fumigatus

God lørdag godtfolk. Her sitter jeg å venter på å bli klar til en tur til skogs. Jeg skal straks dra på meg Fjellrevenbuksa og ullundertøy. Skauturer er min meditasjon og egenterapi fra en hverdag som stort sett bare består av å jobbe med bakterier og antibiotikaresistens. I tillegg er disse turene for meg absolutt påkrevet hver gang dette landet svinger ytterligere mot mot høyre og lenger vekk fra naturen. Uansett, kanskje noen har glede av et par fun-facts? Den levende organisme, eller "ting" om man vil, det finnes mest av på kloden er planter. Gress, trær osv. Det representerer 82% av alt liv. Bakterier kommer på en god andreplass og representerer 13% av alt som er levende. Hva med oss, 7,6 milliarder mennesker? Vi representerer kun 0,01%! Mao, og målt etter biomasse, det finnes 1300 x mere bakterier enn det finnes mennesker på jorda. Herre Jesus kan enkelte kanskje tenke, i hvert fall om man bor i Rogaland og har fest med kaffe og wienerbrød i dag, men nesten alle bakterier som finnes er enten harmløse eller våre venner. Vi er avhengig av dem, og de spiller faktisk en viktig rolle i vårt forsvar mot infeksjoner. De er endel av immunforsvaret vårt. Bakterier er våre venner. Jeg er skikkelig glad i dem. En annen ting jeg tenker det er viktig at så mange som mulig veit, er at det har eksistert antibiotikaresisten (AMR) like lenge som det har eksistert bakterier. Dvs i sannsynligvis millioner av år. Og AMR begynte å øke før vi oppdaget antibiotika fordi vi allerede hadde oppdaget desinfeksjon. Dette henger sammen. Bakterier gjør (selvfølgelig) hva de kan for å overleve farlige stoffer de utsettes for. Feks tetravalente ammoniumforbindelser, sulfa-preparater osv. Desinfeksjonsmidler mao. Og de pakker og stokker genene som beskytter mot disse desinfeksjonsmidlene sammen med gener som koder for AMR. Så når de klarer å bli motstandsdyktige mot ett stoff blir de ofte motstandsdyktige mot mange andre i samme slengen. Det nesten mest fascinerende er at bakteriene, også de helt harmløse, kan sende disse pakkene med resistens-gener til andre bakterier av helt andre typer. De deler på beskyttelsesmekanismene. En harmløs men resistent miljøbakterie kan derfor gjerne dele sin ervervete resistens med en potensielt sykdomsfremkallende bakterie. Dette er ikke bra. Det er faktisk en av de største utfordringene vi står ovenfor. Til slutt, dette ble lenger enn planlagt. Alle levende vesner lever med en felles bakterieverden (the microbial biosphere). Resistens som utvikles i miljøet eller i dyrepopulasjoner betyr noe for oss. One Health er en anerkjennelse av sammenhengen mellom helsa til planeten, dyr og mennesker. Ikke kontroversielt eller oppsiktsvekkende. Det er bare en "selvfølgelighet" altfor få tenker på. Vi mennesker har i veldig mange år øst ut med desinfeksjonsmidler og antibiotika på oss selv, og ikke minst i landbruket og annen industri, og har derfor i stor grad påvirket forekomsten av resistens i denne mikrobeverdenen alt liv må forholde seg til. Det mest behagelige er kanskje å ikke vite dette, men jeg overbevist om at vi alle kommer til å merke det. God helg, god tur. Jeg drar nå.....

Hei unger (meg til ungene mine: "det er greit å være litt sta, men dere trenger ikke være atale"). Nå er det faktisk slik, at hvis man fryser så blir man syk. Hvis man bare fryser på beina men ellers er varm, kan man også bli syk. Kanskje fordi studier har vist at hvis man er kald på føttene, så synker temperaturen i neseslimhinnene med noen grader. Til noe sånt som 33-35 C, noe som er optimal veksttemperatur for det vanligste forkjølelsesviruset vi har, Rhinovirus (bare å google i vei). Mao: kalde føtter -> kald nese -> oppblomstring av Rhinovirus -> forkjølet. Hør på mor, bruk ullsokker og god tur https://academic.oup.com/fampra/article/22/6/608/497956

Hei igjen fjellfolk og naturvernere. Hvis noen ønsker litt bensin på bålet, eller ganske enkelt bare mer kunnskap om hvor dårlig stelt det er, anbefaler jeg denne:

Hei. Jeg er veldig enig i at det viktigste er at hagla passer. Er en som skyter ganske mye, så er jeg selvfølgelig det. Men det er et forhold som kanskje er underkommunisert, og det er noe som kalles "våpenkjærlighet". Det kjennes annerledes ut å skyte med et kvalitetsvåpen sammenlignet med en billg børse. Det er annerledes å ta på, holde, pusse og ganske enkelt bare eie et "eksklusivt" våpen. Skyting er i stor grad en mental greie, og man skal ikke se bort i fra at man vil bli mere motivert, trene mer og ganske enkelt skyte bedre med et dyrt våpen enn en billig tyrker. Så det koker vel ned til hva man har råd til. Når det er sagt, jeg er stor tilhenger av å kjøpe våpen brukt. De aller fleste som eier dyre våpen tar veldig godt vare på dem. De blir egentlig bare bedre med åra med riktig pleie. En brukt, men godt pussa kvalitetshagle er ganske sikkert et mye bedre kjøp enn en ny, billigere hagle.

Hei. Det er et litt vrient spørsmål du stiller, men vi kan jo filosofere litt rundt det. Du fortjener svar. Jeg er en bikkjemann og jeger som pr i dag har en liten og en stor KV. Hvis mitt mål hadde vært å få de til å sitte stille på post i timer og forholde seg stille og rolig hvis det skulle komme et rådyr spankulerende forbi ville jeg satset 110% på grunndressur. Det beste hadde sannsynligvis vært å preget den i reelle situasjoner fra den var 2 til 3-4 mnd gammel, men det er nok vanskelig å gjennomføre. Mye trening på å finne roen og holde seg rolig, gradvis lengre perioder, i terrenget. Noe jeg i og for seg gjør allerede, men ikke med intensjon om å ha bikkja med på post. Med god dressur er det meste mulig, og min voksne hund stopper på kommando mens den løper etter katta til naboen. Eller ett rådyr i skauen for den sakens skyld. Som fuglejeger har det vært mitt fokus. Men veien til suksess er å få en generelt så lydig hund som mulig. Grunndressur og god kontakt med hunden mao. Med utpregete jakthunder tror jeg dette krever mye erfaring og en solid dose trening. Og i hvert fall med fuglehunder er jeg av de som tror det er nærmest umulig å lykkes kun med positiv forsterkning. Mest positiv forsterkning, men også korrigering, evt langline og en sjelden gang "fysisk kontakt". Mulig det er lettere med "ikke-jakthunder", men det er noe med å velge hvilke kamper man skal kjempe, så jeg foretrekker å la bikkja bli hjemme hvis det er noe annet enn fugl jeg skal jakte.

Hei. Jeg er hjemmeværende "pappa" for tiden. Har satt av seks uker til det, etter at vi bestemte oss for å øke flokken med 100% og gå fra en til to hunder. Hva kan man egentlig si? Gamlehunden tenker åpenbart WTF og veit ikke helt hvor den skal sette grensene. Ikke bare lett å være stor, sterk hannhund når slike som dette introduseres i flokken. Men det er en påfallende rolig, tillitsfull, godt sosialisert og selvfølgelig utrolig søt liten valp som nå ligger ved mine føtter. De er til å ete opp når de er små, og man angrer på at man ikke gjorde det når de blir voksne 😜

Jeg var fire måneder på loffen i Afrika for noen år siden. Brukte kun men konsekvent et pumpefilter. "Firstkit" eller noe slikt. Husker ikke helt. Her hjemme bruker jeg ofte Sawyer filter når stillestående vann. Tenker vel at piller og kull er ut.

Artig at du nevner Maridalen spesielt. En vei jeg oftest kjører, ofte sykler, eller på annet vis ferdes hver eneste dag. Tidvis er det sinnsyke tilstander. Jeg prøvde å telle en gang, fra Brekke til der Sandermoseveien tar av (ca 5 km). Mista tellingen da jeg runda 180 syklister, og da ignorerte jeg folk på rulleski, ridende, til fots, joggende osv. Det er liksom ikke bare snakk om å ta det rolig, men det hele blir en øvelse i konsentrasjon og kontinuerlig vurdering av overraskende situasjoner. Jeg skjønner det er fint å sykle på denne strekningen og det er bra folk gjør det. Men må dessverre si jeg opplever en nær total mangel på hensyn fra "myke" trafikanter til oss som må kjøre denne strekningen. Kommunen har hengt opp en digert skilt ved inngangen til Maridalen med oppfordringen "Del Veien". Det blir tagga ned eller vandalisert hvert år av noen som åpenbart ikke skjønner en dritt. Hensyn til andre er selvfølgelig det eneste som gjelder. Vedr. det med å sykle flere i bredden. Jeg mener bestemt det står i lovverket at det er lov, bortsett fra hvis veien er smal og uoversiktlig og potensielt farlige situasjoner derfor kan oppstå. Jeg tror det unntaket ofte blir glemt. I Maridalen blir det alltid glemt.

Tips ja. Glem telefonen. Et lurt, generelt turtips er å legge ruta utenfor mobildekningen. Den siste villmark. Men helt konkret. Ta turen til Reine og ferga til Vindstad i Kjerkfjorden. Derfra kan du feks gå over til Hermannsdalen, uten å møte andre enn Huldra. Det er ikke kødd, jeg har gjort det selv. Et utrolig sted, fortsatt ganske urørt tror jeg. Og så har du jo Hermannsdalstind rett syd/vest for "stranda". Lofotoddens høyeste er et must hvis du er sprek og fri for høydeskrekk. Alternativt fra Å. Ut gjennom skaret bak Å-vannet til Refsvika. Hvis de har begynt å selge tørrfisk på klingende italiensk der, begynner jeg å grine. Men de har ikke det. Det er for langt å gå. Mitt tips for å få en så naturfasinerende tur som mulig er å komme seg ut på yttersia. Der er det mindre tilgjengelig og mindre folksomt. Bare glem telefonen.

Hei. Godt spørsmål av trådstarter. jeg forstår det er et dilemma. For å komme med egen mening først som sist, joda, det går absolutt an å være jeger og dyrevenn. Selvfølgelig. Og som nevnt, det er ganske sikkert en fordel. Om det går an å være naturverner og jeger derimot, det er mere usikkert. Jeg skal komme tilbake til det. Jeg har bedrevet veldig mye jakt de siste 10 åra. Men jeg vil også kalle meg for utpreget dyrevenn, treklemmer og en nær revolusjonær naturverner. Men til tross for alle timene jeg har brukt i skauen med børse og hund er ikke fryseren min full. Det skyldes ikke at jeg er en dårlig jeger eller skytter, men jeg velger å moderere meg. Å vite at tiuren sitter under furua ved myra gir meg like stor glede som at den ligger dau i fryseren. Det er aktiviteten som gjelder, ikke utbyttet. Så det relevante motspørsmålet til TS er hvorfor ønsker du å jakte? Vil du som mange andre (de fleste), skyte så mange dyr som mulig eller ønsker du "bare" enda en god grunn til å bedrive friluftsliv? (jeg skjønner av innlegget ditt at du neppe blir en "kjøttjeger"). Jeg vet at endel jegere utøver forsvarlig jakt. Men nakkehårene mine reiser seg når jegere, og da mener jeg de aller fleste, diskuterer naturforvaltning, rovdyrpolitikk og feks baglimit under rypejakten. Forståelsen for bærekraft, overskudd og sunn forvaltning ser ut til å være helt fraværende. Det er retten til å jakte som styrer alt. Det er en gjengs oppfatning blandt jegere i Norge at feks Ulv er en vederstyggelighet som må fjernes fra jordas overflate. Den er selvfølgelig en konkurrent, men argumentene som brukes er at det ser stygt ut når den tar feks elg, eller at den truer lokalmiljøet. Så dere hva slags gjeng som troppet opp fra Hedmarken foran Stortinget? Det var jegere rund baut. Og NJFF står dem bi. Se også på problemet med synkende rypebestand. Det spiller liksom ingen rolle åssen bestanden er. Å innføre begrensninger/fredning er ofte upopulært. Det går jo utover jakta, kanskje den mest tradisjonsrike jakta vi har. Og skuffende mange gjør hva de kan for å felle den eneste rype de ser i løpet av en lang dag, sikkert en stegg til og med. De har jo betalt for kortet og krever å få noe igjen. At rypa ble rødlistet ble fullstendig latterliggjort på jaktforumet Kammeret.no Hvis noen i det hele tatt, så ville jeg forvente at jegere var spesielt opptatt av naturvern, dyrevelferd, klima etc. Men jeg vil påstå at slikt engasjement er skuffende fraværende. Det er helt uforståelig. Også blant jaktfolket er vitenskapsforakt utbredt. Folk med økologisk samvittighet bør oppfordres til å ta jegerprøven og komme seg på jakt. Kanskje de kan utkonkurrere den primitive bermen?

Hei. Og god jul. Fornuftig innlegg dette. EPI- penn tror jeg de fleste leger skriver resept på uten å dille. Jeg hadde i hvert fall gjort det. Men stusser litt på oppfatningen at man plutselig skulle bli allergisk mot feks veps i voksen alder. Jeg tror, basert på kunnskap jeg fikk da jeg tok min doktorgrad i immunologi, at det er svært lite sannsynlig. Hvor vepsen stikker kan ha betydning for potensiell alvorlig reaksjon. Men at immunsystemet plutselig skulle "overreagere" på et stimuli det har vært eksponert for før er usannsynlig. Nesten alle som har tålt 1000 vepsestikk, er enten veldig gamle, eller tåler 1000 stikk til

Hehe. Det kommer an på hvor man har fokus. Bare å konse maks på omgivelsene og det som skjer rundt. Når jeg er på skauen ignorerer jeg egen kropp Men, for å være litt seriøs; jeg har fått fullstendig panikk pga insekter to ganger i mitt turliv. Men da pga knott. En gang på telttur i skjærgården utenfor Bergen. Det var umulig å bli værende og jeg og en kompis endte på hotell og bar i Bergen sentrum etter å ha pakket leiren på rekordtid. Et udiskutabelt bedre alternativ der og da. Den andre gangen var i nord-Trøndelag på vei nordover. Etter å ha rømt og kommet oss i bilen turte vi ikke stoppe før vi kom til Bodø. Knott altså! Der har du en gjeng....

Er det så ille da? Jeg synes dere er litt fise-fine. Enig i at de er irriterende, men jeg bare børster de vekk. Alternativt kniper dem i to. Har aldri blitt bitt såvidt jeg har merket, og i hvert fall ikke klødd i månedsvis. Kanskje det er en fordel å ha kort kort (og fett) hår? Jeg synes hele hjortelusgreia er overdrevet.

Hei. Jeg har vært mer plaget av hjortelus i år enn tidligere. 90% av min utetid brukes i Nordmarka og i Ringerike (Holleia), men som lett allergisk mot stier eksponerer jeg meg nok mer enn de flest. Variert terreng, kratt og buskas med mange tegn etter hjortedyrs tilstedeværelse. Høsten har vært brukt til jakt, så "say no more". Det snakkes i enkelte miljøer endel om tick borne diseases, med borreliose som favoritten. Bartonella sp. er også mikrober man risikerer å komme i kontakt med. Poenget med mange av disse "internett-mikrobene" (som de er blitt kalt av utskjelte debattanter med medisinsk-faglig bakgrunn), er at det er utfordrende å stille presis diagnose, og at symptomene er diffuse. Still dere, som sannsynligvis har et større friluftsliv-nettverk enn folk flest, spørsmålet: hvor mange kjenner jeg som sikkert har fått påvist borreliose/bartonella-infeksjon? Joda, det er noen. Men dette er ganske sjeldne greier. Personlig er jeg mer opptatt av å unngå sårinfeksjoner med vanlig stafylokokker og streptokokker (sårstell!) og muse-assosierte sykdommer (hantavirus, tularemi, rens drikkevann i utsatte områder!). Jeg innrømmer å bruke munnbind når jeg feier koia mi som gjennomkolonisert med mus. Og ikke minst risikoen for å bli kolonisert med multiresistente mikrober som alle (!) som reiser på ferie til syden generelt og Asia spesielt utsetter seg for. Helt uavhengig om man blir syk eller ikke. Et svært underkommunisert problem. Men dette er vel bare bensin på bålet, så kanskje best å ikke tenke på det i det hale tatt. Det er nok å engste seg for.

1200,- spenn er billigste billett for to netter i eget telt slått opp ved siden av Kobberhaughytta? Det er sikkert noen som ler hele veien til banken

Jeg trykker liker fordi jeg misliker. Naturtap er fullstendig uinteressant for moderne mennesker. Vi har mer enn nok med formueskatt, muslimer og feil størrelse på de indre kjønnsleppene.

Haha. Dette er nettopp et av mine poenger. Diskusjonen er interessant, men bevar et minimum av kritisk sans. Jeg bruker Mammanett nesten daglig. Utrolig hva man kan finne ut av vha det nettstedet Men for å være seriøs; folk får et problem, går til fastlegen som bruker 10 minutter på noen ganger å undersøke litt (ikke alltid), skrive en sykemelding og litt Voltaren elns. Diagnosen som blir servert svelges som sikker. Det hender jeg ikke tror på meg selv engang, for å si det slik.

Hmmm. For det første vil jeg anbefale å ta det som "vanlige" folk og ikke-ekspert leger (som meg selv) sier med en klype salt. Anekdoter er ikke ensbetydende med sannhet. Går en vanlig, banal lidelse ikke over med iverksatt tiltak bør man vurdere om diagnosen er riktig. Det er mao tid for å oppsøke ekspertise. Generelt ved belastningsskader er det nok fortsatt riktig å gi følgende råd: Ro i en uke eller to. Gjerne med litt betennelsesdempende hvis mage og kropp tåler det. Så forsiktig opptrening, gradvis økende, innenfor smertegrensen. Tøyeøvelser, også innenfor smertegrensen, er lurt. Vurder også om utstyret som brukes (feks sko) kan være årsaken. Men igjen: feks et tretthetsbrudd må behandles annerledes enn en senebetennelse. Det finnes mange eksempler på feil tiltak pga feil diagnose.

Med all respekt. Utviklingshemmet er ikke synonymt med pleietrengende. Det er for drøyt til å være uimotsagt. Jeg tenker dette bare er nok et eksempel på en turgruppe som ikke har klart å vurdere egen evner. Og at det er værre på et vis, med sandalturister som virkelig ikke skjønner bæret. Overmot er tross alt bedre enn dumskap. EDIT; det må innrømmes at jeg har blitt henta ut med helikopter selv. Herved inhabil

Enig med @bjojor. Det er kjempeflott at personer med begrensninger både utfordrer disse og at de får mulighet til å oppleve natur og friluftsliv. Men det er for alle, uavhengig av fysisk eller kognitivt funksjonsnivå, viktig å følge grunnleggende "regler". Her i landet kaller vi gjerne dem Fjellvettsreglene, og det er verdt å merke seg pkt nr 2. Nå vet vi alle som er vant til å ferdes på fjellet og i villmark, at uforutsette ting kan skje. Jeg antar dette er tilfelle for gruppen på Besseggen, og har uansett ikke innsikt nok til å mene noe som helst om akkurat den hendelsen. Problemet som er blitt særlig synlig i år, er vel heller at folk fullstendig uten forutsetninger eller innsikt, belaster redningstjenesten i så stor grad at det får konsekvenser for både beredskapen og økonomien. Trolltunga er det åpenbare eksempelet, div hendelser i Lofoten kan også nevnes. Er det åpenbart at situasjonen har oppstått pga manglende utstyr, forberedelse eller evne, synes jeg det er rimelig at forulykkete må betale for i hvert fall deler av redningsaksjonen. Burde ikke være vanskelig å opplyse om dette på forhånd. Nordmenn som reiser til feks USA for å drive noen form for "ekstremsport" bør lese det som står med liten skrift i forsikringspapirene. Jeg gikk på trynet under fjellklatring der borte for x antall år siden. Fikk en regning på 1,4 mill i posten etter hjemkomst. Takk gud for at jeg hadde sikret med god nok forsikring. Det må være mulig å opprettholde allemannsretten uten at vi gjør oss til naive idioter.

Har nettopp vært igjennom samme vurderinger selv. Min gamle "hunde-gps" har sluttet å virke, og jeg brukte den uansett kun som vanlig tur-GPS. Min enkle research konkluderte med etrex20x eller etrex30x. Noen hundrelapper i forskjell på de to, høydemåler og kompass på den siste (unødvendig for de fleste vil jeg tro). Det som er viktig for meg er å kunne få så detaljert kart som mulig. Så jeg kjøpte det mest detaljerte kartet i tillegg (TOPO Norway premium). Men jeg er usikker på om det krever ekstra minnekort i tillegg. Noen som vet?

Selvfølgelig enig med deg. Jeg går jo kledd forskjellig sommer eller vinter. Og har selvfølgelig masse utstyr som har blitt med gjennom åra. Men stort sett bare en av hver nødvendighet. Og bytter når noe er ødelagt eller utslitt. Ny skalljakke (jeg har forøvrig selv to, en jakt, en ski/fjell) hvert 7-8 år feks. Spiller ikke noe rolle hva det koster da. For vanlige folk. Forbrukskarusellen går for fort. Bruk og kast er både dyrt for folk og uheldig for oss alle.

Det er litt dette jeg tenker på. Før var jeg faktisk ganske glad i stæsj. Men det har endra seg. Jeg er selvfølgelig blitt sterkere og tøffere ettersom åra har gått. Men jeg er også blitt ganske soft og bekymra. Feks for hvorfor det ikke finnes en eneste fugl på steder som jeg før kunne se haugevis. En sterkere følelse enn gleden ved å kjøpe nytt. Men ettersom jeg er blitt "voksen", og nå tjener en normal middelklasselønn, alt for mye mao., så kan jeg kjøpe stort sett hva jeg vil. Jeg foretrekker så lite som mulig, så lenge det er veldig dyrt. Så bruker jeg det til det er utslitt

Helt enig. Så få ting som mulig. Kan godt være dyre greier så lenge det er bra. Og så artig å prøve og slite ut utslitelig utstyr. Å dra på tur med så få men likevel nok ting som mulig, og de samme tingene hver gang, gjør faktisk turopplevelsene mine enda bedre.

Nå begynner det å komme drypp i media. Også friluftsfolk er utstyrsgale. I hvert fall de nyfrelste At vi sager over grenen vi sitter på er det kanskje best å ikke reflektere særlig rundt. https://www.nrk.no/mr/xl/nar-turen-blir-eit-moteshow-1.13101976