kveldsmat.

     
    Lørdagen startet med å sjekke snørene og ta av et par ørreter. Etter frokost ble det en to og en halv times skitur i området,i sol og vindstille. Midt på dagen lå jeg stort sett og døste utefor teltet. På kvelden ble det en ny lang skitur på toppene i området.
     

    Denne karen var ikke langt unna

     
    De gamle fjellskiene funka bra i slushen.

     
    Lørdagsmiddagen 

     
    Noe av fangsten

     
    Denne kilosrøya slapp jeg tilbake da den var krøket i sporden. Den var i tillegg ikke kommet helt i form etter gytingen og så litt slapp i "fisken"ut.

     
    På søndag våknet jeg til skodde,en skodde som holdte seg helt til i tolvtia,men da titta sola frem. Da pakket jeg sammen,og gikk til et annet vann for å prøve fiskelykken noen timer før jeg satte kursen hjem. 
     
     
     
    Oppsummering: Vindstille,rundt null grader,sol,turboføre,rypekakling døgnet rundt,og bra fiske. Man føler seg rik når man får slike opplevelser


  5. Like
    Jan Arne got a reaction from Tiur3 in Jakttvillingene   
    Det er vel ingen som har påstått at det er galt å dra hjorten etter geviret og lage mat av den,er det det ?
  6. Like
    Jan Arne got a reaction from Henrik in Hvor har du vært på tur i dag?   
    Indre Helgeland,grensestrøkene i går
  7. Like
    Jan Arne reacted to Martin HJ in Vårens vakreste eventyr   
    Myklandsvatna - Froland
     

     
    En sen kveld ringer min svigerfar og spør om jeg har lyst til å være med på den årlige orrfuglleika, som han og en gjeng drar på i den siste uka i april. Det er noe jeg lenge kunne tenkt meg å være med på, siden det passet med friperiode fra jobb så takket jeg gledelig ja til denne turen.
     
    Noen dager senere sitter jeg på bussen fra Sandefjord ned til Arendal, for å bli plukket opp av svigers. Planen er å kjøre innover til Froland kommune og parkere på en lomme langs Evjeveien, ved starten av Langevatn, for så å padle med kano derifra. Jeg har aldri vært her inne, men har hatt lyst til å utforske disse sammenhengende vannene etter at jeg leste og så rapporten fra samme området til @Helge.R. At svigers, Tore er hans navn, skulle inn hit på orreleik passet jo helt ypperlig Vi var litt spente på været, for tidligere i uken var det meldt regn hele døgnet på utfartsdagen vår og da blir jo turen litt stusselig med øs pøs nonstop. Men for hver dag som nærmet seg, så meldte de bedre og bedre vær. Hele natten før vi skulle dra hadde det regnet og fuktet terrenget skikkelig, så vi kontakter brannvesenet og får konsesjon til å fyre kaffebål inne i Myklandsvatna området. Stedet har jo en trist skogbrann bak seg i 2008 som var ganske omfattende, med totalt 26000 dekar brannareal så er det faktisk den største skogbrannen i Norge i etterkrigstid. 40000 arbeidstimer, 15 helikopter og flere hundre mann måtte til for å slukke katastrofen som ble forårsaket av en gnist fra en skogsmaskin i et knusktørt terreng som hadde bare fått et par millimeter med nedbør på 38 dager. Jeg var spent på hvordan det så ut inne på branntomta nå snart syv år etter.
     

     
    Vi får kanoene på vannet og padler stille og rolig nedover Langevatn mens vi åpner oss hver vår kanoøl, en halv liter med svensk Blågul sterkøl fra systembolaget til ni kroner som var smuglet inn på en av harryrundene til Tore. Den smaker helt utmerket i det flotte været og det lille som er av vind avtar mer og mer til det blir helt stille. Jeg snur meg rundt og ser et bredt glis på 69 åringen som røper at han har det veldig bra bak der han sitter, dette er en kar som virkelig nyter det å være på tur og har en lang fartstid innen friluftsliv bak seg. Han har tonnevis med gode historier fra sine år på Svalbard til sitt jegerliv rundt om i det ganske land. Det er alltid en fornøyelse å høre om opplevelser som isbjørnangrep og vandrerliv med børsa på skuldra fra nært og fjernt. Han har opplevd mye, men er alltid sulten på nye eventyr
    Vi glir gjennom det stille vannet som en pil med hvert åretak vi tar, og etter en liten stund kommer vi inn i området hvor skogbrannen var. Terrenget er tydlig preget av brannen og det er en slags mystisk stemning her inne som jeg ikke kan sette fingeren på, men naturen holder på å restaurere seg selv og det er mye grønt blant de gamle svidde restene av katastrofen. Det er tilfredstillende å se naturen prøve å gjennopprette sitt virkelig vesen til sin naturlige tilstand. Jeg kjenner at det er en fryd å være på tur i denne perlen av et padleområde, trange passasjer og variert terreng i vannet med små holmer og skjær samt et yrende fugleliv gjør padleopplevelsen morsom. 
     

     
    Etter å ha padlet oss gjennom Langevatn, Myklandsvatnet og et stykke inn i Ytre Langevatnet så finner vi frem til stedet vi skal gå i land og gjøre camp. Vi skal sove under en stor gapahuk som er rigget tidligere og blitt brukt før, skjellettet står igjen av den og vi trenger å trekke duken over og kamuflere den med kvist og kvast fra terrenget rundt. Den er plassert ved kanten av to forskjellige myrområder som det ofte skal være spill på, jeg er spent på om det dukker opp noen fugl på plassen vår. Området ser hvertfall veldig lovende ut, og på samme plassen ifjord var det masse liv.
     
     
     
    Etter å rigget ferdig gapahuken og gjort klar soveposen er det dags for å kose seg med bål, mat og drikke til en hyggelig prat med gjengen. Jeg tar en kjapp runde rundt bålplassen ved vannet og finner brensel, det er ikke akkurat vanskelig å finne ved her inne siden det er uendelig mengder med døde trær som har tørket ut og gått over ende. Tore er bålfyrer og får fart på kaffebålet, han rusler muntert ned til vannkanten og fyller svartkjelen sin og plasserer den nøysomt blant de gule flammene. Om litt er det kokekaffe og en liten en sier han og smiler lurt mens kan rister på lerka si, kan ikke nekte på at det smaker nå. Skumringen har startert, et par gjess lander elegant på overflaten av det blikkstille vannet som avslører en og annen Ørret som gir fra seg forsiktige vak i blåtimen som straks er over oss. Jeg nyter hvert minutt, morgen og kveld er den beste tiden på døgnet synes jeg 
     

      
     
    Etter å ha spist oss mette, fått i oss nok å drikke og mørket faller på er det dags å falle tilbake i posen for å få seg noen timer søvn før forhåpentligvis spillet begynner. Plutselig suser det to sorte skygger rett over hodet på oss og innover myrområdet ved gapahuken vår, det er to Orrhaner som flyr inn på spillplassen og setter seg i toppen av noen nedbrente furuer. De starter med kveldsspillet og dette lover godt for morgenen når lyset kommer tilbake. Jeg sovner relativt fort til lyden av forskjellige snorkevarianter, men bare etter noen timer med søvn våkner jeg av kutring og sjoing fra Orrfuglene. Lufta blir helt fylt opp av langtrekkende "Tsjoo-yysch". Jeg stikker snuta frem gjennom åpningen av gapahuken og ser en tjukk graut av en tåke, men spotter flere fugler som sitter i toppen av trærne rundt. Men ingen fugl er nede på bakken og slåss, er ingen hunnfugler å se gjennom tåkehavet heller. Jeg drar frem kamera og får tatt noen bilder av den nærmeste fuglen som sitter å sjoer i et tre.
     

      
     
    Etter en stund så trekker vi ut av gapahuken og ut på plassen, fuglene har flyttet seg lenger vekk til et annet området kan jeg høre. Jeg blir ivrig og legger i vei med telezoomen under armen i håp om å få sett hanene i kamp og få tatt noen gode bilder av dem før leika er over. Jeg følger lyden av fuglene som virker som at de er nærmere enn de er, jeg går en god stund gjennom tåka mens jeg prøver å ikke lage for mye lyd. Men når jeg kommer frem til plassen så klarer jeg knekke en stor grein på bakken og fuglene blir skremt, de satt bare i toppene her og men uansett ergerlig. Jeg snur meg og skal gå tilbake men skjønner at jeg egentlig har rota meg litt vekk, tåka er tjukk og ser ikke mange meterne foran meg. Men jeg skimter sola og følger øst for å komme til vannet som jeg kan følge tilbake til bålplassen vår, etter en halvtimes tid ser jeg såvidt siluetten av hatten til Tore og fortsetter mot den. 
     
     
     

     
    De er allerede igang med morgenbålet og er på frokosten, jeg kjenner at jeg er sulten selv og setter meg ned for å nyte en porsjon grøt mens jeg ser dagen lysne til og tåken lette på sløret sitt. Det ser ut til å bli en strålende dag idag og det er null vind, gleder meg som en unge til å ta fatt på kanopadlingen og gli gjennom et blikkstille vann. Vi pakker sammen og blir enig om at det kunne vært en bedre orreleik, men turen og været har vært helt upåklagelig. Vi setter kursen videre nedover med kanoene og ender tilslutt dagen tilbake til parkeringen og avslutter turen vår. Hit må jeg tilbake til ved en annen anledning og da skal jeg ha med fiskestangen og. Takk for nå
     
      
  8. Like
    Jan Arne got a reaction from Bjørnar Ø in Jakttvillingene   
    Huff for noen umoralske blodtørstige fjortiser dette er,og for ikke å snakke om for et dårlig ordforråd de har.
  9. Like
    Jan Arne reacted to Tomasnl in Vårtur til Indre Troms   
    Vårtur til Indre Troms
    Etter en lang og mørk vinter med mye innesitting kjente jeg igjen fjellene kalle
    Ut måtte jeg, lenge, kjentes det som.
     
    Jeg begynte å legge en plan, det måtte bli fjelltur på innlandet, litt sent på skisesongen.
    Siden jeg ikke har bil og "alle" rundt her sier at skal man komme seg på tur her oppe må man ha bil, gjerne sin egen...
    Opplegget ble da altså å få gjort en fjelltur på rundt en uke + i et område man kan nå med kollektivtransport.
     
    Lenge har jeg hatt lyst til å gå opp på fjellet Njunis helt øverst i Dividalen.
     
    Etter litt frem og tilbake ble planen som følger:
    Buss fra Tromsø til Setermoen og skolebuss derifra til Strømslia, (et stykke på vei mot Innset/Altevatn)
    og gå derifra til Njunis, gjøre topptur og gå videre til Skjold for buss hjem igjen.
    Turen skulle være grovt regnet 10 mil, siden det er lenge siden jeg var aktiv på vinterfjellet satt jeg av 10 dager til turen, så skulle jeg slippe å stresse, la ting ta sin tid, rutiner komme tilbake og generelt bare ha god tid.
     
    Forberedelser ble satt i gang, utstyr ble laget/reparert/kjøpt inn, og tenkte jeg, egen dehydrert turmat ville jeg satse på.
    Dermed ble forumet gjennomsøkt for gode tips og selvfølgelig Youtubeakademiet flittig besøkt.
    I flere uker er kjøkkenet, komfyren, radiatorovnen, vinduskarmen, strykebrettet, tørkestativet, lampettene og flere kleshengere et eneste virvar av råvarer, gryter til blanchering/dampkoking, ting som tørker i ovn, tredd på snor, lagt utover til ettertørking, lagt på glass, i boks, i papirposer.
    Oppvasken bare vokser og leiligheten ser ut som et slags produksjonsområde, heldigvis bor æ aleina...
     
    Den planlagte menyen ble som følger:
     
    Frokost, som hjemme, havregrøt, linfrø, rosiner.
     
    Lunsj, Rugbrød, surdeig, ost, honning og peanøttsmør
     
    Middag:
    -2xBlomkål/brokkoligryte, med linser og bygg
    -2xGrønnsaksuppe, med linser og ris
    -2xFalafel med potetmos og grønnsaker
    -I tillegg har jeg med diverse grønnsaker, potetmos, gulrot, brokkoli, rødbeter, samt ris, bygg og linser.
     
    I tillegg lager jeg godteposer 100g nøtter, sjokolade, rosiner, kjeks og marsipan pr dag, samt en stor mengde tørket fukt er med.
     
    Porsjoner blir beregnet og matposen fylles...
     
    Dag 1: Avmarsj
    En solfylt Tirsdag 14 April, klokka 10 tar æ bussen fra byen, og etter litt venting på Setermoen blir æ plukka opp av Tore som kjører skolebussen, vi har hatt kontakt flere ganger pr telefon for å forsikre meg om avgang og avreisested.
     
    Det er merkbart kaldere enn i byen når æ går av bussen litt over 15.
    Feller på, ut å gå, ganske fort oppi bakken innser æ at æ har ikkje med klokka, så det blir opp med menyen på kamera kvær gang æ vil vite ka den e.
    Det e overskya, og idet æ klatre opp over den første åsen kjenner æ at det blåser mer enn nede i dalen, etter en par tre kilometer slår æ leir.
    Teltet e helt nytt, det e bare slått opp en gang førr å teste det hjemme, så æ e litt spent på om det fungerer som æ håpe.

    Mens æ sett det opp kommer æ på å ta forteltet til sides sånn at æ kan stå oppreist å grave kuldgrop, æ elske ei rommelig kuldegrop, kjenne æ bynne å like teltet
     
    Primusen, den trofaste 111 begynner under forvarminga å lekke tennveske fra overtrykksventilen, den har stått lenge i boden, men e prøvefyrt på verandaen før avmarsj, æ lot forvarminga brenne ut, lot den kjøle sæ og innså at æ hadde overfylt tanken i halvmørket, den tømmes og fyres på nytt.
    Den brenner helt fint, og flyter ikke over, men ventilen fortsetter å være våt, det løser seg etter at ventilen er tatt løs, rengjort og tørket.
     
    Dag 2: "All of me, loves all of you, love your curves and all your edges, all your perfect imperfections."
    Neste mårra finner æ ei kreftkjuke som æ bare må tygge på....
     
    dermed knekker ei hjørnetann, damnit!
    Vel, den e allerede rotfylt, så den bør ikkje begynne å verke med det første tenker æ, dessuten, står det å lese i dagboka: "Siste utvei, har tang og speil, kan trekke sjøl. "
    Harpiks samles fra en furugubbe, tygges mykt og brukes som fylling i tanna, Turen kan fortsette!
     
    Æ går innover Doulljevuopmi, en par kilometer bred dal flankert av Goarralatgaisi/Skinskardtinden og Galggoaivi/Lappsksardtinden, det e kaldt og godt med sol.
    Det går ikke lenge før æ innser korr lenge det e sia æ har vært nødt te å bruke kart og kompass, så store deler av denne dagen går med te å oppfriske gamle kunster, og kose mæ med en iskald østavind.
     
    Æ e endelig over tregrensa når æ begynner å leite etter leirplass, østavinden e der enda, ikkje så sterk, men æ går i djupe dala som hjelpe vinden å få fart, æ finn et elveleie i le uten for høye skavler der æ slår leir.
    Med verdens beste utsikt prøve æ mæ på turens første hjemmekomponerte middagsrett; Blomkål og brokkolisuppe, en ting æ glemte å gjøre hjemme, teste porsjonsstørrelser, Nesten ei hel gryte full, æ et å et, og har sikkert mat te 2,5 person... Men godt!
    Utdrag fra dagboka: -Seriøst! Blomkål og brokkoligryte, vilt godt, stort sett økologisk, utenom byggen.
    Real kan bare gå hjem å lalle.
     
    Før æ kryp i posen e æ ute på naturens vegne en tur, det e kaldt og klart og nordlyset danser på himmelen over fjellan, vinden har snudd no, og siger ned igjennom dalen fra nord, treffer leveggen og reiser videre uten å lage nevneverdig bry.
     
    Dag 3: "It always looks impossible until it's done"
    Den tredje dagen e det så varmt at æ åpne det som åpnes kan av glidelåsa, sneen e tung og våt og pulken har mest lyst å være ubåt virker det som, det blir en tung bakke opp til Duolljevaggi/Skinskardet, men der oppe finnes deilig swixføre, med god glid og bare velstand.

    Det her bli dagen for oppfrisking på veivalg, basert på info fra kart opp i mot terrenget, etter stigninger og fått ny utsikt gjør jeg noen innsikter som hadde spart meg en del unødig arbeid, vel vel...
    Dagboka:
    "Æ har tatt 2 urutinerte eller uerfarne avgjørelsa i dag, det medførte ekstra slit og unødig risiko.
    På en så lang tur e man nødt te å kjøre safe hele veien, gå gjerne litt ekstra, vesst det e tryggere, i dag viste det sæ at det hadde vært fornuftig og spart en masse ekstra gåing"
     
    Pulken, en gammel svenske, har bambusdrag,https://youtu.be/bN0vnXpzyJk og i dag prøver jeg ut taudrag, som jeg finner mye mer behagelig på flata, jeg kjører på, men da jeg senere står i fjellsiden opp i mot Grytefjellet, kjenner jeg meg ikke høy i hatten når pulken til stadighet ønsker å kjøre karusell, det var moderat snøskredfare da jeg la ut, så jeg regner med at akkurat her er det kanskje litt høyere iom at sola har stått på hele dagen, terrenget heller ikke så mye, men jeg har plutselig et noe brattere parti under meg, så jeg kommer meg over og skifter tilbake til bambus.
     
    Turens kritiske punkt er et lite skar på 900moh som lar en gå ned i Cunovaggi/Altevasskardet, jeg har ikke vært der før, men ifølge kartet ser det ut som det kan være mulig å komme seg ned der. På en idyllisk flekk av en vannrett leirplass, på vatnet rett oppunder skaret, ligger jeg i posen og planlegger en rekognoseringsrunde uten pulk neste morgen for å sjekke mulighetene.
     
    Dag 4 "Rypedagen"
    Tidlig neste morgen våkner jeg av fjellrypas monotone sang utenfor duken, utpå mårran snur vinden, øker på og kommer med sne, sikten reduseres og det blir flatt lys.
    Av latskap tar jeg pulken med meg på rekkerunden, sånn i tilfelle det går. Det blåser ganske friskt nå, og når jeg begynner å gå nedover på andre sida må jeg bremse en del for å ike gå for langt, jeg finner det utspringet som skal være ganske seif, og begunner å lure meg nedover. Det går sakte fremover, langs med kanten er det avblåste partier, en sten stikker opp her og der, så det er greit å gå der.
    Etter en stund ser jeg at det blir for bratt lenger fram, det kommer også et parti med mye snø i 30¨ jeg må passere litt for nærme.
    Dagboka: Æ tok en god avgjørelse i dag
    Denne: jeg snur, eneste aberet er at jeg står et stykke ned i fjellsia med en pulk på slep... det ble en del esktra trekking men det e vel sånn æ e nødt te å lære.
    Tebake bar det, æ sku selvfølgelig ønske at pulken sto igjen på toppen, vel,vel.
    Deretter blei det turen ned dalen Gasasvaggi og rundt fjellet Njuolladas denne dagen, været va prega av til dels mye vind og lite sikt, utpå ettermiddagen va æ klar for å krysse over te dalen Luotnavaggi der æ ville slå leir. Her blåste det opp så æ te tider måtte gå på kompasskurs. Vel nede i dalen var det dårlig sikt, og økende vind så æ fant det best å lage en levegg og sette opp teltet i le av noen steina på en liten rygg.
    Utpå kvelden snur vinden og kommer inn på tvers av teltet, så æ må ut å lage levegg i hele teltets lengde før æ kan innta soveposen, natta tilbringes med å våkne kvær gang det kommer ei rossa som røske litt ekstra i teltet.
     
    Dag 5: "She just cant be chained, to a life where nothing's gained, and nothing's lost, at such a cost"
    Dag 5 kommer, med litt opphold i vinden, lite sikt og mildt, æ bestemme mæ førr å holde kviledag, fjelltjenesten kjører forbi 2 ganga på skuter, æ ligg førr det meste i teltet, utpå dagen rehydrerer æ falafelmixen og lager Fjellfalafel, med potetmos, brokkoli, rødbeter og tomat, Himmelrik så godt, æ kommer nok en gang i tanker om å lage ei turkokebok...
     
    Dag 6: "Tror jeg blir hjemme i dag"
    Dagboka: ¨Dag 6, Søndag (skrevet mandag)¨ «På lørdagskvelden blåste det opp, så mye at æ lå våken hele natta, ett var for mye bråk i teltduken, mens det andre var frykt for hvor mye teltet skulle tåle. (Det skulle vise seg å tåle en hel del)»https://youtu.be/qu24snebWoA
    Lang historie kort: Mye vær, til tider vanskelig å stå oppreist ute, 0-10-100 meter sikt, ca 0 grader, sneføyk, sliten og trøtt, ikke hørt værmelding, vet ikke hvor lenge det skal vare eller øke på, ligger i en dal, dalen ender i en skog, der ligger en DNT hytte, avgjørelsen tas, pakk i hop alt inne i teltet, vent å se om vinden minker, bryt leir, gå ned.
    Jeg pakker ned alt, inkludert innerteltet, tar pulken inn i teltet og pakker der, etterpå kommer jeg på at jeg har ikke spist eller laget vann, så jeg sitter i teltet å fyrer primus, spiser lunsj og koser meg på sett og vis, anorakken blir litt tørrere den og.
    Klokka 14 er jeg klar til å bryte leir, jeg tar teltet ned over pulken og får pakket det bort uten dramaitikk. Deretter går jeg ned, ca en mil.
    Gleden er stor når jeg treffer på skogen igjen, det er en del vind her nede og, men ikke sammenlignbart, vel inne på hytta kjenner jeg en sånn takknemlighet for at disse hyttene står rundt omkring, fyrer opp i ovnen, henger opp utstyret og det tar ikke lang tid før jeg lukker øynene å reiser langt inn i drømmeland.
     
    Dag 7: "Hjem"
    Mandagen kommer og jeg gjør opp status for turen, den ble langt fra som jeg hadde planlagt, det er ok, jeg kjenner meg klar for å avslutte turen nå, snakker med brodern (for på hytta er det dekning), han kjører gladelig 3 timer for å hente meg.
    Dermed gjenstår bare en liten mil langs med Altevann til Innset, så er det pizza på Jokern og telttørk hjemme til kvelds
    -Senere fikk jeg vite at "en hel masse folk" var hentet ned av fjellet den helga.
  10. Like
    Jan Arne reacted to Nordhauk in Nordhauk: Stemninger og bilder fra nord!   
    Tok en helgetur i en fjelldal utenfor Tromsø. Pakka lett, bare 25 kg i Alpinisten..Hadde f.eks bare med èn boks øl og en relativt liten pakke bacon. Henta også inn noen gram ved å prioritere nudler foran fersk pasta. Hadde med bikkja til søsters. Ho bar egen mat i kløven. Knallvær i nord hele helga, skyfri himmel, sol, jevn østlig vind. Traska på mine gamle og slitte Atomic fjellski med permanent påmonterte skifeller ca 7--8 kilometer innover i fjellheimen på perfekt føre. Hard vårsnø. Var bra gang i fisken under isen også, trakk opp 15 ørreter, selv uten å fiske spesielt intensivt. Ingen var spesielt store, største var vel knappe 0,4.. Flott kvalitet, dog. Imårra er det sjølfeska ørret til middag! 
     
     
     
     

     

     

     

     

     

     

     

  11. Like
    Jan Arne reacted to Nordhauk in Jakttvillingene   
    For øvrig het serien "Jegertvillingene", så tråden kan jo med fordel døpes om. 
    Fantastiske jenter for øvrig. Håper på mer, og da fra det livet de lever med fiske og jakt i nord. 
  12. Like
    Jan Arne got a reaction from Hege P. in Jakttvillingene   
    Jeg foretrekker nå jegertvillingene fremfor han duden som dro hjorten etter geviret ned til gården og opp i gryta,men hver sin smak.
  13. Like
    Jan Arne got a reaction from Tiur3 in Jakttvillingene   
    Jeg foretrekker nå jegertvillingene fremfor han duden som dro hjorten etter geviret ned til gården og opp i gryta,men hver sin smak.
  14. Like
    Jan Arne got a reaction from famjsv in Jakttvillingene   
    Hauevis med negative kommentarer har det kanskje vært "mæn dæ e no bære nån få surkukæ" som har stått for dem alle heldigvis.
  15. Like
    Jan Arne reacted to esw in DIY: Sytråden   
    Har blitt noen prosjekter de siste årene...












  16. Like
    Jan Arne reacted to Magnus H in Nordhauk: Stemninger og bilder fra nord!   
    det her er forumets beste tråd.
  17. Like
    Jan Arne reacted to Nordhauk in Nordhauk: Stemninger og bilder fra nord!   
    Begynner med noen bilder fra et par fiskemessige bomturer til noen småvann i indre Troms. Dro dit uten noen form for forhåndsinformasjon. Det å se nye områder og prøve nye vann har en meget forlokkende effekt på undertegnede, dermed blir det gjerne litt prøving og feiling ift det rent fiskemessige. Dessuten, kan aldri gjenta det ofte nok: Fjellfiskets veier er uransakelige.. Det finnes ingen fasit.  Om ikke annet kommer man seg ut.. Så om prikken over i'en (fangsten) ikke alltid blir det store, får man uansett vært i fjellet, og det er jo det som ofte teller mest. 
     
    Første turbildene her er fra Dividalen: 
     
    Teltet mellom furuene 

     
    Svartkaffen og whiskyen 

     
    Det der var årets første bål.. Attpåtil fyrt med tørr furu! 

     
    Bålpølse

     
    Villmarkslektyre

     
     
     
     
     
    Her fra neste tur, i område Takelvdalen i indre Troms. 
     
    Base i fjellbjørkelunden

     
    En durabelig gryte basert på elgkjøttdeig under forberedelse 

     
    Det ferdige resultat

     
    Stemning

     
    Mårrasola som varma teltet

     
    Landskap i indre Troms

     
     
     
    Neste tur her er foretatt med scooter langs en løype som binder sammen to daler i Troms. 
    Her fikk vi oppleve et spennende fiske etter storrøya. Pen røye ble landa på isen mens større røyer ble observert i hullene. For å sitere forfatteren av den fantastiske boka "Mitt Nord":   "Årets vakreste eventyr er vårfiske etter røya på isen". 
     
    Klargjøring

     
    På plass i telt. Ovnen gløder. 

     
    Første middag forberedes: Feit elgkjøttgryte med crème fraiche, bacon, hvitløk og andre godsaker

     
    Litt av turens utvalg

     
    Halvannenkilos fjellrøye

     
    Denne nærma seg 2 kilo 

     
    Innsats - kveldsfiske

     
    Kveldsfisket ga resultater - røye på 1,5 kg 

     
    Middag nr 2: Suppekjøttgryte av reinsdyr. Putra i 3,5 timer før den ble fortært. 

     
    Før nedpakking: Flatt lys og snøfokk

     
     
     
     
     
    Dette er alle turer som ble foretatt før påska. 
    Litt om påska kommer etterhvert.
  18. Like
    Jan Arne reacted to Zombiecat in Utrolig men sant   
    Dette er nok bevermord. Kanskje offeret hadde noe på gang med kona til en annen bever og fikk dermed et tre i hodet. Eller kanskje han skyldte penger til bevermafiaen...  
  19. Like
    Jan Arne reacted to REs in Utrolig men sant   
    "Den som graver en grav for andre skal selv falle i den" heter det et sted, men hva som er årsaken til at denne uheldige beveren ble tatt av dage av treet han skulle felle er ikke godt å vite.
    http://www.nrk.no/sorlandet/_-jeg-har-sett-mange-bevere-i-mitt-liv_-men-aldri-noe-sant-som-dette-1.12310194

  20. Like
    Jan Arne reacted to Lompa in Hvorfor gi f… i lettpakking!   
    Dette er et forum på internett hvor det diskuteres. Folk må få mene hva de vil, ikke bare bære hva de vil.. 
     
    Det forundrer meg at så mange blir provosert av at dette diskuteres. Som om det er noen som eier begrepet "lettpakker" eller diskusjoner om vektdiskusjoner..
  21. Like
    Jan Arne reacted to Nordhauk in Hvorfor gi f… i lettpakking!   
    Mine tanker, som endte opp med å manifestere seg i denne tråden, ble trigga ut fra at jeg over tid, har blitt drittlei av å se tråder om lettpakking, ultralettpakking og alle mulige slags vektrelaterte tech/utstyrstråder som "sist diskuterte emner" på forsiden på dette forumet. Har jo skummet meg gjennom en del av det, for å se om det er dette "alle" tenker på, og egentlig vil drive med, og satt dermed igjen med en følelse av at det behøvdes en form for motvektsdebatt. Var det virkelig bare meg her som ikke synes det er nødvendig å bytte ut den kjære 15 år gamle jakka mi for å hente inn 100 gram? Jeg ville smekke opp en tråd med et utgangspunkt som representerte alle oss som faktisk trives med storsekk på rygg, og som verdsetter den gamle skolen i måten å leve ut det frie livet i naturen på. Som er litt mer avslappa i stilen ift pakking, og gjerne røsker med oss en boks crème fraiche og en løk.
     
    Jeg tror faktisk ikke at alle på Fjellforum nødvendigvis regner gram på kalkisen sin, og løper rundt i fjellheimen i joggesko, og fikk dermed et akutt ønske om å forsøke å visualisere dette på et vis.. Legg nå merke til det faktum at det også står noen linjer der om at jeg ser jo poenget med å modernisere seg på materiellfronten når det virkelig ER noe å hente.. Et telt på 3 kg er greiere å bære med seg enn ett på 7 kg. Men det er liksom det evindelige jaget, det evindelige fokuset på vektreduksjon jeg oppfatter både her og andre friluftslivsrelaterte steder på nett som jeg er lei av. Om noen oppfatter meg som provoserende og konfronterende, er det igrunn helt i orden. Det er ingen bevisst intensjon ihvertfall. Jeg vil i all hovedsak bare stå fram som en representant for de som måtte befinne seg i en mer tilbakelent verden ift å jage gram under utøvelse av friluftsliv. 
     
    40 tomler på åpningsinnlegget, og påfølgende 92 svarinnlegg på to dager må jeg jo uansett si meg brukbart fornøyd med. 
  22. Like
    Jan Arne reacted to ASI in 8 jegere politianmeldt for dyreplageri   
    Men holdningene er vi da enige om... les de to første setningene mine en gang til: "Som jeger (fugl) og hundeeier (strihåret vorsther) blir man naturlig nok opprørt når man ser det, og at folk skryter av det. Det er jo åpenbart at etisk sett har man tabbet seg ut."
     
    Dilemmaet med hvordan man skal korrigere uønsket oppførsel er ikke irelevant; forskjellen her er at du velger å se alt svart / hvitt, jeg velger å tro å at det faktisk kan være noen nyanser her vi ikke får se. Det er vanskelig å vite hvordan man skal korrigere uønsket oppførsel, og spesielt på jakthunder. Man vil at hunden skal spore, man vil at den skal hente skutt vilt, men man vil ikke at den skal rive i det - men så har nå en gang hundene en valnøtt til å tenke med, og om hunden korrigeres for å rive, kan man ikke vite om hunden forstår at det er rivinga som korrigeres og ikke hentinga. Likeledes kan faktisk en hundeeier tenke at det han roser er at hunden faktisk tørr å ta tak i viltet (noe enkelte hunder sliter med) og mtp. at disse hundene skal gå inn i hiet og jage ut viltet eventuelt hente ut skadeskutt vilt er det nettopp den egenskapen viktig for å unngå langvarige lidelser hos dyr. Tenk deg selv scenarioet - du skadeskyter en rev eller en mink som deretter går inn i hiet, siden du har korrigert hunden for å ta hardt i viltet tidligere, vegrer hunden seg for å dra ut minken og dermed må den ligge der... 
     
    Jeg personlig ville uansett ikke hatt en terrier i huset, da de er alt for uberegnelige.
     
     
    Poenget mitt gjennom hele innlegget det første innlegget er ikke å forsvare jegerne - det bør man se om man leser helheten og ikke enkelt setninger -  poenget er at før man kaster seg på et hylekor av fordømming bør man tenke gjennom om man skal tro at mennesker er gjennomført onde, eller om de finnes noen formidlende omstendigheter / noe vi ikke får vite / tankegang vi ikke har innsikt i / osv. Kunne blitt en langt mer harmonisk verden om man først forsøkte å forstå andre før man angriper, og da gjerne med en mer veiledende holdning enn "du er et dårlig menneske-holdning". Samtidig som man godt kan tenke gjennom hva man selv ville gjort i samme opphetede situasjon.
  23. Like
    Jan Arne reacted to Nordhauk in Hvorfor gi f… i lettpakking!   
    Fjellforum har blitt stedet for deg som vil berette hvordan du presser gram ut av den mikroskopiske anatomiske sekken din. For å ha rett til å uttale seg, må man jobbe steinhardt for å redusere all vekt ned til minste minimum, og være så kreativ som mulig for klare å oppnå dette. Man skal ete næringspulver og tørka kaviar. Skylle det ned med vann fra bekken. Naturligvis ikke i en kopp. Den veier for mye. Man bruker hendene. Viktig å tørke hendene før man løper videre (ja – løper! For det er kult, og det gjør turen så gøy som den aldri før har vært!) Viktige gram å hente på å ha tørre hender!   Skoene skal være av typen super-ultra-nano lightweight, naturligvis. Ankelstøtte og høye skaft er helt unødvendig. Gjerne beskjær sålen for unødvendig gummi. Man skal kutte av overflødige centimeter fra reimene på sekken, og vha kniv eller syl utvide alle luftehull og reimhull, her er det mye å hente! Man skal kappe skaftet på tannbørsten og file ned børstehøyden. Man skal brenne av halve månedslønna på å kjøpe det hippeste dyreste utstyret i signalfarvede state-of-the art lettvektsmaterialer på E-Bay. Skal man ha telt, må det være type Superlight-utgave.. Hvis det også blir for tungt, sover man i en ultratynn hengekøye, eller bare under et kroppsformet stykke super-ultra-nano lightweight presenning som man har skåret av den originale man kjøpte, fordi originalen veide for mye. Skal man fiske, holder det med noen meter ultratynt snøre. Fisken sløyer man vha en smal type tapetkniv med supertynt blad. Liggeunderlag? Det trenger man ikke. Klær? Kompresjonstights og pannebånd holder i massevis.
     
     
    ************************************************
    ************************************************
     
     
    Er det satt på spissen? Kanskje litt. Men jeg sitter med oppfatning av at for å være litt kul på Fjellforum, må du helst tilhøre den rase som sokner til en eller annen lettpakkerkategori. Er du av den trauste typen med canadaskjorte og mygghatt..Som slenger storsekken din på ryggen, og i høyskaftede jegerstøvler trasker av gårde med tre fiskestenger, en svartkjele og et par poser kokekaffe, noen stykker bacon og en pakke egg, et par flasker drivstoff til primusen, en samekniv, en foldesag og en liten kniv, en flaske whisky og en boks pils eller tre, et komfortabelt og romslig telt, en pose 50cm vinterplugger, et robust underlag og en fjellduk - ja så er du en raring. Et aldri så lite utskudd. En av de gamle skrullingene som sokner til fossile måter å leve livet ute i det fri på. Og som er primitiv nok til å bære 25kg + på ryggen.
     
    Jeg tilhører sistnevnte kategori, og ønsker med dette å understreke at jeg ser fornuften i å bytte ut det 7 kilo gamle bomullsteltet med et telt som veier 3,5kg i stedet, uten at det går på bekostning av egenskaper. Jeg ser fornuften i å bytte ut den gamle 1,5kg tunge primusen, som du må drasse med deg både rødsprit til forvarming, drivstoff og et solid skrin med reservedeler og pakninger til. Jeg ser også fornuften i å bytte ut saueskinnssoveposen med en pose i dun eller fiber som veier det halve. Såpass ser jeg gevinsten i. Selv jeg.
     
    Men jeg er jævla glad i bacon. Og elgkjøttgryte m/sopp og løk, basert på crème fraiche. Jeg er jævla glad i whisky. Jeg er tilhenger av å strekke ut beina og kose meg med en cigar etter å ha inntatt et bedre måltid i fjellet etter en lang fiskeøkt. Kanskje rusle ned til bekken å hente en boks iskald Mack-øl jeg tok med. Den smaker himmelsk i fjellheimen…Jeg vil ha samekniven og foldesaga. Ser faktisk nytteverdien i begge, og bruker de til alt mulig rart. Nytteverdi ser jeg også i primusunderlaget i aluminium, fjøla og den store termokoppen jeg bærer med meg. Jeg bærer ei flaske ekstra drivstoff til MSR’en fordi jeg anser det som en sikkerhetsfaktor å være robust på drivstoff i vinterfjellet. Det gir meg også komfort når jeg er i vinterbase. Så bærer jeg heller ned en halv flaske for mye, som jeg ikke rakk bruke opp. Jeg liker lyset fra levende lys i forteltet. Derfor bærer jeg gladelig med meg et par kronlys og noen telys. Og jeg er glad i å lese villmarkslitteratur når jeg er der ute blant elementene..Derfor har jeg med meg Thorbjørn Tufte-boka mi på 300 sider. Jeg tør hevde at det er svært lite av det jeg bærer med meg, som kan kategoriseres som ”unødvendig skjit” (hentet fra en annen tråd her på forumet). Såpass felterfaring tør jeg påstå at jeg har, at jeg føler meg rimelig komfortabel med at det jeg putter oppi min Bergans Alpinist 110 både har en hensikt og en funksjon for meg der ute i villmarka.
     
    Så er det sagt! Jeg er en vandrende motpol til det jeg, på generelt grunnlag, mener er et ekstremistisk overfokus på utstyr og vektreduksjon, om det er ”ultra lightweight” eller annen form for ”lightweight”. Når jeg leser implisitt nedlatende kommentarer rundt omkring på nettet, som omtaler meg og mine ”artsfrender av norske konservative storsekkdinosaurer”, får jeg avslutningsvis lyst til å si: Piss off! Det finnes fortsatt noen lidenskapelige naturmennesker der ute, som bærer sin storsekk med stolthet, og som verken har lyst, eller for den saks skyld kanskje råd til, å etterstrebe vekthysteriet.  
  24. Like
    Jan Arne reacted to Humbug in Hvorfor gi f… i lettpakking!   
    Spøk?? Dette er jo ren fornuft og logikk!
     
    Det blir kanskje litt tøysete å krangle om hvor tung sekken skal være, men jeg må si at de hippe ultra-nano-lettpakkerne på forumet har fått meg til å tenke helt annerledes enn før når det gjelder utrustning. Jeg blir nok aldri noen lettpakker i ordets rette forstand, men ved å sette opp pakkliste og være litt kritisk til hva jeg egentlig trenger på turene så har sekken blitt vesentlig lettere enn før. En kamerat syns fortsatt det er stas å gå med tung sekk, og det syns jeg også er helt i orden
  25. Like
    Jan Arne got a reaction from Tessatroll in Hvor har du vært på tur i dag?   
    Var på isfiske i går i grensetraktene sammen med min kompis Frank. Isboret ser langt ut,men det var på håret at det holdt selv om vi måket oss helt ned til isen.
    Frank(190) med isboret.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy